Brødkrutonger

Å bo et stykke fra butikken, får en til å tenke litt nøyere gjennom hva en virkelig trenger når man først handler. For å slippe tørt brød-problematikk gjennom syv sommeruker, har jeg bakt eltefrie rundstykker hver dag. Det er imidlertid ikke alltid man spiser opp alt, og da er det greit å ha noen resteoppskrifter å ty til. Jeg lager masse brødkrutonger gjennom sommeren, og serverer det sammen med salat. Guttene mine har til og med kastet seg over krutongene og spist det istedet for potetgull! Uansett, det er en fin måte å bruke opp brødrester på, og det kan smaksettes akkurat slik man ønsker. Jeg har dilla på dill, og bruker urter fra hagen.

Dette trenger du

Brød- eller rundstykkerester

Smør og/eller olivenolje

Maldonsalt og nykvernet pepper

Urter, jeg bruker fersk dill

Slik gjør du

Skjær brødet i firkanter. Varm en panne til middels varme og ha i smør og olje. Ha i brødbitene og stek til de har sugd til seg fettet. Salte og pepre. Legg krutongene over på et stekebrett kledt med stekepapir og spre utover. Dryss over finhakkede urter og sett i ovnen på ca 120 grader til de har tørket godt inn. Avkjøles og oppbevares på glass. Bruk som tilbehør til ulike salater. 

Fiskegrateng til hverdags

Jeg elsker god hverdagsmat. Det er faktisk sånn at jeg blir mer lykkelig over å finne en god oppskrift på en traust og velsmakende hverdagsrett enn de mer kompliserte gourmetrettene. Hverdagsmaten er undervurdert. Det ser man på serveringssteder også, dessverre. Jeg synes absolutt man skulle slå et slag for ukedagsmiddagene som er overkommelige å lage, og her er mitt bidrag; Fiskegrateng.

Da jeg var liten, var mammas fiskegrateng omtrent det beste jeg kunne få.

Dette trenger du
Dette er omtrentlige mengdeangivelser til en middels stor form. Hos oss rekker den til én middag, samt at det er nok til litt restemat dagen etter.

500 gram fisk (dersom jeg ikke har rester etter annet fiskemåltid, pleier jeg for enkelhets skyld kjøpe torskefilet)
200 gram fullkornsmakaroni
smør, mel og melk til hvit saus
3 egg
en middels stor bunt vårløk
salt
pepper
muskat

Sist jeg laget denne retten, sjekket jeg hvor lang tid det faktisk tok å lage middag. Hver gang jeg sier jeg skal lage fiskegrateng ser folk avskrekkende på meg og insisterer på at det er altfor tidkrevende en travel ettermiddag. Jeg innrømmer gjerne at dette ikke er retten som er mest ideell dersom man har kort tid til rådighet, men det tok faktisk ikke mer enn femti minutter fra start til jeg tok den ut av ovnen. Og det er like lang tid det tar å steke en fiskegrateng fra frysedisken. De andre forskjellene er store, blant annet at det er rikelig med fisk i min. Dessuten går de siste tredve minuttene med til å steke gratengen, slik at man i prinsippet kan gjøre andre ting; som å legge sammen tøy, yte leksehjelp, male gangen eller blogge. Eller alt på én gang.

Dessuten kan man gjøre en del istand på forhånd. Dersom man tar fisk, makaroni og saus kaldt ut av kjøleskapet må man muligens forlenge steketiden noe, men man sparer litt tid i forberedelse.

Slik gjør du

Sett ovnen på 190 grader. Sett på vann til makaroni og ha smør i en panne. Jeg steker fisken i biter, fordi jeg synes det setter ekstra god smak på gratengen. Skjær fileten i biter, stek den og legg den i formen. Kok makaroni etter anvisning på pakken. Sil den og ha den deretter i formen sammen med fisken.

Mens makaronien koker og fisken steker, begynner jeg på sausen. Jeg lager vanlig hvit saus av smør og mel og sper på med melk. Krydre med salt, pepper og muskat. Denne skal småkoke litt for at melsmaken skal forsvinne. Sett sausen til side slik at den får avkjølt seg litt.

Vask, rens og skjær vårløken i tynne ringer og ha det i formen sammen med fisken og makaronien.

Skill eggene. Pisk eggehvittene stive og ha i én og én eggeplomme i sausen mens man rører. Den må ikke være for varm når eggeplommene skal oppi, da kan det ende opp som eggerøre. Når eggene er blandet inn i sausen, vendes de stivpiskede eggehvittene forskiktig inn. Alt has over i formen. Rør litt slik at saus blander seg godt med fisk, makaroni og vårløk. (Hvis man skal gjøre alt klart på forhånd, kan man ha sausen uten eggehvittene over fisken og makaronien. Sett dette i kjøleskapet til det skal brukes. Rett før den skal inn i ovnen piskes så eggehvittene stive og vendes forsiktig inn i resten av formen. Dette har jeg ikke testet ut selv, men sikre kilder har informert meg om at det kan gjøres på denne måten.)

Ha til slutt over et godt lag med rasp, litt revet ost (kan sløyfes) og noen klatter med smør.

Formen skal steke i omtrent 30 minutter, eller til fiskegratengen har en gylden farge på toppen og er stiv inni. Bruk tiden godt til noe annet.

Ovnsbakte tomater

Når tomatprisene er ekstra lave, hamstrer jeg. Tomater er en viktig basisingrediens på kjøkkenet mitt, selvom jeg merkelig nok ikke er så glad i det helt naturell. 

De ovnsbakte tomatene derimot, kan jeg forspise meg på. Og det hender det rett som det er at jeg gjør. Hvis jeg har noen igjen, er det godt å bruke dem på focaccia eller på brødskiven. Eller muligens i en romescosaus som jeg har skrevet om HER.

I tillegg har jeg nå for første gang testet ut et tips jeg fikk av en venninne - nemlig å legge tomatene på litt olje. Da varer de nemlig lenger. Pfft, som om jeg trenger det.

Uansett, nå ligger det noen tomater på olje på glass. Jeg puttet også et par stilker timian og rosmarin oppi. Det ser i det minste lekkert ut, men jeg håper det skal sette smak også.

Slik gjør jeg

Smør et stekebrett med olje, del tomatene i to på tvers. Legg de med snittflaten opp og ha over litt salt, pepper og fersk oregano eller timian. Sett brettet i stekeovnen. Hvilken temperatur du skal bruke, avhenger av hvor lang tid du har til rådighet. Jeg tror jeg aldri har brukt mer enn ca 120 grader i varmluft, ofte mindre. Vanligvis lar jeg tomatene stå en stund på 100 grader, deretter setter jeg ned temperaturen til 50-60 og lar deretter tomatene stå i flere timer. Gjerne over natten. Det er bedre å bruke mindre varme, slik at man ikke opplever at tomatene blir brent.

Når du synes de ser ferdige ut, eller de er så bakte/tørkede som du vil ha dem, er du ferdig.

Og da er det bare å begynne å spise. Eventuelt gjemme dem bort dersom de skal brukes til noe spesielt.

Kitchen Aid vs. Kenwood Major

Siden jeg har både Kitchen Aid og Kenwood Major, er velsignet med en raus porsjon nerde-gener og i tillegg er mer enn gjennomsnittlig interessert i å lage mat, føler jeg meg absolutt kompetent til å komme med en personlig vurdering av begge maskinene.

Aller først; full pris for Kitchen Aid er rundt 6000 kroner, Kenwood Major i krom koster 4500 kroner. Mulig Kenwood Major kommer med en litt større utstyrspakke enn KA, men det er jeg ikke sikker på.

Foreløpig konklusjon: 1-0 til Kenwood Major

Designmessig synes jeg Kitchen Aid er uslåelig. Jeg skammer jeg heller ikke over å ha en Kenwood Major i krom stående fremme på kjøkkenbenken, men den når likevel ikke KA opp til knærne. Mange hevder det er meningsløst å vurdere en kjøkkenmaskin etter utseendet, men jeg synes ikke det. Ofte ender nemlig en mindre fin kjøkkenmaskin i et skap eller enda verre - i kjellerboden. Og der blir den ganske enkelt stående, og man bruker den ikke, bortsett fra når man virkelig skal ha bakedag. Sånn omtrent hvert femte år.

For meg betyr dermed fint design at den blir stående tilgjengelig på benken - dette er både praktisk og greit.

Foreløpig konklusjon: 1-1

Det som ofte blir hevdet å være Kitchen Aid's største ulempe, er størrelsen. Dersom man ofte har behov for stor bolle, tror jeg ikke en KA vil være tilfredsstillende på sikt. Den tar riktignok 4,8 liter, men man kan ikke bake mange brød på én gang. Jeg baker imidlertid bare ett brød av gangen, og dermed er størrelsen av underordnet betydning. Snarere tvert i mot - jeg synes det er enklere å ta i bruk KA-maskinen, siden en liten deig ikke "drukner" i den store bollen. Jeg synes faktisk det er av større ulempe at Kenwooden er så stor - hvilket fører til at den ikke klarer å ta unna en liten mengde med for eksempel majones, det blir alltid liggende litt i bunnen som ikke vispen får med seg. Dette merker jeg også når jeg elter brøddeig, da må jeg passe ekstra godt på å få med meg alt melet som ligger i bunnen av bollen.

Og da var det vel omtrent ett poeng til hver, det vil si at stillingen er 2-2.

Foreløpig konklusjon: 2-2

Når det gjelder ekstrautstyr har jeg bare erfaring med Kenwood Major. Til den har vi kjøttkvern og pølsestapper. Vet ikke om dette finnes til KA, men det gjør det sikkert. Uansett, dette har jeg ingen erfaring med, utover at vi har masse ekstrautstyr til Kenwooden, men ikke til KA'en. Ingen poeng til noen av maskinene, siden jeg regner med at det finnes masse ekstrautstyr til begge. Dette er forøvrig ikke standardutstyr, det må bestilles.

Konklusjonen er etter min erfaring at det er lettere å ta i bruk en Kitchen Aid til daglige gjøremål som å bake kake, piske eggedosis, elte en brøddeig osv. Jeg bruker Kenwooden til det samme, men synes faktisk det er en ulempe at bollen er såpass stor.

Dermed var det uavgjort i denne lille uoffisielle testen hos [kjøkkentjeneste]. Jeg understreker at jeg ikke kjenner andre maskiner, og at testen baserer seg på min personlige erfaring som jeg har med begge maskiner.

Konklusjon: 2-2.

Og du da? Er du enig?

Edit: Jeg anbefaler alle å lese kommentarene også, da disse nyanserer påstandene mine en del. Rene faktafeil har jeg rettet opp, andres meninger har jeg ikke lagt til i innlegget.

Mat på (kano)tur

For noen uker siden, da elven fremdeles holdt tålelig god sommertemperatur – noe enkelte av de involverte var glade for – var vi en god gjeng på tur i kanoer ned ett av de vakre vassdragene som ligger i kommunen vår. Ferden startet på Helleland, gikk gjennom idylliske jordbruksområder, over stille småvann og endte opp på Øygreid.

Turen var arrangert slik at vi skulle avslutte dagen med et lite kokekurs i det fri. Jeg er glad i å lage mat og synes på generelt grunnlag at kokkelering er en fin ting å gjøre sammen med andre mennesker, så forventningene var deretter. Dessuten – som vi alle vet – mat smaker ekstra godt når man a) har laget den i friluft b) spiser den i godt lag c) inntar den under åpen himmel d) den fungerer som belønning for strabasiøs padling.

Jeg skal ikke skrive så mye om hva vi laget og hvordan vi gjorde det, men vi hadde gode redskaper. Dessuten hadde vi to store bålpanner fra Espegard bålpanne og en tønnegrill tilgjengelig. Ingenting å si på utstyret, med andre ord, men neppe representativt for det den gjennomsnittlige familie drar med seg når de skal på tur. Maten vi laget smakte imidlertid ganske godt.

Som tur- og kursdeltaker synes jeg dette var et veldig bra opplegg. Vi hadde det gøy, vi ble mette av traust og grei turmat og jeg tror alle koste seg med å lage maten selv. Hvis jeg imidlertid skal trekke noen erfaringer ut av dette, er det at jeg ville lagt større vekt på bedre råvarer og heller laget mer av maten ferdig hjemme. Når man skal lære å lage mat på tur forstår jeg imidlertid at ikke kursarrangørene kan stå halve dagen og kutte grønnsaker på forhånd, da faller liksom litt av poenget vekk. Men om jeg skal forsøke å videreføre tanken om å øke mengde utemåltider, tror jeg heller at jeg vil fokusere på enklere tilberedningsmåter med gode råvarer, og heller gjøre noe av det klart hjemme.

I stedet for å lage kake av deig på pose, vil jeg heller ta med lapperøre på flaske. Ikke blandet og rørt med granbar mellom tærne, men med bruk av skikkelige råvarer. Det går an å blande rå grønnsaker og ferdigkokt ris og steke det på primus/bål, man kan ha med lefser med godt fyll, hamburgerbrød som man deretter fyller med grønnsaker og hamburgere som man steker i det fri. Også videre.

Dette er overhodet ikke ment som kritikk av et veldig bra og koselig kursopplegg, det er heller ment som en liten refleksjon over hvordan man faktisk kan lage mat – også ute hvor man har behov for å skulle håndtere færre råvarer – ved bruk av basisvarer og ikke halvfabrikata.

Men jeg skal jammen forsøke å tilberede mer mat på tur – for det er ingenting å si på inspirasjonen jeg fikk! Og all verdens perfekt tilberedt kaffe latte kan bare gå og legge seg når man kan få kaffe fra kanne på bål.

Urtesalt

I tillegg til urtesmør, laget jeg urtesalt av alle urtene jeg hadde høstet på hytta. Jeg fulgte rett og slett oppskriften til Andreas Viestad i "Det beste jeg vet"-spalten hans i Magasinet forrige lørdag.



Dette trenger du
2 dl salt
2 dl friske urter (jeg brukte timian og rosmarin)
Finrevet skall av en halv sitron
To middels store fedd hvitløk



Slik gjør du

Alt ble kjørt i foodprocessor og deretter tørket lett i ovnen. Saltet lukter nydelig og jeg har allerede brukt det flere ganger. Smart å lage dersom man har masse urter man må høste. Jeg håper urteproduksjonen fortsetter slik at jeg kan plukke mer i høstferien. Kanskje det blir til noen gaver til jul også? Forresten er jeg veldig for å lage små gaver av mat, det er supre vertinnegavealternativer når man skal på middag til noen.

Squashgrateng

Lone Landmand fortsetter å inspirere meg. Jeg droppet innom denne oppskriften en dag, og hadde den som utgangspunkt da jeg laget middag.

Jeg gjorde ikke mange endringer, bortsett fra at jeg var dårlig på å måle og veie alle ingrediensene og hadde i løk istedet for vårløk. I tillegg sprøstekte jeg en pakke med bacon i biter og strødde det over squashen i formen rett før den forsvant i ovnen. Jeg hadde også litt av urtesmøret jeg har laget tidligere på toppen.

Om dere vil ha oppskriften, klikk dere inn på linken lenger opp. Imidlertid kan jeg bidra med noen egne bilder og anbefaling av både middagsrett og dansk blogg. Dette er forresten et godt eksempel på middag for de som tenker at det er greit å kutte litt på kjøttforbruket sitt. Da går det selvsagt også an å sløyfe baconet.

Let's talk about kjeks

Når høsten nærmer seg får jeg alltid lyst til å bake. En merkelig bivirkning av at det blir våtere, kaldere og mørkere rundt oss. Og hva er vel ikke deiligere enn en liten søt kjeks ved siden av kaffen etter middag eller som mellommåltid?

Mange tror at det enkleste er å kjøpe kjeks i butikken. Men vet dere hva? Det er faktisk ikke sant. Å bake kjeks innebærer selvsagt at man skitner ut bakebollen og må ta frem mel og sukker fra skapene. I tillegg til å hakke melkesjokolade og smuldre smør. Bonusen er likevel at man kan tyvsmake på sjokoladen, at man slipper mange unødvendige tilsetningsstoffer og at det er hyggelig å bake kjeks sammen med barna. Og dersom man har en kjøkkenmaskin som kan gjøre slavearbeidet, lager den seg nesten selv.

I dag tok jeg utgangspunkt i DENNE oppskriften. Jeg brukte omtrent 150 gram smør, 1 egg, 1/2 dl vann, 1 ts bakepulver, 1 ts hjemmelaget vaniljesukker og tilstrekkelig mel og havregryn til at deigen ble fast, men litt klissete, samt nok sukker til at deigen ble passe søt. Dessuten hadde jeg i noen hakkede og tørkede aprikoser, hakkede valnøtter og uanstendige mengder med hakket melkesjokolade.

I oppskriften jeg linket til skal deigen rulles og skjæres i skiver, denne gangen laget jeg bare små rundinger som jeg klemte flate med en gaffel. Derfor var også denne deigen noe løsere i konsistensen.

Jeg hadde rett og slett lyst på litt søtt til kaffen og som trøst for at sommeren ser ut til å regne vekk. Og ved å ha alle ingrediensene i kjøkkenmaskinen min og la den gjøre blandejobben, var dette nesten raskere gjort enn om jeg skulle ha gått til butikken og kjøpt mine egne kjeks. Det ble nok til halvannet stekebrett som jeg stekte på ca 190 grader i 10-12 minutter.

Fish & chips

For noen dager siden fikk jeg ferske lyrfileter av en supersnill kollega, så det ble fish & chips denne dagen. Til ungene store glede. Lyr egner seg både til å lage fish & chips og til fiskekaker, fordi den er så fast i kjøttet.

Dette trenger du
Fiskebiter uten ben

Mel
Brødrasp
Egg
Salt og pepper
Frityrolje, det vil si solsikke eller raps

Slik gjør du

Skjær filétbitene i mindre biter. Lag deig av mel, rasp, egg, salt og pepper i en dyp tallerken, og ha frityrolje i en sautépanne. Ikke veldig mye, men et par cm. Rull deretter fiskebitene i litt mel og deretter i deigen og stek dem i den varme oljen.

Server gjerne med hjemmelaget majones og ovnsbakte poteter med en sitronskive ved siden av. 

Restene smaker utrolig godt på ferskt brød!

Eplesaft fra egen hage

De eldgamle frukttrærne i hagen vår bugner av epler. Det er igrunn noen rare trær, de som står igjen etter at vi måtte ta en real opprydning da vi pusset opp hus og hage for en del år siden. De er krokete og gamle men nekter å rette seg etter alderdommens nedadgående produksjonsmål. Annethvert år bærer de så mye frukt at vi må plukke bøttevis med nedfallsfrukt hver eneste dag.

Ferskpresset juice er bare best!

Med nedfallsfrukt følger dårlig samvittighet dersom man har som mål å bruke all frukten. For noen år siden gikk vi derfor til innkjøp av en eplepresse fra Dansk hjemmeproduktion, noe som gjør det enkelt å lage eplesaft. Eplepressen er genial. Vi plukker epler hver dag, lagrer dem i store esker, spyler dem godt før de presses. Så er det frem med pressa, og dugnaden kan begynne.

Vi blander grønne og røde epler - for enkelhets skyld.

Når vi lager saft er det alle mann i arbeid. Guttene får hver sine oppgaver og det går relativt raskt å presse seg gjennom ukens nedfallsfrukt. I går brukte vi noen knappe timer på jobben og premien var nærmere 25 liter eplejuice.

Rett før vi skal kverne eplene - bare røde epler denne gangen.

Mange hender i arbeid. 

Altså, først skylle eplene, deretter kverne dem og tilslutt presse dem. Så heller vi alt over på poser som vi også har kjøpt på Dansk hjemmeproduktion.

Klart til pressing.

Eplepressen har altså løst meg fra all verdens fremtidig dårlige eplesamvittighet. I tillegg til at man får den deiligste råsaften som finnes, føles det flott å faktisk få brukt all frukten vår.

De som har epler, dårlig samvittighet de gjerne vil bli kvitt, men ingen presse, kan jeg imidlertid tipse om hjemmelaget eplesaft.

Dette er en god og enkel saft å lage. Det tar litt tid å skjære eplene, men det er likevel langt enklere enn å rense epler til syltetøy eller kaker.

Dette trenger du

Rene bøtter - jo flere epler desto flere bøtter, naturlig nok

Epler

Vann

Pr. 12 liter vann trenger man 1 pose atamon og 2 poser sitronsyre

Slik gjør du

Eplene deles i 6-8 biter, jo flere flater desto mer smak. Mens man skjærer epler, settes vannet til koking. Sitronsyre og atamon røres deretter i. Bøttene fylles nesten til randen med epler, og det varme vannet helles over. Dette settes kaldt i én uke. Jeg pleier å tre en ren bærepose over hver bøtte og legge en tallerken over for å sikre at eplene ligger under vann. Vannet vil følgelig ta til seg eplesmaken – denne metoden innbærer altså ingen pressing. Etter en uke fjernes eplene og saften siles. Has deretter på femliters beholdere (eventuelt mindre), selvsagt etter at man har drukket så mye at man ikke orker mer. Når saften skal drikkes pleier jeg å lage en sterk sukkerlake som jeg søter den med. Det er overraskende lite som skal til for å få en søt og god eplesaft. Dersom du har både røde og grønne epler er det lurt å blande dem. Det blir nemlig en nydelig farge av de røde eplene.

Himmelsk vaniljesaus

Sommerens fråtsing i jordbær avstedkom en del googling etter vaniljesaus og -kremoppskrifter. Jeg fant litt forskjellig, og her er den slik jeg laget den en dag jeg virkelig skulle ha i bøtter og spann. Oppskriften kan med fordel halveres, og vel så det. Men om du gjør som meg og klasker til med vaniljeherlighet basert på 1 liter melkeprodukt, er det iallefall nok til at en trebarnsfamilie forspiser seg.

Det er fokusert en del på vaniljeprodukter i det siste, både i media generelt og blant matbloggere spesielt. Jeg føler at vanilje, slik vi tror vanilje smaker, er selve symbolet på ferdigprodukt og lureri, siden det faktisk er vanillin vi blir avspist med dersom vi kjøper "vanilje"sukker og "vanilje"is. Noen unntak finnes det selvsagt, men i det store og hele er det vanillinsmaken vi kjenner til, og ikke den kraftige smaken av vanilje.

Jeg har snakket en del om vanilje til guttene mine. Forklart dem at det er råtne grantrær som blir brukt når den såkalte vaniljesmaken skal fremstilles kjemisk (litt forenklet) og at vaniljesausen vi kjøper i butikken er fullt av tilsetningsstoffer vi egentlig ikke bør spise.

Stor var derfor gleden da ti-åringen utbrøt "Åh, herlig vaniljesaus! Og vettu, mamma, de e'kje engang vanilje i vaniljesausen me kjøbe i butikken!"

Dette trenger du
2 vaniljestenger
5 dl fløte
5 dl H-melk
8 eggeplommer
200 gram sukker
50 gram maizenna

Slik gjør du

Aller først varmet jeg opp fløte og melk til kokepunktet. Jeg snittet opp vaniljestengene, skrapet ut frøene og hadde alt oppi gryten med melk. Dette fikk syde sammen en stund.

Deretter pisket jeg eggeplommene og sukkeret til eggedosis, og hadde etterhvert i maizennamelet også.

Så skal eggedosisen og melkeblandingen blandes sammen, og det er her man må være litt forsiktig slik at det ikke ender som eggerøre. For å unngå dette, har jeg et par-tre-fire øser med varm melk/fløte i eggedosisen, blander det sammen og har alt tilbake i gryten sammen med resten av melkeblandingen. Deretter pisker man sammen alt mens man varmer det sakte opp. Nå skal det tykne litt, men det må fremdeles ikke koke skikkelig.

Vaniljesausen avkjøles deretter, og man trenger ikke ta ut vaniljestengene riktig ennå. Vent til den skal spises, slik at stengene får avgitt skikkelig smak.

Jeg må innrømme at jeg nesten måtte revurdere mitt avslappede forhold til Paradis etter å ha smakt denne sausen.

Hønelivet

Den sorte dverghønen Julia har blitt ganske stuevarm.

Her avbildet en gang hun forvillet seg oppå trampolinen.

Hver morgen når jeg nærmer meg hønsehuset, baner hun seg vei frem til døren. Ikke at det står så mye i veien, men hun har målrettede hønseføtter og bestemt tale. Det er ingen tvil om hva hun vil. Hun vil ut i frihet.

Lenge lå Julia på egg som vi hadde fått av en bonde som også har hane. Syv egg ble etter hvert til én grå kylling med fjærkledde hønseføtter. Gråen, som den lille overraskende nok ble døpt, befinner seg til enhver tid to skritt bak sin surrogatmor. Vi vet ennå ikke om det er en liten hane eller høne, men jeg synes den lille har såpass mange sympatiske trekk at jeg tror det er en høne. Og dermed kan hun fortsette å forsyne oss med egg og koselige hverdagshistorier. Hva som skjer dersom det viser seg at vedkommende er av den mer testosteronfylte sorten, får vi ta stilling til når naboene begynner å klage over hanegal.

Julia var totalt fraværende i tre uker. Nå er det som hun skal ta litt igjen. Hun prater med meg hver morgen, og jeg er glad det endelig er en i husstanden som forstår seg på den gode samtale. Hun spiser rips av hendene mine, eller tar ripsen i nebbet og skyver det over til Gråen. Hun nikker til guttene når de hopper på trampolinen, og det er som jeg gjenkjenner et lite bekymret blikk når de er for mange og for voldsomme. En hønemor, altså.

Å starte dagen med en god kopp kaffe og en liten kaklestund med Julia, føles godt. Og det mest fascinerende er hennes målrettede spark ut av døra for å tilbringe dagen i frihet. Selv om hun bare runder hjørnet av hønsehuset og setter kursen mot ripsbusken en halv meter unna. Det er nemlig plassen å være for en høne når de modne bærene som ungene ikke orket å plukke, detter ned.

Jeg gleder meg til hun begynner å verpe igjen. Egg fra høner som lever på nedfallsrips må da smake godt?

Salat med koriander

Er det noe som gjør meg lykkelig er det frisk koriander. Dessverre er det ikke ofte jeg kommer over et skikkelig fint eksemplar av sorten, men av og til har de i min nærbutikk. Da kjøper jeg altså koriander, enten jeg har planlagt det eller ikke.

For noen dager siden var det nemlig slik. Jeg fikk med meg en stor og fin plante og lurte veldig på hva jeg skulle bruke den til. Ofte havner den i couscous-salat sammen med perletomater, agurker, litt lime og løk. Denne gangen hadde jeg ikke behov for couscous, og jeg laget derfor bare en salat som ble servert sammen med fiskemåltidet som vi allerede hadde planlagt.

Dette trenger du
Perletomater
Agurk
Koriander
Lime
Sesamolje
Salt

Slik gjør du
Del perletomatene i to, og fjern kjernen i agurken og del den i biter. Hakk korianderen og ha den oppi en serveringsbolle sammen med tomatene og agurken. Riv skallet av en godt vasket lime og ha det i salaten sammen med saften av den samme limen. Hell noen dråper sesamolje over, eventuelt blandet ut med litt nøytral olje. Noen flak med salt over til slutt.

Dette smaker friskt og godt og er et perfekt tilbehør til for eksempel hjemmelagde vårruller.

Hverdagssuppe på blomkål og rester

I artikkelen "God mat med dårlig tid" skriver jeg at rester av hjemmelaget mat er mye mer anvendelig enn rester av halvfabrikata.

Da jeg skulle lage middag forleden dag, og fant ut at jeg hadde omtrent ti minutter til rådighet for at ikke tidsskjemaet skulle sprekke, angrep jeg kjøleskapet på jakt etter - nettopp - anvendelige rester som kunne bli til noe spiselig.

Passende nok hadde jeg bakt focaccia om morgenen, så vi hadde godt brød som et utgangspunkt. Dessuten hadde jeg kraft til overs fra kyllinggryten jeg hadde laget tidligere i uka. Jeg fant også urtesmør, rester av litt blomkålpuré og en ekstra blomkål.

Sammen med litt fersk rosmarin og timian, og en halv pakke med god bacon, ble dette til en rund og god hverdagssuppe - på omtrent ti minutter.

Slik gjør du

Jeg kokte opp kyllingkraften og la blomkålbuketter oppi. Samtidig stekte jeg en hakket løk og fersk timian og rosmarin i urtesmøret, slik at løken ble myk og gyllen. Når blomkålen var mør hadde jeg i løken og urtene, samt restene av blomkålpureen over i gryten med kraft og kokt blomkål. Deretter brukte jeg stavmikser slik at alt ble kjørt glatt. Jeg hadde en liten fløterest oppi i tillegg, med dette var ikke nødvendig.

Suppen ble servert med focaccia, et par skiver med stekt bacon og en kvist rosmarin til pynt.

Urtesmør

Av den gigantiske kruspersillen og den litt mer beskjedne mynten vi hadde på hytta har jeg laget urtesmør. Hadde det ikke vært for at jeg skulle overlate plantene til seg selv resten av sesongen, skulle jeg ventet litt. Men dette var en fin måte å bruke opp urter man har høstet, synes jeg.

Dette trenger du
Kruspersille
Hvitløk
Mynte
Revet skall av en halv sitron
Godt smør



Slik gjør du

Til en pakke med smør (500 gram) hadde jeg en god neve kruspersille, litt mynte, to-tre fedd hvitløk og revet skall av en halv sitron. Jeg bruker Microplane-jern til å rive både sitronskall og hvitløk. Anbefales på det varmeste. Presse bruker jeg aldri lenger, rivjern fungerer veldig fint og er litt mindre styrete.

Alle ingrediensene has i en foodprocessor, og kjøres glatt. Jeg vasket og renset kruspersillen først, så det var bare å ha alt i bollen og trykke på knappen.

Godt til bakt potet eller bare rett på nybakt grovt brød.

Kyllinggryte med selleripersille

Jeg høstet hele urtebedet mitt på hytta i helgen. Resultatet er masse fersk rosmarin, timian, kruspersille og mynte. Samt mengder med selleripersille, som er utgangspunktet for denne gryten. Selleripersille ser enda litt kraftigere ut enn bladpersille, og den smaker ganske sterkt av selleri. Det vil si den egner seg til mat som kler sellerismak, men jeg ville ikke byttet den ut med bladpersille - en urt som jeg synes er enda mer anvendelig.

Av rosmarin og timian har jeg laget urtesalt og av kruspersille og mynte har jeg laget urtesmør. Mer om dette senere.

Dette trenger du
1 Hå-kylling eller tilsvarende
1 middels stor løk
2 hvitløkfedd
1 bunt selleripersille
1 neve tørkede aprikoser
1 1/2 faste epler, gjerne med rødt skall og gjerne fra hagen
smør og mel til jevning
vann
fløte
pepper og salt



Slik gjør du

Jeg begynte med å skjære kyllingen i passende stykker. Lårene og bryststykkene for seg, og resten av skroget. Dette kokte jeg i vann en times tid. Ha tilstrekkelig vann i gryta, slik at det blir nok kraft.

Ta stykkene ut og legg dem til kjøling på en tallerken. Spar på kraften. Dette kan for eksempel gjøres dagen før man skal lage gryten, dersom man ønsker at det skal gå fortere.

Stek hakket løk og hvitløk gyldent i smør. Ha i vasket og hakket bladpersille og la det hele bli mykt. Dryss litt mel over grønnsaksblandingen, og spe på med kraft. Ha deretter i litt fløte og smak til med pepper og salt. Hakk aprikosene og ha de i gryten slik at de blir myke. Dette er basen for gryten, og denne kan også gjøres istand på forhånd dersom man ønsker å lage middag i en fart. Ha i renset kylling og eple skåret i terninger rett før servering.

Dette serverte jeg med ferskt grovt brød med litt urtesmør.

Rub-a-dub

Jeg er vokst opp med en far som har hatt ansvaret for grillen om sommeren. Men i motsetning til mange andre patriarker, som ble tildelt grillansvar kun på grunn av sitt kjønn, var han sitt ansvar bevisst og vel så det. Gjennom sin glede over å lage mat og stå på kjøkkenet har han vist meg at matlaging er gøy, og at grilling definitivt innebærer mer enn å kaste piffi på kjøttet. I mangfoldige år hadde han sin egen grillmarinade, hvor oppskriften er en godt bevart hemmelighet. De senere år har han variert langt mer, og i år har Craig Whitsons Rub-a-dub vært en gjenganger.

Dette er en utrolig god krydderblanding som passer til alle typer kjøtt. Jeg gjengir oppskriften i sin helhet, slik den er oppgitt i boken "Far lukter svidd".

Det står om krydderblandingen at den er gudmoren til alle andre krydderblandinger, og den lover oss respekt og kjærlighet fra alle dersom vi bruker den. Vi lot oss ikke be to ganger.

Rub-a-dub
ca 2 dl. (nok til et par sider spareribs eller 3 kyllinger)
2 ss malt paprika
2 ss salt
2 ss brunt sukker
2 ss chilipulver
1 ss malt sort papper
1 ss malt hvit pepper
1 ss tørket oregano
1 ss hvitløkspulver
1 ss løkpulver
1 ts kajennepepper

Etter at den er blandet sammen, oppbevares den i en lufttett beholder. Gang gjerne oppskriften opp en del ganger, slik at du har til mange omganger på grillen.

Tilbake til hønene mine!

"Se, mamma! Vi har fått enda en høne!" utbrøt den mellomste gutten min da vi kom hjem fra seks ukers ferie.

Men det var ikke enda en høne. Det var kyllingen som hadde blitt stor, nesten like stor som surrugatmoren sin. Jeg savner sjø og bladpersille utenfor kjøkkendøren, men kan altså glede meg over at jeg kan kakle med hønene mine igjen.

Vi lever forresten ennå i spenning, siden vi ikke vet om det er en høne eller en hane vi har fått. I følge hønsevante vi har rådspurt, avslører vesenet seg raskt når det begynner å gale. Eventuelt ikke begynner å gale, og legger egg i stedet.

Så vi får bare følge med. Enn så lenge synes jeg det er fint å se hvor uttrykket "hønemor" skriver seg fra. Her fotfølges den lille, som har fått navnet Gråen, av sin mor, og man burde ikke prøve seg på noe. Det har nemlig de andre to dverghønene, Thelma og Louise, bittert fått erfare.

Mer om hønene kommer senere, dette er bare en liten statusoppdatering vedrørende de fjærbente. (De har nemlig fjær på beina også.)

Lettvint eplekake

Denne kakelignende saken laget jeg for noen dager siden. Jeg hadde hatt gjester til en litt uhøytidelig middag, og flere av de små rundt bordet ga uttrykk for at det hadde vært godt med noe søtt som en avrunding på måltidet (eller "kveldsmat" som de også kalte det). Siden jeg hadde epler og en nyvasket Kitchen Aid-bolle i hus, tenkte jeg at nevnte ting kunne brukes til å realisere dessertønsket til gjestene.

Siden jeg hverken målte eller var særlig oppmerksom da jeg smørte sammen deigen, blir det ingen eksakt angivelse av ingrediensene. Jeg håper likevel jeg kan bidra med inspirasjon og gi noen av ideene mine videre. Dette var (for meg) en helt ny måte å lage eplekake på. Det var dessuten ekstremt lettvint og smakte godt.

Slik gjør du

To epler i båter surret i en stekepanne i litt smør og kanel mens jeg laget deigen. Jeg laget eggedosis av fire egg og passende mengde melis, tilsatte saften av en sitron, mel, 1 ts vaniljesukker og 2 ts bakepulver som jeg rørte forsiktig inn. Deigen helte jeg over eplene som hadde stekt seg møre i stekepannen, og satt det hele inn i stekeovnen. Ca 200 grader varmluft. Steketiden fikk jeg dessverre ikke registrert, men det tok ikke lang tid før kaken så ferdig ut. (Kanskje ti minutter? Så lang tid det tok meg å brygge en Bialettikanne med kaffe og dekke på kopper, muligens?) Jeg sjekket rett og slett deigen med en pinne da den så ferdig ut. Avkjølte og serverte med eplene opp - det vil si hvelvet stykkene over på tallerknene. Denne kaken passer godt sammen med vaniljesaus, is, krem eller - som jeg serverte den med - vaniljekesam (selvom jeg egentlig ikke er så begeistret for det produktet...)

Beklager som sagt at oppskriften ikke er mer presis. Jeg brukte ikke mye mel, og jeg var overrasket over hvor kort tid den trengte i ovnen. En svært lettvint sak som jeg garantert skal gjenta ved en passende anledning. Og med antall eplekart på trærne i hagen å dømme, blir det mange slike anledninger i løpet av høsten.

Mango og melon

Mango og melon er en frisk kombinasjon, synes jeg. I min iver etter å faktisk tømme hytta for mat, laget jeg idag en lettvint fruktdessert av nettopp mango og melon. Tynne skiver av mango og litt store biter av melon toppet med hakkede pistasjenøtter, mandler, havregryn og litt honning ristet i panne.

Dette trenger du
Mango
Melon
Mandler
Pistasjenøtter
Havregryn
Honning
Sitronmelisse

Slik gjør du

Nøttene ble hakket og ristet lett i stekepanne. Deretter tilsatte jeg både havregryn og litt honning og lot det hele syde sammen. Serveres på frukten med litt finhakket sitronmelisse på toppen.

Restene av nøtteblandingen skal jeg servere sammen med jordbærene mine foreldre hadde med til meg idag. Med litt tyrkisk yoghurt ville det også blitt en knasende og god frokost.

Eplelapper

Dette er også en rett som ble skapt med en trussel om å ha med masse uoppspist mat hjem fra ferie hengende over seg.

Vi hadde mange epler igjen, noen av dem litt for dvaske til at de var fristende nok til å inntas i naturell tilstand. Og siden jeg også hadde mel, havregryn, melk og egg, var det bare å sette igang. Resulatet var saftige, tykke lapper som ble borte før jeg fikk sukk for meg. Svært populære blant de minste, med andre ord.

Dette trenger du
2 egg
60 gram sukker
2,5 dl melk
200 gram mel
70 gram havregryn
2 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
2 spiseskjeer crème fraîche, rømme eller matyoghurt
2 middels store epler
Smør til steking

Slik gjør du

Pisk sukker og egg lett til eggedosis, og tilsett vekselvis melk og mel/bakepulver/vaniljesukker. Ha i havregryn og crème fraîche og rør lett. Skrell deretter eplene og riv de på grovt rivjern. Bland eplene med resten av røren og la det hele stå en liten stund. Jeg ryddet opp slik at melet skulle svelle litt, og stekte deretter lappene på middels svak varme til de ble brune og fristende.

Pølse i brød

Det er vel ingen overraskelse at jeg ikke er særlig begeistret for ordinære pølser, slik de produseres, selges og serveres i Norge. Jeg spiser selvsagt pølser når jeg får det servert, men jeg blir glad dersom jeg får skikkelige pølser - og enda gladere dersom tilbehøret er valgt ut med omhu og med ønske om å servere minst mulig tilsetningsstoffer.

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle bake pølsebrød og hamburgerbrød, men det har blitt med tanken. Inntil i går. Vi har nemlig "Prosjekt Tømme Kjøleskapet Før Ferien Er Over" gående, og fant ut at vi i sommer hadde gått til innkjøp av skikkelige pølser med magen og ikke med fornuften. I sommerbyen vår har vi nemlig tilgang til fantastiske pølser fra Brødrene Brubakken - en kjøttforretning etter mitt hjerte. I tillegg hadde jeg tatt med en solid porsjon grillpølser fra min lokale slakter, også kjempegode og med ulike smaker. Det betyr at vi har langt flere pølser igjen i forhold til antall grillmiddager skulle tilsi. Og det igjen betød at vi måtte servere pølsene alene til middag i går.

Jeg laget altså hjemmebakte pølsebrød - overraskende lett - og som vanlig var det Kitchen Aiden som gjorde mesteparten av jobben, løkkompott med balsamicoeddik og fersk rosmarin, og grillede aubergineskiver. Løkkompotten lærte jeg av en venninne tidligere i sommer, og den har allerede vært servert flere ganger som tilbehør til grillmiddager. Oppskriften til pølsebrødene fant jeg på Matprat.no, men jeg endret noe på grunn av begrenset utvalg av mel i skapet.

Pølsebrød

Dette trenger du
3 dl melk
1/2 pk gjær, dvs 25 gram
1 ts sukker (jeg brukte honning)
1/2 ts salt
3 spiseskjeer olje
200 gram sammalt hvete, fin
250 gram hvetemel
(Jeg brukte 150 gram sammalt hvete, grov, og 300 gram hvetemel.)

Slik gjør du
Varm opp melken til 37 grader. Smuldre gjæren i en bakebolle, ha i en del av melken og rør gjæren skikkelig ut. Ha i resten av melken, sukkeret, saltet og oljen og rør litt mer. Tilsett tilslutt mel og rør alt lett sammen. Eltes til deigen er smidig og slipper bakebollen - det vil si 10-15 minutter.
Deigen skal heve under plastfolie til den er dobbelt så stor. Lag ruller av deigen og del opp i 12 pølsebrød. Plasser de med litt avstand på et stekebrett med bakepapir og la de heve ytterligere. Stekes midt i ovnen på 225 grader i 10-15 minutter. Jeg brukte varmluft og reduserte temperaturen litt. 13 minutter var perfekt hos meg, men som vanlig anbefaler jeg å beregne steketemperatur og -tid ut fra egne ovnerfaringer.


Løkkompott

Løken deles i to og skjæres i tynne ringer. Has i panne med litt olje og stekes på lav varme - lenge. Hell på litt balsamicoeddik og ha i litt brunt sukker. Finhakk fersk rosmarin og tilsett mens man smaker. Balsamicoeddiken skal kokes inn i løken og den skal bli mørkebrun og litt søtlig på smak. Rosmarinen tilsettes etter en stund, og spe på med enda mer dersom det trengs ytterligere smak etter at den har gått opp i en høyere enhet.

Det har vært fokus på spesialforretninger og deres stadig manglende kundegrunnlag i media i sommer. Flere innehavere av slike hevder at det er harde kår, selv i Oslo. Jeg har oftere og oftere tenkt på denne problematikken den senere tid. Litt fordi det irriterer meg at det virker som det eneste enkelte sider av media er opptatt av, er hvor man kan få tak i den rimeligste maten, men også fordi jeg ikke har anledning til å støtte slike forretninger så mye som jeg ønsker. Imidlertid forsøker jeg alltid å handle kjøtt hos slakteren og bakevarer hos bakeren - i den grad jeg handler bakevarer, siden jeg baker brød selv hver dag. Og det er her pølsene kommer inn. Ingenting er tristere enn industripølsene. Og ingenting er bedre enn skikkelige pølser laget med omhu, masse kjøtt, noe flesk, litt naturlig smakstilsetninger - og fullstendig fritt for uidentifiserbare dyredeler. På listen over ting jeg har lyst til å lage står definitivt pølser. Og med den råvaretilgangen vi har om høsten - med en mann som er irriterende mye på jakt, er det bare å sette igang. I tillegg til at pølser smaker godt til den rette anledning er det også miljøvennlig og respektfullt å benytte alle deler av et dyr man har drept for at vi skal spise det. Dermed har jeg avslørt for dere at jeg gjerne spiser farsemat - så lenge jeg har laget det selv. Det kommer garantert mer av dette etterhvert som høsten skrider frem.

Inntil videre skal jeg handle pølsene mine hos Grøsfjeld og jeg skal lage pølsebrødene selv.