"Se, mamma! Vi har fått enda en høne!" utbrøt den mellomste gutten min da vi kom hjem fra seks ukers ferie.
Men det var ikke enda en høne. Det var kyllingen som hadde blitt stor, nesten like stor som surrugatmoren sin. Jeg savner sjø og bladpersille utenfor kjøkkendøren, men kan altså glede meg over at jeg kan kakle med hønene mine igjen.
Vi lever forresten ennå i spenning, siden vi ikke vet om det er en høne eller en hane vi har fått. I følge hønsevante vi har rådspurt, avslører vesenet seg raskt når det begynner å gale. Eventuelt ikke begynner å gale, og legger egg i stedet.
Så vi får bare følge med. Enn så lenge synes jeg det er fint å se hvor uttrykket "hønemor" skriver seg fra. Her fotfølges den lille, som har fått navnet Gråen, av sin mor, og man burde ikke prøve seg på noe. Det har nemlig de andre to dverghønene, Thelma og Louise, bittert fått erfare.
Mer om hønene kommer senere, dette er bare en liten statusoppdatering vedrørende de fjærbente. (De har nemlig fjær på beina også.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
[kjøkkentjeneste] setter veldig pris på konstruktive tilbakemeldinger, og gjerne resultat av oppskriftene jeg har lagt ut.