torsdag 6. november 2014

Eksklusivt syltetøy og litt om restemat

Er du som meg - som synes det er kjedelig å stå en hel dag å lage syltetøy? Jepp, det er nok mange av oss som synes det er altfor tidkrevende å transformere sesongens eplehagehøst til deilig og sunt pålegg når hagens trær bugner av frukt. Det er ikke gjort i en håndvendig å lage litervis med syltetøy til bruk resten av året, selvom det gir en fantastisk følelse å ta frem hjemmelaget pålegg utover høsten når dagene blir kortere. 


I følge forskning.no kaster nordmenn 300 000 tonn mat hvert år - og omtrent halvparten er mat som kunne blitt spist. Ja, du leste riktig - svimlende 300 000 tonn! Eller sagt på et par andre måter - 25 % av all mat som produseres går rett i søpla, eventuelt like mye mat som kunne gitt næring til 5 millioner mennesker hvert år. Det er virkelig mye, og det finnes mange gode grunner til å forsøke å redusere det årlige matsvinnet. Det er voksne i alderen 25-39 år som står for mesteparten av kastingen, og de over 60 er definitivt de flinkeste til å spise opp maten sin. Hva kan vi gjøre med dette? Det aller første man burde gjøre, er å reflektere litt over hvor mye man kaster, hva man kaster og hvorfor. Hos oss havner det en del brødrester i søpla, samt at fruktfatet har en tendens til å bestå av en del skrukkete epler innimellom - som det er enkelt å kvitte seg med rett og slett fordi de ikke blir spist. Dette er helt i tråd med det forskere har funnet ut når de har undersøkt hvorfor vi hiver mat, sånn rent bortsett fra at jeg *host* for hvert år som går nærmer meg den alderen hvor man bidrar minst til matsøppelberget. (Joda, det er enda noen år igjen til jeg blir 60, men jeg har passert 39 med god margin.) Og det vi kaster i denne husstanden er for det meste frukt, grønt og ferske bakervarer. 

Det finnes mye man kan gjøre med gammelt brød. Man kan lage brødkrutonger og fryse ned. Jeg pleier også kjøre gammelt brød i foodprocessoren til det blir som griljermel og fryse ned dette også. Det funker bra som topping på for eksempel fiskegrateng. Det er også mye man kan gjøre med gamle grønnsaker. Purésuppe er et nokså dekkende stikkord. Hiv noen gamle gulrøtter i tomatsuppa, litt sellerirot i potetsuppa, hva med litt ekstra purre i sellerisuppa. Her er det fritt frem så lenge grønnsakene bare er blitt litt for gamle, og ikke uspiselige. Det er mye som er spiselig selvom det har tørket inn eller har antatt en slapp holdning. Og har man litt god kraft i fryseren, trenger man nesten ikke mer enn et par stusselige grønnsaker for å få en god suppe til lunsj eller middag. 

Og dermed er vi tilbake til fruktfatet og aversjonen min mot å stå lange dager for å fylle kjelleren med syltetøy - enda så godt jeg liker å gi barna mine hjemmelaget mat. For her er det nemlig mulig å slå to fluer i ett smekk; bruke minimalt med tid, benytte epler som ellers ville blitt kastet, og få deilig eksklusivt syltetøy på en liten krukke. Jepp! Én liten krukke med eplesyltetøy er nemlig bedre enn fem epler i søpla og tomt syltetøyglass, for å si det litt banalt. Så det er det jeg pleier å gjøre, jeg lager litt eksklusivt syltetøy og godsnakker med miljøsamvittigheten min samtidig. 


Dette trenger du
Epler, og det gjør ingenting om de har brune flekker og er litt skrukkete
Eventuelt sukker eller andre smakstilsetninger som kanel eller vanilje

Slik gjør du
Å kalle dette en oppskrift er vel å ta litt for hardt i - dette er mer som et tips å regne.  Her er det fritt frem for smakstilsetninger som vanilje eller kanel, man kan bruke mer eller mindre sukker eller sukrin, man kan skjære eplene i biter eller man kan bruke stavmikser. Jeg har imidlertid funnet ut en ting - om man skreller noen epler samtidig med at man for eksempel lager middag, er det fort gjort å lage syltetøy av fem-seks epler. Skrell og skjær eplene i biter. Ha fortløpende i en gryte og la de syde lenge - til de er skikkelig møre. Rør inn ønsket sukkermengde og kjør glatt med en stavmikser. Det går også an å ha i annen frukt som for eksepel pærer, sharon som er blitt litt for bløte til å spise naturell, og hvorfor ikke plommer? Som sagt, dette er mer en idé om hva man kan gjøre, snarere enn en oppskrift.

Jeg har også funnet ut at planlegging bidrar til å redusere matsvinnet - i tillegg til at det sparer oss for både tid og penger. Det er ikke alltid jeg er like flink, men jeg har alltid et mål om å bli bedre. Og man kommer faktisk et stykke på vei ved å reflektere bare litt over om man kaster mat, hvor mye man kaster og kartlegge hva man kaster og hvorfor. Trenger du tips til en blogg som skriver utelukkende om restemat? Ta en titt på Spis opp maten din!  Eller du kan lese litt på siden om Matvett - som også er en side som skal forebygge matsvinn.

Kaster du mat, eller kanskje du vil dele et tips om å redusere matsvinnet med meg? Legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

[kjøkkentjeneste] setter veldig pris på konstruktive tilbakemeldinger, og gjerne resultat av oppskriftene jeg har lagt ut.