Magisk dato og pinnekjøttrester

I dag har startskuddet bokstavelig talt gått for årets småviltjakt. I den anledning har vi de siste dagene gjort et forsøk på å tømme fryseren i håp om at den i løpet av de nærmeste månedene skal fylles på nytt. Fryserjakten resulterte i en pose med ferdigkokt pinnekjøtt og jakten i heia resulterte i en rype.

Nå er vel ikke lapskaus den vanskeligste eller mest spennende retten som finnes. Likevel kjenner jeg at jeg både tilbereder og spiser det med glede. Etter noen måneder med blogging har jeg funnet ut at jeg føler lett dragning mot tradisjonsrik kost tilberedt i gryte, og dersom retten i tillegg representerer ideen om full utnyttelse av et dyr, blir jeg enda mer fornøyd. Lapskaus oppfyller begge kriterier.

Altså. Det er muligens ikke så mange som har en pose med pinnekjøtt slengende i fryseren, men her er uansett noe som minner om en oppskrift - dessuten får man kanskje en idé til hva man kan lage av andre kjøttrester man har spart på.

Slik gjør du

Poteter, gulrøtter og kålrabi skjæres i forholdsvis store biter og kokes i så lite vann som mulig. Når det nesten er ferdigkokt has det rensede kjøttet i gryten sammen med nykvernet pepper, masse hakket fersk timian, rosmarin og en løk i biter. Deretter skal det småkoke litt for at smakene skal "gå seg sammen". Pinnekjøttet setter skikkelig smak på lapskausen, og gjør det salt nok.

Jeg serverte lapskausen sammen med løkkompotten som jeg har skrevet om her.

Hva skal man si om dette, da? Ikke akkurat vanskelig, ikke akkurat hokus pokus. Likevel håper jeg at jeg kan bidra til at noen får ideer om utvidede bruksområder for pinnekjøttet dersom man bommer totalt på mengden og sitter igjen med masse rester. Det smakte godt av får, men samtidig var de selverklærte pinnekjøttskeptikerne i familien godt fornøyde. Og dersom skeptikerne er fornøyde, så jeg er fornøyd!

God helg fra [kjøkkentjeneste]!