Lettvint brokkoli- og blomkålsuppe

Her er oppskriften på en av hverdagssuppene som ofte går igjen i huset hos oss. Den er rask å lage, sunn og guttene mine spiser den mer enn gjerne. Litt stekt bacon på toppen vipper den over i kategorien "spennende hverdagsmat", selvom den er skummelt enkel å tilberede. Dette er praktisk talt hjemmelaget middag på omtrent tyve minutter. Om jeg tar hardt i. Oppskriften er nok til to voksne og tre barn, av og til med litt rester, av og til uten.

Dette trenger du
1 blomkålhode
1 brokkoli
Vann eller kraft
Buljongterninger dersom du ikke har kraft - jeg bruker organic fra Knorr
1 middels gul løk ellet tre sjalottløk
2-3 hvitløksfedd
Smør og olje
Salt og pepper
Eventuelt noen friske grønne urter som rosmarin eller timian
Crème fraîche eller en fløteskvett
Bacon


Slik gjør du

Rens blomkål og brokkoli og skjær dem i røslige biter. Ha bitene over i en stor gryte og tilsett vann så det såvidt dekker alle grønnsakene. Kok til det er mørt, men ikke vent så lenge at de er helt mykt. Sil av litt av vannet, men spar på det i tilfelle det er nødvendig å tilsette noe mer mot slutten. Fres hakket løk og hvitløk i litt smør og olje eller bare olje til det er gyldent. Ha det over i gryten med blomkål og brokkoli. Om du ikke har kokt grønnsakene i kraft, kan du tilsette buljongen nå, samt urtene dersom du har det.

Denne suppen er en purésuppe. Det vil si at jeg bruker yndlingskjøkkenverktøyet mitt - hvertfall det verktøyet som står øverst på listen over ting som skaper de største hverdagsmiraklene - nemlig stavmikseren. Kjør suppen glatt og smak deretter til med salt og pepper - om det er nødvendig med salt overhodet. Det er ofte mye salt i buljong, så pass på at ikke smaken blir for salt.

Ha tilslutt i en klatt crème fraîche eller litt fløte. Stek bacon og anrett på toppen.

Serveres med litt brød, aller helst av den nybakte sorten. Dersom jeg har fri fra jobb, passer jeg på å bake litt til middag. Det er både koselig og godt. Denne gangen fikk suppen følge av focaccia med sjalottløk og rosmarin.

I en termos er suppen en ypperlig del av nistepakken på tur. Hvem trenger vel pølser når man har varm suppe?

Salt og søtt - store peanøttkjeks

Jeg digger kombinasjonen salt og søtt. Sjokolade og peanøtter, nammmm. Dessverre er det ikke påske helt ennå. Men det skader ikke å planlegge litt, eller idet minste teste ut noen oppskrifter på ting man kan lage på hytta, når man skal ut på tur, enten det er ved sjøen, på fjellet eller bare i nærområdet.

Disse kjeksene er mildt sagt energibomber med både sjokolade og peanøtter. Muligens noe å lokke barna med når man er på skitur. For ja, det er ennå skiføre der hvor jeg innimellom tilbringer helgene. Jeg tok utgangspunkt i oppskriften på gigantiske sjokoladekjeks, tok vekk noe og tilsatte andre ting.

Dette trenger du
225 gram smør, romtemperert
225 gram sukker, hvorav halvparten brunt sukker
2 egg
1 spiseskje vaniljeekstrakt
2 ts bakepulver
160 gram hvetemel
100 gram havregryn
100 gram peanøtter, salte
100 gram hakket lys sjokolade
Ekstra peanøtter til pynt


Slik gjør du

Sett ovnen på 170 grader varmluft. Pisk smør og sukker hvitt og luftig. Rør sammen eggene og vaniljeekstrakten og bland dette litt om litt med smøret og sukkeret. Tilsett mel, havregryn og bakepulver og rør godt. Ha tilslutt i peanøtter og hakket sjokolade og bland godt sammen. Bruk en isskje og form kuler av deig, omtrent som golfballer. Deretter legges de på en bakeplate og trykkes nesten flate med en skje. Pass på å ikke legg for mange på hver enkelt plate, omtrent seks kjeks på hver. Trykk noen ekstra peanøtter ned i deigen. Stekes midt i ovnen i omtrent 12-15 minutter. Avkjøl noen minutter på platen og ha deretter over på rist.

Dagens focaccia

Dagens focaccia er toppet med fersk rosmarin og sjalottløkringer. Grunnoppskriften på focaccia finnes HER.

Etter at focacciaen er hevet for andre gang og er på vei inn i ovnen, trykkes løkringene lett ned i deigen. Ha over olje, maldonsalt og litt fersk rosmarin.

Nytes fersk og spis opp maten din! (Egner seg altså ikke som restemat dagen etter...)

Hummus

Hummus er en kikertpuré opprinnelig fra Midt-Østen, smaksatt med blant annet spisskummen. Jeg pleier å servere det til kylling- eller fiskeretter, som tilbehør på et bord med flere retter, eller rett og slett som en liten forrett sammen med pitabrød eller lignende. Det skal blant annet være tahini (sesampasta) i hummus. Dette gir en karakteristisk nøtteaktig og rund smak. Dersom jeg har problemer med å få tak i tahini, dropper jeg det. Essensielt for smaken i hummus er imidlertid spisskummen, så det tilsetter jeg alltid.

Dette er en oppskrift hvor jeg igjen har problemer med å angi mengden av de ulike ingrediensene - fordi jeg alltid lager hummus på slump. Det viktigste er å smake seg frem og la hummus stå en liten stund slik at smakene får satt seg. Jeg gjør likevel et lite forsøk på å angi mengdeforholdet.

Dette trenger du
1 boks kikerter, jeg pleier for enkelhets skyld å bruke ferdigkokte på boks fra Go Green
Olivenolje
Saft fra sitron, ca en halv
1-2 hvitløksfedd, revet på fint rivjern, eller mer dersom man liker det
Spisskummen
Et par spiseskjeer tyrkisk yoghurt eller matyoghurt
Tahini
Paprikakrydder
Eventuelt litt chili eller kayenne
Eventuelt litt salt

I hummusen på bildet under er det også litt bladpersille.


Slik gjør du

Skyll kikertene godt før de brukes. Ha kikerter og yoghurt i en kjøkkenmaskin med kniver og tilsett hvitløk, spisskummen, sitronsaft, tahini, olivenolje og smak til med salt og kayenne/chili. Anrett den i en dyp skål og dryss litt paprikakrydder på toppen.

Penne arrabiata

Jeg siklet etter penne arrabiata da vi var på Bar Olio i forrige uke. Den ene fristende porsjonen etter den andre ble båret forbi oss, men siden vi hadde nok med spagetti vongole, riso nero og dorade ved bordet vårt, måtte det vente.

Derfor ble det penne arrabiata på oss i går. Arrabiata betyr sint, og det er nettopp det sausen skal være - litt sterk i munnen. Retten er rask å lage, men som jeg har skrevet tidligere, tomatsausen blir bedre jo lenger den kan stå og småkoke på komfyren. Siden chilien man får i butikken er meget varierende på styrke, angis ikke mengden i oppskriften. Jeg brukte imidlertid to litt store chilifrukter i går. De var ikke særlig sterke, så jeg måtte tilsette litt ekstra chili på slutten. Det kan være greit å tenke at chilien forsvinner litt når den blandes med pastaen, så smak til etter at alt er blandet. Dessuten understrekes det at dette er lettvintvarianten med hermetiske tomater, den aller aller beste er selvsagt den med ferske tomater. Noe bøter man imidlertid på ved å bruke hermetiske cherrytomater fra Mutti, som er hakket bedre enn de andre - synes jeg.

Dette trenger du
Penne
1 middels stor løk
2-3 hvitløksfedd
Chili
Olivenolje til steking
Salt og pepper
Hermetiske cherrytomater fra Mutti
Sorte oliven
Bladpersille
Parmesan

Slik gjør du

Siden jeg liker at sausen koker en stund, pleier jeg alltid å få den i gang først. Finhakk løk og fres det mykt og gyldent i olje. Tilsett knust og finhakket hvitløk og finhakket chili. Ha i tomatene, smak til med litt salt og pepper og eventuelt en liten klype sukker. La det småkoke. Om den kokes for mye inn, kan man eventuelt tilsette noe av kokevannet fra pastaen etterhvert.

Kok pastaen etter anvisning på pakken.

Finhakk bladpersille og ha den klart til servering. Bland pasta og tomatsaus og tilsett sorte oliven. Legges på tallerken og serveres med et dryss bladpersille og parmesan på toppen.

Bladpersillen er vel ikke akkurat autentisk tilbehør, men i dag er det lørdag, så jeg er dristig. Dessuten liker jeg så godt at det er noe grønt og friskt på en tallerken.

Matpakketips fra [kjøkkentjeneste]

Jeg fikk en hyggelig henvendelse fra klikk.no for en liten stund siden med forespørsel om jeg kunne komme med matpakketips. Det ville jeg selvsagt veldig gjerne! Artikkelen kan dere lese HER eller HER.

Som noen kanskje har fått med seg har jeg tre gutter i alderen 7, 9 og 11 år. Vi har opp gjennom årene smurt en del matpakker, både da de gikk i barnehagen, når vi går på tur og selvsagt hver dag til lunsjen på skolen. Jeg hadde ikke så mye tid på meg til å lage matpakke for klikk.no, skrive noen ord om hva jeg hadde laget, samt ta bilder. Det ble derfor en matpakke uten de store kreative utskeielsene. Og sånn er det i grunn i hverdagen hos oss også. Ikke så mange fargerike innslag, ikke så mye fantasi. Dessverre, for det ser både morsomt og festlig ut med matpakker som ser ut som en hermetisk regnbue. Hos oss serveres det rett og slett ganske kjedelige matpakker og jeg forsøker så godt jeg kan å tenke "sunt, men godt". Guttene mine krever imidlertid med fornærmet mine stadig å få nugatti og syltetøy på skivene. De skal jaggu ha ti poeng for utholdenhet, for med mindre vi har hjemmelaget sjokopålegg - som ikke inneholder så mye sukker som annet i samme gate - kan de se langt etter sukkerbomber på skiven. Og det vet de også. (Når man lager sjokopålegget selv kan man bruke dadler eller aprikoser til søtning, slik at man slipper å bruke så mye raffinert sukker. Klikk på linken om du ønsker oppskrift.)

Dårlig tid, ønske om å vise frem noen realistiske matpakker og etter rådslagning med den eldste sønnen - som elsker ost, den økologiske skinken fra Norgården, salat og paprika - ble det nettopp det. I grove tortilla, som nå også finnes i økologisk utgave - for de som er opptatt av det.

Man trenger altså ikke mer enn tortilla, ost, skinke og litt grønt tilbehør etter smak og behag for å variere matpakken ørlite grann.

God lunsj!

Kjøttpudding Wellington-style

Jeg begynner så smått å få vårstemning. Snøen er borte for lengst og vipa har kommet - et sikkert vårtegn for oss som bor på sørvestlandet. Det er imidlertid ikke vår helt ennå. Det blåser surt, veiene er fulle av grus og det ser ut som et tynt støvlag har lagt seg overalt. Derfor kan det fremdeles være godt med en traust kjøttpuddingrett til middag, laget med butterdeig á la Wellington. Sånn før salaten tar oss for alvor en gang utpå våren.

Tradisjonelt sett lages en skikkelig biff Wellington med et stykke oksefilét, paté og butterdeig. Denne utgaven er langt mer hverdagslig, men jeg serverte den likevel til middag en søndag for noen helger siden. Selvom hovedingrediensen var traust kjøttdeig, ble den laget med omtanke og fortjente en søndagsmiddags oppmerksomhet, synes jeg.

Oppskriften fant jeg i marsutgaven av Good Food, men fremgangsmåten er gjengitt med mine egne formuleringer. Desstuen innrømmer jeg at jeg slumpet litt med mengdeangivelsene - slik jeg igrunn pleier å gjøre. (Presisering på grunn av kommentar i kommentarfeltet.)

Dette trenger du
1 kg kjøttdeig
100 gram tomatpuré
1 klype sukker
4 egg
3 middels store løk, finhakket
3 hvitløksfedd, finhakket
friske urter, hakket - jeg brukte blant annet persille, timian og litt dill
25 gram smør
200 gram champignon, finhakket
Salt og pepper
1 pk ferdig butterdeig, 500 gram


Slik gjør du

Sett ovnen på 180 grader varmluft. Bland sammen kjøttdeig, 3 egg og 1 dl vann i en kjøkkenmaskin eller bruk hendene til å kna det sammen. Tilsett løken, halvparten av hvitløken, urtene, salt og pepper. Form deigen til et brød på 10 cm x 30 cm på en bakeplate. Dette skal stekes i 20 minutter og deretter avkjøles.

Stek finhakket champignon i smør i en stekepanne i noen minutter. Tilsett etterhvert resten av hvitløken. Hell ut eventuelt overflødig vann etter noen minutter.

Så skal butterdeigen kjevles ut. Jeg la først nok butterdeig til å dekke selve kjøttpuddingen, utover et bakepapir. Denne kjevles ut. Det gjør ingenting om butterdeigen er større enn kjøttet. Legg champignonmiksen utover butterdeigen i en stripe som er like stor som kjøttpuddingen. Plassér kjøttet over soppen. Kjelve ut resten av butterdeigen og legg denne over kjøttdeigen, enten i flettemønster eller bare rett over. Trykk den sammen med resten av deigen som stikker ut på undersiden. Pensle vispet egg over deigen.

Dette skal stekes i ytterligere 40 minutter. Legg bakepapir over kjøttpuddingen dersom den blir for mørk i fargen.

Serveres med potetmos og ovnsbakte grønnsaker med litt sitronsaft og honning. Eller noe annet du har lyst på.

Bar Olio, Düsseldorf

I et nedlagt og slitt fabrikklokale ligger Bar Olio, en upretensiøs restaurant som serverer italiensk mat. Der tar man hverken bordbestilling eller kredittkort, men det skremmer ikke bort gjestene, snarere tvert imot. Her er det stappfullt hver kveld, og man blir som regel plassert i baren før man får lov til å sette seg ved bordet. Maten er imidlertid verdt å vente på.

Vi hadde en helaften og en lang lunsj på Bar Olio. Og er det ett sted jeg gjerne reiser tilbake til, så er det dette stedet med slitt og ujålete interiør, hektiske, men behagelige kelnere og råvarer fra himmelen.

Bar Olio har en rekke signaturretter, blant annet Spagetti Vongole, Riso Nero - en risotto fargesatt av blekksprut og med crispy grønnsaker og grillet blekksprut til, samt trøffelspagetti.

Bøffelmozarello med tomater og basilikum.

Jeg fikk i løpet av de to måltidene smakt meg gjennom Spagetti Vongole, Riso Nero, en himmelsk gnocchi-rett smaksatt med sitron, chili og salvie, rause og nesten bløte stykker med bøffelmozarello og søte tomater, samt crème brûlée.

Spagetti Vongole.



Fra baren



til bordet.





Riso Nero



fra begge sider.



Crème brûlée, espresso og grappa til slutt.



Om du skal reise til Düsseldorf burde Bar Olio etter mine begreper stå på listen over steder man må besøke.

Mer i media

Vg.no har vist mange veien inn til [kjøkkentjeneste] i det siste. Det er jeg selvsagt veldig glad for, og jeg håper så mange som mulig kommer tilbake.

Rosa muffins.



Guinnessmuffinsene til St. Patrick's Day.



Mokkatrøflene.



Side2 har dessuten linket til både sushi og



rosa muffins



Dessuten har både de ovnsbakte potetene, biff stroganoffen, og torsketungene blitt plukket opp av vg uten at jeg rakk å ta en skjermdump. I tillegg til en rekke andre innlegg før jul.

Marspiansnurrer - søt gjærbakst

HER har jeg skrevet litt utfyllende om grunndeigen jeg bruker til søt gjærbakst.

I det siste har jeg laget søt gjærdeig etter Schakendas metode. Denne består av å kna inn romtemperert smør etter at deigen er blandet sammen. Angivelig skal bollene bli ekstra luftige når man baker på denne måten, og for å være helt ærlig har jeg vært ganske fornøyd med gjærbaksten etter at jeg sluttet å smelte smøret. Derfor var det nærmest forvirrende da jeg kom over en bolleoppskrift hvor poenget var å ikke bare smelte smøret og varme melken, men å koke melk og smør helt opp og deretter avkjøle det før væsken skulle eltes inn i deigen. Visstnok inneholder melk et protein som gjør heveprosessen vanskelig, og dette ødelegges ved koking.

Vel, jeg ble ikke mer forvirret enn at jeg klarte å konstentrere meg om å lage gjærbakstsnurrer med marsipanfyll. De ble luftige og knallgode, og anbefales på det varmeste. Om oppkok av melk virkelig førte til ekstra luftige boller er ennå uvisst, siden snurrene på grunn av metoden de ble snurret på ikke avslørte ekstra luftighet. Jeg kommer derfor til å fortsette med bolleprosjektet mitt, så bare følg med.

Dette trenger du
Oppskriften er til 18 middels store snurrer

1 kg hvetemel
125-150 gram melis (etter smak)
3 dl melk
3 dl vann
50 gram fersk gjær (tørrgjær krever noe lenger hevetid)
1 egg
150 gram smør
3-4 klyper havsalt
2 ts kardemomme

Fyll:

200 gram marspian, jeg brukte Odenses 50 % mandler
2 dl ristede valnøtter og hasselnøtter
Eggehviter
(Melis dersom du liker det ganske søtt)

Mandelflak og melis til topping



Slik gjør du

Kok opp melk, smør og melis. Tilsett vann, la det avkjøle til fingertemperatur og pisk forsiktig inn egget. Rør også ut gjæren. Bland det tørre i en bakebolle og tilsett deretter væsken. Bland lett sammen med en slikkepott og elt deigen forholdsvis lenge. Jeg eltet bortimot 15 minutter tror jeg. Sett deigen til heving med plastfolie over bollen på lunt sted i en time.

Lag fyllet i mellomtiden. Rist nøttene lett i middels varm panne. Kjør nøttene i kjøkkenmaskinen med kniver, tilsett deretter marsipan og litt eggehvite og la maskinen gå til massen er jevn. Spe på med eggehvite til det blir en masse som er så løs at den kan smøres utover deigen.

Når deigen er ferdig hevet, skal den kjevles forholdsvis tynt utover kjøkkenbenken som et rektangel med langsiden mot deg. Den skal være omtrent dobbelt så lang som bred. Smør halvparten av rektangelet med marspianmassen og brett den i to, slik at det blir et kvadrat - eller litt mindre - og man får to lag med deig med marsipan i midten. Nå skal man skjære strimler på et par-tre cm bredde av deigen. Disse skal tvinnes rundt noen ganger rundt sin egen akse som en molekyl, og deretter snurres litt uvørent sammen som hårknuten til Prinsesse Leia - som en leser i kommentarfeltet så presist beskrev det. De vil se mye finere ut etter at de har vært i ovnen, så ikke fortvil selv om de ser litt rare ut. Legg snurrene på bakeplate kledd med bakepapir, dryss over mandelflak og la de heve under klede i omtrent 20 minutter.

Stekes på midterste rille på 210 grader varmluft i 10-15 minutter. Dryss over melis gjennom en finmasket sikt, for eksempel en te-sil, når snurrene er helt avkjølt.

Japanske nudler i Düsseldorf, NA NI WA

Da er vi tilbake etter en langhelg i Düsseldorft spekket med masse god mat og drikke.

Fordelen med å reise med noen som har bodd i byen tidligere er at vi ikke trenger å finne frem til de beste spisestedene på egen hånd. Derfor har vi spist nudler på den beste japanske nuddelrestauranten i Düsseldorf, et lite unnselig sted hvor bare den lange køen med ventende mennesker på utsiden vitner om en viss popularitet. Her er dokumentasjon.

Grønn te. Alltid godt sammen med japansk mat.

Eller Kirin, japansk øl.

Yakigyosa.

En del av reisefølget med yakigyosa.

Arbeidssomme japanere bak disken.

I Düsseldorf bor det mange japanere, det skal visstnok være en av de største samlingene av japanere utenfor Japan. Tilbudet av japanske spisesteder og butikker tyder også på dette. Denne restauranten heter NA NI WA, og det går får å være det beste nuddelstedet i Düsseldorf.

Pasta med røkelaks

I avdelingen lettvinte, raske og smakfulle pastaretter presenteres denne; pasta med røkelaks. Oppskriften er ikke nøyaktig, men dette er enkelt å lage.

Dette trenger du
Pasta, jeg brukte vanlig fullkornspagetti
Sjalottløk
Hvitløk
Olje til steking
Snøfrisk
Crème fraîche
Røkelaks
Evnt. aspargesbønner, -topper, brokkoli eller annen grønn fast grønnsak
Dill
Sitronbåt til servering

Slik gjør du

Kok pastaen etter anvisning på pakken. Spar litt av kokevannet når pastaen er ferdig. Fres hakket løk og hvitløk i en gryte og tilsett litt crème fraîche og snøfrisk. Ha i den ferdigkokte pastaen og bland godt. Jeg opplever ofte at pastaen trekker til seg en del fuktighet fra sausen, tilsett i såfall litt av kokevannet. Pastaen legges deretter over på en dyp tallerken med et rikelig dryss hakket dill over. Legg noen skiver god røkelaks på toppen og server med en sitronbåt ved siden av. Kan også varieres med ulike andre grønnsaker.

Som de andre pastarettene jeg har presentert i samme kategori, er denne enkel og meget smakfull. Passer både til hverdag og helg. Både med og uten vin.

Muffins til St. Patrick's Day

St. Patrick's day er Irlands nasjonaldag. Den feires 17. mars og er til minne om landets skytshelgen St. Patrick. Overalt hvor det finnes irer, samles de 17. mars for å feste og feire dagen sin. Her i huset begrenser feiringen seg til en åpnet boks med Guinness-øl. Noe av boksen er brukt til muffinsene som det er oppskrift på nedenunder, resten heller jeg i mannen min senere i kveld.

Muffinsene er deilig mørke og nesten silkemyke, med whiskeykrem på toppen. Oppskriften på selve muffinsene er hentet fra Smitten Kitchen, men jeg gjengir den - som vanlig når jeg henter oppskrifter annet steds - med egne formuleringer. For enkelhets skyld gjengis den i cups. Jeg har et genialt enkelt dl-mål hvor det også er angivelse av cups. Dermed bryr jeg meg ikke om å regne om fra cup til dl hver gang jeg finner en oppskrift hvor man bruker cups. For øvrig er 1 cup ganske nøyaktig 2,4 dl.

Dette trenger du
1 cup stout, jeg brukte Guinness
1 cup smør, dette er omtrent 226 gram
3/4 cup bakekakao
2 cups hvetemel
2 cups sukker
1 1/2 teskje bakepulver
2 store egg - det ble dermed ikke egg fra Julia idag
2/3 cup crème fraîche

Slik gjør du

Varm opp øl og smør i en gryte på middels varme. Tilsett kakaopulveret og pisk godt sammen. Sett til avkjøling. Bland det tørre i en bolle. Pisk sammen crème fraîche og egg. Tilsett etterhvert smør- og ølblandingen og pisk videre på lav hastighet. Ha til slutt i det tørre og pisk forsiktig til det hele er blandet sammen.

Fyll muffinsformer 2/3 fulle, bruk gjerne form i tillegg. Deigen rekker til 24 muffins.

Stekes på 200 grader varmluft i omtrent 15 minutter. Mulig de trenger litt lenger tid. Sjekk muffinsene med en kakepinne.

Det er viktig at de avkjøles skikkelig før man har på glasur.

Glasur

Denne glasuren er en miks av ganache, som består av mørk sjokolade og fløte, tilsatt litt whiskey - for anledningen Jameson Irish - og en blanding av smør, philadelphia og melis. Jeg har ingen oppskrift, men gjorde følgende:

Jeg laget først ganache av mørk sjokolade og fløte. Varm fløten opp og tilsett grovhakket sjokolade. Ta gryten av varmen og la sjokoladen smelte mens man rører godt sammen. Jeg synes den trengte litt mer sødme, og tilsatte også litt melis. Tilsett også et par spiseskjeer whiskey og rør sammen.

Deretter laget jeg vanlig smørkrem med halvparten smør og halvparten kremost med nok melis til det ble stivt. Tilsett ganacheen når den er nesten helt avkjølt, men ikke for stiv. Smak deg til så den hverken blir for søt eller for alkoholisert. Det skal bare være en liten antydning til whiskeysmak. (Her er det selvsagt fritt frem; ønsker man masse whiskey, så tar man det.)

Ha glasuren over på en brødpose, klipp et passende hull og pynt de kalde muffinsene. Om du liker pistasjenøtter, kan man hakke noen nøtter og pynte muffinsene til slutt.

Nytes den 17. mars mens tankene går til grønnkledde og Guinnessdrikkende irer på nasjonaldagen deres! Congratulations!

Forresten, én ting til. Jeg lovet dere å ikke poste flere muffinsinnlegg på leeeenge. Vel, enkelte løfter er til for å brytes, og dette er en av dem. Muffinsinnlegget, og selve muffinsene selvsagt, ble til i hurten og sturten i ettermiddag innimellom lekselesing, middagslaging, mating av hønene, eggplukking og kjefting på hundene. Jeg fikk lyst til å lage noe irskinspirert og *host* muffins var visst det eneste jeg kom på i farten. Iallefall det eneste ta-med-seg-på-jobb-vennlige. Så da ble det løftebrudd hos [kjøkkentjeneste] også, ikke bare i politiske kretser. Imidlertid har jeg fått med meg at det eneste som gjelder i slike situasjoner er å legge ansiktet i triste folder og BEKLAGE. Så dere: BEKLAGER!

Sesongmeny til vennemiddag

Vi hadde noen venner over på middag for et par uker siden. En fin kveld hvor skremmende få verdensproblemer ble løst. Imidlertid var den spekket med god mat og drikke. Målet mitt var å sette sammen noe som passet i sesongen, samt å bruke fra allerede smekkfullt kjøleskap og fryser.

Her er menyen, og om dere trykker på de enkelte ordene kommer dere direkte til linkene hvor oppskriften er presentert:

Blinis med russisk kaviar som en lite aperitif da gjestene kom. Champagne å drikke til.

Hvitvinsdampede blåskjell med nybakt focaccia og safranaïoli, som rett og slett er min hjemmelagede aïoli tilsatt litt safran - både for farge og den delikate safransmaken - til forrett. Hvitvin å drikke til - husker dessverre ikke hvilken/hvilke. Og nei, det er ikke fordi det ble for mye champagne til blinisene, men fordi vi hadde ulike typer og jeg husker rett og slett ikke når de forskjellige ble sprettet.

Til hovedrett serverte vi selvskutt andebryst stekt sous vide med ovnsbakte rødbeter, gulrøtter og løk, ikke ulikt denne salaten, minus byggrynene. Ovnsbakte poteter til, samt appelsinsaus.

Til dessert hadde vi panna cotta med sjokolade og røde appelsiner.

Og endelig, avslutningen på det hele ble hjemmelagede mokkatrøfler og en sterk espresso. Grappa for de som ønsket det.

Så vidt jeg husker ble jeg mett.

Om dere har lyst til å lese flere menyer, er det bare å trykke HER.