Minipaier med spinat- og fetafyll

Dette er blitt en gjenganger på menyen hos oss. Enten til middag sammen med en stor salat, i matboksen for litt variasjon utover den tørre skiva med gulost, til kveldsmat eller som fingermat til drinken før middag når huset er fullt av gjester. Genialt!  Selvom det er bittelitt pirkete å lage, er det gøy å brette vårrullarkene slik at de ender opp som fine trekanter med deilig fyll. Dessuten er minipaiene et godt vegetarisk alternativ dersom man lager flere småretter til koldtbordet.

I rettferdighetens navn må jeg opplyse om at paimodellene på bildet er laget av utrolig flinke og lærevillige deltakere på et smårettkurs jeg holdt i forrige uke. (Men bildet er tatt av meg.)

Dette trenger du
Store vårrullark, frosne
1 gul løk
2 fedd hvitløk
300 gram spinat, fersk eller frossen
1 pk. fetaost
Salt og pepper
Fersk hakket timian
Solsikke- eller rapsolje til pensling

Slik gjør du

Ta vårrullarkene ut av fryseren og legg til tining. Jeg bruker de største arkene, ca 30x30 cm. Rens og hakk løk og hvitløk og stek det mykt i litt olje i en panne. Ha i spinaten og la det surre sammen til den har ramlet sammen. Tilsett timian og pepper.  Legg alt over i en bolle til avkjøling. Ta frem vårrullarkene. Pensle ett av arkene med olje og legg deretter et annet ark på toppen. Skjær de to arkene i tre like strimler. Det blir dermed tre småpaier på to ark. Fortsett til du har så mange paier du skal lage. Bland fetaosten inn i spinatblandingen og smak deretter til med salt. Fetaost kan være salt, derfor er det lurt å vente til slutt med saltingen. Legg en liten skje med fyll i hjørnet på hver av arkstrimlene og brett diagonalt, slik at det dannes en trekant. Brett dem sammen slik at de ikke går opp i endene, og legg trekantene på et stekebrett kledt med bakepapir med skjøten ned. Pensle med litt nøytral olje. Stek på ca 200 grader i 10-15 minutter til småpaiene er blitt gylne og ser ferdige ut. Snu dem halvveis i steketiden og pensle med litt mer olje. Avkjøl på rist.

Salma med bringebær- og kiwisaus

Da har jeg laget den andre retten som jeg har valgt ut blant mange fine bidrag i SalmaChef 2012. Det er ovnsbakt Salma med bringebær- og kiwisaus med pastinakk frites. En frisk og god kombinasjon i feminine farger.

Bidraget er levert av Rune Gjertsen i region vest. De som er glad i sjokolade vet kanskje at Rune selv har en blogg som heter Konfekteriet, en blogg stappfull av kunstferdig og smakfulle godbiter.

Ingredienslisten er ren kopi fra SalmaChefs nettsider, fremgangsmåten er beskrevet med mine ord.

Selve middagen er laget på omtrent 20 minutter, muligens litt lenger dersom man gjør som meg; nemlig bruker en litt for liten gryte ved tilberedning av pastinakken. Men altså, fisk er virkelig fast food, og et veldig godt alternativ på travle dager. Denne retten var det imidlertid mer fest over, men hvem sier at det ikke skal være lettvint selvom det er fest?

Dette trenger du
600 gram Salma
1 ss smeltet smør
100 gram bringebær
1 ss knust grønn pepper
2 kiwi
1-2 pastinakk
1 dl rapsolje
1 ts maldonsalt

Slik gjør du

Sett ovnen på 180 grader og skjær fine stykker av laksen. Legg stykkene i en ildfast form og pensle med smeltet smør. Ovnsbak i omtrent 5-6 minutter eller til den ser ferdig ut. Den kan gjerne ha rosa kjerne.

Ha fløte, bringebær, knust grønn pepper og sukker i en kjele og varm opp. La det syde i omtrent fem minutter og ta kjelen av varmen. Skjær kiwiene i biter og ha i.

Skjær pastinakken i staver og friter i rapsoljen. Legg de over på en tallerken med kjøkkenpapir så det får rent av seg. Dryss over litt maldonsalt.

Anrett på en tallerken med saus, laksestykke, pastinakkstaver og noen urteblader.

Rødbeter i alle varianter

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker rødbeter. Så stor var lysten på rødbeter i fjor høst at mannen min insisterte på at jeg skulle ta en svangerskapstest. Jeg spiste rødbeter til middag, hadde rester til kvelds og måtte lage mer til frokost og lunsj dagen etter. Akkurat slik det er når man er gravid og får lyst på bamsemums. Eller grapefrukt. Eller asfalt. Eller andre rare ting.

Antakelig er det kombinasjonen av den fantastiske fargen og smaken som treffer meg midt i hjertet og magen på en gang. Det dype, burgunderrøde som setter seg fast overalt. Og den lett gjenkjennelige rotgrønnsakssmaken, nesten nøtteaktig. Jeg har etterhvert skrevet ned en del oppskrifter på rødbeter her på Kjøkkentjeneste, og tenkte det ville være greit med en oversikt samlet på ett sted. Antakelig er det også noe med at jeg synes rødbeter passer godt sammen med and. Og at and er en av mine yndlingsråvarer. Og at jaktsesongen har begynt, og så lenge mannen drar på andejakt så er det med min fulle velsignelse. Hvertfall foreløpig.

Her er oversikten. Og dere, jeg er ikke gravid.

Rødbetegrateng. Passer ypperlig som en egen rett til lunsj, middag og kvelds. Har også blitt fortært til frokost ved flere anledninger. Lag masse, ja til restemat!

Lune rødbeter i lake med sardeller og hvitløk. Har blitt servert flere ganger til helstekt entrecôte og gresskarpuré.

Rødbetecurry. Godt til middag. Ja, også til lunsj og kvelds og frokost da.

Byggrynssalat med fargerike grønnsaker. Enda en allraounder og alt-i-ett-rett. Fungerer som ypperlig tilbehør til, tja, hva som helst.

Rødbetesuppe. Hurra! Det går an å lage suppe av rødbeter også!

Rødbetesalat. Denne smaker fantastisk sammen med hjemmelaget leverpostei, med matjessild eller rett og slett alene. Gjerne til jul. Det er lenge til jul, men den grusomme sannhet er at tiden går fort. Altfor fort. Snart må sju slag, hundre presanger, rent hus og juletre være i boks.

Lun rødbetesalat med chèvre og aprikoser. Godt som forrett, blant annet. Og til veldig mye mer.

Rødbetepuré. Definitivt en av mine absolutte favoritter. Smaker nydelig til and og lam. Lages i en fei.

Syltede rødbeter smaker også godt til matjessild i potetkake og som tilbehør til biff stroganoff.

Risotto med høstens kantareller

Jeg vender stadig tilbake til risotto. Det passer enten som hovedrett, som godt tilbehør, som en egen rett til tapasbordet eller rett og slett som restelunsj. Uansett er risotto enkelt å variere etter sesong, smak, humør og tilgjengelighet - man kan rett og slett la den smake det man ønsker at den skal smake. Likevel synes jeg ofte den aller beste risottoen er enkel og med et par gode smakselementer - som kantareller og parmesan i denne utgaven. 

God kraft og hvitvin er essensielle ingredienser, og har jeg skikkelig hønsekraft lager jeg ofte risotto. I helgen hadde jeg dessverre ikke det, men brukte fond istedet. Mye av risottosmaken ligger i kraften, så det er mye å hente smaksmessig på å ha en god kraft som utgangspunkt.

Risotto er rett og slett comfort food på sitt beste.

Dette trenger du
Nok til to sultne voksne mennesker, med rester til lunsj dagen etter.

250 gram risottoris
Ca 1 liter hønsekraft eller -buljong
3 dl hvitvin
3 sjalottløk
3 fedd hvitløk
Olivenolje
Kantareller
Nykvernet sort pepper
Fersk timian
50-100 gram revet parmesan
Masse bladpersille

Slik gjør du:

Hakk løk og hvitløk og stek det gyldent og mykt i olivenolje i en sautépanne. Rens kantarellen, skjær den eventuelt i passende biter og ha den i pannen sammen med løken. Tilsett risen og la alt frese på middels varme i noen minutter. Så skal vinen helles i mens man rører. Få opp varmen på komfyren, slik at vinen raskt koker inn i risen - alt mens man rører. Røringen er essensielt for å få til den silkemyke og litt kremete konsistensen på risottoen. Lag buljong eller varm opp kraften. Dette skal spes inn i risottoen litt om litt, også dette mens man rører. Etter omtrent 20 minutter med helling og røring er risottoen nesten klar. Rør inn revet parmesan. Hakk bladpersille og rør raskt inn i risottoen når den er klar. Server mens den er varm. Risotto med kantareller er god med skinke av god kvalitet, en grønn salat og nybakt focaccia til.

Pattegris på låvefest

Vi var på låvefest i går. På en skikkelig god, gammeldags rognebær- og lyngpyntet låve med grillet pattegris på menyen. Grillingen var overlatt til kyndig personale, som også hadde en dedikert (men øltørst) assistent.

Ferdig steamet pattegris levert fra PrimaJæren. 

Grillingen ble overlatt til grillkyndige.

Øltørst assistent (og matbloggerens mann).

Dagen derpå. Egg til frokost. De aller fineste, turkise eggene man kan tenke seg.

Appelsinsherbet og vektreduksjon

Det har blitt mye sorbet i sommer. Ikke bare fordi det er friskt, smaker godt og funker perfekt som dessert etter tunge grillmiddager, men også fordi, ja, fordi jeg sånn generelt har laget litt lettere mat i sommer enn tidligere.

Jeg lover, Kjøkkentjeneste blir aldri noen treningsblogg, aldri noen slankeblogg, og heller ikke noen motivasjonsblogg. Her skal det lages mat, god og skikkelig mat fra bunnen, med bærekraftige og sesongbaserte råvarer - slik jeg alltid har gjort. Men jeg har tatt av meg mange kilo denne våren, hele 16 i tallet. Og siden jeg nå anser meg ferdig med denne perioden, tenkte jeg det var greit å klappe seg selv litt på skulderen og skeie ut med....litt appelsinsherbet. De som har ørlite erfaring med vektreduksjon vet at arbeidet - det virkelig harde arbeidet - begynner når man skal holde vekten, starte dette nye livet som skal vare mer enn en overgangsperiode. Man er på en måte ute av transithallen. Muligens med noen nye vaner, iallefall med ønsker om å fortsette med de gode som allerede er innarbeidet.

Kanskje noen lurer på hvilken metode jeg har brukt? (Ok, litt slankepreik i bare dette ene innlegget...) Trening, porsjonskontroll, spise alt men ikke alltid, trening igjen. Jeg drikker H-melk i kaffen hver dag, koser meg med en liten mørk sjokoladebit, tar gjerne et glass vin i helgen, lager gryter, spiser boller om jeg lager det - men bare én. Og i sommer laget jeg akkurat så mange ciabatta hver dag at guttene mine spiste alle og jeg måtte ha knekkebrød til frokost. Ikke noe offer, det da, med de gode knekkebrødene.

Jepp, det var den appelsinsherbeten. Litt lettere - det føles iallefall som frukt- eller bærsorbeter er lettere enn tunge fløtebaserte iskremer - og veldig, veldig god.

Oppskriften er basert på en sitronsherbet som jeg laget tidligere som igjen var basert på en oppskrift fra boken Italia av Jamie Oliver.

Dette trenger du
3,5 dl nypresset appelsin 
1 sitron, saften
3,5 dl vann
Finrevet skall av en halv appelsin
150 gram sukker, eller etter smak
2 rause spiseskjeer mascarponeost
Appelsinskiver til servering

Slik gjør du

Sukkermengden må tilpasses syrligheten på saften. 150 gram er ikke noe ekstakt mål, men det passet fint da jeg laget den. 

Ha nypresset saft av appelsiner og sitronen sammen med vann i en gryte. Tilsett finrevet appelsinskall og sukker og varm opp. Rør inn mascarponeosten, visp det godt sammen. Avkjøles og has i kjøleskap slik at den er skikkelig kald før den has i iskremmaskinen. Om man ikke har iskremmaskin, kan den settes i fryseren. Rør godt hver halve time slik at ikke isen krystalliserer seg.

Hverdagssalma - sashimi med avokado og mango

Jeg har tidligere skrevet at jeg sitter i nominasjonskomiteen til SalmaChef. Vi har nå valgt ut våre tre bidrag, og her er den første oppskriften jeg skal presentere.

Oppskriften er sendt inn av Ellen Stavseth, og hun har kalt retten "hverdagssalma". Jeg synes imidlertid det var fest over denne, i det minste litt helgefølelse. Uansett smakte det veldig godt, og flotte farger bidro til å gjøre jobben ekstra morsom.

Ingredienslisten er i sin helhet hentet fra SalmaChef.no, mens fremgangsmåten er beskrevet med egne ord.

Dette trenger du
200 gram Salma
1 mango
1 avokado
1,5 dl limejuice
1 dl soyasays (med mindre salt)
1/4 chili
2 ss koriander
2 ss vårløk
2 ts sukker
Ristede sesamfrø

Slik gjør du

Start med å lage ponzusausen. Press limejuice og bland med soyasaus. Finhakk vårløk, chili og koriander og rør sammen med soyasausen. Sett sausen i kjøleskapet til den skal brukes.

Skjær mango og avokado i fine skiver og anrett på en tallerken med tynne Salmaskiver på toppen. Ha over litt ponzusaus og ristede sesamfrø. Pynt eventuelt med noen tynne skiver chili og et par korianderblader.

Matjes til middag - matjes med sellerirotmos og granateplekjerner

Jeg har skrevet om matjes tidligere, men repeterer litt likevel. Matjes fiskes i Nordsjøen i mai og juni. Den er fremdeles ikke kjønnsmoden, derav navnet matjes, som betyr jomfru på nederlandsk. Matjessilden har på den tiden av året et helt spesielt og nokså høyt fettinnhold som bidrar til den særegne matjessmaken.

Siden silden kun saltes i ett døgn, regnes dette som ferskvare som må fryses for å holde seg. Det betyr at man må lete i frysedisken dersom man skal handle matjes i butikken. I kjølvannet av forrige innlegg om matjes, som kan leses dersom du trykker HER, fikk jeg flere forespørsler om hvor man får tak i matjessilden. Såvidt jeg vet selges matjes blant annet på Meny-, Ultra-, Centra-butikker, Jakobs og Helgø. Fullstendig oversikt over utsalgssteder finnes HER.

Det geniale med matjes er at man kan spise sesongvare absolutt hele året! Matjesen kommer i en liten pose med tre ferdige fileter. Enkelt og greit og forholdsvis rimelig. Vi har ofte matjes til middag de dagene - du vet, når ungene skal hit og dit og noen spiser her og noen spiser der og vi må lese lekser og meldingsbøker og etterlyse gjenglemt gymtøy og skille to brødre som krangler og trøste den siste som snublet i en høne og gå tur med hundene og være med på fotballkampen og vaske litt klær og forberede seg til foreldremøtet - ett av en rekke med tre - og finne den etterlyste biblioteksboken som er levert for sent. Ja, de dagene som er sånn, hvor man skal pusse opp gangen, pakke sekken, trene litt, samtidig skal trylle frem.....jepp.....hjemmelaget mat. Joda, da funker det fint å servere matjes. Kanskje ikke så veldig barnevennlig, men flere av mine spiser det med glede. Smaken er rund og fin. Ta filetene opp av fryseren, lag noe raskt tilbehør, og vips, så har man middag.

Dette er imidlertid en middag som jeg velger når jeg har tid til å lage sellerirot- og potetmos og rense granateplene. Granateplekjerner passer forresten overraskende godt til matjessilden. For når silden er kremaktig og rund, er granateplekjernene syrlige og litt spisse på smak.

Dette trenger du
Sellerirotpuré:
Sellerirot og potet - halvparten av hver
En klatt smør
Crème fraiche
Salt og pepper

Granateple
Matjessild, omtrent en filet pr. pers.
Rød løk
Gressløk

Slik gjør du

Lag først sellerirotpureen. Skrell og skjær sellerirot og poteter i terninger og kok til det er mørt. Mos med en potetstapper eller bruk stavmikser. Smak til med smør, litt crème fraiche, salt og nykvernet pepper.

Skjær matjessilden i skiver. Hakk lø og gressløk og bland sammen. Ta ut kjernene av granateplet. Tips! Rens granateplet under vann - i vasken eller en stor bolle. Da vil man ikke bli full av røde prikker fra kjernene, og det hvite skallet vil flyte til overflaten. Kjernene synker til bunnen og det er enkelt å skille dem fra skallet.

Anrett varm sellerirotmos og matjes på en tallerken. Dryss rikelig med granateplekjerner over sellerirotmosen og litt av løkblandingen over matjesen.

Om du har lyst til å lese om Kjøkkentjeneste på sildefiske, på M/S Brennholm nord for Skottland, kan du trykke HER.

Pasta med salvie, grillet gresskar og salsiccia

Inspirasjonen til pasta med salvie og gresskar kommer fra en eller annen utenlandsk matblogg jeg leste i sommer. I øyeblikket kan jeg ikke huske hvilken det var, men jeg husker veldig klart at jeg umiddelbart tenkte "Oj, her var det mye smør" og "Den retten må jeg lage!" Det så veldig fristende og enkelt ut med bare et par ingredienser, helt vegetarisk var den også.

Da vi fikk besøk av gode, gode venner på hytta - som ikke bare er usedvanlig generøse, men også hadde vært på harryhandel i Sverige - ble det pastaretten med pølser i tillegg. Heldigvis var det ikke snakk om ordinære, kjedelige lavkvalitetspølser, det var skikkelige italienske salsiccia - rå, grove pølser med masse smak - pølser vi som vanligvis ikke får tak i her i byen. (Heldigvis har vi en slakter som lager langt bedre pølser enn de Gilde avspiser oss med, men salsiccia får vi altså ikke tak i.)

Middagen den dagen ble derfor pasta med gresskar og salvie, masse salvie - slik jeg husket den fra det blogginnlegget jeg ikke klarer å lokalisere - samt hvitløk, pinjekjerner, litt sitronskall og pølser. Om du ønsker å droppe pølsene er jeg faktisk sikker på at det blir omtrent like godt. Kombinasjonen salvie, hvitløk, grillet gresskar og sitron var veldig vellykket - ikke spesielt overraskende, da.

Dette trenger du
Pasta - jeg brukte vanlig spagetti, selvom jeg hadde sett for meg linguini
Butternut gresskar
Hvitløk
Masse salvie
Pinjekjerner
Sitron
Smør til steking
Nykvernet pepper
Eventuelt salt

Slik gjør du

Begynn med gresskaret. Del det i to på langs og fjern kjernene. Pensle det med litt olivenolje og legg det med kjøttet ned på varm grill. Snu det deretter og la det grille under lokk på indirekte varme til gresskarkjøttet er helt mykt. Om man ikke har grill, kan gresskaret bakes i ildfast form i ovn på 180 grader. Kjenn på det underveis og ta det ut når kjøttet er mykt.

Knus og hakk masse hvitløk og fres det i smør i en panne på litt under middels varme. Ha i masse hakket salvie, en neve pinjekjerner og litt finrevet sitronskall. Klem også ut saften av sitronen over blandingen. Kok pasta etter anvisning på pakken og grill eller stek pølsene. Ha deretter pastaen i pannen sammen med urtene og bland godt, skjær gresskaret i terninger og anrett både pasta, gresskar og biter av salsiccia på en pastatallerken. Dryss eventuelt over litt frisk salvie.

Sjokoladekake med fyll - eller et vellykket sukkerforsøk?

Har du noengang tenkt at dersom du ga dine sukkerhungrige barn fri tilgang til søte ting, så ville de etterhvert bli avvent? Og kanskje du av og til har fått høre at det er nettopp fordi du er altfor streng med sukker at de er så gærne etter snop? Jepp, det har jeg - både tenkt akkurat den tanken og fått høre at jeg er for streng.

Det er allerede tirsdag i første uke hjemme etter syv ukers opphold på øya vår. Sist uke gikk med til å rydde, vaske, pakke og stenge hytta. Innimellom alle gjøremålene forsøkte jeg å finne på hyggelige ting å gjøre og da er kakebaking et godt alternativ. Spesielt i regnvær. Guttene og noen nabohyttevenner fikk fri tilgang til bakevarer og den gjenværende snopebeholdningen i skapet, og mens jeg ante konturene av det som skulle bli den søteste kaken jeg noengang har smakt, fikk jeg ideen om å teste ut ovenstående teori. Altså det med at dersom man fikk i seg nok sukker, så ville det resultere i at man ikke ville spise mer sukker. På kjempelenge.

Vel. Det gikk ikke helt etter planen. Sukkerkvalmen varte én kveld.

Dagen etter ville de jammen ha restene av den fargerike kaloribomben. 

Om du har lyst til å teste teorien på egne snopesyke barn, kan du gjøre dette: 

Lag DENNE sjokoladekaken. (Jeg har litt dårlig samvittighet for å linke til nettopp denne oppskriften i et innlegg som levner den lite ære, sannheten er jo at den sjokoladekaken - uten alt tilbehør, vel og merke - er både god og lettvint.)

Lag fyll av Philadelphiaost eller annen kremost, litt smør, melis, limesaft og knust M&M. (Min eldste sønns idé. Nei, ingen god idé.) Del kaken i to. Legg et godt lag med fyll på den ene delen og legg den andre delen på toppen. Smør resten av fyllet på toppen av kaken og pynt med hakkede seigmenn. Lag en kant av hele seigmenn tilslutt. (Min yngste sønns idé. Ingen god idé, det heller.)

Og Voilà! Spis og få hull i tennene!

Salat med epler, mozarella og kikerter

Vi går inn i den siste helgen på øya vår. Jeg har vært her nede i nesten syv uker i sommer og ser tilbake på deilige dager med morgenkaffen (og kveldsvinen) på terrassetrammen, nydelig utsikt uansett hvor jeg vender blikket, sykkelturer på kjerreveiene, litt bading (selvom jeg har fått tilnavnet badepyse av de alltid badende guttene mine), masse hyggelig besøk, ganske mye jobbing og selvfølgelig masse matlaging - både på kjøkkenet og på grillen på terrassen.

Kanskje du skal grille i helgen? Her er en salat jeg laget da vi hadde besøk sist. Eller, det er en overdrivelse å si jeg laget den - det var det ene besøket som satte mine tanker ut i praksis. Men det ble veldig godt, og det passet fint til det helstekte lammelåret vi tilberedte på grillen.

Dette trenger du
1 boks store hvite bønner
1 boks kikerter
1 pose med små mozzarellakuler
2 epler
2 lange paprika
1/2 - 1 rødløk (avhengig av hvor glad du er i løk)
Cherrytomater
1 stor bunt bladpersille

Saft av sitron
God olivenolje
Salt og pepper

Slik gjør du

Skyll bønnene godt eller tilbered dem etter anvisning på pakken dersom de ikke er hermetiske. Skjær paprika i tynne skiver, del tomatene i to, hakk løk og finhakk bladpersille og bland alt i en bolle sammen med bønnene, kikertene og mozarellaosten. Skjær biter av eplene og bland inn tilslutt. Visp sammen litt sitronsaft og olivenolje og smak til med salt og pepper. Vend det forsiktig inn i salaten, legg alt over i en ren bolle og server.

Sukkerfrie vafler

At jeg ikke har tenkt på det tidligere! Det går fint an å lage vafler helt uten sukker - også uten bruk av en av de mer eller mindre sunne sukkererstatningene som finnes på markedet. Det går ikke bare fint, det smaker veldig godt. Som regel har man syltetøy, rørte bær eller annet på vaflene, og da trenger man strengt tatt ikke sukker i vaflene i tillegg.

For noen dager siden høljet det ned her på øya. Vi var antakeligvis ikke de eneste som laget vafler, jeg kom ikke lenger enn til nabohytta på den daglige sykkelturen min før jeg kjente lukten av nystekte vafler bre seg. Vafler og regn hører tydeligvis sammen, hvertfall i min verden. Og naboens, da.

Oppskriften kommer fra den som laget vaflene hos oss denne dagen, en annen hyttenabo. Koselig med hjelp på kjøkkenet, takk for lånet av vaffeljern og at jeg fikk publisere oppskriften på bloggen! Vannet i oppskriften gjør vaflene sprø.

Tips! Om du trenger å tømme kjøleskapet for rester av kremfløte, crème fraiche, rømme, yoghurt naturell eller lignende, kan dette selvsagt tilsettes. Isåfall justerer man melmengden til passende konsistens.

Dette trenger du
3 egg
7 dl mel
1/2 dl vann
5 dl melk
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
3 ts kardemomme
100 gram smør

Slik gjør du

Visp eggene sammen i en bakebolle og bland sammen mel, bakepulver, vaniljesukker og kardemomme i et desilitermål. Tilsett vekselvis vått og tørt under grundig røring. Bland tilslutt inn smeltet smør. La røren svelle i omtrent 30 minutter og stek vafler slik du pleier.

Naturell hummerkraft

Strengt tatt har jeg skrevet om hummerkraft tidligere. Både HER og HER står det litt om den karakteristiske kraften laget på klassisk vis tilsatt noen grønnsaker og vin under oppkoking. Jeg laget hummerkraft igjen for noen uker siden, og da uten andre smakstilsetninger enn noen få dillblomster - og når sant skal sies ble de tilsatt mest for utseendes skyld. Kraften skulle tross alt til fotografen.

Det ble tilsammen to nesten fulle halvannen liters-flasker som havnet i fryseren. Og idag brukte jeg opp siste flaske til en suppe som også inneholdt torskerester fra samme fryser. Vi er nemlig i ferd med å spise oss ut av hytta - det er kun en uke igjen til vi avslutter sommerens opphold. Trist, men skoletid og høst nærmer seg ubønnhørlig.

Jepp, tilbake til hummerkraften.

Dette trenger du
Hummerskall
Vann
Noen få dillblomster - kan sløyfes

Slik gjør du

Bruk litt tid på å brune hummerskallene skikkelig, det sørger for at smaken blir mer karakteristisk og konsentrert. Legg skallene på bakepapir på et stekebrett og sett i ovnen på 200-225 grader i minst 20 minutter. Knus skallene og legg dem i en stor gryte. Fyll på med vann og la det syde i omtrent 1 time. Sil av, og reduser kraften til 2/3 av den opprinnelige mengden - eller mer dersom du har begrenset plass i fryseren. Da kan man bare fryse ned i mindre porsjoner og spe på med vann når man skal bruke det.

Hummerkraft  er ypperlig å ha på lur til sauser eller supper. Og om man er så heldig å ha tilgang til hummer - på denne tiden av året de som skaffes til veie i butikken - så er det lurt å gjøre mest mulig ut av den eksklusive råvaren.

Lettvint mangosorbet

To mangoer ble til en enkel og lettlaget sorbet for noen uker siden. Jeg har skrevet litt om sorbeter tidligere da jeg laget jordbær-, melon- og rosévinsorbeten, om du har lyst til å lese mer kan du trykke HER. Dette er imidlertid hurtigvarianten som passer dersom man bare skal lage en liten porsjon.

I denne tilsatte jeg hverken pisket eggehvite eller alkohol (som begge bidrar til at sorbeten ikke krystalliserer seg). Jeg hadde imidlertid litt vanlig lys sirup i. En ismaskin vil også gjøre at sorbeten ikke krystalliserer seg, men denne gangen droppet jeg det, siden jeg hadde dårlig tid og bare måtte legge sorbeten i fryseren etter å ha mikset sammen ingrediensene. 

Dette trenger du
2 mangoer
1 lime, saften
1 spiseskje lys sirup

Slik gjør du

Rens mangoene og legg biter av mangokjøttet i en blender, et desilitermål eller annen egnet beholder. Press over limesaften og ha i sirupen. Blend eller kjør det hele glatt med en stavmikser. Ha blandingen over i en stålbolle og legg i fryseren. Rør et par ganger under innfrysing. Man kan også bruke ismaskinen dersom man har det.

Sorbeten smaker godt av mango. Det er sikkert lurt å smake seg frem med sukkeret, siden sødmen i mangoene varierer.

Hjemmelagde hamburgere med blåmuggost

En real burger på grillen er skikkelig sommermat! Oppskriften på disse er fra en venninne, og en gjenganger her på hytta. Smaken av fennikelfrø gjør seg veldig godt. Oppskriften sier karbonadedeig, men jeg har også brukt vanlig kjøttdeig uten at det har vært katastrofe. 

Disse hamburgerne kan man lage mange av i slengen og fryse ned en og en innpakket i plastfolie. Smart når man vil ha noe raskt på grillen.

Dette trenger du
800 gram karbonadedeig
½ kopp griljermel
½ kopp vann
2 egg
1 fedd revet (eller presset) hvitløk
1 ts. tørket oregano
1 ts. salt
1 ts. pepper
1 ts. fennikelfrø, knust i morter (eller tilsvarende)

Slik gjør du

Eggene piskes lett og blandes med karbonadedeigen, hvitløken og krydderet. Vann røres til slutt inn slik at deigen blir glatt og fin. Form litt større burgere enn man vil ha dem som ferdige og lag ruter med kniven på begge sider. Grilles på hver side til kjøttsaften siver ut. De krymper, men blir litt tykkere når de grilles. Fennikelfrøene gir en essensiell smak i disse burgerne.

Ellers trenger man:

Skiver av rød løk
Tomater av god kvalitet
Noe grønt, jeg liker spinat, ruccola eller red rhubarb
En skive med fast blåost, for eksempel Selbu Blå
Dressing som består av litt crème fraiche, litt majones, masse dill og litt ketchup, smakt til med salt og pepper
Hamburgerbrød

Skjær burgerbrødene i to og smør den nederste delen med dressing. Legg på en nygrillet burger, en skive ost og masse grønt og rødt. Legg toppen på toppen og server med en øl. Nam!