Kalvelever med salvie og sitron og litt om besøk på et slakteri

Dette er en liten historie om kalvelever og besøk på et slakteri.

Svigerinnen min, som er et fantastisk flott menneske som jeg setter veldig pris på, har i årevis snakket lidenskapelig om en rett hun stadig spiste da hun bodde i Tyskland. Kalvelever. Smørstekt kalvelever med salvie. I mine ører klinger det så godt at jeg nesten kjenner at siklet begynner å renne i munnviken min når hun sier det, og jeg får et drømmende blikk - nesten like drømmende som min svigerinnes når hun forsøker å rekonstruere oppskriften for meg.

Helt til jeg kommer på at jeg ikke er spesielt begeistret for lever. Det hadde jeg visst glemt i alle denne matlidenskapen. Som mange andre på min alder, har jeg fått min dose med levergryte i oppveksten. Det var jo så sunt. Men var det ikke sånn at vi forsøkte å unngå leverbitene og bare slurpe i oss den gode fløtesausen som hadde som oppgave å kamuflere den karakteristiske leversmaken?

Nok om det. Svigerinnen min vet jo hva hun snakker om, hun har fått servert kalvelever mange ganger. Så da må jeg jo tro på at det er godt.

For noen uker siden ble jeg invitert med på slakteribesøk. En bonde jeg kjenner hadde levert noen okser  til Nortura og vi skulle få være med på slakting og klassifisering. Med min interesse og fascinasjon for både produksjon, dyr og mat - og dermed matproduksjon - ble det et spennende besøk.

Nortura er en stor arbeidsplass i Eigersund kommune, og Norges nest største storfeslakteri. Et stort anlegg, med andre ord. Vi fikk en solid omvisning rundt i hele produksjonsanlegget, og var dessuten med på slakting av Kjell Andreas' dyr. Ikke selve avlivningen, da, men vi fikk anledning til å se prosessen fra de kom inn i den første slaktehallen, hengende etter bena i en skinne. Så var det flåing, utvomming og grovskjæring før de ble klassifisert av en fagperson på området.

Storfe er ... store. Mer er det ikke å si om den saken. Det er mektige saker, og alle burde igrunn få seg en omvisning på et slakteri. Selvom storfe er stort, det er mye blod involvert og det faktum at avkappede oksehoder kan være et skremmende syn.

Men hvor kommer denne leveren inn i bildet?

Jo. Jeg var selvsagt - som den matbloggeren jeg egentlig er - ute og fisket litt etter alternative produkter. Og kom til å tenke på at svigerinnen min var ventet på besøk. Da passet det bra å høre om det faktisk var mulig å få tak i kalvelever.

Jepp, det var det. Og dermed ble det muligheter for å forsøke å gjenskape lidenskapen i øynene på svigerinnen min ved hjelp av mat. Det fortjente hun!

(Og for de som ikke har direkteforbindelse til et slakteri, anbefaler jeg å ta kontakt med din nærmeste slakterforretning. De kan sannsynligvis skaffe kalvelever dersom du bestiller noen dager i forveien. Jeg brukte lever fra det de kaller "kalv" og ikke "spekalv". Men regner med at spekalvelever blir minst like godt.)

Vi forsøkte å lete oss frem til oppskrift på smørstekt kalvelever med salvie, både på norsk, engelsk og tysk, og fant vel ut at en kombinasjon av flere fremgangsmåter passet oss best.

Dette trenger du
Kalvelever
Gul løk - masse!
Salvie - masse!
Pepper
Sitron til servering

Slik gjør du

Gjør ferdig løken først. Rens og skjær i to og deretter i skiver. Stek løken myk og gyllen på svak varme. Dette tar omtrent 20 minutter. Tilsett masse fersk salvie mot slutten av steketiden. Legg dette over på en tallerken og forbered leveren. Den skjæres fri for hinner og deretter i tynne skiver, omtrent 0,5 cm. Stekes på begge sider i smør på middels sterk varme. Pepre på begge sider.  Det tar ikke lang tid, så pass godt på. Legg skivene over på en tallerken og anrett med løk, enda litt mer fersk salvie og sitronskiver. Ha også noen sitronbåter ved siden av.

Vi serverte med potetstappe laget med mandelpoteter. Skallet beholdt vi på, både fordi vi var litt late den dagen, men også fordi det ga et flott rustikt utseende. Bland inn smør, melk og litt finrevet hvitløk.

Planen var også å ha sautert spinat til. Det ble av ulike grunner en enkel grønn salat til, og dette smakte også godt. Men jeg tror sautert spinat ville gitt enda litt mer fuktighet.

Vel bekomme!

Jeg må bare understreke at dette var helt fantastisk! Vi spiste likegodt det samme to dager på rad, én lever er ganske stor. Den spesielle leversmaken som sitter igjen i hukommelsen min fra barndommens obligatoriske innmatmiddager, var ikke der. (Den dukket imidlertid opp igjen dagen etter da jeg skulle forsøke å lage levergryte. Vel, det var ikke godt og smakte helt annerledes enn tynne skiver av leveren stekt raskt i smør.) Om minnene dine også er preget av fløtesauskamuflert ihjelkokt lever, anbefaler jeg virkelig at du tester ut denne råvaren en gang til. Det kan hende du liker det!