onsdag 28. september 2011

Andelår i eplemost

Det blir mange kjøttretter på bloggen om dagen. Det gir kanskje inntrykk av at vi hovedsaklig spiser kjøtt, men det er faktisk feil. Til hvert måltid er jeg ganske restriktiv med mengde kjøtt, og som ellers satses det friskt på tilbehør. Vi har både karbohydrater og masse grønnsaker til.


Forleden dag tilberedte jeg to av andelårene fra de indiske løpeendene vi hadde fått. Ganske små, men likevel smakfulle og med et tykt fettlag. Antakeligvis tykkere fettlag enn man får på andelår man får kjøpt i butikken. Jeg måtte derfor fjerne litt av fettet på kraften etter at de hadde vært i ovnen. De ble konfitert i eplemost, en utrolig god og vellykket kombinasjon som jeg også har testet ut med kyllinglår. Kjøttet blir mørt og velsmakende, jeg lurer på om det er på grunn av syren i eplemosten? Kombinasjonen syrlig, men likevel søtlig frisk eplemost og and er iallefall god.

Dette trenger du
Andelår
Løk
Gulrøtter
Eplemost, gjerne fra Berentsens brygghus i Egersund
Frisk salvie eller andre friske urter
Salt og pepper

Slik gjør du
Rens lårene fri for dun og fjær. Skjær sårkantene slik at lårene ser fine ut. Rens og skjær gulrøtter i staver og løken i litt store biter. Bland sammen og legg i en ildfast litt høy form. Gni andelårene inn med litt salt og nykvernet pepper og stek dem raskt på begge sider i en varm panne. Dytt dem deretter ned i grønnsakene og hell over eplemost. Sett inn i ovnen på midterste rille på omtrent 180 grader. Legg et lokk over formen. La det stå inne til det er ferdig. Dette vil variere litt, avhengig av blant annet størrelsen på lårene. De jeg tilberedte var ikke så store og 30 minutters steke/koketid var tilstrekkelig.



Serveres med poteter og noen ekstra grønnsaker etter smak. Sjekk om kraften er passende før servering. Min var som sagt litt for fet og jeg skummet bare av litt av fettet på toppen før jeg serverte.

Om du tilfeldigvis har fått hånd om hele ender, kan du lese litt om hvordan de skal behandles før de er spiseklare HER.

mandag 26. september 2011

Tørket traktkantarell

Det har vært et fantastisk soppår i år. Jeg har vanligvis ikke plukket sopp, men i år har jeg tatt et museskritt ut i de sopplukkendes rekker. Det vil si; jeg har plukket litt sopp, men jeg er ennå ikke blitt noen ekspert.
I helgen fikk jeg litt sopp av en venninne som virkelig har lang erfaring med denslags høstlige aktiviteter.
Vakker traktkantarell, med den karakteristiske gropen på toppen av soppen.


Soppen kan selvsagt spises med en gang. Den passer perfekt sammen med litt løk, hvitløk, pasta, persille og parmesan.

Men det er ikke alltid man rekker å spise opp de mengdene man finner - om man er så heldig å ha et hemmelig soppsted i nærheten - jeg har nemlig inntrykk av at det er på de hemmelige stedene det vokser mest sopp.


Dersom man vil spare soppen til senere, er det et godt alternativ å tørke soppen.

Rens den for mose, smårusk og annet. Den skal ikke vaskes, men renses med en børste. Skjær av nederste del på stilken og riv de største traktkantarellene i to. Legg soppen på et stekebrett og sett i ovn på omtrent 40 grader varmluft. Ikke bli fristet til å sette ovnen på noe særlig mer. Plasser en tresleiv eller annet i åpningen, slik at fuktigheten siver ut. La den stå i noen timer, til soppen er tørket helt inn.

Tørket kantarell kan oppbevares lenge - pass derfor på at glassene er helt rene. Tørket traktkantarell på glass er også en fin gave.

fredag 23. september 2011

Hvordan gjøre opp en and - og hvordan steke andefilet

Dette er et innlegg for de som er opptatt av mer enn å bare tilberede maten. Jeg ville gjerne skrive litt om det å gjøre opp en and. Noen har muligens nytte av et slikt innlegg, andre synes kanskje det kan være interessant å lese hva man gjør fra man får et jaktbytte i hus til maten ligger i pannen.


Som utgangspunkt skal vilt henge i noe som kalles 40 døgngrader. Dette gjør man for at kjøttet skal modnes tilstrekkelig. Man finner 40 døgngrader ved å gange tid og temperatur. Er det 10 grader ute, skal dyret henge i fire dager, osv. Enten bruker man den manuelle metoden som krever at man har ørlite kjennskap til gangetabellen og hvilken temperatur det er ute, eller man kan få kjøpt et eget termometer som sørger for å si fra når det er gått eksakt 40 døgngrader. Ettersom temperaturen varierer noe i løpet av et døgn, kan det være praktisk med et slikt termometer, men det er ikke en absolutt nødvendighet. Det kan være en fordel å kroke ut endene før de henges. Dette gjøres for å unngå bakterievekst. Noen liker å tømme dem helt, men det gjør ikke vi.

Endene våre henger ute nå når det er tidlig høst, og inne i kjelleren litt senere i sesongen. Når de henger ute, pakkes de inn i et nett, slik at man skjermer kjøttet for fluer og andre insekter.

Ender ribbes, i motsetning til enkelte andre fuglearter hvor man kun skjærer ut bryststykkene, for eksempel på ærfugl. Det er i skinnet, og dermed i fettet, mye av den gode smaken ligger, så det vil vi definitivt ha med. Å ribbe en and er tidkrevende, særlig ville ender. Etter min erfaring sitter ikke fjærene så hardt på tamender, men dette avhenger også sikkert en del av rasen.

Det er lurt å ribbe over en stor sekk, slik at fjærene slippes rett ned i sekken. Da forhindrer man at det blir fjær overalt. Vi sitter, om det er anledning til det, aller helst ute.


Sitt godt og hold anden med et godt grep med venstre hånd rundt halsen. Kroppen skal henge ned i sekken. Begynn ribbingen på midten av brystet og napp fjærene ut med små, bestemte rykk i fjærretningen. Om man ribber mot fjærretningen, er det lettere å rive opp skinnet. Alt skal vekk, også dunet.

Vi pleier stort sett å skjære ut bryststykkene. Dette fordi vi som regel får stokkender, og der er det mest kjøtt på brystet. I tillegg skjærer vi noen ganger ut lårene. Det er en tidkrevende jobb å ribbe fugler, særlig når man gjør det "manuelt" slik vi gjør.

Når hele brystpartiet er fritt for fjær og dun og alle "fjærstilkene" er fjernet - gjerne med pinsett - skjæres bryststykkene ut. Det går også an å skjære ut hele brystpartiet dersom man foretrekker å tilberede brystet på beina. Det er viktig å ha ha god hygiene, så vask hendene skikkelig mellom ribbing og utskjæring.

Deretter finskjæres stykkene, og siste rest av dun plukkes vekk. De minste restene av dun kan eventuelt fjernes med en liten brenner eller lighter.

Nå er kjøttet snart klart for steking. Snitt skinnet tre-fire steder og gni inn med pepper på begge sider.


Legg brystfiletene med skinnsiden ned i kald panne. Sett platen på full varme. Stek noen minutter til platen er skikkelig varm og bryststykkene har fått en fin stekefarge og -skorpe. Noe av fettet vil også smelte. Ikke glem å skru ned platen når du merker at det er skikkelig varmt i pannen. Snu stykkene og ta pannen vekk fra varmen. La stå til de er ferdige - omtrent noen minutter. Som alt annet vilt, fører oversteking til en litt ubehagelig leversmak. Pass derfor på underveis og stek heller for lite enn for mye. La kjøttet hvile minst 10 minutter før servering. Jeg foretrekker å servere bryststykkene skåret i skiver, men dette er selvsagt en smakssak.



Server for eksempel andebrystene i en salat, som DENNE.



Det er noe spesielt å spise mat man har fulgt fra de var levende vesener til de ender på tallerkenen. Ikke bare er det fint å spise dyr som har hatt et godt og fritt dyreliv, det har også levd uten å være mer preget av menneskenes økonomiske behov enn sine egne. Det er også godt å vite at man har hatt full kontroll over prosessen fra død til ferdig tilberedt mat. Jeg får slike nestenreligiøse tanker hver høst, når kjelleren tidvis fylles av fugler og annen mat og når min beste venn og livsledsager føler han kan gjøre en av de mest naturlige ting i verden. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å få respekt for kjøtt enn å jakte. Dessuten øker det forståelsen for at kjøtt er langt mer enn et hvilket som helst produkt man får i butikken på lik linje med vaskepulver og ukeblader.

onsdag 21. september 2011

Rødbeter i rødbetegrateng

Det er rødbetesesong. Det ser man ikke bare i bloggeverdenen, i avisen og diverse matblader, man ser det heldigvis også på torget og i butikken. Rødbetene er store, fargerike og ferske - og ber om å bli brukt.

I mange år var rødbeter synonymt med syltede, røde biter vi hadde på leverposteiskiva. Det var før jeg i det hele tatt tenkte at jeg kunne kjøpe ferske rødbeter og tilberede dem selv. Og hadde det ikke vært for et par tekniske hindringer, hadde jeg trodd jeg hadde vært gravid - så stor craving har jeg hatt etter rødbeter.

Rødbeter smaker ikke bare godt, det er også en rotgrønnsak stappfull av kostfiber og B-vitaminet folat. Dessuten kalium og en rekke andre vitaminer og mineraler. Fargen i rødbeten gjør den også til en god kilde til antioksidanter. (Kilde: Bama.no)

Her er oppskrift på en rødbetegrateng som jeg har laget mange ganger. Den kan nytes helt alene, eller som tilbehør til større retter. Den er mild på smak og både fløten, fetaosten og tomatene sørger for at smaken av rødbeter kommer til sin rett.


Dette trenger du
4 store rødbeter eller flere dersom de er mindre
Cherrytomater etter smak
1 boks fetaost
ca 2 dl fløte
Nykvernet pepper
Brødkrumme
Smør

Slik gjør du
Begynn med å ovnstørke tomatene. Legg dem i en ildfast form og sett dem i ovnen på 120 grader varmluft. La de stå til de har skrumpet litt inn, opptil en time. Vask rødbetene skikkelig og skjær av topp og bunn. Kok dem møre og avkjøl med kaldt vann. Skrell rødbetene ved å presse av skallet. Det er enkelt når de først er kokt, da spretter skallet av som på mandler som har fått et oppkok. Grunnen til at skallet beholdes på når de kokes er at de bevarer fargen best da.
Riv de kokte rødbetene på et grovt rivjern og ha det i en ildfast form sammen med tomatene. Bland inn terninger av fetaost og hell over litt fløte. Ha godt med nykvernet pepper over. Ha tilslutt over brødkrumme som er kjørt helt fint med en stavmikser. Legg noen klatter med smør over brødet.
Stekes i ovn på ca 200 grader i omtrent 30 minutter.

tirsdag 13. september 2011

Ananasis

"Kan hun ikke tenke på noe annet enn is?" tenker du kanskje.

Nope, jeg kan dessverre ikke det. Jeg tenker på fløteis, hjemmelaget fløteis med de lekreste smakstilsetninger. Jeg tenker at det ikke finnes hindringer i veien mellom meg og all verdens smaksrikt tilbehør. Salt karamellsaus? Finnes ikke i butikken. Kanelis? Ikke der jeg handler, hvertfall. Tranebær? Kun om man lager det selv.



Her om dagen fikk jeg uendelig lyst på ananasis, og som tenkt og lystet, så gjort. Basisoppskriften er den samme som jeg har brukt i det siste, resten er latterlig enkelt.

Dette trenger du
6 eggeplommer
2 dl sukker
3,75 dl h-melk
3,75 dl fløte (ikke matfløte)
1 vaniljestang
1 klype salt
1 fersk ananas



Slik gjør du
Varm opp melk og fløte med halvparten av sukkeret til kokepunktet. Skjær langs vaniljestangen med en kniv og skrap ut frøene med en te-skje. Ha frø og stangen i gryten med melkeblanding. Rør inn salt. Eggeplommene og resten av sukkeret piskes til det er hvitt og luftig.

Ha omtrent 2 dl av den varme fløte/melkeblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen med en visp. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme fløten. Rør sammen med en visp til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, eller rett under kokepunktet, mens man visper. Blandingen skal så vidt tykne. Massen må ikke koke, så her gjelder det å være oppmerksom. Hell den varme ismassen i over i en ny bolle/gryte over en sikt. Legg vaniljestangen tilbake i massen og avkjøl. Rør av og til mens den avkjøles. Sett i kjøleskapet så den er helt avkjølt før du eventuelt setter igang med ismaskinen.

Rens ananasen og fjern den midterste delen. Skjær den i biter og mos den i en food processor eller blender. Ikke la den bli helt glatt, det er godt med noen ananasbiter også. Fjern litt av juicen. Bland den moste ananasen sammen med resten av issmeten.

De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halv time, til massen er blitt til iskrem - jo mer iherdig man rører, desto mer silkemyk blir isen.

Erfaringen min var at jeg hadde litt for mye smete til ismaskinen min (Kenwood). Dette løste jeg ved at isen da den var litt mer enn halvveis stiv, ble lagt i en form og puttet i fryseren. I løpet av noen timer, ble det ferdig is.

Åhhh, hvorfor er det ikke helg snart?

mandag 12. september 2011

Minestronesuppe

Dette er skikkelig høstsuppe med mye mat og smak. Utvalg grønnsaker kan selvsagt varieres, her er en enkel versjon. Dette elsker ungene og det er store muligheter for å snike inn en ekstra grønnsak eller to når dagsregnskapet av 5 om dagen skal gjøres opp.



En alternativ måte å gjøre det på er å kjøpe en hel kylling, skjære ut brystfilétene og bruke dem som kjøtt i suppen. Lårene skjæres av og legges i kjøleskap eller fryser til bruk ved en senere anledning. Deretter kokes kraft på skroget, som man bruker i suppen. Da får man både kjøtt og god kraft til suppen og middag til dagen derpå. Kyllingkraftkoking kan du lese mer om HER.

For litt ekstra smak på suppen kan man gjerne tilsette en hakket chili.

Dette trenger du
Olje til steking
1 gul løk
2-3 fedd hvitløk
1 liten purre
2-3 gulrøtter
2 stilker stangselleri
Grønne bønner, hermetiske eller ferske
Frisk timian
1 laurbærblad
1 boks hermetiske tomater
1,5 liter hønsekraft eller -buljong
Makaroni
Noen kjøttpølser eller annet kjøtt



Slik gjør du
Surr hakket løk, hvitløk og purre i litt olje. Tilsett gulrøtter og stangselleri i biter, hermetiske tomater, frisk timian og laurbærblad. La det syde en liten stund og tilsett deretter kraften. La det koke i omtrent 10 minutter og ha deretter i makaroni og pølsebiter. Suppen er ferdig når makaronien er myk.

søndag 11. september 2011

Litt sunnere frokostscones

Denne søndagen passet det fint med scones til frokost. Servert med Mat på Bordets nektarinmarmelade med lønnesirup, en stor kopp kaffe latte brygget på nykvernet italienskbrent espresso og god tid. Mmmm, jeg tror faktisk jeg må ha litt mer kaffe og scones snart - og siden det nærmer seg lunsjtid, vel og merke søndagslunsjtid, er det vel fritt frem?



Dette trenger du
5 dl hvetemel
2 dl havregryn
2-3 spiseskjeer romtemperert smør
2 spiseskjeer sukker
2 små eller 1 stort egg, to spiseskjeer crème fraîche og melk til det blir tilsammen 3 dl væske
3 teskjeer bakepulver
1 klype salt

Slik gjør du
Bland det tørre og smuldre smøret i melet. Rør sammen egg, crème fraîche og melk, og rør det raskt sammen med det tørre.

Legg deigen på bakepapir på stekebrett med isskje og trykk de litt flate. Jeg pleier imidlertid å steke sconesene i muffinsformer, og synes det blir fint. Stekes omtrent 10 minutter på 220-230 grader varmluft, eller til de ser gyldne og ferdige ut.

lørdag 10. september 2011

Salat med andefilet, chèvre og rødbeter

I dag er det 10. september, for mange en helt spesiell dato. Ikke dagen før 9/11, ikke dagen etter at Norge vant 2-1 i kvalifiseringskampen over England i 1981.

10. september er dagen da rypejakta starter i hele landet. Mannen og hunden har spunnet rundt seg selv de siste ukene, han har lidt av tidvis konsentrasjonssvikt og særdeles svevende blikk.



Jeg innledet rypesesongen med å tømme fryseren for stokkand. Stokkand er favorittfuglen min, tror jeg. Fantastisk smak og dessuten nydelig å kombinere med høstens rotgrønnsaker.

Det ble salat i dag, en enkel salat med chèvre, appelsinfileter, rødløk, reddiker, rødbeter og masse annet godt. Superenkelt å lage til når man er enslig, slik jeg var i dag, og dessuten helt overkommelig å lage til dersom man er flere.



Dette trenger du
Lollo rosso
Rødbeter
Reddiker
Appelsinfiléter
Rød løk
Søte, små tomater
Chèvre
Valnøtter
Akasiehonning
En god olivenolje
Andebryst
Pepper



Slik gjør du
Gjør klar grønnsakene. Vask rødbetene godt og skjær av topp og bunn. Kokes til de er møre med skallet på, avkjøles raskt og skrelles. Rens og skjær reddiker og rødløk i tynne skiver. Skjær ut appelsinfilétene. Del tomatene. Skjær skiver av chèvren og legg den i et ildfast fat - i en ikke altfor varm ovn. Stek andebrystene i panne og la de hvile omtrent ti minutter.
Anrett lollo rosso på en tallerken, og ha over rødløk, reddiker, appelsinfileter, rødbeter i skiver, tomatene, chèvren og skrått skårne skiver av rosastekt andebryst. Dryss over valnøtter og ringle over god olivenolje og akasiehonning. Jeg laget ikke noe vinaigrette denne gangen, siden jeg ikke ønsket at andesmaken skulle overdøves. Dessuten tilførte appelsinfileten også litt syrlighet.

(Jeg planlegger forresten et skikkelig innlegg om hva man gjør med en and som man har skutt selv. Venter bare på at han som skal gi meg nødvendig informasjon om hva som skjer før den blir til fine fileter, kommer tilbake.)



Det er sesong for rotgrønnsaker for tiden. Og siden jeg ikke kunne være på Bondens marked i Oslo i dag, trøstet jeg meg med å handle flotte reddiker på torget i Egersund istedet. Reddiker har en karakteristisk peppersmak og kjøttet skal være crispy og hvitt. Nå får man reddiker i bunt og da kan man også spise bladene. I tillegg til å smake godt, inneholder reddiker både mengder med kostfiber og c-vitaminer. Ingen grunn til å unngå reddiker, med andre ord.

fredag 9. september 2011

Browniesmuffins med sitron- og limekrem

Her er enda en variant av browniesmuffinsene jeg pleier å lage. De er mektige på smak og gjør seg derfor i små muffinsformer. Når det er sagt er de som små konfektbiter, og jeg synes de passer perfekt som en liten dessert eller til kaffen. De lages uten bakepulver, det gjør at får akkurat så passe seig brownieskonsistens som jeg liker. Dessuten er det kun enkle ingredienser i disse, ingen hokuspokus, bortsett fra vaniljeekstrakt - men den kan gjerne byttes ut.


Dette trenger du
2 egg
2 dl sukker
100 gram smør
2 dl hvetemel
1 ts vaniljesukker eller 1 spiseskje vaniljeekstrakt
3-4 spiseskjeer mørk bakekakao


Slik gjør du
Sett ovnen på 175 grader varmluft og plasser papirmuffinsformer i en stiv muffinsform. Om du ikke har form går det også greit uten, men det er lettere å få til fine muffins med riktig figur med stiv form. Min er en rimelig utgave fra Ikea som fungerer ypperlig.

Pisk egg og sukker til eggedosis. Smelt smør på svak varme og rør dette forsiktig inn i eggedosisen. Sikt mel, vaniljesukker og kakao og rør det inn i deigen. Fordel deigen i formene - gjerne med en isskje, ca 2/3 fulle.

Stek muffinsene midt i ovnen i 10-13 minutter. Følg med på dem, de skal være litt fuktige, men ikke helt rennende inni. Når muffinsene tas ut av ovnen vil de dette litt sammen. Ikke bli bekymret, dette er meningen - det er da de får skikkelig browniekonsistens. Avkjøles på rist.

Glasur
75-100 gram romtemperert smør
75-100 gram nøytral kremost
nok melis til god konsistens og smak - litt avhengig av hva dere liker - jeg bruker omtrent 200-250 gram
Saft og finrevet skall av en godt vasket lime
(Evnt.) saft og finrevet skall av en halv sitron


Egentlig er jeg ikke så veldig begeistret for smørkrem. Det eneste som gjør denne levelig er at den inneholder såpass mye kremost og dessuten både lime og sitron. Da blir den langt friskere på smak enn det smørmengden skulle tilsi.

God helg fra [kjøkkentjeneste]! Det er fredag og verdens beste dag!

onsdag 7. september 2011

Cheesy!

Vi fikk med oss rest av sommer for noen uker siden. En sliten fredag ble til en koselig kveld med venner til bords. Som vanlig veldig uplanlagt, og som vanlig nokså sammenrasket meny. (Men bare vent, jeg har også planer for noe helt spesielt!)

Jeg elsker ost. Blå, hvit, hard, bløt, fra kuer, sauer eller geiter. Dette måltidet ble tilfeldigvis en slags ostehyllest, med ost som gjennomgående element hele kvelden.



Til forrett hadde vi, som vi ofte pleier å ha når det er uplanlagt, tomat og mozzarella upassende nok servert med musserende hvitt.

"Hovedretten" - eller kveldsmaten som egentlig stod på planen den kvelden - var pai med blåmuggost servert med druer. Hva vi drakk til husker jeg dessverre ikke.

Til dessert hadde jeg laget amerikansk ostekake med morellkompott. Servert med mer vin, espresso og grappa. (Skal definitit gjentas, smakte nydelig!)



Innlegg endret 08.09.2011 etter at det av en elskverdig leser ble påpekt at blåbuggost hørtes litt rart ut.

tirsdag 6. september 2011

Pasta med grønnkål

Det er grønnkålsesong og når man leser om grønnkålens helsebringende egenskaper forstår man at man burde hive seg rundt nå når det er mulig. Den er rik på A- og C-vitaminer, kalsium og fosfor og den inneholder dessuten masse jern. Jeg synes grønnkålen har en relativt fremtredende kålsmak og har ikke helt funnet ut hva jeg skal bruke den til. Helt til jeg gjorde meg til tyv.

Utgangspunktet for denne middagen er nemlig stjålet. Stjålet fra en enormt kunnskapsrik venninne som satt meg på idéen om å kjøre grønnkål glatt i en foodprocessor og tilsette litt av hvert av smaksrike ting. Denne pestoaktige sausen har jeg nå servert til pasta opptil flere ganger, så godt synes jeg det er. En gang med bacon, fordi jeg hadde glemt kyllingen hjemme (og vi var på hytta) og en gang med kylling og noen brystfiléter av krikkand.



Dette trenger du
250 gram grønnkål
1 løk
2-3 hvitløk
Fersk timian
2-3 spiseskjeer crème fraîche
2 ansjosfiléter
1 håndfull revet parmesan
1 håndfull revet Gryuère eller annen skarp hvit ost
Salt og pepper etter smak
1 chili

Pasta
Kylling eller bacon eller annet egnet kjøtt



Slik gjør du
Hakk løk og hvitløk og stek det gyllent i en panne i litt olje. Grønnkålen renses og skylles og legges i kokende vann i noen minutter. Hell av vannet av grønnkålen og la den dampe seg tørr. Ha den i en foodprocessor og kjør den forholdsvis glatt. Tilsett løkblandingen, revet ost og parmesan, ansjosfilétene, timian og crème fraîche. Kjør det sammen og smak til med salt og pepper.

Kok pasta etter anvisning på pakken (eventuelt lag den selv) og gjør istand kjøttet. (Jeg hadde en hel kylling fra Hå som jeg allerede hadde brukt bryststykkene på. Lårene ble stekt i ovn og renset.)

Anrett pasta med litt grønnkålpesto over. Legg litt finhakket chili, fersk timian og kjøtt på toppen. Voilà! Godt og enkelt. Jepp, en klisjé, men i dette tilfellet helt sant.

mandag 5. september 2011

Salat med blåmuggost og granskuddsirup

Det er endelig tid til å sette seg ned. Her har ettermiddagen og kvelden vært viet den sedvanlige lekselesingen og middagslagingen med påfølgende rydding. Siden ryddegenet fikk inspirasjon og dermed tok litt overhånd i kveld, ble altså klokken nesten ti før det var tid til å sette seg ned.



Her kommer det en oppskrift på en salat jeg har hatt liggende lenge. Faktisk så lenge at jeg nesten hadde glemt den. Dette er en smaksrik tilbehørsrett som jeg blant annet har servert til kylling med salvie- og sitronsmør engang vi hadde venner på besøk. Dessuten har jeg tidligere skrevet at jeg skulle teste ut ulike bruksområder for granskuddsirup. Her har jeg brukt granskuddsirup i vinaigretten - en ikke overraskende god kombinasjon med blåmuggosten og valnøttene.

Dette trenger du
Grønn salat etter smak og tilgjengelighet, jeg brukte salaten med den upresise betegnelsen "baby leaf" og litt ruccola
Rød løk
Blåmuggost
Valnøtter
Bladpersille

Vinaigrette:
1 del hvitvinseddik
3 deler olivenolje
Salt og pepper etter smak
Granskuddsirup etter smak

Slik gjør du
Vask og tørk salaten, skjær løken i tynne skiver, smuldre osten i passende biter og bland alt sammen. Hakk bladpersille og ha på toppen. Vend i vinaigretten tilslutt.


lørdag 3. september 2011

Is med O'boy og Stratos

Dette er ikke bare en oppskrift på hjemmelaget is, som per definisjon er godt, men også en oppskrift på hvordan man blir verdens mest populære blant de små. Om du har lyst på huset fullt av unger, er dette isen å teste ut. Alternativt kan man være kynisk og bruke den som middel til utpressing; "Du rydder rommet, jeg serverer is."

Ditt valg. Uansett, basisoppskriften er gjentagelse av tidligere bedrifter, smakstilsetningene er latterlig enkle - nemlig O'boy og biter av Stratos.



Dette trenger du
6 eggeplommer
1,75 dl sukker
3,75 dl h-melk
3,75 dl fløte (ikke matfløte)
1 vaniljestang
1 klype salt
75-100 gram hakket Stratos eller annen mild melkesjokolade
2-3 spiseskjeer O'boy



Slik gjør du
Varm opp melk og fløte med halvparten av sukkeret til kokepunktet. Skjær langs vaniljestangen med en kniv og skrap ut frøene med en te-skje. Ha frø og vaniljestangen i gryten med melkeblanding. Rør inn salt. Eggeplommene og resten av sukkeret piskes til det er hvitt og luftig.

Ha omtrent 2 dl av den varme fløte/melkeblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen med en visp. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme fløten. Rør inn O'boy og visp til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, eller rett under kokepunktet, mens man visper. Blandingen skal så vidt tykne. Massen må ikke koke, så her gjelder det å være oppmerksom. Hell den varme ismassen i over i en ny bolle/gryte over en sikt. Legg vaniljestangen tilbake i massen og avkjøl. Rør av og til mens den avkjøles. Sett i kjøleskapet så den er helt avkjølt før du eventuelt setter igang med ismaskinen. De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halv time, til massen er blitt til iskrem - jo mer iherdig man rører, desto mer silkemyk blir isen. Hakk Stratosen og skjær den inn mot slutten av fryseperioden.

fredag 2. september 2011

Pai med blåmuggost

Denne paien har jeg hatt lyst til å lage lenge. Den kommer opprinnelig fra en venninne, men jeg har dessverre ikke smakt den når hun har laget den. Imidlertid har jeg laget den et par ganger selv, både med og uten assistanse.



Denne må serveres med druer som tilbehør. Jeg skriver og mener . Druer er essensielt og dessuten veldig godt til.

Dette trenger du
Paibunn:
180 gram hvetemel
60 gram smør
litt vann

Fyll:
4-6 egg, avhengig av størrelsen
1 gul løk
1-2 dl H-melk
200-300 gram blåmuggost av noe slag, jeg har brukt både Blue Castello, Norzola og Selbu Blå
1 neve valnøtter (valgfritt)
Pepper



Slik gjør du
Start med paideigen. Ha smør og mel i en foodprocessor og kjør til det er en smuldrete masse. Ha i en og en spiseskje vann til deigen er slik at den kan samles til en klump. Pakk den inn i plastfolie og oppbevar den i kjøleskapet i minst en halv time. Kjevle ut deigen og legg den over i en kakeform på 24 cm. (Man kan selvagt også bruke en skikkelig paiform. Jeg synes imidlertid den litt rustikke kanten man får når man bruker en springform blir så fin!) Prikk med en gaffel, og forstek paiskallet på nederste rille i omtrent 15 minutter på 190 grader. Begynn på fyllet i mellomtiden. Hakk løken og surr i en panne med litt olje til den er gylden, men pass på at den ikke blir brun. Ha eggene i en bolle og pisk godt. Tilsett melk og løk og rør sammen. Smuldre deretter osten i eggeblandingen. Ikke smuldre så mye at bitene med ost blir for små. Tilsett valnøttene og litt nykvernet pepper tilslutt. Hel blandingen over i paiskallet og stek videre på omtrent 180 grader til eggestanden har stivnet og paien har fått en fin, gylden farge på toppen, omtrent 30 minutter.

Fyllmengden er noe upresist angitt. Det kommer dels av at jeg har testet "oppskriften" flere ganger og endt opp med ulik mengde egg. Dels kommer det også av at størrelsen på egg varierer. Om man liker en skarp ostesmak tilsetter man masse ost, om man er ostepyse, kan man redusere mengden med ost.

torsdag 1. september 2011

Tid for matpakke

Hverdagen har innhentet oss på skikkelig vis. Vi kan late som det er hverdag når vi går på jobb, men så lenge guttene har hatt ferie har det vært et visst avslappet preg over dagene likevel.

Nå har skolen begynt og med skolen følger diverse aktivteter. Bestilling av melk og skolefruktabonnement, oppgradering av ransel- og penalparken, legge på bokbind på hundretusen bøker, forsøk på å holde timeplaner, ukeplaner og innkalling til ulike foreldremøter fra hverandre.

Og søking etter ny inspirasjon for matpakken.

Hvert år letes det febrilsk etter nye tips og råd for å gjøre matpakken mer interessant, mer morsom og ikke minst mer lettvint. Og når man roper får man svar. For det finnes stoff om matpakker overalt, synes jeg. Det snakkes om matpakker i radio, det skrives om matpakker i aviser og på nettet. Jeg har vært så heldig å få bidra med råd om matpakker (sammen med Britt Kåsin) til Nrk.no. Gøy å bli spurt, dessuten i celebert selskap.



Tidligere i år bidro jeg også til en sak på Klikk.no under tittelen "Slik får barna dine den kuleste matpakken". Selvom jeg ikke kan love dere den kuleste matpakken dersom dere følger mine råd, var det uansett gøy å bidra også her.

Hovedpoenget mitt, både da jeg uttalte meg til Nrk.no og skrev for Klikk.no, var å gjøre matpakkene overkommelige for de fleste i hverdagen. Jeg synes ofte at matpakkerådene som gis er umulige å realisere.

Som noen kanskje har fått med seg har jeg tre gutter i alderen snart 8, snart 10 og snart 12 år. Vi har opp gjennom årene smurt en del matpakker, både da de gikk i barnehagen, når vi går på tur og selvsagt hver dag til lunsjen på skolen.

Når jeg lager matpakker er det ikke så mange fargerike innslag, ikke så mye fantasi. Dessverre, for det ser både morsomt og festlig ut med matpakker som ser ut som en hermetisk regnbue. Hos oss serveres det rett og slett ganske kjedelige matpakker og jeg forsøker så godt jeg kan å tenke "sunt, men godt". (I tillegg nevnt i en parentes: Guttene mine krever imidlertid med fornærmet mine stadig å få nugatti og syltetøy på skivene. De skal jaggu ha ti poeng for utholdenhet, for med mindre vi har hjemmelaget sjokopålegg - som ikke inneholder så mye sukker som annet i samme gate - kan de se langt etter sukkerbomber på skiven. Og det vet de også. Når man lager sjokopålegget selv kan man imidlertid bruke dadler eller aprikoser til søtning, slik at man slipper å bruke så mye raffinert sukker. Klikk på linken om du ønsker oppskrift.)



Men altså, tilbake til hverdagen, nei jeg mener matpakken. Rådet mitt er enkelt; Gjør det enkelt. Basisen i matpakken som produseres her i huset er hjemmebakt brød og selvvalgt pålegg, av og til tortilla med skinke og ost. Dere kan lese mer om matpakkene på lenkene over.