Chilitrøfler

Jeg var alene med guttene mine i går. Mannen var på julebord, og jeg var overlatt til meg selv og kjøkkenet - etter at englebarna var i seng, selvsagt.

Siden det er høysesong for luksuriøst snop for tiden, benytter jeg sjansen til å lage noen småting. Inspirert av alle de lekre bildene som florerer rundt på nettet om dagen, både på matblogger, i aviser og i glansede magasiner, ble jeg fristet til å lage sjokoladetrøfler. Siden jeg er glad i mørk sjokolade og markante smaker - og fremdeles har bildet av Juliette Binoche i filmen "Sjokolade" friskt på netthinnen - dristet jeg meg til å lage chilitrøfler. Det var nettopp i denne filmen jeg hørte om kombinasjonen sjokolade og chili for første gang.

Kanskje det er noen som rynker på nesen nå? Vel, ikke gjør det. Chili og sjokolade er en overraskende - hva skal jeg si? - naturlig smakssammensetning. Det er akkurat som om chilien gjør at sjokoladesmaken bare fortsetter og fortsetter i munnen etter at den har truffet ganen. Den mørke sjokoladen blir bare enda mer markant, man kjenner at den griper skikkelig tak i munnhulen og drar ut smaken med dybde og fylde. Litt pompøs beskrevet, kanskje, men det er jammen smaken også. Dette er dermed ikke den konfekten man fråtser i. Det er snarere den konfekten man nipper til. (Og nå skal jeg ikke skrive at den er god til en kopp sterk kaffe. Ikke at den ikke er det, men jeg har sannelig skrevet det nok i det siste!)

Jeg har smakt noen guddommelige chilitrøfler tidligere. Riktignok av den innkjøpte sorten, men likevel guddommelige. Målet var derfor å rekonstruere smak og konsistens. Jeg vet ikke om jeg klarte det, men det var absolutt et forsøk verdt.

Problemet er å treffe med chilimengden. Jeg brukte chilipulver - og langt mer enn angitt i de fleste oppskrifter jeg kikket på før jeg startet. Det beste rådet mitt er dermed å smake seg frem - ikke så ulikt andre oppskrifter jeg presenterer i uklar form her på bloggen.

I tillegg til å bruke chilipulver i trøflene, hadde jeg både vaniljestang og kardemomme. Anbefales.

Dette trenger du
200 gram 70% sjokolade
2 dl fløte
2 spiseskjeer delfiafett eller smør
3 spiseskjeer melis
1 vaniljestang
Chili
Kardemomme
Bakekakao til rulling


Slik gjør du

Varm opp fløten på svak varme. Grovhakk sjokoladen og ha den oppi den varme fløten sammen med delfiafettet eller smøret. Ta gryten av varmen og rør sammen. Det er viktig at blandingen ikke utsettes for sterk varme, da kan den skille seg. Om det skulle skje gjør det imidlertid ikke så mye, da er det derimot viktig å blande den sammen igjen mens den står kaldt og er i ferd med å stivne. Skrap ut frøene fra vaniljestangen og ha det i sjokoladeblandingen. La vanlijestangen også ligge i. Tilsett melis og rør. Tilsett deretter chili, litt og litt. Det er ikke lett å angi chilimengden, da chilipulver varierer mye på smak. Jeg brukte noe som heter "chilipepper" fra Santa Maria, og hadde minst to teskjeer i sjokoladeblandingen. Dette betyr ikke at du tar i to teskjeer før du smaker, det kan godt hende at min har mistet litt smak i sin tid i kjøkkenskapet. Det viktigste her er å få et sterkt hint av chilismak, men den skal ikke være for dominerende.

Vel, prøv dere frem og smak underveis. Jeg hadde i omtrent 1 ts kardemomme, men også her kan det være lurt å smake seg frem. Dessuten er det litt avhengig av smak og behag om man foretrekker fremtredende kardemommesmak eller ikke.

Når blandingen er helt sammenrørt skal den settes kaldt. Fisk opp vaniljestangen først. (Denne kan vaskes og tørkes og legges i boksen med hjemmelaget vaniljesukker eller vaniljeekstrakten.)

Sørg for å bruke slikkepott langs kanten og samle all sjokoladen i bunnen. Når alt stivner, vil du forstå at det er lurt at alt ligger fint i bunnen og ikke spredt utover kanten.

Sett sjokoladeblandingen kaldt. Det var skikkelig kaldt ute hos oss i går, hvilket reduserte tiden jeg brukte på avkjøling betraktelig. Men også her gjelder det å være oppmerksom. (Det er vel nå jeg må innrømme at jeg måtte varme opp og avkjøle blandingen fire ganger fordi jeg hadde latt den stå for lenge ute i kulda? Om det skyldes for mye surfing på andres matblogger eller for mye av noe annet, skal være uskrevet.) Altså, blandingen må ikke være for løs, da går det ikke an å forme sjokoladen til kuler. Men den må heller ikke være for kald, da er det også vanskelig å få til fine trøfler. Da varmes de opp inni håndflaten og ender opp med noe skikkelig søl.

Det tok litt tid. Ikke fordi det tar tid å forme kuler - snarere tvert imot - om du avkjøler massen til perfekt temperatur, vil det være enkelt. Nei, jeg synes rett og slett at det var så kjedelig at jeg bare rullet noen av gangen.

Form små kuler, rull dem fint sammen, og tilslutt i en haug med mørk bakekakao på kjøkkenbenken. Da får de et tørt lag av kakao rundt seg, som både ser lekkert ut og smaker godt.

Nå er det fritt frem. Ta en smak. Hold den i munnen lenge og kjenn at varmen brer seg.

Ser du? Supergodt!

Dagens innrømmelse er antakeligvis at jeg er hekta på chilitrøfler, selvom det var kjedelig å lage dem.

Panettone

Panettone har jeg hatt lyst til å lage siden vi fikk et fantastisk eksemplar til jul i fjor. Det er en italiensk kakespesialitet som opprinnelig lages på surdeig. Jeg har imidlertid sett flere oppskrifter og alle er med gjær - også den jeg brukte. Den flotteste panettonen skal være 30 cm høy, men som dere ser klarte ikke jeg å oppnå den rette størrelsen. De som smakte på den kan imidlertid rapportere om god smak, og det er i det minste en liten trøst.

Det var Maison Mat og Vin som lokket meg på panettone-kjøret denne gangen, og det var såpass vellykket at jeg skal forsøke å gjenta det til neste jul. Kanskje jeg da klarer høyden også? Dessverre, eller kanskje heldigvis kan jeg kanskje si, er det stort sett jeg lar meg tiltrekke av søt gjærbakst i huset. Også minstemann da - som dere vil se av bildet nederst.

Oppskriften er altså opprinnelig fra Maison Mat og Vin. Jeg endret på noe underveis, men gjengir ingredienslisten slik den stod oppgitt i bladet. Fremgangsmåten er beskrevet med mine egne ord.

Dette trenger du
2,3 dl melk, lunken
20 gram gjær
400 gram hvetemel
1/2 ts salt
4 eggeplommer
70 gram sukker
150 gram smør, romtemperert
100 gram kandisert eller tørket frukt - jeg brukte tørkede fiken og dadler
80 gram rosiner
litt smeltet smør


Slik gjør du

Gjæren løses opp i lett oppvarmet melk. Tilsett mel, salt og to eggeplommer. Elt deretter deigen godt sammen og la den heve i omtrent 30-40 minutter. Jeg brukte kjøkkenmaskin til eltejobben. Bland to eggeplommer, sukker og smør i terninger inn i deigen. Jeg brukte kjøkkenmaskin til dette også (selvom det stod at dette skulle gjøres for hånd). Deigen legges deretter over i en oljesmurt bolle, før den settes på lunt sted til heving nr. to. Nå skal den heve i to timer eller til den har doblet størrelsen. Nå kan du begynne å gjøre klar formen. Kle bunnen av en springform på 20 cm med et bakepapir. Brett deretter et bakepapir i to og legg det langs innsiden av formen, slik at papiret stikker opp over kanten. Grunnen til at man skal gjøre dette er rett og slett at det er meningen at deigen skal heve seg over kanten på formen, til den klassiske kuppelformede panettoneformen.

Når deigen er ferdig hevet skal rosiner og tørket frukt knas inn i deigen. Jeg brukte bare hakkede fiken og dadler og ble veldig fornøyd med det. Legg deigen i springformen og la den heve ytterligere en time. Stek panettonen på midterste rille på 200 grader i 20 minutter. Senk temperaturen til 180 grader og pensle kaken med smeltet smør. Stek videre i 30 minutter og pensle enda en gang når kaken er ferdig stekt. Avkjøl på rist.

Jeg brukte varmluft og stekte den noe lenger enn anvist i oppskriften. Bare sånn til opplysning.

Dette er altså en julekakeaktig sak som smaker godt i skiver med litt mascarpone eller bare godt smør. Minstemann her i huset likte den iallefall veldig godt!

Marsipanpletter

Av mangel på noe bedre navn kaller jeg dette for marsipanpletter. Den opprinnelige ideen fikk jeg i fjor, men den er videreutviklet i år. Denne småkaken inngår definitivt i kategorien "enkle julekaker". De smaker godt, men man må bruke skikkelig marsipan. Konseptet går ut på å steke marsipan i skiver, slik at man får små kransekakeaktige runde pletter.

Den absolutt enkleste varianten er å skjære marspian i skiver, pynte med noe og steke. Jeg har avansert ved å ha i noe mer, blande, rulle, skjære og deretter steke. Her er det også fritt frem hva man ønsker å tilsette marsipanen. Jeg valgte tørkede tranebær, pistasjnøtter og hvit sjokolade - fordi jeg har urokkelig tro på at nettopp denne kombinasjonen skal frembringe julestemning hos meg. Dere kan selvsagt velge noe annet. Jeg tenker at for eksempel kombinasjonen tørkede aprikoser, mørk sjokolade og litt hakkede mandler også vil være bra.

Dette trenger du
Marsipan av god kvalitet, minst 50 prosent mandler (Jeg brukte Odenses marsipan i lilla innpakning)
Tørkede tranebær, hakket
Pistasjnøtter, hakket
Hvit sjokolade, hakket
Lys sjokolade til pynt
Tranebær og pistasjnøtter til pynt

Slik gjør du

Bland hakkede tranebær, pistasjnøtter, og hvit sjokolade sammen med marsipanen. Prøv å samle den til en fast pølse og skjær den i tynne skiver, ca 0,7-1 cm. Legg kakene på stekebrettet og stek på varmluft 180 grader i omtrent 4-7 minutter. Jeg har skrevet det tidligere, men gjentar det gjerne; at noe skal stekes i 7 minutter i min ovn, trenger ikke bety at det samme gjelder for deg. Prøv deg frem, de skal ha en fin gylden farge. Jeg synes ikke det gjør noe at de er litt "rå" inni.

Avkjøl. Smelt sjokolade forsiktig over vannbad og pynt med denne. Legg et tranebær elller en pistasjnøtt på toppen.

Kamchatka krabbe - kongemat!

Vi spiste kamchatkakrabbe i helgen, eller kongekrabbe som det også kalles.

Kamchatkakrabbe er et godt utgangspunkt i flere typer retter - som fiskesuppe, risotto eller annet - men det er veldig godt å spise krabben naturell med godt brød og hjemmelagede majoneser også.

Først litt fakta: Kamchatkakrabben blir sett på som en uønsket art i norske farvann vest for Nordkapp. Det er en stillehavsart som opprinnelig ble satt ut i Murmanskfjorden i perioden 1961-1969, og den spredte seg deretter nedover langs den norske kysten. I dag er det funnet enkeltindivider av arten helt ned til Sotra utenfor Bergen. WWF Norge mener kongekrabben bør fjernes fullstendig fra norske farvann siden den er en uønsket og introdusert art, mens norske myndigheter forvalter krabben som en viktig og lønnsom ressurs. Det hersker uenighet om hvordan man skal håndtere kongekrabben idag, men det er et faktum at den sakte sprer seg nedover langs kysten. Samtidig er kongekrabben den sjømatarten som gir aller best inntekter for norske fiskere. Fisket foregår etter kvoter og det er politikerne som til syvende og sist fastsetter kvoter for kommende års sesong. Problemet er at myndighetene ønsker en stabil bestand øst for Nordkapp, mens de vil hindre at bestanden vokser vest for Nordkapp.

Og mens de lærde strides om hvordan man skal angripe den kongelige krabben, koser vi oss med det møre kjøttet som nesten er litt søtlig på smak. Kongekrabbe er dyrt, men man trenger ikke de store mengdene for å dekke behovet for en middagsporsjon. Dessuten er kamchatka genialt fordi det ikke medfører så mye gris som når man renser reker eller krabbe. Man kan derfor fint sitte i stua og spise krabbe og det er ikke nødvendig å vente på sommer og terrassevær. Skallet er mykt og det er lett å rense beina for kjøtt.

Vi spiste som sagt kongekrabbe på lørdag. Kongekrabbe kokes i rikelig vann som er tilsatt dobbelt så mye salt som sukker. I en gryte med omtrent 5-6 liter vann bruker vi en neve sukker og to never med salt. Etter at vannet har fått et skikkelig oppkok, tilsettes krabben. Den skal koke i omtrent 15 minutter.

Avkjøl krabbebeina og klipp dem deretter opp i ti centimetersbiter, da blir de enkle å håndtere.

Servér med nybakt loff, eller focaccia som jeg baker når jeg skal lage noe jeg vet blir bra, majones, sitron, dill og gjerne enda en hjemmelaget majonesbasert saus. Mannen pleier å lage en slik, så oppskriften nedenunder er helt og holdent skrevet med påholden penn.

Dette trenger du
Majones (gjerne hjemmelaget)
Kremfløte
Sitron
Dill
Chilisaus
Tabascosaus
Evt. ketchup
Salt og pepper

Slik gjør du

Pisk kremfløten til krem. Bruk omtrent 1 del krem på to deler majones, eller finn ditt eget mengdeforhold - her er det fritt frem. Hakk dillen og bland den med majonesblandingen. Mannen min bruker masse dill, slik at den ser grønn og frisk ut. Smak til med sitronsaft, salt, pepper, chilisaus, tabascosaus, evt. tomatketchup. Den skal være lys rosa på farge, etter de røde sausene. Smaken blir aldri helt lik, hvilket betyr at dette er en typisk slumpeoppskrift. Men den er utrolig god som tilbehør til reker, krabber, til og med hummer og kongekrabbe!

Restene etter saus og krabbe blandes sammen og nytes til frokost dagen etter. Om det er noen rester, da.

Lussekatter til Lossi

HER har jeg skrevet litt utfyllende om grunndeigen jeg bruker til søt gjærbakst.

Vi hadde alltid lussekatter hjemme da jeg var liten. Luciafeiringen ble innledet med Luciatog på svensk tv om morgenen og mamma hadde bakt lussekatter som vi hadde til frokost.

Her er det en annen og særdeles barnevennlig tradisjon knyttet til Luciafeiringen, nemlig det som heter "å gå Lossi" - og dette gjør man om kvelden 12. desember, fordi man mente at denne natten var den mørkeste av de alle. Barna kler seg ut og går fra dør til dør og synger julesanger. Som takk for innsatsen får man godteri.

Guttene mine har brukt deler av dagen til å finne ut hva de skal kle seg ut som. Dette er dagen da jeg smertelig finner ut hvor mye de har vokst siden i fjor, og i år var det ingen nissedrakter som passet lenger. Det ble derfor en bjørn, en ninja og en klovn som labbet avgårde på snopejakt i ettermiddag.

Jeg har laget lussekatter, i et forsøk på å skape en kombinasjon av tradisjoner i huset. Lussekatter til Lossiene. Egentlig er det en dag for tidlig å bake lussekatter, men boller passer fint på en søndag. Og da har dere oppskriften klar til i morgen også.

Skikken med lussekatter skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle snille barn. For øvrig skal Jesus skal ha passet bedre som gavegiver blant protestantene enn den katolske helgenfiguren sankt Nikolaus, forløperen til julenissen. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder. De lyse bollene skulle dermed skremme bort Lusse, altså Lucifer.

Kilde: Wikipedia

Denne oppskriften er en liten miks mellom bolleoppskriften til Åpent Bakeri og andre ting jeg har funnet på nettet. Den største forskjellen mellom denne og den jeg har laget før er at jeg tilsetter smøret i terninger etter at deigen er eltet en liten stund.

Dette trenger du
1 kg hvetemel
180 gram sukker
6 dl melk, omtrent fingertemperatur
50 gram fersk gjær (tørrgjær krever litt lenger hevetid)
1 egg
150 gram smør, romtemperert
3-4 klyper havsalt
2 ts kardemomme
Litt safran
Egg til pensling og rosiner til pynt

Slik gjør du

Ha hvetemel, sukker, kardemomme, safran, salt og egg i en bolle. Smuldre gjæren i over blandingen og tilsett 5 dl av melken. Elt deigen på sakte fart i noen minutter og tilsett deretter resten melken litt etter litt. Elt til deigen er smidig og fin. Tilsett romtemperert smør i terninger og kjør deigen på sakte fart til smøret er blandet helt sammen med resten.

Sett deigen til heving med plastfolie over bollen i en time.

Bak ut lussekattene. Jeg bakte ut 24 S-formede kringler som jeg la på to stekebrett. La de hvile ytterligere 20-25 minutter. Pensle med lett sammenpisket egg og putt rosiner i kringlesnurren til pynt. Stek på midterste rille på 210 grader (jeg brukte varmluft) i omtrent 10-15 minutter. De skal se gyldne og ferdige ut når de tas ut. Siden det er en del variasjon mellom de ulike ovnene anbefaler jeg å sjekke underveis, slik at de ikke blir brent på toppen. Avkjøles på rist.

Her ligger snopet klart og jeg venter på syngende barn.

(Bildene lyver litt, forresten. De er langt gulere i virkeligheten enn på bildet.)

Verdens enkleste julegodteri

I dag har jeg laget verdens enkleste julegodteri. Noen dager, når det er flere ting som skal foregå samtidig, hender det at jeg firer litt på prinsippene mine. I dag var det marsipanen som ble gjenstand for prinsippløshet fra min side.

Jeg hadde en del andre ting å gjøre, og tok utgangspunkt i en pakke med god marsipan fra Odense. De finnes i flere utgaver. Jeg synes den med 50 prosent mandler smaker godt, nesten like godt som hjemmelaget. Uansett er den et godt alternativ når man overhodet ikke har tid til å lage sin egen marsipan, og man må velge mellom ikke noe julemarsipangodteri og julemarsipangodteri på 50 prosent mandelmasse.

Det kommer hvertfall en oppskrift til basert på denne marsipanen, men her er den absolutt enkleste utgaven.

Lag små elegante kuler og rull de lett i melis og kakao. Dette både ser dekorativt ut, tar minimalt med tid og det aller beste; det smaker godt til en kopp sterk kaffe etter en middag. Julegodteri på 1-2-3.

Hjemmelaget vaniljesukker

Det er flere måter å lage vaniljesukker på. Jeg har forsøkt flere, og denne gangen er det melis med vaniljestang og vaniljefrø som har blitt dokumentert.

Det vi ofte får servert som "vanilje" er ikke egentlig vanilje, det er et tilsetningsstoff som heter vanillin. Kjemisk fremstilt for å smaksette det vi idag forbinder med den mer naturlige smaken vanilje.

Jeg liker smaken av ekte vanilje langt bedre enn den litt mer syntetiske vanillin-smaken. Derfor bruker jeg også vaniljestang i en rekke ting jeg lager. Men det går også fint an å lage sitt eget vaniljesukker. Denne metoden er absolutt den enkleste - man tar rett og slett melis over på et glass, skraper ut frøene fra to vaniljestenger, blander dette med melisen og legger deretter stengene over på glasset. Da tar etterhvert melisen til seg smaken som sitter i stengene. Hver gang jeg bruker vaniljefrø i bakverk eller dessert, legger jeg bare stangen over på glasset med melis. Enkelt og greit og ganske rimelig. Dessuten er det en veldig koselig liten gave, hjemmelaget vaniljesukker på et fint Norgesglass eller en annen koselig beholder.

HER er forresten en oppskrift på vaniljeekstrakt, dersom du har lyst til å prøve det også.

Dilla på dill - laks i ovnen

Da jeg var hjemme hos mamma for noen uker siden laget jeg denne retten. Vi fikk tak i utrolig flott dill, og jeg pådro meg umiddelbart dilldilla. I tillegg til å ha det som lokk på laks i ovn, laget jeg også risotto med dill som en del av smakstilsetningene. Server gjerne sammen. 

Dersom du begynner å få nok av julepølser og ribbe, lutefisk eller pinnekjøtt, anbefales et skikkelig fiskemåltid. Her er en lettvint variant. Ovnsbakt laks med dill- og parmesanlokk.

Dette trenger du
Dill
Sitron, helst økologisk
Parmesan, finrevet
Pinjekjerner
Laksefilet, jeg bruker helst Salmalaks fordi jeg synes den er så god

Slik gjør du

Anrett fisken i en ildfast form. Sett på ovnen på 180-200 grader. Vask sitronen godt og riv skallet på ekstra fint rivjern. Hakk dill og pinjekjerner lett og riv parmesan. Alt blandes - også saften fra sitronen - og legges på fisken som et lokk.

Sett formen i ovnen og la den stå i 8-12 minutter - eller mer - avhengig av tykkelsen på fileten. Sjekk underveis, og pass på at den ikke blir for godt stekt. Du kan gjerne sette på grill et kort minutt eller to på slutten for en litt crispy overflate. Server for eksempel med lettstekte asparges og risottoen som jeg linket til lenger opp.

Advarsel: Avhengighetsskapende brune pinner

Jeg er visst inne i en liten bakestim om dagen, men det er jo jul så dere får bare holde ut. Dessverre har ungene allerede tømt enkelte av kakeboksene, så det blir nok ikke sju slag - hvertfall ikke sju på en gang. (Og kakeboksene er altså veldig små.)

Brune pinner er både enkle å lage og smaker fantastisk godt. Her i huset har vi allerede spist oss gjennom en porsjon, så kanskje det blir mer etterhvert?

Dette trenger du
200 gram sukker
200 gram smør
1 eggeplomme
2 ts vaniljesukker
3 ts kanel
1 ts natron
300 gram hvetemel
1 stor spiseskje mørk sirup

Eggehvite til pensling
Rårørsukker
Hakkede mandler

Slik gjør du

Pisk smør og sukker hvitt. Varm sirupen opp slik at den lett lar seg røre inn i deigen. Tilsett resten av ingrediensene og rør godt sammen.

Del i seks emner og rull de i like lange ruller som stekeplatens langside. Legg alle på ett brett og trykk rullene lett sammen. De skal nesten gå i hverandre. Pensle med pisket eggehvitte og strø over rikelig med rårørsukker og hakkede mandler. Jeg bruker ferdige skivede mandler som jeg hakker lett.

Stekes på midterste rille i 200-225 grader i 10-15 minutter. Kakene skal være lett gjennomstekte. La kakene avkjøle litt etter at det er tatt ut av ovnen og skjær de deretter i skrå skiver. Avkjøl på rist.

Ellers registrerer jeg at de kakene jeg var vant til hjemmefra er de kakene jeg ikke baker selv nå når jeg har min egen husholdning, merkelig nok. Vel er de gode, og vel får jeg nesten hjemlengsel når jeg tenker på dem, men det er altså ikke de jeg lager når det er jeg som skal bestemme hva slags kaker vi skal ha.

Jeg er vant til at vi bakte sandkaker, sandnøtter, krumkaker, pepperkaker og peppernøtter da vi var små. Ingen av disse, bortsett fra pepperkakene, pleier vi å bake i heimen nå. Hvilke kaker pleier dere å ha? Tar dere med tradisjonene hjemmefra eller lager dere deres egne tradisjoner?

Fikenmarmelade

Jeg har laget fikenmarmelade noen år nå. Fikenmarmelade egner seg til skarpe oster og det er ekstra hyggelig å sette frem et lite glass med hjemmelagede ting på den store frokosten vi pleier å ha på første juledag. Dessuten er det en hyggelig gave, synes jeg, enten til jul eller en liten vertinnegave når man er invitert bort på middag.

Det er tørkede fiken som er utgangspunktet for marmeladen. I år fikk jeg tak i fiken som lå oppbevart i druesukker, og da måtte jeg justere sukkermengden noe. Uansett er dette en lite presis oppskrift, siden jeg stort sett baserer meg på å smake meg frem til rett kombinasjon.

Dette trenger du
Tørkede fiken
Vann
Brunt sukker
Saft og revet skall av lime
Saft av sitron
Kanelstang
Stjerneanis
En liten klunk cognac

Slik gjør du

Hakk fikenene i små biter. Desto flinkere du er til å småhakke dem, desto finere blir marmeladen. Legg de hakkede fikenene i en gryte. Ha i vann og resten av ingrediensene bortsett fra kanel og stjerneanis. Det er viktig å vaske limen skikkelig, og bare rive det grønne skallet. La alt koke opp, og smak til med enten mer sukker eller mer lime. Husk å være forsiktig med cognacen. Legg til slutt i kanelstang og et par stjerneanis og la det syde i omtrent en time. Tilsett mer vann om nødvendig.

Råmelk is the new surdeig - råmelkskjeks

I Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2 kunne vi for noen uker siden lese om den svenske surdeigsbølgen. Mot slutten av artikkelen ble et av intervjuobjektene spurt om hva hun trodde var neste trend på matfronten. Svaret var "råmelk".

Det var da jeg kom på at vi har en del råmelk i fryseren, og siden mannen gjør sitt beste for å fylle opp nevnte innretning for tiden, er jeg nødt til å gjøre mitt for å tømme den. Og siden det er jul og høysesong for småkaker, fant jeg ut at jeg kunne slå to fluer i et smekk. Nemlig lage råmelkskjeks.

Etter et lite søk etter oppskrifter og en ringerunde blant de jeg kjente som kunne bidra med oppskrift, inkludert råmelksleverandøren min, gjorde jeg et forsøk.

Og dette er faktisk første gang jeg har laget noe som ikke ble særlig vellykket. Eller, jeg har ofte laget mat som ikke har blitt vellykket, for all del. Men da er det stort sett på grunn av at jeg har slumpet med noe i en oppskrift, eller ikke tenkt meg nok om dersom jeg har laget noe uten oppskrift. Det er sjelden en oppskrift er dårlig. I den råmelkskjeksoppskriften jeg fant var det for lite sukker (noe jeg sjelden opplever) og det var ikke vellykket å bruke hornsalt, på grunn av den salmiakkaktige lukten som satt seg i bakverket. (Hornsalt fungerer når man skal lage en tørr kjeks, men visstnok ikke når det er en del fuktighet i deigen.) Heldigvis hadde jeg ikke brukt all melken og forsøkte meg raskt med en ny variant. Dette er derfor en kaketype ikke ulik jødekakene jeg har skrevet om tidligere.

Siden jeg kun hadde 3,5 dl råmelk tilgjengelig, er oppskriften bygget opp rundt dette.

Dette trenger du
75 gram smør
3,5 dl råmelk
175 gram sukker, jeg brukte økologisk rørsukker
2 ts vaniljesukker
2 ts natron
350-400 gram hvetemel

Perlesukker og kanel til å ha på toppen

Slik gjør du

Forvarm ovnen til 200-210 grader uten varmluft.

Bland sammen melk, smeltet og noe avkjølt smør og sukker. Tilsett vaniljesukker, natron og hvetemel. Rør til du har en smidig deig som ikke er klissete.

Sett deigen med en iskremskje på en bakepapirkledd bakeplate, og trykk deigen lett ned. Kakene skal være runde og blir fint avrundet i kanten når man gjør det på denne måten og ikke kjevler ut deigen og trykker den ut. Imidlertid har jeg lest at det er slik man egentlig skal lage både jødekaker og råmelkskjeks, men jeg gjorde altså på denne måten. Resultatet ble også bra.

Stek kakene på midterste rille i ovnen i 10-15 minutter. Det er vanskelig å angi korrekt steketid, siden det er stor variasjon mellom ovnene rundt omkring. Sjekk kakene etter 10 minutter, de skal være gyldne, nesten litt gule.

Det er kanskje ikke så lett å få tak i råmelk. Men om du kjenner en bonde, burde det ikke være umulig. Eventuelt kan du ringe til en gård, det er godt mulig vedkommende vil være glad for å få brukt den første melken til noe. Meg bekjent blir den nemlig ikke brukt til noe, med mindre det er snakk om økologisk gårdsbruk. Kanskje noen av dere vet mer enn meg?

Så nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å starte en råmelkstrend....

Myke honningkaker

I gamledage gav man honningkaker til den man holdt af.

Står det med vakker håndskrift på en lapp som ligger i kjøkkenskapet sammen med oppskriften på honningkaker. Lappen er skrevet av søsteren min, og dette er kaker jeg har bakt i mange år. Riktignok er det noen år siden sist, men det er likefullt kaker jeg forbinder med jul. De er runde og myke og smaker søtt av honning. Det smarte er at man kan skifte ut smakstilsetningene etter humør. Denne gangen hadde jeg tranebær og mandler, en annen gang har jeg hatt hakket sjokolade, hakkede tørkede aprikoser og rosiner. Kjenn etter hva du har lyst på og slå deg løs!

Dette trenger du
250 gram honning
250 gram sukker
250 gram smør
5 eggeplommer
2 ts bakepulver
1 ts hornsalt
700 gram hvetemel
2 ts kanel
2 ts nellik
2 ts kardemomme
50 gram hakkede mandler
2 never tørkede tranebær, hakket

Glasur:
Melis
Eggehviter
1 spiseskje rom



Slik gjør du

Smelt honning, sukker og smør i en gryte på svak varme, og sett deretter til avkjøling. Bland mel, bakepulver, hornsalt, krydder, tranebær og mandler i en stor bolle. Tilsett eggeplommene i honningblandingen én og én.

Bland det våte i det tørre og elt sammen. Jeg bruker K-kroken på Kenwoodmaskinen min.

Deigen skal bli smidig, og lett å få av fingrene.

Form deigen til kuler med en iskremskje på stekeplaten og trykk de deretter lett sammen. De må settes med god avstand på platen. De skal stekes midt i ovnen i omtrent ti minutter på 170 grader. Pass godt på, de skal heve litt og slippe platen før de tas ut av ovnen.

Pynt med melis, eller behold de som de er. Jeg pyntet noen denne gangen, men beholdt en hel del uten melis også.

Her er [kjøkkentjeneste]

Jeg heter Ina og bor i Egersund, en middels stor by på Sørvestlandet. Her har jeg bodd i snart fjorten år. Først med mann, deretter med én, to og til slutt tre gutter. I dag teller familien i tillegg to hunder, boxeren Otto – selverklært major og eiendomsgrenseforvalter, og pointeren Nero – fuglefinner og vimsekopp. Og hønene, såklart. Som i tillegg til å bidra med verdens beste egg i sommerhalvåret, utjevner kjønnsbalansen på en godmodig måte. Du kan lese mer om hønene under etiketten Livet.

Jeg har en lidenskapelig interesse for mat og matlaging. Ikke bare den delen av prosessen som skjer de siste timene på kjøkkenet før maten legges på tallerkenen, men også det som har å gjøre med matens opprinnelse og opphav. På grunn av min jaktenkestatus gjennom høsten tilberedes det mye vilt hos oss. Mat er ikke bare noe vi spiser for å holde oss i live, mat er kultur, mat er historie.

I tillegg til at jeg liker å høste av naturens overskudd på mange ulike måter, har familien de siste tre-fire årene endret matvaner totalt. [kjøkkentjeneste] handler blant annet om denne prosessen. Her er det mye om nysgjerrighet, entusiasme, glede over å lære nye ting, samt betraktninger omkring dyrevelferd, kortreist mat og matpolitikk, men mindre om kokkefaget. Jeg er forresten utdannet jurist.

I [kjøkkentjeneste] får du lese om mine betraktninger omkring mat og matrelaterte tema – ikke faglige, men forhåpentligvis med en litt annerledes innfallsvinkel. Jeg håper jeg skal klare å inspirere leserne mine til å tenke mer kritisk over hva den maten vi spiser består av, jeg håper jeg kan bidra til å ta livet av myten om at hjemmelaget mat er mer tidkrevende enn mat basert på halvfabrikata. Ikke minst håper jeg at jeg kan inspirere til å lage mer mat fra grunnen, til å tenke dyrevelferd når man velger kjøtt og til å verdsette kvalitet.

Velkommen videre inn i [kjøkkentjeneste]s verden! Sett dere til bords og nyt.

Jeg tar også gjerne imot tips og spørsmål, enten i kommentarfeltet i bloggen eller på e-post kjoekkentjeneste@gmail.com

Rugdepaté

På kontinetet er rugde er ekslusiv matfugl. Det er en vadefugl som i utgangspunktet forlater Norge de kaldeste månedene i året. Rugdejakt regnes som både utfordrende og spennende. Man finner rugde i hele Norge, men det skytes flest rugder på kysten av Sør- og Vest-Norge, der de samles om høsten før de trekker til sydligere strøk. 

Vi har ofte rugde i fryseren fordi den er mannens fremste jaktobjekt. Jeg har alltid syntes rugde har hatt en litt for markant smak til at det er min favorittmiddag, men dette var virkelig en fin måte å utnytte kjøttet på og samtidig få en liten smakebit.

Man trenger ikke rugde for å tilberede kjøtt på denne måten. Vi har en del gråtrost i fryseren, som også er et jaktobjekt i Norge. Jeg tenkte derfor jeg skulle teste den samme tilberedningsmetoden på disse fuglene. Å koke i fett er for øvrig en velkjent metode å tilberede og konservere kjøtt på.

Dette trenger du
To hele rugder
Bacon
Salt og pepper
Cognac

Her er fugleskrottene pakket inn i bacon

Slik gjør du

Rugden ribbes og pakkes inn i bacon. Deretter kokes fuglene i smør i en liten gryte i omtrent to timer. Det gikk med i overkant av en pakke med smør. Jo mindre gryten er, desto gjerrigere trenger man å være på smøret. Det viktigste er at hele fuglen er dekket av fett.

Rens deretter fuglene for alt kjøtt og fett. Legg dette sammen med baconet i en food processor. Tilsett i tillegg litt av kokesmøret, litt salt og pepper og en liten skvett cognac i blandingen. Det er i fettet den markante vadefuglsmaken finnes, så det er viktig å få med alt dette. Kjør massen nesten glatt.

Vi serverte patéen med litt rødbetsalat sammen med en tynn skive med hjemmelaget focaccia.

Karrisild

Like sikkert som at julen kommer hvert eneste år, like sikkert er det at det ble laget karrisild i adventstiden i mitt barndomshjem.

Denne oppskriften er derfor fra en håndskrevet lapp som ligger i kjøkkenskapet. Hvor den opprinnelig kommer fra aner jeg ikke.

Dette trenger du
3-4 kryddersild
3 dl majones, gjerne hjemmelaget
karri etter smak (jeg bruker rett og slett det krydderet som selges under den noe upresise betegnelsen "karri")
3 spiseskjeer kapers
3 spiseskjeer finhakket løk
2 spiseskjeer hakket syltet agurk
1 spiseskje gressløk (ikke nødvendig)
dill, finhakket




Slik gjør du

Husk å vanne ut silden etter anvisningen på pakken. Bland alt sammen og la det stå litt slik at smakene går opp i en høyere enhet. Dette smaker godt sammen med mørkt brød eller lefse. Vi pleide å tyvsmake på den hjemmelagde silden lille julaften etter at vi hadde spist oss mette på grøt tidligere på ettermiddagen og pyntet tre og hus. Smaken av karri gir meg derfor en deilig følelse av at alt er pyntet og klart.