Porsjonsostekake med Snøfrisk

Kjøkkentjeneste har inngått et spennende samarbeid med Snøfrisk. Meningen er at jeg skal vise enkelte nye måter å bruke Snøfrisk på, som jeg håper vil inspirere.

De norske jordbærene har endelig kommet, og det fortjener en liten salutt! Og selvom om jordbær fint klarer seg alene, er det også alltid godt å finne spennende følge. Denne gangen laget jeg porsjonsostekake med Snøfrisk og jordbær. I følge et særdeles kresent smakspanel (fem sultne sommerbarn) smakte det himmelsk, og kaken fikk karakteren 1000 på en skala fra én til ti. Snøfrisk passet iallefall ypperlig til ostekake med sin syrlige smak.

Jeg brukte fire syltetøyglass som i utgangspunktet var litt for store til én person. Oppskriften var til åtte, og om du vil, kan du heller bruke åtte litt mindre glass.

Dette trenger du
Bunn:
250 gram digestivekjeks
50 gram smør

Krem:
1 boks Snøfrisk
3 dl kremfløte (1 liten kartong)
2 spiseskjeer sukker
1 vaniljestang eller skikkelig vaniljesukker

Fyll:
1 kurv jordbær
Eventuelt sukker etter smak

Hakkede mandler til pynt

Slik gjør du

Knus kjeksen i en food processor eller legg kjeksene i en pose og knus med en kjevle eller tilsvarende. Smelt smøret og blant med kjeksen. Pisk kremfløten og tilsett osten og frøene fra vaniljestangen. Smak til med sukker. Vask og rens jordbærene og skjær dem i biter. Knus lett med en gaffel og tilsett eventuelt sukker dersom de ikke er søte nok. Jeg foretrekker at det ikke blir for søtt, og hadde ikke sukker i denne gangen.

Finn frem glass og legg lagvis med kjeks i bunnen, jordbær og krem på toppen. Spar på litt av kjekssmulene, bland med hakkede mandler og ha det på toppen. Om du har noen markjordbær passer det også godt som pynt.

Bananbrød 3.0

Vi har late dager på øya vår. Det grå regnværet ser i disse dager ut til å erstattes med sol, stille vann, bading og båtliv. Deilige sommerdager er tilbake. Det ene måltidet avløser det andre, det føles iallefall slik når man baker rundstykker til frokost, lapper til lunsj og slenger sammen en kake innimellom fordi man har noen bananer som har blitt brune. For her skal ingenting kastes, selvom det å beregne mat til fire aktive og sultne gutter i voksealderen, av og til medfører at man kjøper for mye av noe. For eksempel bananer. Brune bananer kan heldigvis brukes til noe fornuftig, selvom det innebærer at man må låne mel av naboen. (Heldigvis kom det en gigantisk ladning med bæreposer fra matbutikk i går sammen med en svært kjekk mann, så nå har jeg to fulle kjøleskap til rådlighet. Og mannen.)

Forresten er det ikke sant at det er late dager. Det bare føles sånn fordi svanene svømmer så sakte forbi, fordi hegrene flyr over hytta på samme tidspunkt hver kveld på sin tur for å finne nattehvile, fordi ærfuglene plasker i kanalen på jakt etter mat, fordi Nariida - havseileren som holder til i nabolaget - stadig går forbi for fulle seil. 

Tilbake til banankaken. Om du har tålmodighet og selvdisiplin så smaker altså denne best dagen etter. Da har den gått opp i en høyere enhet og blitt enda saftigere. Altså, om du klarer å vente. Om du ikke klarer å vente, anbefaler jeg uansett å servere den sammen med en kopp sterk kaffe.

Dette trenger du
2 store egg
2 dl sukker
3 middels store moste bananer
1 ss crème fraîche
1 ss tyrkisk yoghurt (eller crème fraîche)
1 spiseskje solsikkeolje eventuelt annen nøytral olje
1 spiseskje vaniljeekstrakt eller 2 ts vaniljesukker
4 dl hvetemel
1 dl havregryn
2 ts bakepulver
1 ts salt
Eventuelt 100 gram lys sjokolade

Slik gjør du

Sett stekeovnen på 180 grader varmluft. Kle en brødform med bakepapir. Visp egg og sukker til lys og luftig eggedosis. Bland i grovt moste bananer, crème fraîche, yoghurt, olje og vaniljeekstrakt. Sikt mel, bakepulver (og eventuelt vaniljesukker) og salt over blandingen og vend det sammen. Bland også inn havregryn. Hakk sjokoladen og bland det inn i deigen. Ha deigen over i formen og stek i midten av ovnen til den er gyldenbrun på toppen, omtrent 50-60 minutter. Prøv dere frem med en skarp kniv i midten av deigen for å se om den er ferdig før dere tar den ut av ovnen.

Chili con carne

Jeg har visst ikke skrevet om chili con carne på bloggen, selvom jeg lager det ganske ofte. Hos oss er dette en rask rett som nesten lager seg selv, og som passer bra når jeg har dårlig tid. Hvis jeg da bare har planlagt slik at jeg har alle ingrediensene i hus. Imidlertid har denne retten absolutt godt av litt tid på komfyren også - den blir altså bedre desto lenger tid man har til rådighet.

Dette trenger du
1 løk
2 gulrøtter
3 hvitløksfedd
Fersk chili
Rød paprika
600 gram karbonadedeig
200 gram røde bønner
1,5-2 bokser tomater
Spisskummin, salt, pepper, chilipulver
Olje til steking

Slik gjør du

Hakk løk og gulrøtter og fres det mykt i en gryte. Tilsett knust og hakket hvitløk, hakket chili og paprika. Stek kjøttet i en stekepanne og krydre. Pass på at pannen er skikkelig varm, slik at kjøttet blir stekt og ikke kokt. Bland alt sammen i gryten når kjøttet er ferdigstekt og tilsett bønner og tomater. Ha litt vann i tomatboksene og kok ut pannen. Smak eventuelt til med ekstra krydder og la det syde i minst et kvarter, gjerne lenger. Jo lenger det får godgjøre seg på komfyren, desto mer smak vil utvikle seg. 

Tips! Karbonadedeigen kan gjerne skiftes ut med kyllingkjøtt. Da kjøper jeg hel kylling og skjærer bryststykkene i små biter og bruker det som utgangspunkt.

Server med salat og eventuelt ris eller brød. Smaker supert dersom man ønsker en variasjon på fredagstacoen, men fremdeles har lyst på mat med mexikansk vri.

Salt karamellsaus

Det er ikke det at det er om å gjøre å stappe flest mulig kalorier ned i en boks, men av og til kan man begynne å lure på om det var nettopp det som var målet da jeg laget denne sausen. Denne fantastiske, uimotståelige karamellsausen med en salt overtone.

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for kombinasjonen salt og søtt. Denne kombinerer de to elementene med stor grad av perfeksjon, vil jeg påstå. Sausen passer perfekt til is, enten den er kjøpt eller hjemmelaget.

Dette trenger du
100 gram usaltet meierismør
100 gram brunt sukker
100 gram hvitt sukker
2 dl kremfløte
2 ts Maldonsalt
2 ts god vaniljeekstrakt eller frøene av en vaniljestang
Eventuelt et par spiseskjeer Jim Beam

Slik gjør du

Ha smør, sukker og fløte i en gryte og varm sakte opp under omrøring. La alt småkoke i omtrent 10 minutter til det tykner. Tilsett vaniljeekstrakt og smak til med saltet. Om du ikke vil ha den så salt, kan du først prøve med 1 ts.

Jeg hadde litt Jim Beam i blandingen, hvilket jeg bestemt mener ble veldig vellykket. Jim Beam er i følge mannen min en "søt og bløt" bourbon whiskey, og befinner seg i følge whisky-drikkeren i huset kun i skapet fordi den er en viktig ingrediens i en god Manhattan. Ellers konsumeres det whisky med helt andre egenskaper enn Jim Beam. Men altså, denne passer fint i den søtsalte karamellsausen.

Om du har sausen over på helt rent glass, kan den sikkert holde seg i over 14 dager. Men jeg må innrømme at jeg ikke har noe erfaringsmessig belegg for å kunne påstå det. Erfaringen min med denne sausen begrenser seg til spise-opp-med-en-gang.

Rabarbracrumblepai med hjemmelaget kanel- og vaniljeis

Sesongmat er best! Nå flommer rabarbraknollen min over av struttende stilker, rødgrønne og deilig syrlige. Jeg laget rabarbrakompott forleden dag, og det er blant annet denne som utgjør fyllet i rabarbrapaien. I tillegg hadde jeg noen ekstra stilker rabarbra og jordbær i, samt et lite sukkerdryss. Kokos egner seg forresten veldig godt til å ha på toppen av crumblepai, dessuten synes jeg paien blir ekstra god dersom man bruker brunt sukker.

Denne gangen brukte jeg to små ildfaste former - oppskriften må nok oppjusteres litt dersom du skal bruke en stor form.

Dette trenger du
60 gram brunt sukker
30 gram kokos
30 gram havregryn
30 gram mandelflak, lett knust
40 gram smør, romtemperert
Frukt eller bær etter lyst og mulighet
Melis og mandelflak til pynt

Slik gjør du

Kok opp renset rabarbra i biter sammen med noen jordbær. La det koke i omtrent et kvarter sammen med en kanelstang. Ta gryten av varmen og rør inn sukker – mengde etter smak. Plukk ut kanelstengene. Fyll formene med rabarbrakompotten, noen biter rabarbra og noen jordbær – eller annen frukt eller bær etter smak. Ha det tørre i en bakebolle, tilsett sukker og smør og rør det sammen. Dersom smør og sukker først vispes sammen, vil det bli mer luftig.

Fordel deigen på toppen av frukten og sett formene i ovnen.

Stekes i 15-20 minutter på 200 grader, noe mer dersom formen er større. Serveres med et lett dryss av melis og mandelskiver.

Ingen crumblepai uten tilbehør. Både krem og crème fraîche kan være godt til, men den hjemmelagde isen er uslåelig. Riktignok skrev jeg oppskriften på kanel- og vaniljeis i et eget innlegg for noen dager siden, men en god ting kan ikke sies for ofte. Derfor gjentar jeg oppskriften uten blygsel.

En bit hjemmelaget is i munnen, og man tror man er kommet til himmelen. Jeg var iallefall nær ved å tro det da jeg tok min første bit av denne isen. Fordelen med hjemmelaget is er at det smaker aldeles nydelig. Ulempen er selvsagt at man aldri har lyst til å gjøre dypdykk i fryseboksen på super'n mer. Hadet, Hennig Olsen! Hadet, Diplom-is!

Dette trenger du
6 eggeplommer
2 dl sukker
7,5 dl fløte (ikke matfløte)
En klype salt
2 vaniljestenger
1 kanelstang

Slik gjør du

Varm opp fløte til kokepunktet. Del vaniljestengene på langs og skrap forsiktig ut alle vaniljefrøene. Ha både frø, stenger og kanelstangen i den varme fløten. Rør inn salt. La det syde forsiktig mens eggeplommene og sukkeret piskes til det er hvitt og luftig. Ha omtrent 2 dl av den varme fløteblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme fløten. Rør sammen med en tresleiv til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, eller rett under kokepunktet, mens man rører hele tiden. Blandingen skal så vidt tykne. Massen må ikke koke, så her gjelder det å være oppmerksom. Ha alt over i en stålbolle og avkjøl. Rør i blandingen innimellom. Plukk opp vaniljestenger og kanelstangen når blandingen er helt avkjølt. De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halv time, til massen er blitt til iskrem.

Tips til meny på 17. mai

Det nærmer seg 17. mai, den dagen i året hvor mange spisebord en gang mellom barnetoget og borgertoget fylles opp med småretter og gis navnet "koldtbord". Ofte i et forsøk på å gjøre fellesmåltidet til en lettvint affære, siden 17. mai er en dag som allerede er spekket med gjøremål, enten det innebærer korpsvirksomhet, pølsesalg eller gjeting av ville unger i toget.

Ostekake med oreobunn.

Sannheten er at det ikke er så enkelt å lage til et smårettbord som kan kanskje skulle tro. Når man er halvveis i forberedelsene 16. mai, ser at man ikke kommer i mål, irriterer seg over at det man trodde var "kjapt og greit" egentlig er "tidkrevende og vanskelig", fremdeles har et knippe bunadsskjorter og noen flagg igjen å stryke, er det på tide å revurdere menyen. Er det noe som kan kjøpes inn? Finnes det noe man åpenbart bør lage selv for å gi maten et hjemmelaget preg? Såklart! Til en 17. mai-lunsj er det masse som kan kjøpes inn, legges på fat og nytes som det er uten at bordet mister sitt festlige, men likevel hjemlige preg.

Røkelaks er et typisk eksempel på kjøpe-mat. Man kan - om man vil gjøre det vanskeligere enn det er - lage både lakselefser og laksepaté. Eller laksen kan bare legges fint på fat sammen med litt eggerøre og noen fargerike grønnsaker. Små og søte perletomater trenger man ikke engang skjære i for at de skal gjøre nytten som spiselig pynt. Kjøttboller anbefales dersom man har lyst til å lage istand noe ekstra. Kyllingklubber er en enda enklere kjøttvariant. Speket skinke kan få samme behandling. Man kan enten bruke tid på å surre den rundt andre ting, som dadler, asparges eller melonbiter. Eller man kan legge den på et fat - husk bare å kjøpe en skinke av god kvalitet, siden den skal klare seg helt alene. Nå er det forresten sesong for norske asparges, la de få en plass på bordet, men gjør det enkelt. Om man har lyst til å lage til litt ekstra rundt de smakfulle og litt eksklusive grønnsakene, kan man lage hollandaise og servere til.

Ost er også en slags gratispassasjer på tapasbordet. Ingenting er som gode, modne oster. Sammen med kjeks eller bare alene. Ovnsbakte fiken eller fikenmarmelade er også veldig godt til smaksrike oster, aprikoskompott likeså.

Salat med masse smak.

Jeg følger noen enkle retningslinjer når jeg lager istand et måltid med småretter. Litt kjøtt, litt fisk og egg i en eller annen form. Å lage eggerøre er lettvint og er dessuten noe barna som regel liker. Om hverken spekeskinke,  laks eller gode oster faller i smak, finnes det eggerøre for de små. Grønnsaker er fast innslag. Grillede asparges, en grønn salat, salat med masse deilig tilbehør, salat med spekeskinke og parmesan - mulighetene er mange uten at man trenger å måtte bruke altfor mye tid. Man kan også ta seg tid til å lage lun potetsalat med nypoteter, tabbouleh, italiensk salat, salat med couscous eller bønner av ulike slag. Bakte paprika er også godt og relativt lettvint, og kan raskt ordnes til etter tog og før gjestene kommer. Saltkokte poteter passer til alt. Litt dillete, men en ny favoritt her i huset; minipaier med spinat- og fetaostfyll. Eller de samme paiene, men i en søt versjon.

Focaccia er et selvskrevent innslag når det serveres flere retter. Og da fortrinnsvis hjemmelaget - fordi det rett og slett smaker så utrolig mye bedre enn den man kjøper. Så hvis man skal velge et par ting man vil lage selv, så la focaccia - eller annet type brød - være en av de tingene. Kanskje man kan sette grissini på bordet også - for en liten avveksling? Ellers er de eltefrie ciabattaene både gode på smak og ikke minst lettvinte.

Grissini.

Av annet tilbehør har jeg lagt min elsk på majoneser, pestoer og andre sauser og dressinger. Hjemmelaget majones, gjerne smaksatt med chili og friske urter, basilikumpesto, tomatpesto, pepperrotkrem, tzatziki og hummus.

Pepperrotkrem.

Om man likevel har lyst på pølser 17. mai, er det råd for å gjøre de litt mer smakfulle enn de kjipeste man finner nederst i pølsegryta på torget eller i skolegården. Pølsebrød og løkkompott kan enkelt lages selv, til og med hjemmelaget ketchup kan trylles frem på eget kjøkken.

Hjemmelagde pølsebrød, løkkompott og ketchup.

Selvom bugnende kakebord regnes som en selvfølge ved høytidelige anledninger, er det fullt mulig å begrense innholdet. En idé er å lage muffins med ulik topping, slik at man får litt variasjon i det visuelle uttrykket. (HER er alle muffinsoppskriftene på bloggen.)

Pavlova.

Favorittkaken min er imidlertid pavlova. Den er enkel, ser smashing ut og smaker godt. Den kan også forberedes dagen i forveien (men monteres samme dag). Her finner du en versjon av pavlova i miniformat, og en med sjokolade- og kanelkrem med appelsintopping. Og sitron- og marengspaien, da. Den har seilet opp på førsteplassen blant søtsaker - men krever litt mer forberedelse. Om man liker oreo-kjeks, kan denne ostekaken kanskje være et alternativ til kakebordet.

En fin 17. mai ønskes alle, med eller uten hjemmelaget smårettbord!

Grunnoppskrift hjemmelaget tomatsuppe - igjen

Tomatsuppe er en evig slager i heimen. Smaker godt, lager seg raskt, kan varieres i det uendelige. Det eneste man trenger - nesten - er en god stavmikser. Og gode råvarer, selvsagt. Tomatsuppe egner seg godt dersom man har rester av makaroni, brød som man kan lage krutonger av, bacon eller spekeskinke. Man kan variere med kikerter, røde linser, lage den kremet eller ikke kremet, benytte anledningen til å bruke opp en liten kraftrest man kanskje har i fryseren. Eller man kan lage kraften selv. Kort sagt, tomatsuppe er genial restemat.

                                      

Dette trenger du
1 gul løk
2-3 fedd hvitløk
Olje til steking
2 bokser hermetiske tomater, bruk gjerne av litt god kvalitet (Mutti - og gjerne på flaske) 2 spiseskjeer tomatpuré
Ca 1 liter grønnsaks- eller kyllingkraft eller -buljong
Salt og pepper
Honning
Fersk timian eller andre ferske urter
Eventuelt: Noen tomater
Noen spiseskjeer hakkede soltørkede tomater
Fløte eller crème fraiche

Slik gjør du 

Hakk løk og knus og hakk hvitløksfeddene. Surr det i en stor gryte i litt olje til det er mykt, omtrent 10 minutter. Tilsett de hermetiske tomatene og pureen, eventuelt også ferske tomater eller soltørkede tomater. La det få et oppkok og sett deretter gryten på svak varme. Tomatsausen kan få godgjøre seg så lenge du har tid, jo lenger tid på komfyren desto mer smak i suppen. Ha i ferske urter og kjør tomatsausen glatt med en stavmikser. Ha i kraft/buljong og kok opp. Smak til med salt og pepper, og eventuelt honning. Det er stor forskjell på tomatene, avhengig av sesong og hvor de kommer fra. Smak derfor til med honningen tilslutt. Om det blir for søtt, kan alt balanseres med litt balsamicoeddik. Om man skal gjøre seg ekstra flid med suppen, kan den siles gjennom en melsikt. Da får den en enda mer silkemyk konsistens. 

Som sagt er dette et genialt utgangspunkt dersom man vil ha en enkel suppe. Den kan serveres med kikerter, makaroni, brødkrutonger, litt parmesan, egg, pølsebiter, chorizo, ulike urter, chili, andre kryddervariasjoner osv. Det finnes ingen grenser for hva som kan puttes oppi denne, og den kommer nok til å dukke opp på bloggen igjen i andre varianter. 

Byggrynsgrøt

Grøt har blitt servert verden over i ulike former i mer enn 7000 år. Etter å ha vært oversett i lengre tider, har retten de senere år fått sin velfortjente renessanse. Københavnere fikk sin egen grøtbar i 2011, GRØD, i et bittelite lokale i Jægersborgsgate. Sverige fulgte etter med egen grøtkafé i fjor.

Grøt finnes i mange varianter, og kan serveres til alle døgnets måltider. Vi har lange tradisjoner for å spise både risgrøt og rømmegrøt i Norge. Blander vi risgrøten med krem, får vi riskrem, som er selvskreven for mange på julaften. I Asia serverer man også grøt til dessert – eller sweet sticky rice som det kalles. Dette er en slags søt rispudding som ofte toppes med frisk frukt som mango eller ananas, peanøtter og ristede sesamfrø. Congee er navnet på en risvelling tilsatt kylling eller fisk, og kanskje noen grønnsaker, også denne en gjenganger i det asiatiske kjøkken. Om vi beveger oss tilbake til Europa, er den italienske retten risotto også grøtaktig i konsistensen, og inneholder samme type ris som vi bruker i grøten i Norge.

Byggryn er en gammel korntype som produseres i stor skala i Norge. Det meste går imidlertid til dyrefôr. Det er synd, for bygg regnes som en sunn kornsort med en rekke positive egenskaper, blant annet bidrar den til reduksjon av kolesterolnivå, bedret tarmfunksjon og reduksjon av risikoen for enkelte kreftformer. Det finnes med andre ord mange gode grunner til å spise mer bygg.

Her har jeg laget byggrynsgrøt av byggryn som ikke trenger utvanning. Om du skal lage den med ordinære byggryn, må man sette av tid til utvanning en natt på forhånd. Det går også an å bytte noe av bygget med havregryn for en litt lettere konsistens.

Dette trenger du
Oppskriften er til 2 personer
1 dl byggryn, ferdig utvannet, eventuelt blandet med havregryn
3 dl melk
1 spiseskje linfrø
Noen tørkede aprikoser
Rosiner etter smak
Blåbær, hakkede mandler og eventuelt litt melk til servering

Slik gjør du

Ha byggryn, havregryn, linfrø, hakkede aprikoser, rosiner, salt og melk i en gryte og la det småkoke til grøten er klar. Dette tar omtrent et kvarter.

Kalenderpike og grillet laks på couscoussalat

Tidlig i høst var jeg med i Matbloggsentralens utfordring som skulle finne matbloggere til Coop- kalenderen for 2013.

Bidraget mitt for vårmat - som ble plukket ut til å representere april - var grillet laks på couscoussalat med reker, gule tomater, granateplekjerner, ovnsbakt gresskar, vårløk og et par andre ting. Smaksrikt, og ikke minst fargerikt. Et måltid for alle sanser. Couscoussalaten kan forresten også helt fint serveres alene til lunsj eller som tilbehør til annen grillmat. Den gjør seg dessuten på smårettbordet.

Coop-kalenderen for april

Dette trenger du
Et stykke laks pr. person, jeg brukte Salma laks
Couscous
Ferske reker, rensede
Gule tomater
Vårløk
Bladpersille
Gressløk
Granateplekjerner
Asparges, lettkokte
Hokkaidogresskar
Sitronsaft
Sitron
Olivenolje
Nykvernet pepper

Slik gjør du

Forbered couscoussalaten. Rens rekene og gjør klar grønnsakene og urtene. Aspargesen renses og kokes eller stekes lett i et par minutter. Gresskaret deles i to og bakes i ovnen med litt olivenolje. Avkjøl og skjær i biter. Kok couscous etter anvisning på pakken. Vårløk, gressløk og bladpersille hakkes. Tips! Rens granateplet under vann i vasken eller i en bolle. Kjernene vil dette til bunns og det hvite skallet flyter, så det er en enkel jobb å skille skall og frukt. I tillegg slipper man å bli rødprikkete av kjernene som spruter. Bland alt med couscousen og ringle over litt olivenolje. Smak til med sitronsaft.

Pensle laksestykkene med olje og pepre godt. Grill skivene på den ene siden og salt dem rett før de legges på grillen eller i grillpannen. Legg dem til side når de er ferdige. Om man bruker grillpanne, har jeg erfart at det blir best resultat når man bruker sterk varme på komfyren og varmer pannen godt opp før man legger på det man skal grille. Del sitronene i to og legg i grillpannen/på grillen.

Serveres fra en raus bolle med laksestykkene på toppen og grillede halve sitroner ved siden av.

Kalvelever med salvie og sitron og litt om besøk på et slakteri

Dette er en liten historie om kalvelever og besøk på et slakteri.

Svigerinnen min, som er et fantastisk flott menneske som jeg setter veldig pris på, har i årevis snakket lidenskapelig om en rett hun stadig spiste da hun bodde i Tyskland. Kalvelever. Smørstekt kalvelever med salvie. I mine ører klinger det så godt at jeg nesten kjenner at siklet begynner å renne i munnviken min når hun sier det, og jeg får et drømmende blikk - nesten like drømmende som min svigerinnes når hun forsøker å rekonstruere oppskriften for meg.

Helt til jeg kommer på at jeg ikke er spesielt begeistret for lever. Det hadde jeg visst glemt i alle denne matlidenskapen. Som mange andre på min alder, har jeg fått min dose med levergryte i oppveksten. Det var jo så sunt. Men var det ikke sånn at vi forsøkte å unngå leverbitene og bare slurpe i oss den gode fløtesausen som hadde som oppgave å kamuflere den karakteristiske leversmaken?

Nok om det. Svigerinnen min vet jo hva hun snakker om, hun har fått servert kalvelever mange ganger. Så da må jeg jo tro på at det er godt.

For noen uker siden ble jeg invitert med på slakteribesøk. En bonde jeg kjenner hadde levert noen okser  til Nortura og vi skulle få være med på slakting og klassifisering. Med min interesse og fascinasjon for både produksjon, dyr og mat - og dermed matproduksjon - ble det et spennende besøk.

Nortura er en stor arbeidsplass i Eigersund kommune, og Norges nest største storfeslakteri. Et stort anlegg, med andre ord. Vi fikk en solid omvisning rundt i hele produksjonsanlegget, og var dessuten med på slakting av Kjell Andreas' dyr. Ikke selve avlivningen, da, men vi fikk anledning til å se prosessen fra de kom inn i den første slaktehallen, hengende etter bena i en skinne. Så var det flåing, utvomming og grovskjæring før de ble klassifisert av en fagperson på området.

Storfe er ... store. Mer er det ikke å si om den saken. Det er mektige saker, og alle burde igrunn få seg en omvisning på et slakteri. Selvom storfe er stort, det er mye blod involvert og det faktum at avkappede oksehoder kan være et skremmende syn.

Men hvor kommer denne leveren inn i bildet?

Jo. Jeg var selvsagt - som den matbloggeren jeg egentlig er - ute og fisket litt etter alternative produkter. Og kom til å tenke på at svigerinnen min var ventet på besøk. Da passet det bra å høre om det faktisk var mulig å få tak i kalvelever.

Jepp, det var det. Og dermed ble det muligheter for å forsøke å gjenskape lidenskapen i øynene på svigerinnen min ved hjelp av mat. Det fortjente hun!

(Og for de som ikke har direkteforbindelse til et slakteri, anbefaler jeg å ta kontakt med din nærmeste slakterforretning. De kan sannsynligvis skaffe kalvelever dersom du bestiller noen dager i forveien. Jeg brukte lever fra det de kaller "kalv" og ikke "spekalv". Men regner med at spekalvelever blir minst like godt.)

Vi forsøkte å lete oss frem til oppskrift på smørstekt kalvelever med salvie, både på norsk, engelsk og tysk, og fant vel ut at en kombinasjon av flere fremgangsmåter passet oss best.

Dette trenger du
Kalvelever
Gul løk - masse!
Salvie - masse!
Pepper
Sitron til servering

Slik gjør du

Gjør ferdig løken først. Rens og skjær i to og deretter i skiver. Stek løken myk og gyllen på svak varme. Dette tar omtrent 20 minutter. Tilsett masse fersk salvie mot slutten av steketiden. Legg dette over på en tallerken og forbered leveren. Den skjæres fri for hinner og deretter i tynne skiver, omtrent 0,5 cm. Stekes på begge sider i smør på middels sterk varme. Pepre på begge sider.  Det tar ikke lang tid, så pass godt på. Legg skivene over på en tallerken og anrett med løk, enda litt mer fersk salvie og sitronskiver. Ha også noen sitronbåter ved siden av.

Vi serverte med potetstappe laget med mandelpoteter. Skallet beholdt vi på, både fordi vi var litt late den dagen, men også fordi det ga et flott rustikt utseende. Bland inn smør, melk og litt finrevet hvitløk.

Planen var også å ha sautert spinat til. Det ble av ulike grunner en enkel grønn salat til, og dette smakte også godt. Men jeg tror sautert spinat ville gitt enda litt mer fuktighet.

Vel bekomme!

Jeg må bare understreke at dette var helt fantastisk! Vi spiste likegodt det samme to dager på rad, én lever er ganske stor. Den spesielle leversmaken som sitter igjen i hukommelsen min fra barndommens obligatoriske innmatmiddager, var ikke der. (Den dukket imidlertid opp igjen dagen etter da jeg skulle forsøke å lage levergryte. Vel, det var ikke godt og smakte helt annerledes enn tynne skiver av leveren stekt raskt i smør.) Om minnene dine også er preget av fløtesauskamuflert ihjelkokt lever, anbefaler jeg virkelig at du tester ut denne råvaren en gang til. Det kan hende du liker det!

Spagetti carbonara - laget av Fast food-kongen

Det er den eldste i husstanden som er Fast food-kongen i huset. Far til mine barn, ektemann, bestevenn, supermann. Ja, du vet. Og det er ikke egentlig sånn at han ikke liker å lage mat, for det gjør han virkelig. Flink er han også. Likevel er det blitt slik at de raske måltidene, de er det han som sørger for. Han bruker stort sett av ukens fast food-kvote når han lager middag, for å si det sånn.

Spagetti carbonara er en av rettene som står på menyen når det skal gå ekstra hurtig. Dessuten når guttene får velge middagsmeny, for dette elsker de. Jeg vil ikke påstå at dette er en autentisk versjon, men jeg drister meg likevel til å kalle det spagetti carbonara. Blant annet vet jeg at det ikke er fløte i den autentiske utgaven, men vi bruker det på kjøkkenet vårt.

Oppskriften er til 4 personer, men likevel noe upresis. Om du er sulten, lag mer, om du ikke er så sulten, lag mindre. Erfaringen min er at det aldri er nok bacon, selvom jeg tror jeg kjøper mer hver gang jeg lager denne retten. For jeg lager den også innimellom.

Dette trenger du
Spagetti
1-2 pakker bacon
1 gul løk
4 eggeplommer servert i skallet (gjerne økologiske, jeg bruker egg fra egne tupper)
Fløte
Revet ost, guttene mine foretrekker ordinær Norvegia eller Jarlsberg, Fast food-kongen og jeg vil ha parmesan
Bladpersille
Nykvernet pepper

Slik gjør du

Dette er retten som plutselig er klar til å spises, og da må den spises raskt. Sørg derfor for at alle som skal ha middag, er i nærheten når det nærmer seg. Og når spagettien er ferdigkokt må alle de andre tingene være klare.

Sett på vann til spagetti og skjær deretter løk og bacon i skiver. Stek løk mykt og ha deretter i bacon til det er tilstrekkelig stekt. På dette tidspunktet er også sikkert spagettien på plass i vannet. Gjør klar eggene og osten, og sett frem dype tallerkener. Finn også frem pepper og sørg iallefall for at bordet er dekket.

Ha litt spagetti i hver tallerken og fordel bacon- og løkblandingen på toppen. Hell en liten fløteskvett i hver tallerken. (Man kan også tilsette fløten i spagettien før den fordeles i hver tallerken, men av en eller annen grunn er dette metoden Fast food-kongen bruker når han lager signatur-fast food-retten sin. Og det funker som bare det.) Legg eggeplommen på toppen og dryss over ost og bladpersille. Alle får kverne over så mye pepper de ønsker, men pepper er obligatorisk. Spises med en gang.

Juhu! Middag på 10 minutter!

Og unnskyld, mannen min, for at jeg kaller deg Fast food-kongen. Men det er sant.

Bondevenn og traktkantarellsuppe

Jeg ble Bondevenn i går. Stolt Bondevenn.

Bondevenn med bondevenn-t-skjorte.

Når man drømmer om småbruk og elsker lukten av ku, er høner i hagen tross alt bare en fattig trøst. Likevel føler jeg meg ett skritt nærmere fremtidsdrømmen nå, etter at jeg trådde inn i rekken av bondevenner på Helleland Landbrukssenter i går. Vi var et knippe med mennesker som setter pris på bønder og arbeidet de gjør; noen fra Nortura, noen som arbeider som håndverkere på ulike måter som stort sett hadde bønder som kunder, noen regnskapsførere, noen veterinærer. Ja, faktisk mer enn å sette pris på, mange av aktørene lever av bønder på en eller annen måte.

Å sette fokus på norsk mat og lokal matproduksjon er viktig. Om vi ønsker å handle norsk mat i butikken, trenger vi også noen som kan produsere den. Derfor er bonden viktig. Det bygges ned store arealer landbruksjord hvert eneste år. Når størst mulig grad av selvberging er et ønsket mål, er dette skummel lesing.

Tall fra Bondevenn.no:

Siden 2000 har folketallet i Norge økt med 8,9 prosent, mens matproduksjonen i Norge har holdt seg uendret. Hæ? Hvordan skal vi da klare å nå målet om mest mulig selvberging, når det går feil vei? 

Siden 2000 er matvareimporten mer enn fordoblet og utgjorde i 2012 43 milliarder kroner. Nei, nei, nei.

Det ble gode diskusjoner på Landbrukssenteret i går, og alle satt igjen langt over tiden for hva som var planlagt. Dessuten fikk vi mat. Lokal mat laget av flinke Else Heskestad som holder til på Heskestad i Lund kommune. Og jeg var heldig som fikk oppskrift på både suppe og brød. 

Les mer om å bli Bondevenn HER og registrer deg gjerne du også. Du trenger hverken drømme om småbruk eller ha høner i hagen, bare være opptatt av at det også i fremtiden også skal være mulig å handle norsk mat i butikken. For til det trenger vi bonden.

Traktkantarellsuppe

Suppen som smakte nydelig. Servert fra servise som jeg digger.

Dette trenger du:

1 l fersk traktkantarell (el. 3-4 dl dypfryst)
2 ss smør 4 ss hvetemel
1 l hønsekraft, gjerne hjemmelaget
1 ss tomatpuré
Litt ost (for eksempel Normanna)
1,5 dl fløte
Litt sitronsaft
Persille

Slik gjør du

Del opp soppen og fres den i smør. Strø hvetemel over og rør godt. Spe med kraft, litt om gangen. Smak til med tomstpure og ost. La koke i 10 min. Ha til slutt i fløte og sitronsaft. Strø over persille.

Oreganobrød

Dette trenger du
3 dl melk
100g smør
50g gjær
1ts salt
1ss oregano
Ca. 8 dl hvetemel evnt. litt parmesanost.

Slik gjør du

Smelt smør og lunk melken. Rør gjæren ut i væsken og tilsett salt, oregano og evnt. ost. Elt inn melet. La deigen heve i 30 min. Del opp i 20 emner og trill ut til glatte boller. Legg to rader med boller i en smurt brødform, pensle med smeltet smør og legg de andre langs midten. Etterhev i 30 min. Pensle med egg og stek brødet i nedre del av ovnen ved 200 grader i ca. 40 minutter. Avkjøl brødet litt i formen før det settes på rist.

Tørket traktkantarell

Det er ikke akkurat sesong for traktkantarell om dagen. Men jeg har skrevet om tørking av traktkantarell ved en tidligere anledning, les HER, og tenkte dessuten at jeg skulle komme med enda et tips til hvordan man enkelt kan tørke traktkantareller.

Rens kantarellene for mose, smårusk og annet. Soppen skal ikke vaskes, men renses med en børste. Skjær av nederste del på stilken og riv de største traktkantarellene i to. Legg dem på et stekebrett og sett brettet på kjøkkenbenken noen dager. Da vil soppen etterhvert tørke inn og den kan legges på glass. Pass på at glasset er rent, da vil den kunne oppbevares lenge.

Grove eltefrie ciabatta

Jeg har laget et berg med ciabatta de siste årene. Stort sett alle helger, ferier og ellers når det er noe spesielt som krever ekstra godt bakverk. Imidlertid har jeg kun bakt med hvetemel.

Et av påskens prosjekter var å rydde i matskuffer og -skap. I det inngikk det å bruke opp mat som holdt på å gå ut på dato.

Den beste salaten

Den mest fantastiske påsken i manns minne er over. Og paradoksalt nok kunne jeg ikke gå på ski, til tross for at dette kanskje har vært den første påsken på mange, mange år hvor jeg virkelig har lengtet etter en løpetur med ski på beina. Eller var det kanskje fordi jeg ikke kunne gå, at jeg så gjerne ville?

Ikke vet jeg. Det jeg imidlertid vet, er at det ble mer tid til matlaging, rydding i kjøkkenskap, avslapning på en terrasse badende i sol. Så jeg fikk da litt av den obligatoriske påskefargen i fjeset likevel.

På langfredag fikk vi gjester på hytta, og da ble det salat til lunsj. Et greit måltid når vi skulle ha lammestek senere på kvelden. Salaten var sterkt inspirert av den jeg pleier å få på kaféen her i byen. Når man lager salat er imidlertid alt lov, alltid. Så her er det fritt frem, ta vekk hva du vil og tilsett mer av hva du vil. Og kos deg til du skjems.

Dette trenger du
Utvalgt grønn salat, jeg digger posene med ferdigvasket blandet salat fra Rema1000 - den inneholder både røde og grønne blander (selvom jeg i prinsippet synes man skal vaske salaten sin selv uansett hvor kjedelig det er...)
Søte lange paprika
Vårløk
Små og ekstra søte tomater, som perletomater eller dulcitatomater
Cantaloupe melon
Tomatpesto, du kan lage den selv - en lettvint versjon eller en litt mer tungvint versjon - eller du kan kjøpe ferdig
Parmesan (som selvsagt kan skiftes ut med fetaost eller mozzarella, om man heller ønsker det)
God skinke, denne gangen var det Serranoskinke vi hadde tilgjengelig
Eventuelt pinjekjerner eller valnøtter (som er det jeg foretrekker på salat - er litt lei av pinjekjerner...)

Slik gjør du

Om du ikke er så lat som meg som kjøper ferdigvasket salat, må den vaskes og tørkes skikkelig. Det som gjelder her er en god salatslynge, det gjør jobben enklere.

Finn frem en fin serveringsbolle og legg et lag med salat i bunn. Ha noen klatter tomatpesto på salaten og tilsett øvrige ingredienser. Ikke bland for mye, da vil alle godsakene bare legge seg i bunnen. Tomatpestoen vil tilføre både fuktighet og ekstra smak, så jeg synes ikke det er nødvendig med ekstra dressing. Legg over sammenrullede skiver med skinke på toppen og skjær av osten med en potetskreller.

Server gjerne med et glass rosévin dersom salaten skal inntas på verandaen i sol. Hvis ikke, server med rosévin likevel.

Påskefrokost

Lange frokoster, gjerne så sent på dagen at man skjemmes, er det beste ved ferier. Påskeferien er intet unntak. Hos oss er det muligens ut-på-ski-mentaliteten som råder, men ikke før vi har våknet skikkelig.

Siden jeg ikke kan gå på ski har jeg tatt bilder av frokostrestene i dag. Som vanlig, når vi er på hytta, har jeg bakt eltefrie ciabatta, og vi har hatt hjemmelaget eplejuice fra eplene fra hagen. Luksus! Ciabattaene er superenkle og krever ikke mer enn fire ingredienser, to minutter dagen før de skal spises og 30 minutter før frokost. Jeg har sluttet å kjøpe brød når vi er på ferie og Kitchen Aiden min skuler fornærmet mot meg hver gang jeg raskt rører sammen deigen. Heldigvis finnes det mange andre ting man bruker den til.

Egg hører med til påsken, og her veksler vi mellom kokt egg, eggerøre, speilegg og bacon, gjerne med hvitløk på egget og eggesalat. Egg er min favorittråvare nummer én, og i tillegg til å smake godt og ha en rekke egenskaper, er det sunt og praktisk.

I tidligere tider, da man ikke regulerte hønenes verpesyklus med elektrisk lys, begynte hønene å legge egg om våren etter en lang vinterpause i mørket. Det er angivelig dette som forklarer hvorfor egg regnes som selve påskematen fremfor noe annet, og hvorfor nordmenn setter til livs dobbelt så mange egg i påskehøytiden enn ellers i året – hele 23 millioner egg fra skjærtorsdag til andre påskedag.

Her er oppskrift på eltefrie ciabatta, reprise fra tidligere, men en bra ting kan ikke gjentas for ofte.

Lite gjær i kombinasjon med god tid er hemmeligheten bak den gode smaken. I tillegg ser disse ut som de er bakt på et skikkelig bakeri, med et rustikt utseende som jeg elsker.

Dette trenger du
Oppskriften rekker til ca 8 ciabatta

500 gram hvetemel
1/4 ts tørrgjær
1 1/2 ts salt
4 dl vann

Slik gjør du

Bland det tørre i en bolle og hell over væsken. Bland raskt sammen og sett det til heving på lunt sted i 12-20 timer. Bruk en bolle med lokk eller dekk til med plastfolie. (Om du gjør det tidlig en ettermiddag, har du ferske ciabatta til frokost dagen etter.) Finn frem en bakeplate og dekk med bakepapir. Dryss litt mel over deigen og bruk en saks til å klippe av passende emner. Legg disse med litt avstand mellom på bakeplaten. De trenger ikke formes ytterligere eller se fine ut, i ovnen får de det rustikke flotte utseendet som karakteriserer ciabatta.

Sett brettet inn i kald ovn og sett ovnen på 220 grader. Følg med, etter 15-20 minutter bør de snart være ferdige. Dette avhenger selvsagt av hvor rask ovn man har, så følg nøye med. Ciabattaene skal være gyldne i fargen. Avkjøles på rist.