lørdag 30. juni 2012

Potetsalat og Bondens marked i Kragerø

Gårsdagens regnvær, torden og strømbrudd er glemt. Jeg er tilbake i feriemodus. Det betyr færre innlegg på bloggen, kaffe med utsikt om morgenen, grillmat og masse deilig tilbehør til middag. Og en og annen tur inn til nærmeste småby. Selvom jeg egentlig trives aller best på øya mi.


Idag lokket ikke bare is og konditoribesøk, men også Bondens marked på Kragerø torg. Der fikk jeg tak i blant annet de deiligste nypotetene man kan tenke seg. Jeg har faktisk ikke smakt så gode poteter noen gang før. De var fra Levang gård, en liten båttur fra hytta. Nypoteter er så godt at de egentlig bør serveres alene, med bare litt smør og salt. Idag ble de til en liten salat som ble servert til middag sammen med grillmaten.
Nypoteter fra Levang gård. "Garantert tungvint og giftfritt."
Dette trenger du
Nypoteter
Fetaost
Smør
Blåbær
Friske urter, jeg brukte dill, timian og salvie
Maldonsalt


Slik gjør du
Kok potetene til de er møre. Hell av vannet og ta av lokket slik at de får dampet godt av seg. Legg potetene over i en serveringsskål og ha på noen klatter med godt smør, gjerne økologisk rørossmør. Smuldre litt fetaost over potetene og legg blåbærene på toppen. Dryss tilslutt over rikelig med friske urter og pynt gjerne med noen dillblomster.

torsdag 28. juni 2012

Aprikoskompott og litt om å servere ost

Jeg liker å invitere til ost og vin. Da kan man enten slippe unna alt tidkrevende arbeid ved å kjøpe inn noen gode oster, litt deilig tilbehør og noe godt å drikke. Eller man kan gjøre seg skikkelig flid med hjemmelaget tilbehør i tillegg til det man kjøper inn av ost og vin. Begge metoder fungerer utmerket, og man kan velge etter overskuddsnivå, tid og humør. Men det er ikke noe tvil om at det ostetilbehøret man får i butikken koster skjorta, og at det er lett som en plett å fikse det selv. (Valnøtter og akasiehonning, for eksempel. Krever kun to ingredienser som koster omtrent en tredel av det man får på glass som heter "Valnøtter i akasiehonning". Produsenten glemte å merke det med "Svinedyrt".)

Ost velger man selvsagt etter smak og behag, men personlig synes jeg minst én blåost og én skikkelig brie er obligatorisk på et ostefat. Ingenting galt med crème cherie eller ananas kremost, men ikke glem at mange foretrekker litt smak. Jeg pleier ofte først å velge land og holde meg til det - enten bare franske oster eller bare italienske - for eksempel. Om ostefatet er en del av et smårettbord, er det fint å velge oster etter samme prinsippet - la det passe til de øvrige rettene som skal serveres.  Deretter plukker jeg ut tilbehør etter ostene som ligger på fatet.

For det er egentlig ikke osten som er temaet i dette innlegget, det er tilbehøret. Tidligere har jeg skrevet om både fikenmarmelade og ovnsbakte fiken - begge deler godt og søtt tilbehør til smaksrike oster.

For noen uker siden inviterte jeg til ost og vin. Som sammen med godt tilbehør ble et helt måltid. For det første liker jeg å bake brød til osten - om man i det hele tatt trenger det. Dersom osten for eksempel serveres som rett nummer tre i rekken av fire eller fem, synes jeg ikke man trenger kjeks eller brød i det hele tatt. Tilbake til ostekvelden vår; jeg serverte ost med eltefritt brød, aprikosmarmelade og valnøtter i akasiehonning. Sistnevnte spesielt godt sammen med en moden og smaksrik brie.

Tilbake til aprikosmarmeladen. Den er ikke så tidkrevende å lage, men den må godgjøre seg en stund på komfyren.


Dette trenger du
300 gram tørkede aprikoser
Saft av en halv sitron
Saft av en lime
En halv sitron i små biter (man kan også bruke appelsin)
To stjerneanis
En kanelstang
Sukker etter smak (jeg hadde nok litt over hundre gram og jeg brukte en blanding av hvitt sukker og rårørsukker)
En klunk cognac eller annen brandy
Vann

Slik gjør du
Hakk aprikosene i små biter. Ha dem i en kjele og tilsett alle ingrediensene. Smak til med sukker og tilsett mer vann dersom det blir for tykt. La det koke minst en time - jeg kokte det lenger. Syltetøyet skal være ganske tykt, men aprikosene skal være helt myke og nesten oppløst. I flere oppskrifter stod det at man skulle bløtelegge aprikosene over natten. Dette gjorde altså ikke jeg, men jeg så at koketiden ble betraktelig lenger enn det som var angitt i oppskriftene med bløtlagte aprikoser.

Fisk opp stjerneanisene og kanelstangen marmeladen has over på helt rent glass.

Aprikoskompott og valnøtter med akasiehonning.

onsdag 27. juni 2012

Kjøkkentjeneste på fisketur

6. juni 2012, 58 grader nord 3 grader øst, om bord på M/S Brennholm: 
Jeg lurte lenge på hva man ifører seg på fisketur – fisketur av det litt mer omfattende slaget enn jeg har for vane å legge ut på. Jeg er på M/S Brennholm, på vei til fiske nord for Skottland, på 58 grader nord og 3 grader øst. Vi skal fiske matjessild, og det er hav på alle kanter. Antrekket på fiskebåten M/S Brennholm er av det enkle slaget; ullgenser og jeans. Oljehyre, kjeledress eller overlevelsesdrakt – om nødvendig – kan lånes. 

M/S Brennholm er en relativt ny fiskebåt, en ringnotbåt/tråler bygget i 2007. I sin tid var båten den mest miljøvennlige av sitt slag i Norge, med fullstendig rensing av utslippsvann og miljøskadelige utslipp fra motoren redusert til et minimum. Mannskapet teller ti, foruten undertegnede. I motsetning til de øvrige om bord, bidrar jeg ikke med annet enn masete spørsmål, uvitenhet og stor forundring over hvor enorm denne virksomheten til sjøs egentlig er. Med imponerende utstyr og avanserte tekniske innretninger. Her arbeides det, ventes det og leves det i ukevis av gangen.


Matjes er en type sild med et særlig høyt fettinnhold som fiskes i mai og juni. Den er ennå ikke kjønnsmoden, derav navnet matjes, som betyr jomfru på nederlandsk. I Nederland er matjes mer enn føde – det er en begivenhet. Matjes er en matrett det er knyttet både tradisjoner, festivaler og stor industri til. Matjessilden skal før den er spiseklar både ganes og saltes i ett døgn. Gane vil si å fjerne gjellene. Hodet beholdes stort sett på, og mageinnholdet skal være intakt. Når silden er ganet, blir den lagt på en lett saltlake i ett døgn. Deretter blir fisken fryst ned i laken før den blir tint opp, renset og filetert. Rense- og fileteringsprosessen foregår i Nederland, etter at de store oppkjøperne har bivånet halvfabrikataproduksjonen hos fiskemottakene i Egersund. Ja, for det er bare i Egersund at matjes blir levert, ganet, lagt på lake og frosset. Den ferdig fileterte matjesen som finnes i frysedisken i enkelte dagligvareforretninger, har følgelig vært en tur i fileterens hånd i Nederland først. Siden matjes oppbevares i fryseren, er det lett å spise sesongmat hele året.


7. juni 2012, 59 grader nord, 0,3 grader øst, fremdeles på fisketur:  
Tilbake til fiskebåten. M/S Brennholm holder danskebåtstandard. Jaja, både taxfree, paraplydrinker og danseband mangler. Men så slipper man altså en del av de tingene som følger med taxfree-butikken, paraplydrinkene og dansebandet. Jeg foretrekker faktisk fiskebåten. Her er det hyggelige mennesker som lærer meg masse om ting jeg ikke vet noenting om, jeg får være med på fiske av nordsjøsild, jeg blir servert god mat. Jeg har større lugar enn jeg noensinne har hatt på en båt og det er nydelig utsikt over duvende baug og hav fra broen. Solnedgangen i Nordsjøen er overraskende vakker, synet av hav er beroligende og jeg er ørlite groggy etter et døgn på sjøen. Jeg synes 2-3 meters bølgehøyde høres imponerende mye ut, mens skipperen skryter av det fine været. Uansett er jeg dårlig på å holde balansen, og vingler rundt i trapper og rom. Etter noen timers erfaring unngår jeg å fylle kaffekoppen helt opp. 



Sild er en typisk bærekraftig fisk, grønnlistet på WWF’s oversiktsguide. Det betyr at den kan spises med den beste samvittighet. Det er også knyttet lange tradisjoner til sild på tallerkenen i Norge, både for ren overlevelse og for nytelse. Sild i den formen vi muligens kjenner best i dag er den spekede utgaven, blandet med ulike typer sauser eller laker. Matjes har etter min mening en mye rundere og mer kremaktig smak enn den skarpe spekesilden. Den egner seg derfor til å spise naturell, og serveres også tradisjonelt med rå løk, rømme eller majones i et rundstykke. I Nederland renses silden og deles deretter i to fileter som holdes sammen av halen. Et delikat stykke som enten kan skjæres i skiver eller spises hel.


8. juni 2012, Egersund havn: 
Klokken har så vidt passert fem om morgenen og jeg våkner av at vi ikke lenger vugger oss gjennom havlandskapet. Morgensolen skinner inn det runde vinduet, og jeg har fem minutter på å kle meg, hente kaffe og klatre ut av båten for å bivåne den daglige fiskeauksjonen. Oppkjøperne undersøker fangsten for å sjekke om den har matjeskvalitet. Vi drikker mer kaffe. Auksjonen er relativt raskt unnagjort og det blir klart at M/S Brennholm denne morgenen skal videre til Sirevåg for lossing. Jeg hopper av i Egersund, men drømmer allerede om enda en tur til havs. Når det er sesong for noe annet. 

Denne teksten er opprinnelig publisert i Dalane Tidende.  Resten av teksten, med flere oppskrifter, kommer etterhvert.

fredag 22. juni 2012

Oldemors eplekake

Mine tre gutters oldemor var en ekte eplekakebaker, og hadde sin faste eplekakeoppskrift. Og som seg hør og bør for eplekakeoppskrifter for ekte eplekakebakere, har oppskriften gått i arv. Idag er det guttenes bestemor som stort sett baker denne kaken. Den er enkel, smaker alltid saftig og godt og kan dessuten varieres i etter sesong og humør. Denne gangen ble det rabarbra- og eplefyll. Jeg har smakt den med både plommer, epler og rabarbra og alle matematisk mulige kombinasjoner innenfor de tre.

Oppskriften rekker til en form på 24 cm og kaken egner seg ypperlig til frysing.


Dette trenger du
150 gram smør
150 gram sukker
2 store egg
150 gram hvetemel
1,5 ts bakepulver
1,5 ts vaniljesukker

Eplesyltetøy eller annet syltetøy - aller helst hjemmelaget
Rosiner i rom, valgfritt
Mandler, valgfritt

Slik gjør du
Smør og sukker røres hvitt. Eggene røres forsiktig inn ett og ett. Bland mel, vaniljesukker og bakepulver og ha det i deigen. Bland godt. Smør en rund kakeform og hell 2/3 av deigen i formen. Ha over syltetøy og rosinene og legg deretter klatter med resten av deigen på toppen. Strø hakkede mandler på toppen. Jo mer rustikt utseende, desto bedre. Stekes midt i ovnen på vanlig over/undervarme i ca 30 minutter på 200 grader.

onsdag 20. juni 2012

Grillet laks på couscoussalat

Her er lørdagsmiddagen vår. Grillet laks på couscoussalat med reker, gule tomater, granateplekjerner, ovnsbakt gresskar, vårløk og et par andre ting. Smaksrikt, og ikke minst fargerikt. Et måltid for alle sanser.

Couscoussalaten kan helt fint serveres alene til lunsj eller som tilbehør til annen grillmat. Den gjør seg også på smårettbordet. 

Dette trenger du
Et stykke laks pr. person, jeg brukte Salma laks
Couscous
Ferske reker, rensede
Gule tomater
Vårløk
Bladpersille
Gressløk
Granateplekjerner
Asparges, lettkokte
Hokkaidogresskar
Sitronsaft
Sitron
Olivenolje
Nykvernet pepper

Slik gjør du
Forbered couscoussalaten. Rens rekene og gjør klar grønnsakene og urtene. Aspargesen renses og kokes eller stekes lett i et par minutter. Gresskaret deles i to og bakes i ovnen med litt olivenolje. Avkjøl og skjær i biter. Kok couscous etter anvisning på pakken. Vårløk, gressløk og bladpersille hakkes. Tips! Rens granateplet under vann i vasken eller i en bolle. Kjernene vil dette til bunns og det hvite skallet flyter, så det er en enkel jobb å skille skall og frukt. I tillegg slipper man å bli rødprikkete av kjernene som spruter. Bland alt med couscousen og ringle over litt olivenolje. Smak til med sitronsaft.

Pensle laksestykkene med olje og pepre godt. Grill skivene på den ene siden og salt dem rett før de legges på grillen eller i grillpannen. Legg dem til side når de er ferdige. Om man bruker grillpanne, har jeg erfart at det blir best resultat når man bruker sterk varme på komfyren og varmer pannen godt opp før man legger på det man skal grille. Del sitronene i to og legg i grillpannen/på grillen.

Serveres fra en raus bolle med laksestykkene på toppen og grillede halve sitroner ved siden av.

søndag 17. juni 2012

Sommerdrink med eple og akevitt

Det er kanskje ikke den rette ukedagen for en alkoholisert sommerdrink, men jeg klarer ikke la være. Den ble servert sammen med en liten matjes-rett i går, og ifølge testdrikkere og -smakere var det en spennende kombinasjon som gjerne kan gjentas. Pass på å bruke en eplemost av god kvalitet - jeg brukte Ingrid Marie fra Ringi.

Ideen til oppskriften kommer fra et tv-program, jeg husker dessverre ikke hvilket.  Kanskje noen lesere kjenner den igjen?



Dette trenger du
Farris eller selters
Eplemost
Akevitt
Isbiter
Epleskiver til pynt
Myntekvist til pynt



Slik gjør du
Finn frem høye glass. Ha noen isbiter i glassene og hell over farris og eplemost, halvparten av hver. Hell over akevitt tilslutt og bland. Pynt med mynte og epleskiver.

torsdag 14. juni 2012

Sitron- og appelsinsjerbet

Det er sommer - hvertfall i kalenderen. Selvom vi har hatt enkelte nydelige dager, har den store sommervarmen latt vente på seg. Det er omtrent like varmt nå som det er på en god dag i mars. Det hindrer meg uansett ikke i å lage eller drømme om god is. Her er en reprisevariant som smakte så godt at den fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

I boken Jamies Italia leste jeg for første gang om noe som kalles sjerbet. Det er ikke den tradisjonelle sorbeten og heller ikke is laget på egge- og melkebasert smete. Det er en slags sorbetliknende is tilsatt litt fløte - i en eller annen form.


Dette trenger du
3,5 dl nypresset appelsin og sitron, omtrent halvparten av hver eller sammensetning etter smak og tilgjengelighet
3,5 dl vann
Finrevet skall av en sitron, helst økologisk
250 gram sukker, eller etter smak
2 rause spiseskjeer mascarponeost

Slik gjør du
Sukkermengden må tilpasses syrligheten på appelsinene og sitronene. 250 gram er ikke noe ekstakt mål, men det var perfekt den siste gangen jeg laget denne desserten. Det er derfor en idé å ikke tilsette alt med en gang, men smake seg litt frem først.

Ha nypresset saft av sitroner og appelsiner sammen med vann i en gryte. Tilsett finrevet sitronskall og sukker og varm opp. Rør inn mascarponeosten, visp det godt sammen. Avkjøles og has i kjøleskap slik at den er skikkelig kald før den has i iskremmaskinen. Om man ikke har iskremmaskin, kan den settes i fryseren. Rør godt hver halve time slik at ikke isen krystalliserer seg.


mandag 11. juni 2012

Eggerøre

Etter at vi fikk egne høner i hagen, har jeg spist mye eggerøre. Jeg har tidligere lovprist egg som ingrediens, og gjør det gjerne igjen. Mer anvendelig mat kan jeg knapt tenke meg. Jeg spiser eggerøre til frokost, ofte til lunsj, og har jeg ikke hatt det tidligere på dagen og samtidig lider av kjøkkentjenestevegring, så spiser jeg det jammen til middag også.


Mamma lærte meg at jeg skulle spe ut eggene enten med vann eller med fløte. Hvorfor man ikke kunne bruke melk dersom man ikke hadde fløte tilgjengelig, har jeg aldri klart å finne ut av. Og etter en liten lunsjdiskusjon på jobb, fant jeg ut at jeg ikke er den eneste som i mange år har forholdt meg til denne uskrevne regel.

Det var imidlertid helt til jeg et sted leste om at jeg kunne gi blaffen i både fløten og vannet og tilsette litt crème fraiche istedet. Og det er så vellykket at jeg aldri lager noe annet - med mindre jeg er nødt til å bruke opp noe. Dessuten liker jeg eggerøren aller best naturell, eventuelt med litt finhakket fersk gressløk.

Dette trenger du
Beregn omtrent to egg per person dersom det er meningen at man skal bli mett av eggerøren alene.
2 egg
1 spiseskje crème fraiche
Maldonsalt og nykvernet pepper
Evnt. finhakket gressløk


Slik gjør du
Pisk egg og crème fraiche godt sammen. Kvern over pepper og ha i litt salt. Varm pannen med litt solsikkeolje til litt over middels varme. Hell eggeblandingen over i pannen og rør lett med en slikkepott. Pass på å fjerne pannen fra varmen før eggerøren er helt stiv - den er best når den er litt løs i konsistensen.

Server på brødskive eller et hjemmelaget knekkebrød med kremost og litt friske urter på toppen. Bedre frokost finnes ikke.

søndag 10. juni 2012

Litt om matjes

Matjes er en type sild som fiskes i Nordsjøen i mai og juni. Den er fremdeles ikke kjønnsmoden, derav navnet matjes, som betyr jomfru på nederlandsk. Den har på denne tiden et helt spesielt og nokså høyt fettinnhold.

I Nederland er matjes stort, en matrett det er knyttet både tradisjoner, festivaler og stor industri til. Matjessilden skal før den er spiseklar både ganes og saltes i ett døgn. Gane vil si å fjerne gjellene. Hodet beholdes stort sett på, og mageinnholdet skal være intakt. Når silden er ganet, blir den lagt på en lett saltlake i ett døgn. Mageinnholdet vil også etterhvert sige ut og sette smak på fiskekjøttet. Deretter blir fisken fryst ned i laken, før den blir tint opp, renset og filetert. Rense- og fileteringsprosessen foregår i Nederland, etter at de nederlandske oppkjøperne først har bivånet fangsten på fiskeauksjonen i Egersund og deretter vært med under første del av produksjonen som foregår her. Ja, for det er bare i Egersund at matjes blir levert, ganet, lagt på lake og frosset - på tre ulike fiskeproduksjonssteder. Den ferdige fileterte matjesen som finnes i enkelte dagligvareforretninger, har følgelig vært en tur innom filetererens hånd i Nederland først. Med litt øvelse er det imidlertid ikke umulig å lære seg fileteringskunsten og gjøre det på egen hånd.


Sild er en typisk bærekraftig fisk, grønnlistet på WWF's oversiktsguide. Det betyr at den kan spises med den beste samvittighet. Det er også knyttet lange tradisjoner til sild på tallerkenen, både for ren overlevelse og for den litt mer behagelige nytelsen. Sild i den formen vi muligens kjenner best er den speked utgaven, lagt i lake eller blandet med ulike sauser. Gjerne servert til frokost i forbindelse med julehøytiden. Matjes har etter min mening en mye rundere og mer kremaktig smak enn den skarpe spekesilden. Den egner seg derfor å spise naturell, og serveres også tradisjonelt med litt rå løk og rømme på en skive brød eller lefse. I Nederland fileteres silden og deles i to deler som holdes sammen av halen. Et delikat stykke sild som enten kan skjæres i skiver eller spises hel.


Om du er nysgjerrig på matjes finnes det en oversikt over utsalgssteder i Norge HER.

I forbindelse med prosjektet Sjømatbyen Egersund har jeg vært på fiskebåten M/S Brennholm på sildefiske i et par døgn i Nordsjøen rett nord for Skottland. Om du vi lese mer om dette, kan du trykke HER.

Her er oppskrift på den tradisjonelle matjesen. Servert i potetkaker - aller helst de hjemmebakte eller bakeribakte. Om du ikke får tak i gode potetkaker, ville jeg brukt mørkt brød eller gode lefser.

Dette trenger du
2 potetkaker
1 matjesfilet
Rømme eller crème fraiche
Et par skiver syltede rødbeter, finhakket
Rød løk, finhakket
Gressløk, finhakket
Dill
Evt. pepper

Slik gjør du
Smør litt rømme utover den ene siden av en potetkake. Skjær matjesen i tynne skiver. Ha finhakket rødbeter på rømmen, legg skivene med matjes på rødbetene og dryss over rød løk og gressløk. Pepre litt og legg på en stilk med dill. Brettes sammen og nytes - gjerne med en øl til.

Har dere noen erfaring med matjessild?

fredag 8. juni 2012

No knead ciabatta - ferske rundstykker til helgen?

Etter at jeg har arrangert noen brødkurs har jeg virkelig fått øynene opp for hvor lettvint den eltefrie deigen er. Og ikke minst hvor godt den smaker. Det eltefrie brødet er helgebrød hos oss, siden jeg stort sett bruker fint mel med no knead-metoden. Og enda enklere enn no knead brød er no knead ciabatta.


Lite gjær i kombinasjon med god tid er hemmeligheten bak den gode smaken. I tillegg ser disse ut som de er bakt på et skikkelig bakeri, med et rustikt utseende som jeg elsker.

Dette trenger du
Oppskriften rekker til ca 8 ciabatta

500 gram hvetemel
1/4 ts tørrgjær
1 1/2 ts salt
4 dl vann

Slik gjør du
Bland det tørre i en bolle og hell over væsken. Bland raskt sammen og sett det til heving på lunt sted i 12-20 timer. Bruk en bolle med lokk eller dekk til med plastfolie. (Om du gjør det tidlig fredag ettermiddag, har du ferske ciabatta til frokost på lørdag.) Finn frem en bakeplate og dekk med bakepapir. Dryss litt mel over deigen og bruk en saks til å klippe av passende emner. Legg disse med litt avstand mellom på bakeplaten. De trenger ikke formes ytterligere eller se fine ut, i ovnen får de det rustikke flotte utseendet som karakteriserer ciabatta.

Sett brettet inn i kald ovn og sett ovnen på 220 grader. Følg med, etter 15-20 minutter bør de snart være ferdige. Dette avhenger selvsagt av hvor rask ovn man har, så følg nøye med. Ciabattaene skal være gyldne i fargen. De på bildet er ørlite for mye stekt, men smakte likevel kjempegodt! Avkjøles på rist.

HER står det forresten litt mer om no knead-brødet.

Fremdeles i Nordsjøen

Det har til nå vært en fantastisk tur. Jeg har holdt meg frisk og oppegående, antakeligvis på grunn av forholdsvis fint vær. Jeg er imidlertid langt fra like flink til å holde balansen slik som de som er vant med å være på båt. Her vingler det mer enn danskebåten, for å si det sånn.
Noten kastes.
Vi skal på fiskeauksjon i Egersund i morgen tidlig klokken seks. Så er turen over. Ikke bare for meg, men også for resten av mannskapet. Matjesfisket er ferdig, nå skal båten vaskes ned og det er uker til neste fiske. Da er det andre ting enn sild som skal ombord.

onsdag 6. juni 2012

Live fra Nordsjøen

"Men hva skal jeg ha på meg?" Ja, jeg vet at jeg ikke skal ha kjole og pensko, liksom. Men hva er antrekket på fiskebåt? Jeg ble fortalt at ingen spørsmål er dumme, og antrekket er så enkelt som jeans og ullgenser. Oljehyre, kjeledress eller overlevelsesdrakt - om nødvendig - kan lånes. Jeg så et helt klart potensiale for et ganske annerledes "Dagens outfit"-innlegg enn man finner på en gjennomsnittlig rosablogg. Det ble imidlertid ikke noe "dagens outfit"-bilde. Skipperen har tross alt annet å gjøre enn å ta bilder av meg. Selvom jeg er iført overlevelsesdrakt for første gang i mitt liv.


Dessuten bringer tankene om overlevelsesdraktens formål meg andre steder enn til nærmeste rosablogg. Vi er på sjøen, for pokker! Eller havet, som det også kalles. For å fiske. Fiske på skikkelig vi. Ikke med stang, ikke med trollgarn, ikke med snøre.


Jeg er på M/S Brennholm, på vei nord for Skottland, på 58 grader nord og 3 grader øst. Vi skal fiske sild, som skal bli til matjes.


Kurs på Sabi Sushi

Jeg koste meg på kurs i går. Kombinasjonen sushi, venninnetur til nabobyen og matkurs er virkelig å anbefale.

Bildet er tatt til artikkel i Dalane Tidende i 2011.
Kurset ble avholdt på Sabi på Forus, og vi fikk en grundig teoretisk innføring i hvordan vi lager ris med sushi-su (den karakteristiske sure risen), vi laget maki-ruller - både med tangsiden ut og med rissiden ut - og vi fikk spist oss mer enn mette på det vi hadde laget.

I dyp konsentrasjon over makirullene.
De som har fulgt nøye med på [kjøkkentjeneste] vet at jeg elsker sushi. Første gang jeg spiste sushi var i 1994, på den første daten jeg hadde med han som idag er mannen min. Vi har spist utallige sushimåltider siden, både i Norge og utlandet, men jeg blir aldri lei. Kurset var interessant, selvom jeg følte jeg kunne en del av teknikkene. Uansett er det gøy å lage mat sammen med andre, det er deilig å finne (enda) en anledning til å spise sushi, og det er hyggelig å reise inn til storbyen med en god venninne.

Temaki - noe som absolutt fristet til gjentagelse på eget kjøkken. Crispy nori-tang - NAM! Innbiller meg også at dette er midt i blinken for guttene mine, som stadig vil ha sushi.

HER har jeg tidligere skrevet om maki sushi, HER har jeg skrevet om nigiri sushi, og HER er artikkelen om sushi, Rått parti, som stod på trykk i Dalane Tidende i fjor.

tirsdag 5. juni 2012

Spenning i hverdagen

Det er spennende tider, både på kjøkkenet, foran mac'en og utenfor husets fire vegger. Og da tenker jeg ikke på de nye brune og litt sjenerte hønene og den lille sorte og ganske forsiktige kyllingen vi har supplert hønseflokken med.

Nei, her er det rett og slett snakk om spennende ting som skjer også utenfor gjerdene som iherdig voktes av den aldrende boxeren vår.

Jeg har blitt engasjert av Næringssjefen i Dalane i prosjektet "Sjømatbyen Egersund". Først og fremst for å "skape økt bevissthet og interesse for lokal sjømat" som det står skrevet på Næringssjefens nettside. Om du vil lese mer om prosjektet kan du trykke HER.
Sild som skal bli til matjes.
Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på oppgaven, og høyst sannsynlig vil det derfor bli økt fokus på sjømat på bloggen fremover. I disse dager sparkes blant annet matjessesongen igang for alvor. Matjes er en sild som ennå ikke er kjønnsmoden, med et helt spesielt fettinnhold, ganet (fjernet en del av innmaten) og lett saltet. Langs Norges kyst produseres 140 millioner matjessild årlig, men nesten alt selges videre til Nederland. Det er typisk sesongmat, men siden den oppbevares i fryseren, kan den spises hele året. Matjes er en av de produktene vi ønsker større fokus på i løpet av prosjektperioden.

Det kommer derfor garantert mer om matjes på [kjøkkentjeneste] fremover.

Jeg har også avholdt ulike kurs i det siste, og er helt overveldet av de gode tilbakemeldingene jeg har fått. Flere bestillinger ligger allerede inne, både før sommeren og til høsten.

Det var litt om hva jeg driver med for tiden. I tillegg er det mange løse tråder, så livet er betraktelig mer spennende nå enn for bare noen måneder siden. Så snart trådene nøstes opp, kommer det flere oppdateringer.