6. juni 2012, 58 grader nord 3 grader øst, om bord på M/S Brennholm:
Jeg
lurte lenge på hva man ifører seg på fisketur – fisketur av det litt
mer omfattende slaget enn jeg har for vane å legge ut på. Jeg er på M/S
Brennholm, på vei til fiske nord for Skottland, på 58 grader nord og 3
grader øst. Vi skal fiske
matjessild, og det er hav på alle kanter. Antrekket på fiskebåten M/S
Brennholm er av det enkle slaget; ullgenser og jeans. Oljehyre,
kjeledress eller overlevelsesdrakt – om nødvendig – kan lånes.
M/S
Brennholm er en relativt ny fiskebåt, en ringnotbåt/tråler bygget i
2007. I sin tid var båten den mest miljøvennlige av sitt slag i Norge,
med fullstendig rensing av
utslippsvann og miljøskadelige utslipp fra motoren redusert til et
minimum.
Mannskapet teller ti, foruten undertegnede. I motsetning til de øvrige
om bord,
bidrar jeg ikke med annet enn masete spørsmål, uvitenhet og stor
forundring
over hvor enorm denne virksomheten til sjøs egentlig er. Med imponerende
utstyr
og avanserte tekniske innretninger. Her arbeides det, ventes det og
leves det i
ukevis av gangen.
Matjes er en type sild med et særlig høyt fettinnhold som fiskes i mai og juni. Den er
ennå ikke kjønnsmoden, derav navnet matjes, som betyr jomfru på nederlandsk. I
Nederland er matjes mer enn føde – det er en begivenhet. Matjes er en matrett
det er knyttet både tradisjoner, festivaler og stor industri til. Matjessilden
skal før den er spiseklar både ganes og saltes i ett døgn. Gane vil si å fjerne
gjellene. Hodet beholdes stort sett på, og mageinnholdet skal være intakt. Når
silden er ganet, blir den lagt på en lett saltlake i ett døgn. Deretter blir
fisken fryst ned i laken før den blir tint opp, renset og filetert. Rense- og
fileteringsprosessen foregår i Nederland, etter at de store oppkjøperne har
bivånet halvfabrikataproduksjonen hos fiskemottakene i Egersund. Ja, for det er
bare i Egersund at matjes blir levert, ganet, lagt på lake og frosset. Den
ferdig fileterte matjesen som finnes i frysedisken i enkelte
dagligvareforretninger, har følgelig vært en tur i fileterens hånd i Nederland
først. Siden matjes oppbevares i fryseren, er det lett å spise sesongmat hele
året.
7. juni 2012, 59 grader nord, 0,3 grader øst, fremdeles på fisketur:
Tilbake til fiskebåten. M/S Brennholm holder danskebåtstandard. Jaja, både taxfree,
paraplydrinker og danseband mangler. Men så slipper man altså en del av de
tingene som følger med taxfree-butikken, paraplydrinkene og dansebandet. Jeg
foretrekker faktisk fiskebåten. Her er det hyggelige mennesker som lærer meg
masse om ting jeg ikke vet noenting om, jeg får være med på fiske av
nordsjøsild, jeg blir servert god mat. Jeg har større lugar enn jeg noensinne
har hatt på en båt og det er nydelig utsikt over duvende baug og hav fra broen.
Solnedgangen i Nordsjøen er overraskende vakker, synet av hav er beroligende og
jeg er ørlite groggy etter et døgn på sjøen. Jeg synes 2-3 meters bølgehøyde
høres imponerende mye ut, mens skipperen skryter av det fine været. Uansett er
jeg dårlig på å holde balansen, og vingler rundt i trapper og rom. Etter noen
timers erfaring unngår jeg å fylle kaffekoppen helt opp.
Sild er en typisk bærekraftig fisk, grønnlistet på WWF’s oversiktsguide. Det betyr
at den kan spises med den beste samvittighet. Det er også knyttet lange
tradisjoner til sild på tallerkenen i Norge, både for ren overlevelse og for
nytelse. Sild i den formen vi muligens kjenner best i dag er den spekede
utgaven, blandet med ulike typer sauser eller laker. Matjes har etter min
mening en mye rundere og mer kremaktig smak enn den skarpe spekesilden. Den
egner seg derfor til å spise naturell, og serveres også tradisjonelt med rå
løk, rømme eller majones i et rundstykke. I Nederland renses silden og deles
deretter i to fileter som holdes sammen av halen. Et delikat stykke som enten
kan skjæres i skiver eller spises hel.
8. juni 2012, Egersund havn:
Klokken
har så vidt passert fem om morgenen og jeg våkner av at vi ikke lenger
vugger oss gjennom havlandskapet. Morgensolen skinner inn det runde
vinduet, og jeg har fem
minutter på å kle meg, hente kaffe og klatre ut av båten for å bivåne
den
daglige fiskeauksjonen. Oppkjøperne undersøker fangsten for å sjekke om
den har
matjeskvalitet. Vi drikker mer kaffe. Auksjonen er relativt raskt
unnagjort og
det blir klart at M/S Brennholm denne morgenen skal videre til Sirevåg
for
lossing. Jeg hopper av i Egersund, men drømmer allerede om enda en tur
til havs.
Når det er sesong for noe annet.
Denne teksten er opprinnelig publisert i Dalane Tidende. Resten av teksten, med flere oppskrifter, kommer etterhvert.