Kraft på elgbein

Om du får tak i kraftbein, anbefaler jeg å koke kraft på det aller varmeste. Det er ikke noen tvil om at det hever kvaliteten på maten betraktelig. Smaken av hjemmelaget kraft er det ingenting som slår, den får en helt spesiell dybde som ingen buljong kan erstatte. Så, få tak i noen bein og sett igang! Kjenner du en jeger, pleier det ikke være noe problem, ellers er det bein å få hos slakteren.

Oksehalekraft

Det går rykter om at den absolutt aller beste kraften får man av oksehale. Vel, det er ikke bare rykter, det er den hele og fulle sannheten. Problemet er kanskje at oksehaler ikke finnes på hvert gatehjørne, man må minst til slakteren eller en velutstyrt dagligvareforretning for å få tak i det. Om du ser en oksehale, så få den med deg hjem, jeg lover deg at du aldri kommer til å angre. Av denne halen ble det kraft, som igjen ble brukt til oksehaleragu sammen med kjøttet som jeg plukket fra halen da kraften var ferdig. Oksehaleraguen kommer i eget innlegg i morgen. 

Spagetti med pulled chicken

Jeg har laget pulled chicken siden første gang jeg laget pulled pork. Som regel har jeg brukt det til å forsikre meg om at jeg har hatt nok mat til middagsgjestene ved å spe på med kylling når vi har servert pulled pork, men det er så godt at det fint går an å la kyllingen får hovedrollen i måltidet. Disse kyllingfiletene ble litt italienskinspirert, noe som passet fint, siden de ble servert med pasta, parmesan og bladpersille. 

Enkel strandkrabbekraft

Det er tross alt sommerferie, jeg gjør det enkelt. Så enkelt at jeg lar mann og barn skaffe råvarer, resten ordner seg selv. Utenfor brygga har strandkrabbene sitt eget lille samfunn, det vrimler av dem, selvom jeg mistenker at beskatningen de siste generasjoner ikke har vært bærekraftig. Fordelen med strandkrabbefangst tidligere år er at de ble sluppet ut igjen, etter å ha tilbragt dagen i bøtte med et stadig mer lunkent vann. De siste årene har de imidlertid blitt brukt til kraft. 

Strandkrabber er en fantastisk ressurs. De er relativt enkle å få tak i - du trenger bare litt fangstutstyr, en bøtte til å oppbevare dem i tiden mellom hav og gryte og noen som har lyst til å fange dem. Idag brukte vi til og med en strandkrabbeteine, så jobben var unnagjort på et par timer. 

Strandkrabbekraft

Hyttesommeren er over, vi er tilbake i regntunge Egersund etter syv uker på sommerøya vår. Litt trist, men også litt godt å komme tilbake i vante rutiner igjen. Som vanlig har sommerens dager fløyet avgårde, og kaffedrikking, trening, matlaging, kos og et forsøk på å holde det meste av jobben på en armlengdes avstand har fylt dagene og sørget for at vi ikke har kjedet oss. Og været, da! Været! Trenger ikke si mer om det.

I god Blåsen-tradisjon har vi kokt strandkrabbekraft. Guttene mine har blitt så store nå at krabbefangst ikke lenger står på planen over alternative gjøremål. Dessverre, for jeg liker at lek kan utnyttes til noe, og synes barnearbeid er altfor lite utbredt på våre kanter. Men vi har garn. Og da snakker vi ikke om hvilket som helst garn, vi snakker trollgarn. Kjenner du til trollgarn? Trollgarn er så trollete som det høres ut, det består av tre lag med garn med ulik maskestørrelse og greia er at fisken - eller krabben for den saks skyld - skal vikle seg inn i nettet, ta med seg garnet inn i neste lag og danne poser. Poser det er tilnærmet umulig å rense - om man da ikke har tilbragt det meste av barndommen sittende ved siden av en som har renset trollgarn. For jeg ynder å påstå at det ikke er tilstrekkelig med tålmodighet, selvom det hjelper, man må også ha trollgarnrenseegenskaper inn med morsmelken. Nok om det. Krabbene kommer dessverre ikke alltid levende ut av garnet, og da passer det ypperlig å lage kraft.

Dette trenger du
Strandkrabber
Gulrøtter
Sjalottløk
Hvitløk
Fennikel
Olje
Vann
Evt. litt hvitvin

Eller - du kan gjøre sånn som jeg gjorde i år - kun bruke krabber og vann. Uten de andre smakstilsetningene blir det en ren og fin kraft som er enkelt å kombinere med andre smaker. Så kan man heller tilsette grønnsaker og annet krydder når man skal tilberede kraften videre - enten det blir til suppe eller saus. Da er fremgangsmåten enkel; hell kokende vann over krabbene slik at de dør raskt. La det hele syde en god halvtime, sil og kok inn til litt mer enn halv mengde. 

Slik gjør du

Start med å rense og skjære gulrøttene og sjalottløken i litt store biter, knus og grovhakk hvitløken og legg alt i en forholdsvis stor gryte. Surr det i olivenolje og hvitvin en liten stund og tilsett deretter i fennikel skåret i ringer. Ta gjerne med fennikeltoppen også. Hell over rikelig - men ikke for mye - vann og kok opp. Ha strandkrabbene i vannet, én av gangen. La vannet koke skikkelig opp mellom hver gang, slik at krabbene dør raskt. Plukk dem opp av vannet og klipp dem i to. Legg krabbene i kraften igjen og la det hele syde på svak varme omtrent en halv time. Sil av kraften og ha den tilbake i en ren gryte. Kok opp slik at kraftmengden halveres og vel så det.  Dette er en kraft laget uten bruk av salt, pepper eller andre krydder. Dét, samt at man bruker strandkrabber, gir en mild og god sjømatkraft som etter mine begreper egner seg som base for enkle fiskesupper. Smaken er enkel - ikke like karakteristisk som for eksempel hummerkraft - men likevel umiskjennelig fra havet.

Naturell hummerkraft

Strengt tatt har jeg skrevet om hummerkraft tidligere. Både HER og HER står det litt om den karakteristiske kraften laget på klassisk vis tilsatt noen grønnsaker og vin under oppkoking. Jeg laget hummerkraft igjen for noen uker siden, og da uten andre smakstilsetninger enn noen få dillblomster - og når sant skal sies ble de tilsatt mest for utseendes skyld. Kraften skulle tross alt til fotografen.

Det ble tilsammen to nesten fulle halvannen liters-flasker som havnet i fryseren. Og idag brukte jeg opp siste flaske til en suppe som også inneholdt torskerester fra samme fryser. Vi er nemlig i ferd med å spise oss ut av hytta - det er kun en uke igjen til vi avslutter sommerens opphold. Trist, men skoletid og høst nærmer seg ubønnhørlig.

Jepp, tilbake til hummerkraften.

Dette trenger du
Hummerskall
Vann
Noen få dillblomster - kan sløyfes

Slik gjør du

Bruk litt tid på å brune hummerskallene skikkelig, det sørger for at smaken blir mer karakteristisk og konsentrert. Legg skallene på bakepapir på et stekebrett og sett i ovnen på 200-225 grader i minst 20 minutter. Knus skallene og legg dem i en stor gryte. Fyll på med vann og la det syde i omtrent 1 time. Sil av, og reduser kraften til 2/3 av den opprinnelige mengden - eller mer dersom du har begrenset plass i fryseren. Da kan man bare fryse ned i mindre porsjoner og spe på med vann når man skal bruke det.

Hummerkraft  er ypperlig å ha på lur til sauser eller supper. Og om man er så heldig å ha tilgang til hummer - på denne tiden av året de som skaffes til veie i butikken - så er det lurt å gjøre mest mulig ut av den eksklusive råvaren.

Kyllingkraft - trinn for trinn

Kraftkoking har fått sin egen etikett her på bloggen, siden jeg er av den oppfatning at nettopp dette er en av de aller mest tilfredsstillende kjøkkensyslene man kan bedrive.

Kyllingkraft er kanskje den mest smakfulle kraften av alle, det er iallefall den mest anvendelige. Om man har en kartong kyllingkraft i fryseren, er den absolutt beste suppa ikke særlig langt unna.

Ved å kjøpe en hel fugl istedet for fileter når man trenger kyllingkjøtt, får man på en måte en ekstra middag på kjøpet. (I tillegg kan man kjøpe økologisk, og boikotte Prior. Hvis man vil det, da.) Ved å først skjære av lårene og eventuelt vingene og deretter bryststykkene, får man et flott skrog å koke kraft på. I korthet går kraftkoking ut på følgende: Brune, koke, sile, redusere. Gjerne med selsakp av De Fire Store; gulrot, sellerirot, purre, løk.

Dette trenger du
1 kyllingskrog
5-6 fedd hvitløk
1 løk
1/2 liten sellerirot
1 gulrøtter
1/2 purre
4 laurbærblad
Sort hel pepper
Eventuelt en urtebukett eller litt timian


Slik gjør du

Brun kyllingskroget i ovnen på 250 grader i 15-20-25 minutter. Imens skal grønnsakene skjæres i litt store biter og stekes på sterk varme i en stor gryte i litt olje. Ha skrog og stekesjy over i gryten. Hell over vann til det dekker bena og tilsett pepper og laurbærblad. La det koke en lang stund, gjerne 3-4 timer. Sil deretter kraften og kok inn. Bruk gjerne klede når man siler, så blir den helt klar. Når kraften har kokt inn til en tredel er den ferdig. Det går også an å redusere enda mer, slik at kraften kan fryses i isterningsposer og brukes nesten slik man bruker buljongterninger.

Under hele prosessen er det viktig å skumme kraften. Dette betyr at man fjerner skummet som legger seg på toppen av kraften.

Hummerkraft 2.0

Jeg har skikkelig kjøkkentjeneste i dag. Kneet mitt tillater ikke tur, så jeg har stort sett vært på kjøkkenet og kost meg og laget mat til både familien og bloggen.

Blant tingene som har stått på agendaen er kraftkoking av hummerskall. Og siden fargen på kraften ser svært så lovende ut, synes jeg det fortjener litt oppmerksomhet på bloggen.

(Vi var nemlig på et skikkelig hummerkalas for noen uker siden. Og siden jeg kjente gjestene ganske godt og samtidig hadde en sterk mistanke om at skallene ville havne i søppelet, var jeg frekk nok til å spørre om jeg kunne få med meg dette søppelet hjem. Kvelden gikk rasende fort, og da vi slepte oss hjem i tre-tiden på natten, var både skall og kraftkoking glemt. Dagen etter var kraftkoking det siste jeg tenkte på, og jeg håpet at skallene fikk seile sin egen sjø. Men nei.

Det snille vertskapet hadde pakket det godt inn og leverte det hele på døra. Jeg kan røpe at det ikke ble noen kraftkoking den dagen - skallene havnet i fryseren. Og de gikk idag opp i en høyere enhet av kraft og smak.)

Slik gjør du

Om du er så heldig å ha hummerskall, er det bare å sette igang med å koke kraft. Det gjør seg nesten selv, og premien er et velsmakende utgangspunkt for skikkelig suppe eller saus.

Ha litt olje i bunnen av et stekebrett og legg en neve hvitløksfedd med skallet på og hummerskallene på brettet. Stekes i ovnen på 200-225 grader i omtrent 20-25 minutter. Knus skallene godt og legg dem i en gryte. Hell over friskt, kaldt vann og tilsett eventuelt en liten neve bladpersille eller dill og kok opp. La kraften småputre/syde i omtrent en time, sil av skallene og reduser til smaken er tilstrekkelig sterk eller enda mer - avhengig av hvor god plass du har i fryseren.

Dette er en kraft uten noen ekstra smakstilsetninger. Hummerkraft er såpass karakteristisk at jeg i det siste stort sett har laget den slik. Så kan jeg heller tilsette ulike smaker i neste omgang, når kraften blir til suppe eller saus.

HER har jeg også skrevet om hummerkraft, denne med litt mer smakstilsetninger.

Dette er forresten en fantastisk god suppe å lage dersom du har kraft, men ikke hummerkjøtt.

Strandkrabbekraft 2.0

Jeg har laget strandkrabbekraft tidligere, ganske nøyaktig for ett år siden - i skrivende stund, vel og merke. Siden dagens kraft ble så velsmakende og siden jeg har mast om strandkrabber siden påsken uten å få tak i noen, tenkte jeg at det ikke gjør noe med en liten oppskriftsreprise.

Strandkrabber er en fantastisk ressur. Ikke bare er de i et hav nær deg og kan plukkes helt gratis, du finner også garantert noen som gjør det med glede. Iallefall dersom du kjenner noen som er under ti år eller noen som rett og slett er barnslig anlagt. Gi dem en krabbefanger, en bøtte og litt agn så er halve jobben gjort.

Dette trenger du
Strandkrabber
Gulrøtter
Sjalottløk
Gul løk
Hvitløk
Fennikel
Olje
Vann
Evt. litt hvitvin



Slik gjør du

Det verste med strandkrabbekraft er ikke at man må fange krabbene selv. Det er at man må drepe dem også. Metoden jeg bruker er enkel, og de dør raskt. Legg dem i kokende vann og sørg for at de blir liggende under vann en liten stund. Det betyr at man fysisk må holde dem nede, for de spreller litt. Fordelen er at de er langt mindre enn store krabber eller hummer - noe som gjør at man føler seg litt mindre barbarisk. Forresten tar jeg livet av strandkrabber med god samvittighet - og håper fler vil vurdere å gjøre det samme. Som jeg allerede har skrevet fortjener strandkrabber en liten salutt - så godt smaker det.

Men før man tar livet av krabbene er det enkelte forberedelser som skal gjøres.

Start med å rense og skjære gulrøttene, løken og sjalottløken i litt store biter, knus og grovhakk hvitløken og legg alt i en forholdsvis stor gryte. Surr det i olivenolje en liten stund og tilsett deretter i fennikel skåret i ringer. Ta gjerne med fennikeltoppen også. Hell over rikelig - men ikke for mye - vann og kok opp. Ha strandkrabbene i vannet, én av gangen. La vannet koke skikkelig opp mellom hver gang, slik at krabbene dør raskt. Plukk dem opp av vannet og klipp dem i to. Legg krabbene i kraften igjen og la det hele syde på svak varme omtrent en time. Sil av kraften og ha den tilbake i en ren gryte. Kok opp slik at kraftmengden halveres og vel så det. Ha eventuelt litt hvitvin i.

Dette er en kraft laget uten bruk av salt, pepper eller andre krydder. Dét, samt at man bruker strandkrabber, gir en mild og god sjømatkraft som etter mine begreper egner seg som base for enkle fiskesupper. Smaken er enkel - ikke like karakteristisk som for eksempel hummerkraft - men likevel umiskjennelig fra havet. Jeg brukte deler av denne kraften til tomatbasert fiskesuppe med litt fløte. Oppskrift på dette kommer etterhvert.

God fangst!

Strandkrabbemassakren

Å kalle dagens fangst den store strandkrabbemassakren er en liten overdrivelse. Selvom nesten hele familien har vært i arbeid, ble det bare såvidt nok til en liten kraftgryte. Jeg har imidlertid stor tro på strandkrabbeteinen vi har satt et lite stykke fra brygga og regner med at det blir mer kraftkoking de nærmeste dagene.

Her er noen bilder fra dagens fangst.



Nero passer på. Ingen får unnslippe, selvom de skulle klare å rømme.





Fem krabbefangere på rad ved brygga ga iallefall nok resultater til at det blir mer på bloggen etterhvert.

Blåskjellkraft

I går skrev jeg om dampede blåskjell. Siden jeg hadde vært altfor grisk - eller sulten, om du vil - ved fiskedisken i butikken min og derfor plukket med meg to nett istedet for ett, tenkte jeg at jeg skulle lage skikkelig blåskjellkraft. Dessverre hadde jeg ikke handlet inn grønnsaker til det spesifikke formålet, men jeg brukte det jeg hadde; løk, hvitløk og gulrot. Med litt planlegging hadde jeg nok hatt i fennikel også.

Dette trenger du
1 blåskjellnett
2 løk
2-3 gulrøtter
Olje til steking
1 spiseskje tomatpuré
Bladpersille
Vann

Slik gjør du

Fres hakket løk, hvitløk, gulrøttene og eventuelt resten av grønnsakene i litt olje. Ha i blåskjellene og dekk alt med vann. Tilsett bladpersille og kok opp. Bruk skje og fjern alt skummet som legger seg på toppen av kraften. La det syde i 20-30 minutter, skum av under hele prosessen. Sil av og redusér. Blåskjellene må kastes når de kokes på denne måten. Når du smaker kraften vil det ikke gjøre det grann! Mer om hva kraften kan brukes til kommer etterhvert... Følg med!

Brun kraft - trinn for trinn

Jeg lager kraft på noen bein jeg fant i fryseren, og tenkte det ville passe med et skikkelig trinn-for-trinn-innlegg om koking av brun kraft. 

Kraftkoking har fått sin egen etikett her på bloggen, siden jeg er av den oppfatning at nettopp dette er en av de aller mest tilfredsstillende kjøkkensyslene man kan bedrive.

Men altså, her er brun kraft, slik den lages på klassisk vis med bein fra dyr og De Fire Store.

Dette trenger du
Bein og eventuelt noen kjøttrester - jeg brukte elgbein
2 løk
1 liten sellerirot
3 gulrøtter
1 purre
4 laurbærblad
Sort hel pepper
Tomatpuré
Eventuelt fersk timian og persille


Slik gjør du

Brun bena i langpanne på 250 grader i 30-40 minutter. Ha ben og stekesjy over i en stor gryte. Hell over vann til det dekker bena og tilsett pepper og laurbærblad. La det koke en lang stund, gjerne opp til syv timer. Kutt deretter grønnsakene i store biter, brun dem i stekepanne og ha det over i gryten sammen med tomatpuré. Nå skal det koke enda en time. Deretter skal kraften siles og kokes inn - eventuelt med rødvin. Når kraften har kokt inn til en tredel er den ferdig. Det går også an å redusere enda mer, slik at kraften kan fryses i isterningsposer og brukes nesten slik man bruker buljongterninger.

Om man ikke har så mye tid til rådighet, kan man tilsette både kjøtt og grønnsaker samtidig. Syv timer er for de med god tid som setter pris på fyldig kraft, men man kan også redusere koketiden en del.

Under hele prosessen er det viktig å skumme kraften. Dette betyr at man fjerner skummet som legger seg på toppen av kraften.

Kyllingprosjekt del 2: Kyllingkraft

Før du leser videre: HER står et utfyllende innlegg om kyllingkraft.

Kyllingprosjektet går sin gang.

Først laget jeg piroger.

Det som var igjen etter at jeg hadde skåret ut bryststykkene, lårene og vingene, ble utgangspunkt for kraft.

Dette trenger du og slik gjør du
1 kyllingskrog
1 løk i litt store skiver
Vann

Stek skorget i ovnen i omtrent 20 minutter. Ha skrog, løk og vann i en gryte og gi det et skikkelig oppkok. La det syde i noen timer, eventuelt sett det inn i stekeovnen over natten på svak varme.

Denne gangen laget jeg helt nøytral kyllingkraft. Det er greit dersom man er usikker på hva det skal brukes til.

Lammekraft

Jeg elsker å koke kraft. Det er noe veldig jordnært over den aktiviteten, og den gode følelsen av å benytte seg av nærmest ubrukelige rester gleder meg stort. Siden vi har fått to hele lam i høst, har det også blitt en del benrester. Noe av dette har blitt til kraft i løpet av natten.

Dette trenger du
Ben av lam
2 gulrøtter
2 løk
1 purre
Hvitløk etter smak
Pepper
Et par laurbærblad
3 kraftige kvister med fersk rosmarin

Slik gjør du

De som har lest om kraft her inne tidligere, minnes kanskje at jeg har skrevet at sellerirot tilhører De Fire Store, det vil si en av de fire grønnsakene som alltid bør følge med i en kraftgryte. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid følger dette prinsppet, ofte fordi kraft er en av de tingene jeg kommer på å gjøre om kvelden. Og da tar man rett og slett det man har.

Ellers er det den samme fire-trinns metoden jeg pleier å bruke:

• Steke
• Koke
• Sile
• Redusere

Stek bena i ovnen i minst 20 minutter på minst 220 grader. Stek hakkede grønnsaker i litt olje i en stor gryte og tilsett deretter bena og krydderet. Hell over så mye vann at det dekker alt innholdet. Kok alt i flere timer, jo lenger jo bedre. Jeg satte gryten til koking i ni-tiden i går kveld, og da jeg la meg satt jeg gryten inn i ovnen på omtrent 120 grader. Der godgjorde den seg hele natten og et par timer ut på formiddagen. Sil, avkjøl og fjern fettet og redusér til passende mengde. 

Strandkrabbekraft

Jeg forsøkte å lokke guttene mine til å fiske strandkrabber i dag. Tanken var at jeg skulle ha mengder med krabber - slik det alltid pleier å være etter at de hvinende av glede har beseiret minst to bøtter og en stor balje med illsinte og evig kjempende strandkrabber. Vanligvis går byttene i sjøen igjen, og vanligvis får jeg den merkelige følelsen av at vi har fanget noe til ingen nytte. Heldigvis overlever de stort sett oppholdet sitt på brygga og lever ubekymret videre etter at de havner i vannet.

Men nå er det andre tider.

Enten er det darwinisme i praksis eller så er det byggevirksomheter ved brygga i fjor. Uansett har det nesten ikke vært en eneste krabbe å spore denne sesongen, og vi måtte utstyre oss med strandkrabbeteine og tillatelse fra naboen om at vi kunne fiske krabber fra deres brygge før vi klarte å klore sammen nok krabber til en liten kraftgryte.

Dette var ikke som i gamle dager, nei. Da jeg var liten og vi lå på brygga med rumpa i været hele sommeren og fanget flere krabber enn vi klarte å telle. Krabbene var det uendelige mengder av.

Vel, vel. Det ble nok krabber til en liten gryte og her er hva jeg gjorde. Kilden er rett og slett litt forskjellige oppskrifter. Noen oppskrifter legger nemlig opp til at krabbene skal fiskes opp av kraftgryten igjen - men dette var vanskelig siden mange av krabbene mistet både klør og bein i møtet med det kokende vannet. Andre oppskrifter legger opp til at krabbene allerede når de skal freses i olje har måttet se døden i øynene. Og det var det mest tricky siden jeg ikke visste hvordan man skulle ta livet av krabber - bortsett fra å legge dem i kokende vann. Og atter andre la opp til at man skulle spise krabbene også.

Her kommer derfor min versjon:

Først freste jeg et par gulrøtter, en liten fennikel, en håndfull sjarlottløk, en bunt bladpersille fra hagen og tre-fire fedd hvitløk i en raus gryte med olje. Deretter hadde jeg i restene av en kartonghvitvin - omtrent et par dl. Det hele kokte litt inn før jeg spedde på med vann, tilsatte litt salt og hadde krabbene i. En etter en, slik at kraften fikk et skikkelig oppkok mellom hver krabbe - sånn at de døde momentant. Deretter fisket jeg alle krabbene opp igjen, klippet dem i to og la de tilbake i kraften. Det hele fikk koke i omtrent en halv time. Så silte jeg kraften, og nå står gryten på ovnen klar til neste etappe.

Hva kraften blir til, kommer i eget innlegg.

Illsint

Strandkrabbene er illsinte.

Visstnok er de også et godt utgangspunkt for suppe. Vi har derfor kjøpt strandkrabbeteine og planlegger fangst og kokkelering.

Noen som har prøvd å lage strandkrabbesuppe?

Hummerkraft

Som noen muligens har fått med seg, elsker jeg å lage kraft. Jeg tror det er noe med at man bruker ting som stort sett blir sett på som søppel, tilsetter et par ting, lar det koke en stund, og Voilà! så har man et supergodt utgangspunkt for supper og sauser.

Så fremt jeg har tilgang til vann, gryte og komfyr, lager jeg alltid kraft av skalldyrskall. Og siden det som regel er reker vi spiser i den kategorien, har jeg laget mange liter rekekraft i mitt liv. Det kommer helt sikkert innlegg om det senere.

I går fikk jeg imidlertid tilgang til hummerskall. Dessverre fikk jeg ikke anledning til å være med å spise hummeren, men til gjengjeld har jeg en gryte med god kraft i kjøleskapet nå.

Det første jeg gjorde var å steke skallene i komfyren i noen minutter. Egentlig skulle jeg knust skallene først, men det glemte jeg rett og slett. Deretter surret jeg noen fedd med knust og hakket hvitløk i litt olivenolje, fylte opp med skall, noen båter sitron (og litt lime som jeg hadde til overs - ikke nødvendig), en bunt grovhakket selleripersille, litt pepper og salt og en slant hvitvin. Til slutt vann til det dekket skallene.

Det hele kokte en time, så silte jeg av og reduserte ytterligere. Jeg funderer på hva jeg skal bruke kraften til, og har inntil videre sendt ut guttene mine på fisketur.

Trykk på kategorien Kraftkoking for flere oppskrifter på kraft. 

Brei breiflabb

Jeg har fått tak i fersk fisk. Og da snakker man ikke om fersk som i ferskdisken i butikken, men fersk som i ca tre kvarter siden den svømte intetanende i sjøen.

Her er et breiflabbhode - et fascinerende stykke dyr som havnet i gryten min, og som for øyeblikket er på vei til å bli kraft. Ren fiskekraft med kun hode, vann og litt salt. Hodet er gigantisk, og får selv seksliters-gryten min til å se puslete ut.

Kraft koker jeg ved å ha fisk og fiskebein i en gryte, dekke det såvidt til med vann og la det trekke i ca en halvtime. Det vil si at man rett etter at det har kokt opp, setter ned varmen slik at det ikke bobler. Deretter tar jeg gryten av ovnen og lar det stå ytterligere tredve minutter.

For øvrig måtte jeg plukke ut en håndfull reker av kjeften til vedkommende.