Grøftekantmat

Det er vår! Og selvom den store matauksesongen i Norge er på høsten, så finnes det godbiter i naturen allerede nå. Dessverre er jeg ikke den mest ivrige i skogen på jakt etter ville vekster, når jeg er på tur - og det er tross alt relativt ofte - er det heller høy puls og endorfinkick jeg er ute etter. Kunne ønske jeg hadde vært av den mer tålmodige typen. Men, enkelte ting har jeg da evne til å få til på tur. Her er et lite utvalg av det som kan være artig å lage noe av på denne tiden av året. Stikkord: Ramsløk, granskudd, løpstikke og pors. 

Jeg starter med granskuddene som nå er nye, grønne og myke. Plukk dem og lag GRANSKUDDSIRUP, det smaker nydelig som smakstilsetning i en rekke ting. Masse gode tips i innlegget. 

Matmisjonen er her!

Idag er det lansering for boken Matmisjonen!

Det er Hanne Stensvold, som også står bak bloggen Matmisjonen, som er bokens initiativtager. Hun har vært en fantastisk pådriver og inspirasjonskilde. Boken er i butikken fra i morgen. Her på bloggen vil det også være mulig å bestille boken, jeg må bare ha iorden noen praktiske greier først.

Forlagets omtale:

Opplev ekte mat og matglede når Matmisjonen presenterer de mest inspirerte matbloggere og deres beste hverdagsoppskrifter. I oppskrifter og tekster hylles de gode råvarene, hobbykokken og ekte matglede. Det handler om mattradisjoner, ren og naturlig mat, mat og miljø, slow food, økologisk og kortreist mat. Boken inneholder lekre oppskrifter på ekte og naturlig mat - alt fra langstekt lammelår, kylling i vin, sushi, bondeomelett, eltefritt ostebrød, linsecurry, tomatpesto, vafler, karamellisert eplemos mm. Med oppskrift på ingefærøl og spritser og oversikt over naturlig vin. Alt du trenger for å planlegge måltider og ukeplan for å kunne handle inn riktig, bruke det du har i skapet og trylle med restemat. Massevis av matglede og inspirasjon fra Matmisjonen. Matbloggerne som deler oppskrifter og matglede i Matmisjonen, er bloggerne Cecilie K. Ødegård fra lekkermunn.no, Olav Birkeland fra hobbykokken.no, Tor Erik Gregersen fra ordentligmat.no, Marie-Louise Uldbæk Stephan fra veggis.samaraga.com, Louise Brunborg-Næss fra restemat.blogspot.no, Ina Johnsen fra matpaabordet.com, Henrik J. Henriksen fra palatist.wordpress.com, Ina Shelby fra kjøkkentjeneste.no, Lene Aarnes Westerhaug fra kraftbyraa.com og Hanne Stensvold fra matmisjonen.no. Boken er lekkert illustrert med over 100 matfotografier av Hanne Stensvold og vakkert designet av Nikolai Blumenthal.

Det har vært utrolig morsomt å være med i denne prosessen! Lærerikt, litt frustrerende innimellom (spesielt når man har tidsfrist og får skrivesperre), gøy og inspirerende. Jeg gleder meg til lanseringsfest i kveld, og ikke minst ser jeg frem til å holde boken i hendene. Sånn på ordentlig.

Denna saft - oppdatering av porsdramprosjektet mitt

I sommer laget jeg porsdram smaksatt med selvplukket pors. (Med brennevin kjøpt på polet.) Den har stått i kjelleren i et halvt år, og for noen dager siden var det tid for første smaksprøve. Jeg har tidligere avslørt at jeg ikke er særlig sterk på brennevin, så jeg overlot smakingen til andre. Det ble rapportert om fjellfrisk og kraftig smak, litt eukalyptus og sitrus med god, frisk og naturlig fylde. Relativt smaksrik og naturlig parfymert. Drammen ble servert som følge til pinnekjøtt og mørkt øl, og den kraftige smaken kledte pinnekjøttet godt. Alt tyder på at blandingsforholdet som jeg har skrevet om tidligere fungerte fint.

Her er sangen som bør synges samtidig med inntak,

Denna saft, är den bästa saft systemet haft
denna saft, är den bästa saft dom haft
å den som inte har nån kraft
skall dricka utav denna saft
DENNA SAFT........

..........erbesteshafhtsomhaft!



HER kan dere lese om porsdramprosjektet del 1 og HER om del 2.

Skål!

Porsdram - del 2

Da har porsblader og 60% sprit stått på kjøkkenbenken og godgjort seg siden onsdag. Idag silte jeg blandingen og tynnet ut med mer sprit og litt vann. Testdrikkeren kunne rapportere om en litt uferdig og skarp smak, men jeg håper noen måneders oppbevaring på tørt og mørkt sted skal gjøre sitt for at smaken utvikler seg i positiv retning.

Så langt har dette vært fremgangsmåten. Oppdatering følger etter testsmaking nummer to.

Dette er essensen slik den blir uoppblandet.

Dette trenger du
Porsblader, 1-2 dl
5 dl 60% sprit
2 dl vann

Slik gjør du

Rens porsbladene og legg de over på en boks man kan lukke helt. Hell over rundt to dl sprit og bland. Dette skal ligge noen dager, slik at man får en essens med mørk grønn farge. Oppbevares på kjøkkenbenken, men ikke i direkte sollys. Sil spritblandingen gjennom et kaffefilter eller et klede. Dette skal igjen blandes ut med 3 dl sprit (resten av flasken) og 2 dl vann. Hell over på ren flaske og sett mørkt og forholdsvis kjølig.

Dette er mengden sprit og vann som jeg testet ut og som det foreløpig er vanskelig godkjenne som det endelige blandingsforholdet. Planen er å smake seg frem når den har fått godgjort seg litt i kjelleren.

Om det er noen mattegenier der ute som kan fortelle meg hvor høy spritprosenten ble på det endelige resultatet, blir jeg hoppende glad og spanderer gjerne et glass med porsdram. Merk at de to dl med sprit som brukes til å lage porsessensen ikke er fullt to dl når den prosessen er ferdig. Litt av det forsvinner ut med bladene.

Her er første del om Pors - myrica gale.

Pors - myrica gale - del 1

Pors (myrica gale) er en planteart som vokser i myrområder langs kysten av Norge helt opp til Helgelandskysten. Den dufter sterkt aromatisk og sies å inneha en rekke medisinske egenskaper. Blant annet nevnes det at den virker sårhelende, blodstillende, urindrivende og magestyrkende. Pors kan brukes i beskjedne mengder i mat, men den egner seg best til å smaksette sprit eller øl.

[kjøkkentjeneste] foretrekker vin dersom alkoholholdig drikke skal inntas. Likevel var det fristende å forsøke å finne ut hvordan man skulle lage dram smaksatt med den sterkt duftende planten pors, ettersom jeg på tur hadde plukket med meg en stor bunt. Jeg ble dessuten tipset om at pors er smakstilsetningen i brennevinet Faun. Som sagt så gjort, og nå står det et glass med porsblader og seksti prosent på kjøkkenbenken.

På nettet finner man det meste, også diverse informasjon om pors, eller Myrica gale om du vil. Flere steder anbefales det at man bruker hannrakler når man skal smaksette brennevin, men også blader kan nyttes. Jeg hadde allerede konsentrert meg om å plukke bladene, så det ble utgangspunktet for meg.

Dette trenger du
Sprit 60%
Prosblader, tørket en dag eller to


Slik gjør du
Legg blader i et kjøkkenglass og hell over sprit. Dette skal stå noen dager, og deretter tynnes ut.

Siden jeg befinner meg i fase 1 med et glass med blader på spirt på kjøkkenbenken, nøyer jeg meg med å skrive To be continued.

Uansett har jeg fått kjenne den deilige og nesten rensende duften av pors de siste dagene. Det som ble til overs satt jeg i en liten krukke på stuebordet til pynt. I tillegg til at det ser fint ut, skal porsen angivelig holde insektene borte.

Pors til pynt på stuebordet.

Her er andre del om Pors - myrica gale.

Utradisjonelt pinnekjøtt med grov rotmos

Det er nesten en uke siden vi reiste til fjells med bagasjen full av hjemmelaget pinnekjøtt. At det skulle ta en uke å rapportere om det her på bloggen skyldes imidlertid sykdom og ikke at vi forspiste oss på det beste pinnekjøttet jeg noen gang har smakt!

Det var med en ekstra god følelse av å bidratt til slowfoodbevegelsen jeg gjorde istand måltidet forrige lørdag. Ikke bare var det mannen som hadde slaktet lammet i høst, vi forsøkte oss dessuten på pinnekjøttproduksjon med hjemmesalting og påfølgende tørking før jul. En prosess som absolutt inneholder elementer av spenning, hvor det finnes omtrent like mange lokale måter å gjøre det på som antall personer man spør om råd.

Vi har iallefall fått bekreftet at vi forhørte oss med rett mann, for dette ble rett og slett vellykket, og det skal garantert gjentas neste høst. Bortsett fra hanen fra egen hage, er dette dessuten noe av det mest kortreiste industrikjøttet vi har spist.

Siden vi var bortreist i julen, ble det hverken pinnekjøtt eller kålrabistappe på julaften. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle gjøre en liten vri på tilberedningen, noe jeg har vært fristet til siden jeg leste den aktuelle oppskriften i et interiørmagasin før jul. Ingredienser og fremgangsmåte gjengis slik jeg gjorde det uten å ha nevnte magasin tilgjengelig. Det viktigste med denne oppskriften er å bruke poteter som rist og ha over vann og vørterøl. Potetene vil trekke til seg deilige smaker fra pinnekjøttet. De blir ikke kokt ihjel, men beholder formen fint. Jeg tror mandelpoteter eller amandinepoteter egner seg best til denne oppskriften.

Dette trenger du
Pinnekjøtt
Mandelpoteter
1 stort glass vørterøl
Vann

1/2 middels stor kålrabi, eventuelt 1 liten
2 store gulrøtter
1 stor søtpotet
Smør
Crème fraîche
Salt og pepper

Slik gjør du

Husk å vanne ut pinnekjøttet. Vi lot det ligge i kaldt vann i omtrent et døgn, og jeg skiftet vann to ganger.

Legg potetene i bunnen av en kjele. Hell over vørterøl og vann til det nesten dekker potetene og ha i pinnekjøttet. La det småsyde under lokk til kjøttet er ferdig. Min erfaring er at det som regel tar mer enn de to timene som ofte angis i pinnekjøttoppskrifter. Kjøttet er ferdig når det slipper bena. Pass på at gryten ikke kokes tørr underveis. Spe derfor på med både vørterøl og vann innimellom.

Nyt lukten som brer seg i huset og begynn på rotmosen. Jeg lager som regel ren kålrabimos til det tradisjonelle pinnekjøttet. Denne gangen ville jeg ha litt variasjon og valgte en rotmos istedet. Den bestod av søtpotet, kålrabi og gulrøtter, og jeg syntes det passet fint sammen med vørterølpinnekjøttet.

Skrell og rens gulrøtter, kålrabi og søtpotet. Skjær de i noenlunde like biter. Kok opp vann og ha gulrøtter og kålrabi oppi. La det koke nesten til det er mørt før du har oppi søtpoteten. Den trenger mye kortere tid til å bli mør, så dersom den ikke skal bli til mos anbefales det å vente med å koke den til de andre har kokt litt. Hell av vannet, tilsett smør etter smak, vett og forstand og smak til med salt og pepper. Ha eventuelt litt crème fraîche i dersom du ønsker den litt syrlige smaken.

Jeg kokte poteter ved siden av i tilfelle vi syntes det ble litt voldsomt med potetene som var blitt benyttet til rist. Ingen av dem ble spist, for ristpotetene var så smakfulle at de ble foretrukket av samtlige rundt bordet. Så da vet dere det. Lag gjerne noen poteter ekstra dersom det ikke er nok.

Selvom det er januar og nesten er år til neste gang pinnekjøtt tradisjonelt sett skal tilberedes og serveres, er det ingenting i veien for å snike inn en liten prøvesmaking i januar. Eller hva med å bokmerke oppskriften til påsken? Om dere er interessert, finner dere pinnekjøttprosjektets del 1 HER. Del 2 finner dere HER.

Hjemmelaget pancetta - del 3

Det er sjelden jeg nyter frokosten slik jeg gjorde i dag. Siden pancettaen har hengt i én uke og to dager, tenkte jeg det var på tide å smake på den. I Viestads bok står det i selve oppskriften at hengetiden skal være én uke, mens det i beskrivelsen av hva pancetta er står at den kan henge i tre uker eller mer. Uansett synes jeg den begynte å se tørr og fin ut.

Det aller, aller beste var følelsen av å spise speilegg fra egne høner og egenprodusert pancetta, la meg bare si det aller først. Smaken var også verdt innsatsen og tiden. Kroneinvesteringen er relativt lav, ribbe til 69,- kroner kiloen og litt salt, hvitløk og urter. Men selvom det tar litt tid å lage pancetta, er det absolutt verdt innsatsen.

Smaken var rund og fyldig av urter og hvitløk. Riktignok litt for salt, men det skal jeg justere neste gang ved å korte ned på saltetiden. Siden jeg ikke brukte nitrittsalt fikk skivene en gråaktig farge da jeg stekte dem. Jeg forstår godt at matprodusentene ønsker seg en friskere farge, og tilsetter nitrittsalt, men for smaken skal det ikke ha betydning. Derfor handler det om å endre innstilling - det smaker godt selvom det ikke ser rødaktig ut.

Jeg opplevde at skivene brettet seg ut igjen da jeg skar fra rullen og stekte kjøttet i pannen. Jeg vet ikke om det er sånn det skal være. Jeg antar likevel at rullingens funksjon først og fremst er for å holde på urtene under tørkeprosessen. Kanskje det er noen av leserne mine som vet det?

Konklusjonen må være at dette er noe jeg skal gjøre flere ganger. Det smakte godt, var rimelig og relativt lettvint. Det eneste som tok tid var saltingen og tørkingen, og for meg genererte det minimalt med arbeid, bortsett fra å følge litt med på temperatur og andre forhold.

Dagens frokost: deverghønespeilegg og pancetta på nylaget eltefritt brød med litt hjemmelaget ketchup.

Her har jeg forresten skrevet om prosjektets del 1 og del 2.

Hjemmelaget pancetta - del 2

Da er det på tide å rapportere fra pancetta-prosjektet mitt igjen. Første del, hvor jeg har skrevet ned hele oppskriften og om første del av gjennomføringen, finner du HER.

Jeg har tatt utgangspunkt i Viestads oppskrift fra boken "Ekte mat". Nitrittsalt er ikke blant ingrediensene der, og jeg var litt i tvil om jeg skulle lage pancetta med eller uten - etter det jeg har lest om utvikling av botulismebakterier. Tilslutt ble det uten, dels på grunn av at det stod at det ikke var nødvendig i Viestads bok, men også dels av latskap - jeg har ikke spekesalt, som det også kalles, og jeg aner heller ikke om jeg får tak i det. Ikke at jeg har forsøkt, men latskapen lenge leve.

Nå henger det to litt tykke pølseformede kjøttstykker i uthuset. Dette er det kaldeste rommet vi har hvor det samtidig er noenlunde tørt, og det holder noen grader varmere enn det er ute. 8-10 grader burde derfor være ganske god gjetning. Egentlig bør jeg kjøpe meg et termometer, men det får stå på listen over ting jeg "trenger".

Kjøttet lå dekket av salt i fire døgn. Dette var ett døgn mer enn det stod i oppskriften, men likevel mindre enn oppgitt på Ordentlig mat's nettsider. I går vasket jeg av urtene og saltet og jeg forstår godt at Ordentlig mat presiserte at man ikke måtte bruke oppvaskkosten, men at det måtte skylles skikkelig vekk - jeg hadde nemlig lyst til å bruke kost ettersom urtene satt veldig godt fast på kjøttet. Det duftet forresten deilig av hvitløk og rosmarin. I påvente av dagslys som er nødvendig for fotografering, siden jeg ikke har skikkelig blitz, la jeg kjøttet i kjøleskapet i en ren form etter at jeg hadde vasket det og tørket det med kjøkkenpapir. Jeg antar at en eventuell bakterievekst er bekymringsfull først når kjøttet henger til tørking, og ikke før det tas ut av kjøleskapet.

I dag har jeg gnidd kjøttet inn med urter og hvitløk. Jeg knuste fersk rosmarin og litt fersk timian, samt tre fedd med hvitløk i morteren, og gned det inn i kjøttsiden på ribben. Da jeg fant ut at pancettaen hadde blitt altfor tykk dersom jeg hadde brukt hele stykket i én rull, delte jeg den på tvers på langsiden. Dermed ble det to litt tynnere ruller. Jeg surret dem sammen med tråd og hang dem på krokene vi har hatt til pinnekjøttet tidligere i høst.

Og dersom det er noen som lurer på hvordan det går med pinnekjøttet, kan jeg opplyse at det ligger oppskåret i to poser i fryseren. HER og HER har jeg forresten skrevet om dette prosjektet.

Hjemmelaget pancetta - del 1

Da ble jeg inspirert igjen. Av den enslige tynnribben i butikken forleden dag og en artikkel på den eminente matsiden Ordentligmat.no om hjemmelaget pancetta. Og av siste kokebokinnkjøp, "Ekte mat" av Andreas Viestad.

Pancetta er speket, det vil si saltet og tørket, sideflesk av svin. Det må ikke forveksles med bacon, som er røykt i tillegg. Pancetta lages dessuten som regel med innslag av smakstilsetninger som ulike typer krydder, friske urter, hvitløk osv.

Jeg må innrømme en ting aller først. Jeg har aldri spist pancetta før. Imidlertid er jeg veldig glad i bacon i små porsjoner, til salater, sandwicher, som smakstilsetninger i supper og gryter. Og tanken på at jeg kan servere speilegg fra dverghøner som spankulerer og kakler i egen hage med hjemmelaget pancetta, var rett og slett besnærende - så jeg gir det et forsøk.

I oppskriften gjengitt på Ordentligmat.no, opprinnelig fra boken Charcuterie, er nitrittsalt en av ingrediensene. Etter å ha gjort et aldri så lite dypdykk i tilgjengelig materiale om nitrittsalt, som er et tilsetningsstoff som skal hindre bakterievekst, har jeg konkludert med at jeg skal forsøke uten. Ikke fordi jeg er blitt hysterisk opptatt av bruken av tilsetningsstoffer, selvom nitrittsalt kan være kreftfremkallende og bruken derfor er underlagt ganske streng kontroll. Nei, først og fremst tenker jeg at pancetta skal stekes før det skal spises, og dermed reduserer man risikoen for botulisme gjennom varmebehandlingen den da utsettes for. Dernest står det i oppskriften til Viestad at man godt kan forsøke uten. Fersk rosmarin sies også å inneha slike bakteriehemmende egenskaper.

Imidlertid gjøres dette for min egen regning og risiko, og jeg vil av prinsipielle grunner ikke anbefale andre å uten videre gå igang med det samme. Når man skal håndtere rått kjøtt er god hygiene ytterst viktig. Det har jeg også i bakhodet når jeg nå realiserer mine pancettaplaner.

I dette innlegget skal jeg gjengi oppskrift og fremgangsmåte. Deler av planen blir gjennomført og beskrevet, men jeg kommer først tilbake om litt med resten av historien.

Her er svineribben avbildet med krydder og urter, men ikke med hvitløk og saltlag på toppen.

Dette trenger du
1 stykke tynnribbe uten bein og svor, 1 1/2-2 kg
2 ss fint salt
2 ss sukker (jeg brukte brunt sukker)
1/2 kg grovt salt
Masse tørre og friske urter eller store mengder krydder
Masse knust hvitløk
1 dl hvitvinseddik eller 2/3 dl vanlig 7 % eddik

Viestad foreslår å lage en av hver sort - det vil si en med friske urter og en med krydder. Av krydder nevnes pepper, litt chili, nellik og kanel.

Slik gjør du

Skjær kjøttet rent for svor og ben. Gni kjøttet inn med fint salt, sukker, urter eller krydder og hvitløk. Det skal være helt dekket av urtene. Alt skal deretter dekkes med grovt salt. Kjøttet skal deretter ligge i 3 dager og så skylles. Kjøttet skal ligge i vasken i kaldt vann med eddik i 2-3 timer.

Tørk godt av kjøttet. Gni det så inn med friske urter, rosmarin og hvitløk, eller krydder. Rull kjøttstykket sammen og knyt det med hyssing. Nå skal det henge på et kjølig og tørt sted i omtrent en uke. Temperaturen bør være 8-10 grader.

For en mer utførlig fremgangsmåte, anbefaler jeg lenken til ordentligmat.no øverst i innlegget.

Om du har interesse av å lese om diskusjonen på Ordentligmat.no om bruken av nitrittsalt, finner du dette HER.

Nå ligger ribben under en mengde salt i kjøleskapet, og her blir det liggende i tre-fire dager.

Følg med!

Sånn går det med pinnekjøttet

Som dere kanskje allerede har lest i DETTE innlegget, har vi for første gang forsøkt oss på egenprodusert pinnekjøtt i år. Trykk på lenken dersom dere er interessert i å lese om den første salte- og hengeprosessen.

Dette er vårt første pinnekjøttforsøk, og jeg er veldig spent på resultatet. Om vi har truffet med saltingen og tørkingen og om vi kan trekke noen konklusjoner om hvordan vi skal gjøre det ved senere anledninger. Den ene siden er fra spælsau, den andre fra dala- eller rygjasau. Det blir også spennende å se om vi smaker forskjell.

I løpet av uka hadde de hengt lenge nok. Mannen i huset har skåret kjøttet og det ligger nå i fryseren i påvente av middag i romjulen. Jeg planlegger også å tilbrede pinnekjøttet på litt utradisjonelt vis, så følg med.

Kyllingprosjektet del 4: Kyllingsuppe med koriander

Kyllingprosjektet går sin gang, og dette er den siste retten jeg fikk ut av den 2,6 kilo tunge fuglen.

Basen for suppen var kyllingkraft av skroget og restene av kjøttet av lårene som jeg tilberedte i ovn. Oppskriften er litt upresis, siden jeg brukte rester, og ellers det jeg hadde tilgjengelig. Det viktigste her er imidlertid at jeg jevnet med grønnsaksrestene fra den ovnsstekte kyllingen og hvilke krydder jeg hadde i suppen.

Dette trenger du
Kyllingkraft
Kyllingrester og rester av potet, gulrot og søtpotet
Løk, hakket
Hvitløk, knust og hakket
Olje til steking
Gulrot, i staver
Søtpotet, i staver
Knust koriander eller korianderfrø, knust
Spisskummen
Gurkemeie
Litt chilipulver
Crème Fraîche
Hakket fersk koriander
Rødt eple

Slik gjør du

Surr hakket løk og hvitløk i olje i en romslig gryte. Ha i kraft og rester av grønnsaker som allerede er myke. La det koke opp og kjør det glatt med en stavmikser eller i en blender. Poteten, søtpoteten og gulroten vil lage fin farge og virke jevnende. Dersom du ikke har grønnsaksrester, går det an å bruke en liten meljevning, eller jevne med maizenna.

Krydre deretter suppen. Smak dere til med salt og pepper. Ha i grønnsakene og la det koke litt. Tilsett tilslutt crème fraîche og kyllingkjøtt. Server suppen skikkelig varm med epler i skiver og hakket koriander.

Jeg kommer etterhvert med en slags oppsummering av prosjektet mitt - litt for moro skyld og litt for å vise hvor mange måltider man faktisk kan få ut av en stor kylling.

Kyllingprosjekt del 2: Kyllingkraft

Før du leser videre: HER står et utfyllende innlegg om kyllingkraft.

Kyllingprosjektet går sin gang.

Først laget jeg piroger.

Det som var igjen etter at jeg hadde skåret ut bryststykkene, lårene og vingene, ble utgangspunkt for kraft.

Dette trenger du og slik gjør du
1 kyllingskrog
1 løk i litt store skiver
Vann

Stek skorget i ovnen i omtrent 20 minutter. Ha skrog, løk og vann i en gryte og gi det et skikkelig oppkok. La det syde i noen timer, eventuelt sett det inn i stekeovnen over natten på svak varme.

Denne gangen laget jeg helt nøytral kyllingkraft. Det er greit dersom man er usikker på hva det skal brukes til.

Kyllingprosjekt del 1: Piroger med kyllingfyll

Jeg skrev et innlegg tidligere i uka om kyllingproduksjon hvor jeg varslet om et kyllingprosjekt som var under oppseiling.

Her kommer første del.

Jeg kjøpte altså en hel Livèche kylling og skulle se hva jeg fikk ut av den 2,6 kilo tunge fuglen. (Nå finnes ikke lenger Livèche i Priors sortiment, men det går an å bruke gårdskylling eller hel kylling fra Stange.)

Det første jeg gjorde var å dele den i stykker. Brystfilétene for seg, lårene og vingene for seg. Skroget kokte jeg kraft på - dette kommer senere.

Bryststykkene ble til fyll i 20 piroger, som igjen ble til (to) middag(er) som stod på ønskelisten til eldstemann. Oppskriften hadde han funnet i kokeboken Mathjelpen for foreldre, men jeg har endret noe på den.

Dette trenger du til ca 20 piroger
Deig:

12 dl hvetemel
1 ts oregano
1 klype salt
1 hvitløksfedd
3 ss olivenolje
Litt honning
30-40 gram fersk gjær
4-5 dl lunkent vann
Egg til pensling

Fyll:

2 bryststykker Livèche kylling
2 gulrøtter, revet
1 løk, finhakket
1 hvitløksfedd, finhakket
2 ss tomatpuré
Oregano
Salt og pepper
Revet gulost

Slik gjør du

Ha mel, salt, krydder, honning, olje og hvitløk i en eltebolle. Rør ut gjæren i lunken væske og bland det sammen med det tørre. Elt det i minst ti minutter og sett til heving mens du lager fyllet.

Skjær filetstykkene i små biter. Stek løk og hvitløk gyldent i en panne, tilsett kyllingbitene og etterhvert gulrot, tomatpuré og krydder. Kyllingen må bli gjennomstekt. Smak til med salt og pepper tilslutt.

Del deigen i små emner, kjevle de til rundinger og legg litt fyll på den ene halvparten. Legg litt ost på, brett over den andre siden og trykk sidene ned med en gaffel.

Pensles tilslutt med pisket egg og stekes i 220 grader i omtrent 15 minutter.

Dette ble 20 gode piroger med enkel, barnevennlig smak. Vi hadde de til middag en dag, samt at guttene hadde restene til middag enda en dag. Dette hadde passet ypperlig til restelunsj og turmat også.

Skulle jeg ikke tatt hensyn til at kokkespiren i familien gjerne ville følge en oppskrift, hadde jeg nok forsøkt meg på et litt mer spennende fyll. Imidlertid var det veldig populært hos familiens yngste.

Politikk og kyllingprosjekt

I artikkelen Fornøyde dyr smaker bedre reflekterer jeg litt over temaet økologiske dyr - eller fornøyde dyr, som jeg antar at de er.

Siste dagers negative fokus på pelsindustrien har fått meg til å tenke på en del ting vedrørende dyrevelferd. Ingenting er verre enn å se at dyr lider. Enda verre blir det når vi vet at de dyrene det er snakk om - rovdyr som overhode ikke får dekket sine naturlige behov i fangenskap - etterhvert ender sitt liv som tildels unødvendig pynt til mennesker.

Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at det er lett å ta avstand fra pelsdyroppdrett. Offeret - å ikke kjøpe en minkkåpe til 25 000 - svir på ingen måte. Det innebærer ingen ekstrautgifter for oss, ikke må vi planlegge livet annerledes, ikke trenger vi å tenke alternativt. Som jeg skrev i ovennevnte artikkel, er hensyn til vår egen helse den største motivasjonen for oss når vi handler økologisk kjøtt, og ikke dyrevelferd. Det synes jeg er synd, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å slå et slag for økologisk kylling.

I mediene dukker det med ujevne mellomrom opp artikler som tar for seg mildt sagt svake sider ved konvensjonell kyllingoppdrett. Jeg vil tro at de fleste norske konsumenter vet at dyrevelferd ikke står i høysetet i kyllingindustrien. Likevel øker stadig forbruket av hvitt kjøtt.

Det er her jeg synes det er fristende å sammenligne pelsdyroppdrett med kyllingindustrien. Vi sier nei til pels, både på Facebook og ellers. Kyllingene finner langt mindre støtte. Er det rett og slett for stort offer for oss? Er det lettest for oss å sanke miljøpoeng ved å droppe å kjøpe pels?

Det ligger en merkelig dobbeltmoral i dette, synes jeg. Min erfaring er at de fleste argumenterer med at økologisk kylling er for dyrt til å kunne erstatte det ordinære kyllingforbruket vårt. Vel, det er ikke tvil om at vi må gjøre et offer, men det trenger faktisk ikke være så stort.

For det første trenger man ikke nødvendigvis spise kjøtt hver dag. Og alle behøver nødvendigvis heller ikke en hel brystfilét for å bli mett.

Jeg lette etter økologisk kylling i butikken min idag. Det eneste jeg fant var Hå-kylling og Livèche-kylling. Ingen av disse er økologiske, såvidt jeg har funnet ut, men de inngår i Priors spesialsortiment, og det står på nettsiden deres at kyllingene lever under særskilt gunstige levevilkår. Ikke egentlig bra nok, men bedre enn den konvensjonelle kyllingfiléten.

I dag stod det piroger med kyllingfyll på menyen. Eldstemann hadde funnet oppskrift og hjalp meg med å lage maten. I butikken hadde de som sagt ikke økologiske dyr, men jeg fikk i det minste tak i Livèche kylling. En hel fugl som med en kilopris på kr 91, kostet tilsammen kr. 241. Det vil si et dyr på over 2,6 kilo.

De påfølgende dagene vil det derfor komme en del om et lite kyllingprosjekt fra [kjøkkentjeneste]. Hvor mange måltider klarer jeg å få ut av dette dyret? Ganske mange vil jeg tro.

To be continued!

Egenprodusert pinnekjøtt

Vi forsøker oss på egenprodusert pinnekjøtt i år, laget av lammesidene fra det ene lammet vi har fått. Slike ubehandlede sider kan man også få kjøpt hos en slakter eller få bestilt i en velassortert ferskvaredisk.

Man kan tørrsalte pinnekjøtt, eller det kan saltes i lake. Vi valgte saltlakemetoden. Det er også i enkelte deler av landet vanlig å røyke pinnekjøttet. Her i distriktet er det - såvidt meg bekjent - ikke vanlig.

Kort fortalt foregår forberedelsene slik: Sidene legges i saltlake i en uke. Deretter skal kjøttet vannes ut en god natt og så henges til tørk på luftig sted hvor det ikke er frost.

Saltlake lager man med 3 kg salt pr 10 liter vann. Dette vil alltid være nok salt. Imidlertid kan man teste om det er tilstrekkelig salt på et tidligere tidspunkt ved å legge en potet i vannet. Om den flyter betyr det at det er nok salt.

Vi brukte et stort plastkar til saltingen. Slike får man blant annet tak i på FK-butikken eller en byggevarehandel. Det må være stort nok til at hele siden holder seg under vannet til enhver tid.

Nå henger kjøttet til tørking i kjelleren.

To be continued.