Hønene på Planen

Det er lenge siden jeg har skrevet om hønene mine.

Hønelivet går sin gang i hagen vår. For tiden er det fem stykker, to sorte, én grå og to gyldne. Den eldste, Julia, har vært hos oss siden vi fikk høner første gang for flere år siden. Hun har levd seg gjennom dager i det første hønsehuset vi hadde, kjøpt på tilbud på FK-butikken, fått huset oppgradert av en vaskekte interiørarkitekt, kjent varmelampens milde hånd den første vinteren, fått Det Stive Blikket flere ganger, og til og med fått lov til å leve det ut noen utvalgte ganger, mistet sin surrogatsønn for øksa, blitt utnevnt til Sjefshøne og Yndlingshøne av hanen vi fikk i hus for en stund siden - som fikk navnet Kjell.

I bunn og grunn fått leve et skikkelig godt hønseliv, med andre ord. Hun sparker fremdeles livlig på plenen hver dag, er litt falmet i kammen, men legger sine daglige egg med bestemt mine. Ingen grunn til å ta henne ut av produktive rekker ennå, med andre ord.

Og jammen legger de ikke egg. Selvom det er vinter og høner egentlig ikke legger egg på denne tiden. Men når de har varmelampe og ellers trives godt, kommer det egg jevnlig.  

Mer om hønelivet HER, om noen interesserer seg for intetsigende hønsekakling.

Her er undertegnede med en av de gyldne hønene, bildet er tatt av fotograf Hugo Lütcherath. Som du forøvrig også kan finne på Facebook om du er interessert i kule og annerledes bilder.

God søndag til dere! Jeg lager knekkebrød, som kommer på bloggen om litt. Forsåvidt samme oppskrift som sist, men med en liten vri.

Hanekyllinger i leirgryte

Hønsehold i hagen gir ikke bare egg og morsomme episoder, det gir også en sjelden gang kyllingmiddag.

To av kyllingene vi fikk i sommer viste seg å være små bestemte haner. Og med en allerede regjerende hanefar i hagen, måtte de se øksa i øynene da de begynte å lage intriger i en godt etablert flokkultur. For de som tenker at dette er brutalt, er trøsten at det neppe finnes bedre liv for to hanekyllinger.

Vi gjorde det vi måtte, og deretter ribbet dem. Kylling trenger ikke henge, slik som vilt.

Som vanlig er dette ingen skikkelig oppskrift, det er mer et utgangspunkt for hva man kan gjøre dersom man har en hel kylling man skal steke. Leirgryte er supert redskap dersom man vil ha middag (nesten) uten å løfte en finger. Når man har gjort arbeidet med å kutte eventuelle grønnsaker og hive over litt væske, er det bare å sette leirgryten i ovnen og legge beina på bordet. Eventuelt hjelpe barna med lekser, male gangen, vaske huset eller lignende sysler.

Dette trenger du
Hel kylling eller kyllinglår
Bacon
Amandinepoteter eller mandelpoteter
Gresskar i biter
Sopp, evt. tørket traktkantarell
Løk
Hvitløk
Hvitvin eller kraft/buljong eller blanding
Grønne friske urter, jeg brukte en blanding av salvie og oregano
Salt og pepper



Slik gjør du

Leirgryte på ligge et kvarter i vann før den brukes. Den skal også settes inn i kald ovn. Vask potetene og legg dem i bunnen av leirgryten. Skjær gresskaret i store biter og legg gresskar, knust og hakket hvitløk og løkringer over potetene. Surr bacon rundt kyllingen (kan droppes) og legg den på toppen av grønnsakene. Hell over vin og/eller kraft og salte og pepre. Dryss over et raust lag med grønne urter. Sette inn i kald ovn på omtrent 190 grader. Tiden vil avhenge av flere faktorer. Størrelsen på kyllingen er den viktigste indikatoren på steketid. De små kyllingene mine trengte omtrent en halv time, om de er større kan man legge på ca et kvarter. Ta av lokket de siste fem minuttene og sett opp temperaturen i ovnen. Da får man en krispy og fin stekeskorpe på baconet.

Når kyllingen er ferdig stekt, har man også klart potetene og sausen. Dette er virkelig tre i ett! Server med litt grønn salat til.

Vaktelegg og kyllinger

Vaktelegg. Små, vakre egg som attpåtil smaker godt - slik egg gjør. Skal det bli til små hardkokte lunsjbiter? Nusselige speilegg til forretten? Eller skal jeg la de ligge en stund til pynt? Noen ideer har jeg, men kom gjerne med fler.

Kyllingene er blitt store. Født i begynnelsen av juni, har spist oss ut av uthuset, kommer løpende når vi viser oss i døra, elsker mais. Den ene er sort som sin mor, den andre er stripete som sin mor og den tredje er akkurat som sin far. Jeg mistenker den stripete og den bronsefargede for å være av den kranglete sorten. Det vil si hannkjønn. Haner. Kranglefanter.

Noen som har lyst på to haner?

Tid for nytt pennal

Sommerferien er visst over. Jeg kan ikke klage, jeg har hatt seks ukers fri. I tillegg har jeg tilbragt alle seks ukene på det stedet jeg føler meg aller mest knyttet til. Sammen med guttene mine, familie, foreldre som jeg ikke ser så ofte. Og ikke minst venner som har kommet på besøk. Venner fra hjemstedet, venner fra andre steder og hyttevenner. Alle har på hver sin måte bidratt til at også denne sommeren går inn i historien som "den fineste", akkurat slik de andre somrene har gjort. Vi diskuterer ennå om dette har vært den våteste, men blir ikke enige. Siste dagers sydenstemning ødela for det våte inntrykket vi trodde sommeren 2011 skulle etterlate seg. På mange måter har det uansett vært den tristeste sommeren jeg kan huske. Jeg har klemt masse på guttene mine dagene etter den 22. juli.

Det blir ingen oppskrifter i dag. Jeg har kommet hjem og det er tid for nytt pennal. Bokstavelig talt for noen av husstandens medlemmer, mentalt for meg. Kyllingene mine har vokst seg store og to av dem ligner sine mødre. Den tredje er skremmende lik sin far. Tiden får vise hvem av dem som får fortsette livet i hagen vår. Kanskje vi får gitt vekk de eller den vi ikke kan ha selv?

Joda. Sommeren har vært fin, akkurat slik den pleier å være når jeg er der jeg pleier å være.

Har du hatt det fint?

Tre skjønnaser

Fire egg ble til tre kyllinger i helgen. Nydelige små nøster, spraglete gule og sorte, samt en brun liten ball. Hanen Kjell kan nok ikke forklare seg vekk fra denne lille skjønne klumpen.

Høner ligger på egg i 21 dager før de klekkes. Det skal gå ganske nøyaktig tre uker, så dersom det ikke er noen kyllinger etter 23-24 dager bør eggene fjernes fra høna som ruger. Det går også an å lyse gjennom eggene på et tidligere tidspunkt for å se om det er noe i dem.

Hos oss ble det i løpet av den siste uka liggende to høner på eggene. Sjefshøna, den svarte, har vært den mest rugevillige hos oss. Imidlertid ser det ut som hun har oppdratt sin surrogatdatter ganske godt, for også Gråen la seg tålmodig på eggene den siste tiden. Gråen er litt over året og begynte å legge egg for noen måneder siden. Det er visst ikke uvanlig at en ser den type oppførsel hos yngre høner, så jeg har bare latt begge ligge.

Vi har anskaffet oss automatisk dør til hønsehuset. Det går opp og ned etter tidsinnstilt ur. Veldig praktisk, siden vi ikke åpner døra til huset før det er morgen....for mennesker.

Hanen Kjell

Navnet ble Kjell, og han skaper orden i rekkene.

Da vi dumpet hanen Kjell inn i buret for noen uker siden, var det lite som tydet på at han snarlig skulle sette seg i respekt blant hønene. Vi tok feil. På tross av den lett rustne stemmen, viste han raskt evne til både bestemt hopping og autoritær atferd. Ispedd nødvendig høflighet og vennlig myndighet. Han holder styr på flokken sin, Kjell. Observasjoner fra terrassen avslører lett flørting over matfatet, han sørger for å dele ut brødsmulene til samtlige høner. Han plukker maten opp, klukker litt og dumper fangsten ned foran dem, én bit til hver.

Og premien? Et skikkelig røsketak i nakkefjærene, bestigning flere ganger om dagen. Enten man vil eller ei.

- Pappa, kå e de dei gjær? Parer dei?

- Ja.

- Men, hu vil jo'kje!

- Øh, det er visst sånn enkelte ganger.

Det er imidlertid ingenting som tyder på at hønene ikke trives med en leder av flokken. De legger iallefall flere egg enn noen gang.

Stolt som en hane

Da har vi et lite prøveprosjekt på gang. Vi har fått tak i en hane, og siden den var av samme rase som de flotte hønene mine, synes jeg vi måtte gi den et forsøk i hagen vår. Den galer foreløpig lite, og siden vi har den innelukket om natten begynner den heller ikke å rense den lett rustne stemmen sin før den slipper ut om morgenen. Når vi bestemmer at det er morgen.

Vil hanen gjøre hønseflokken komplett? Vil den skape ro i rekkene? Vil de underkaste seg, slik høner ofte gjør? Blir det kyllinger av dette?

Foreløpig er det flere spørsmål enn svar. Imidlertid vet jeg en ting sikkert. Guttene mine vil ved selvsyn lære seg litt av hvert om livets gang, bokstavelig talt. De som har hatt hønseflokk med hane har erfart at haner vet å forsyne seg, når som helst, hvor som helst, og med hvem som helst. Så lenge de kakler tilstrekkelig, har fjærkledde føtter og en liten yndig kam.

Hva skal han forresten hete? Noen forslag?

Hvordan koke egg

Påsken står for døren, og det er vel nettopp gjennom denne høytiden vi spiser mest egg i løpet av hele året. Selv har jeg nesten tømt lageret av egne egg - etter noen dager med både bakst, omelett til middag og speilegg til frokost. Da er det godt å tenke på at noen dagers produksjon raskt fører til fulle lagre igjen.

Det finnes sikkert like mange måter å koke egg på som det finnes....eggekokere. Noen metoder muligens mer korrekte enn andre. Dessuten finnes det antakeligvis like mange ulike preferanser som det finnes eggespisere. I familien vår drives eggekokingen etter demokratiske prinsipper. Det betyr at flertallet bestemmer hvordan eggene blir. Heldigvis er samtlige av partimedl.....nei, jeg mener familiemedlemmene såpass disiplinerte og påvirket av partipisken at det som regel blir som jeg vil. Nesten. Den mellomste får lov til å ha egget i kokevannet i to minutter ekstra.

Slik gjør jeg

Jeg oppbevarer stort sett eggene mine i romtemperatur. Ta eventuelt høyde for at de oppbevares i kjøleskap, dersom det er tilfellet. Dette kan påvirke koketiden.

Legg eggene i en gryte. Fyll opp med det varmeste vannet man klarer å få ut av kjøkkenkranen. Når man varmer opp eggene litt ved å tilsette varmt vann fra springen er erfaringen min at det ikke er nødvendig å stikke hull i eggene for å unngå sprekk. Vannet skal dekke eggene, men gryta trenger ikke å være full. Sett gryten på komfyren på sterk varme. Når vannet koker opp, skal eggene koke i nøyaktig tre minutter (dverghønseegg) eller fem minutter (ordinære egg). Jeg har ikke induksjonsovn. Dersom du har det, vil eggene nok bli litt annerledes, siden vannet koker opp vesentlig fortere. Hvertfall så mye fortere at det påvirker eggets konsistens. Dette er følgelig en oppskrift beregnet på de som ennå ikke har induksjonstopp. Hell av vannet og la gryten stå i vasken med rennende kaldt vann til eggene er nesten avkjølt. Jeg liker å spise dem når de ikke er helt varme, men de trenger heller ikke være iskalde.

Om jeg bruker denne fremgangsmåten - og det gjør jeg alltid - får jeg perfekte egg. Hard hvite og deilig myk plomme. Og plommen? Den er gulere enn sola, antakeligvis fordi hønene våre trives så godt. Eller?

Hvordan liker du eggene dine?



Og hva kom egentlig først? Høna eller egget?

Hønsehold i hagen

Etter fire årstider med høner trippende rundt i hagen, har jeg konkludert med at nylagte egg uten et bur i sikte ikke bare er best, observasjon av en hønseflokk er også den koseligste tidtrøyten man kan tenke seg.

Her kommer det derfor litt om hønsehold i hagen. Jeg må likevel presisere at dette er basert på mine helt personlige erfaringer og råder derfor til at man sørger for mer inngående kunnskap på området dersom det frister å plukke sine egne egg. Imidlertid har vi erfart hvordan det er å ha en hønseflokk uten hane, hønene våre har ruget frem flere kull med kyllinger, vi har for øyeblikket også en hane, og vi har erfaring med å "skape" en flokk. Jeg føler meg derfor kompetent nok til å skrive om mine personlige erfaringer med hønsehold i hagen - som er en utrolig koselig hobby.

Boken "Hønsehold i hagen" av Steen Larsen anbefales dersom du vurderer å skaffe høner i hagen. Der finner man mange nyttige tips, samt at jeg liker forfatterens innfallsvinkel. Han beskriver hønselivet akkurat slik jeg selv har erfart det. Han omtaler hønene sine med kjærlighet, han har oppdaget hvilken flott ressurs de er for hagen – ikke bare fordi de legger egg, men fordi de gir gjødsel, underholdning og fordi de rydder opp i ugresset.

Erfaringsgrunnlag

Vi fikk to høner i april 2010. Én "hvit italiener" (hybrider - blandingsrase som er utviklet for kommersiell drift) og en dvergkochin, eller det jeg kaller dverghøne. Italieneren var i overkant nysgjerrig og forsvant stadig over gjerdene. Selv om dette var en ivrig egglegger, og selv om mannens stadige jakt etter den hvite høna var et festlig syn, ble vi nødt til å kvitte oss med den stadige rømlingen.

Idag teller flokken fem høner og en hane. Vi har hatt tre kull med kyllinger, hvorav en del hanekyllinger. To av hønene er også født og oppvokst i hagen vår.

Utstyr

Vi har et plassbygd og isolert hønsehus med vagle og innlagt varmelampe, med mulighet for å lukke av et lite uteområde. Hønsene går imidlertid fritt på plenen, og de går ikke vekk selvom den åpne porten gjør det mulig for den mest eventyrlystne å forlate området. Sånn er det angivelig med dvergkochinen – de er hjemmekjære og vil alltid komme tilbake til huset sitt om kvelden. Dette er hovedårsaken til at jeg synes det er praktisk med nettopp denne rasen, og ikke med de eventyrlystne italienerne. I boken Hønsehold i hagen frarådes den fullstendig inngjerdede hønsegården. Dels fordi det fort blir utrivelig med masse søle, gjødsel og jord, men også fordi det kan lukte og være med på å spre uvilje mot høns fra naboer. For meg er det derfor ikke noe alternativ til høner som får gå løs på plenen. Når de får gå over det hele blir heller ikke belastningen på plenen så stor.

I begynnelsen nøyde vi oss imidlertid med et hønsehus anskaffet som byggesett. I dette er det plass til 3-4 høns, men jeg synes uteplassen er så liten at de bør få gå ute.

Det første huset vi hadde. Dette er imidlertid ikke tilstrekkeig isolert med de kalde vintrene vi har hatt.

Ellers trenger man en fôrautomat og vannbeholder. I tillegg har vi et litt stort plastkar med skjellsand så de får sitt daglige sandbad.

Vi kjøper ferdig hønsefôr i butikken i 25 kilos sekker. Dette oppbevarer vi i en stor og tett beholder i uthuset. Dessuten har vi en diger sekk med sagflis stående. Hønsehuset blir renset 1-2 ganger pr. uke, ellers sjekker jeg at de har nok fôr og vann hver dag. Jeg plukker også egg daglig, vel og merke i de periodene de legger egg.

De siste vintrene har vært kalde og snøfylte, også for oss som bor på Sørvestlandet, men det har ikke hindret hønene i å gå ut. Er det mye snø, holder de seg stort sett alltid under huset, men de går ut. Bare de aller sureste dagene med sterk vind har de beveget seg inn igjen.

Rugehøner og annen oppførsel

Noen høner er verpehøner, typisk de hvite italienerne. De legger egg hver dag, men bryr seg ikke noe særlig om å ligge på dem, altså ruge. Andre høner har et litt mer utviklet rugeinstinkt. En dvergkochin kan bli en skikkelig hønemor, og legger seg gjerne til å ruge uten at det er hane i flokken. For å fjerne all tvil med det samme – en høne er ikke avhengig av en hane for å legge egg. De legger egg uansett, selv om det ikke blir kyllinger av dem. Imidlertid er det enkelte raser som har et så sterkt utviklet rugeinstinkt at de også legger seg på eggene selv om de ikke er befruktet av en hane.

Om noen skulle lure; har du hane, vil også alle eggene være befruktet. Hanen vet å forsyne seg, og han bryr seg lite om raser, størrelser, utseende eller andre ting - som tilgjengelighet eller lyst. Det kan derfor se ganske brutalt ut når han tar for seg og lever det gode haneliv. I en hønsegård med hane vil man derfor alltid bli tilgodesett med befruktede egg. Dette har ingen betydning, så lenge man fjerner eggene fra hønene straks. Da utvikler de seg ikke videre. Legg eggene i kjøleskapet, og man vil aldri kunne se eller smake forskjell på befruktede og ikke-befruktede egg.

Det finnes sikkert mange måter å få en rugende høne til å slutte å ruge på. I tillegg til å la de få leve ut instinktene sine og skaffe dem befruktede egg, har vi brukt metoden med å bære dem ut fra huset sitt hver dag. Den ene hønen hos oss legger seg stadig til å ruge. Vi har hatt stort hell med ovennevnte metode; ta henne av eggene og bær henne varsomt ut av huset. Etter noen dager eller uker stopper hun å ruge og går tilbake til verpingen.

Å få kyllinger er utrolig koselig, særlig dersom man har barn. Høna trenger ro når hun ruger, og ligger i 21 dager på eggene. Jeg lærte at en flink høne klarer seg selv, og det er jammen sant. Hvis vi bare fikser befruktede egg til dem - dersom det ikke er noen hane i flokken - har de ordnet det resterende. De ligger trofaste i 21 dager og følger deretter morsinstinktet. Man skjønner raskt hvor begrepet hønemor kommer fra når man har sett en høne se etter sine kyllinger. At begrepet hønsehjerne er oppstått etter observasjon av en hønseflokk, kan jeg også med enkelhet forestille meg.

Jeg har imidlertid flere ganger opplevd at to høner legger seg på de samme eggene. Dette er ikke uvanlig og rådene man får når man opplever samruging er å la de holde på til de er ferdige, med minst mulig menneskelig innblanding.

Hønene fikser det meste selv. Pass imidlertid på når kyllingene har kommet ut. Det er ikke sjelden en eller flere dør helt i begynnelsen, og da er det greit å fjerne disse fra rugekassen. Lag til et rugested for høna, men ikke isoler henne fra resten. Friske og sunne høner foretrekker å oppdra avkommene sine sammen med resten av flokken. Det er også vår erfaring, kyllingene integreres lett i flokken når de vokser til.

Høner lever i et rangordningssystem. Som regel vil de leve sammen i fred og fordragelighet, så lenge sjefen adlydes. I en liten flokk vil man ofte se tegn til at sjefshøna av og til tyner de andre litt, og man vil i alle fall se at hønemor forsvarer kyllingene sine. Å bruke litt tid når man skal tilvenne nye dyr i flokken er viktig, og ikke minst ha nok plass slik at de som blir jaget rundt har et sted å gjemme seg unna. Fire høner i en stor hage har ikke vært noe problem. Kun da den ene hanen vi hadde vokste seg stor – det var av rasen Sussex – så vi tegn til såpass mye krangling at det var ubehagelig. Jeg har tro på at dersom man bruker tid og plass, skal det være mulig å integrere nye dyr i en allerede etablert flokk, men jeg ville nok ha skaffet meg to stykker samtidig. Ellers er rådet at desto flere høner man har, desto smartere er det å ha en hane i flokken. Hanen holder styr på hønsene sine og skaper orden.

Etter å ha levd haneløst en stund, fikk hønene våre en hane i flokken i sommer. Det var fascinerende å være vitne til at hanen etter bare noen dager hadde styr på damene sine. Hanen vår er en skikkelig gentlemann, han plukker opp mat til hønene sine, klukker hengivent og legger maten for deres føtter. Riktig rørende er det, helt til han gyver løs på befruktningsprosessen. Uansett merker jeg at det er en langt større ro i hønefloggen nå når vi har hane, helt i tråd med det jeg har lest. Lydproblematikken løser vi ved å ha en automatisk døråpner som går opp ikke altfor tidlig om morgenen og ned når dagslyset er borte. Da har uansett hønene gått til ro.

Avlivning

Få avlivningsmetoder er forbundet med mer omtale enn nettopp avlivning av høner. I boken Hønsehold i hagen står det beskrevet hvordan man skal ta livet av en høne. I tillegg står det at enhver som vurderer hønsehold i det minste bør vite hvordan slik avlivning skal foregå. Det kan oppstå akuttilfeller og da bør man vite hvordan man skal te seg – for det skadede dyrets skyld. Sett deg derfor inn i hvordan en slik situasjon kan arte seg, selvom det høres brutalt ut. Dyrene fortjener at vi håndterer ulike scenarier - også akuttsituasjoner hvor det er en nødvendighet å ta livet av dem. Til ethvert hønsehold hører det derfor til en skarp øks.

Om du skal gjøre det selv, kan dette kanskje være noen gode råd: Vent med avlivningen til hønene har gått til ro. Da er det enkelt å plukke dyret ned fra vaglen og det er forbundet med langt mindre stress for dyret enn om man må fange det først. Ta et godt grep rundt bena på høna når du har fått tak i den, og bær den ut til hoggestabben hvor øksen ligger klar. Videre må høna slås bevisstløs, med hodet mot kanten av hoggestabben. Dette krever en god del kraft. Legg så den svimeslåtte høna på hoggestabben og hogg godt til. Høna holdes deretter fast til den slutter å sprelle, eventuelt kan man putte skrotten i en ren sekk.

Dette er en metode som høres brutal ut. Det er imidlertid den aller beste, og medfører langt mindre stress og lidelse for dyret enn en lang transportetappe og avlivning hos Prior. Sist jeg overværte det tok det omtrent ett minutt fra vi hentet hanene i huset til de begge var døde.

Trøsten, når man spiser haner fra egen hage, er imidlertid at det neppe finnes hønsefugler som har hatt et bedre liv.

Bråk og lukt

Det er ikke mye bråk med høner. Om man har haner blir det selvsagt noe annet. Litt lukt vil det alltid være, men dette avhenger i det store og det hele med hvor flittig man er med renholdet og hvor stor boltreplass de har. Vi fôrer hønene lite på bakken. Mest på grunn av at vi er redd for å få rotter, men også fordi vi ikke vil at hundene skal snike til seg maten som var tiltenkt hønene. Huset står også på påler, og da begrenser man også sølet noe. Når det gjelder bråk, viser jeg til avsnittet lenger opp hvor det står skrevet om den tidsinnstilte døråpneren.

Høner og hunder

Vi har to hunder. En pointer - stående fuglehund med ekstremt utviklet jaktinstinkt og en boxer - vakthund og majoren i familien som lever etter regelen om at alt levende som kommer inn i hagen vår skal jages ut igjen. Vi har derfor jobbet mye med å venne hundene til at høner og en hane skal få lov til å spankulere fritt omkring. Heldigvis er hundene lydige og de kunne raskt gå løs sammen med hønene. Nå drikker de av vannskålen til hundene og lever sammen i fullkommen fred og fordragelighet.

(Lagt til: Boxeren er ikke mer, men vi har idag to pointere som begge respekterer eiers ønske om å ikke skade hønene. Hardt arbeid og disiplin ligger bak, så nå lever de godt sammen de to dyreartene.)

Det er altså ikke umulig å venne hunder til høner - selv jakthunder som er alet frem for å lete opp og ta stand på hønsefulger - men det krever at man har rimelig god kontroll på hunden og er tålmodig i begynnelsen.

Er det noe dere lurer på, er det bare å ta kontakt så kanskje jeg kan svare. Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller send en e-post på adresse kjoekkentjeneste@gmail.com

Linker

Alle innleggene om hønene mine er samlet under etiketten Hønelivet på bloggen [kjøkkentjeneste].

Ellers har jeg samlet alle oppskrifter med egg under etiketten Egg.

Innlegget er endret og oppdatert noe 10.10.2011.

Hønsesnakk

Det er lenge siden jeg har skrevet om hønene mine. Her er sjefen over alle sjefer. Julia. Eneherskeren. Den allmektige.

Hun har vært fraværende en stund. Og da trodde dere kanskje at hun hadde vært fraværende som i borte, vekk, et annet sted. Nei, det er mer åndsfraværende jeg tenker på. Hun fikk det stive blikket. Det stive blikket pådras når verpehønene bestemmer seg for å bli rugehøner. Jeg vet ikke engang om de bestemmer seg for det, jeg tror de bare blir det.

Nå er hun imidlertid tilbake. Som sjefen i flokken, den som leder an. Hun vagger seg ut av hønsehuset hver morgen, sparker i plenen, pusser fjærene og drikker av vannskålen til hundene. Hun løper når jeg kommer og titter skjevt på meg om jeg ikke har med noen godsaker.

Antakeligvis ga hun opp, det ble ingen kyllinger på tross av den iherdige innsatsen. Det er for kaldt, så vi kan heller ikke forsyne henne med de rette eggene.

Men neste gang, Julia, neste gang du får det stive blikket, så lover jeg å hente en hane til deg.

"Er det ikke ganske kaldt ute?"

"Jo. Men det er da ikke min skyld! Ikke se sånn på meg!"

Livets gang

De som har hørt en hane gale ved morgengry vet at bynære strøk ikke er forenlig med hønsehold, hvor det nettopp er en hane som holder orden på flokken sin.

Hønene våre har begynt å legge egg igjen. Søte små egg, akkurat slik dvergkochinegg skal se ut. Vi får tre eller fire egg per dag. Sikre kilder har opplyst at dette er særdeles bra all den tid vi skriver januar i kalenderen. Høner er avhengig av en del dagslys for å kunne verpe, så jeg tar det som et tegn på at de trives i det nye huset sitt.

Det er imidlertid et lite skår i gleden. Uttrykket "livets gang" er gitt et brutalt innhold for guttene som har fulgt det ene egget fra det var nettopp et egg og det varsomt ble lagt under en av hønene som hadde fått Det stive Blikket. Et slikt stivt blikk som kan tyde på at de ikke har lyst til å legge flere egg på en stund, men bli liggende på det ene slik at det til slutt blir en kylling. Problemet var at vi ikke hadde hane i flokken, og dermed ville lite skje med eggene hun ruget på. Det blir heller ingen nye egg av slikt. Det er dette som er ulempen med dvergkochiner; de er søte, omgjengelige og trofaste eggleggere. Inntil de en dag får Det Stive Blikket. Da er det bare å få tak i befruktede egg, slik at instinktene får fritt spillerom en stund.

Hvilket vi gjorde. Stas for høna og stas for ungene. Dessuten var det like spennende for oss som for de små å følge med på eggene og oppdage en dag at ett av dem var transformert til en gul, pipende fjærdott.

Vi visste at egget kom fra rasen Sussex, kjøtthøns, så overraskelsen var tross alt ikke så stor da vesenet vokste

og vokste

og vokste.

Nå lever den ikke lenger. Hanen ble offer for livets gang forleden dag. "Den er bedre i gryta enn i hønsehuset", fikk jeg vite da jeg forklarte at den hadde fått det for vane å angripe en av sine medhøns. Samtidig hadde den begynt å vise klare tegn til morgengaling. Derfor henger den i kjelleren, hodeløs og ribbet og klar for leirgryta i morgen.

Det skal sies at ingen av de andre i flokken heller kan skilte med diplomatevner som bør æres med Nobels fredspris - de er som høner flest. De kakler og hakker litt på hverandre, men finner stort sett sin plass i flokken. Selve henrettelsen ble outsorcet til jegeren i huset. Et naturlig valg, synes jeg. Ribbingen og klargjøring for gryta var det også mannen som tok seg av. Noen fordeler skal man da ha når man tilbereder det meste av maten i huset.

Det er fire igjen. Fire som forhåpentligvis kan leve sammen i fred og fordragelighet. Fire som gir oss egg hver dag, som heter Julia, Gråen, Thelma og Louise.

Om du har lyst til å leser mer om de fire fjærkledde, finner du dette under etiketten Hønelivet.

Hønelivet

Har du studert en hønseflokk noengang? Kaklende i målet og med trang til å hakke på andre? Antakeligvis, vil du kanskje si. Spesielt det med kaklingen lyder kanskje kjent?

I hagen lever våre fem høns sammen på ekte hønsevis. Utad fremstår de som en samlet gruppe. Enige om felles mål, arbeidende side ved side. Hakker, sparker og løper sammen. Ingen utmerker seg utenfor flokken, de følger hverandre. Når man går gruppedynamikken nærmere i sømmene vil man se mer. Man vil oppdage at det er én som bestemmer. At det stadig er en annen som prøver å klatre til topps, som regel ikke uten motstand. At de som lar seg lede uten å protestere får et fredelig liv.

Der vi har mistet en del av flokkmentaliteten, har hønene videreutviklet den. Gleden ved å sitte ved kjøkkenbordet og studere hønene gjennom vinduet blir stadig større. Jeg skjønner hvor uttrykk som "hønemor" skriver seg fra. Hvorfor man sier "bruser med fjærene". At "hønsehjerne" ikke egentlig er et skjellsord, men kanskje bare et kjærlig uttrykk for at ikke alle er like rasjonelle.

Her er Julia. Sjefen i hagen. Hun som jager vekk skjærene som også vil ta del i eplerestefesten. Mektigere enn boxeren Otto. Snakkesalig og kjærlig. Stram og målrettet.