Gammeldags eplepressing

De eldgamle frukttrærne i hagen vår bugner av epler. Det er igrunn noen rare trær, de som står igjen etter at vi måtte ta en real opprydning da vi pusset opp hus og hage for en del år siden. De er krokete og gamle men nekter å rette seg etter alderdommens nedadgående produksjonsmål. Annethvert år bærer de så mye frukt at vi må plukke bøttevis med nedfallsfrukt hver eneste dag.

Ferskpresset juice er bare best!

Med nedfallsfrukt følger dårlig samvittighet dersom man har som mål å bruke all frukten. For noen år siden gikk vi derfor til innkjøp av en eplepresse fra Dansk hjemmeproduktion, noe som gjør det enkelt å lage eplesaft. Eplepressen er genial. Vi plukker epler hver dag, lagrer dem i store esker, spyler dem godt før de presses. Så er det frem med pressa, og dugnaden kan begynne.

Vi blander grønne og røde epler - for enkelhets skyld.

Når vi lager saft er det alle mann i arbeid. Guttene får hver sine oppgaver og det går relativt raskt å presse seg gjennom ukens nedfallsfrukt. I går brukte vi noen knappe timer på jobben og premien var nærmere 25 liter eplejuice.

Rett før vi skal kverne eplene - bare røde epler denne gangen.

Mange hender i arbeid. 

Altså, først skylle eplene, deretter kverne dem og tilslutt presse dem. Så heller vi alt over på poser som vi også har kjøpt på Dansk hjemmeproduktion.

Klart til pressing.

Eplepressen har altså løst meg fra all verdens fremtidig dårlige eplesamvittighet. I tillegg til at man får den deiligste råsaften som finnes, føles det flott å faktisk få brukt all frukten vår.

De som har epler, dårlig samvittighet de gjerne vil bli kvitt, men ingen presse, kan jeg imidlertid tipse om hjemmelaget eplesaft.

Dette er en god og enkel saft å lage. Det tar litt tid å skjære eplene, men det er likevel langt enklere enn å rense epler til syltetøy eller kaker.

Dette trenger du
Rene bøtter - jo flere epler desto flere bøtter, naturlig nok
Epler
Vann
Pr. 12 liter vann trenger man 1 pose atamon og 2 poser sitronsyre

Slik gjør du

Eplene deles i 6-8 biter, jo flere flater desto mer smak. Mens man skjærer epler, settes vannet til koking. Sitronsyre og atamon røres deretter i. Bøttene fylles nesten til randen med epler, og det varme vannet helles over. Dette settes kaldt i én uke. Jeg pleier å tre en ren bærepose over hver bøtte og legge en tallerken over for å sikre at eplene ligger under vann. Vannet vil følgelig ta til seg eplesmaken – denne metoden innbærer altså ingen pressing. Etter en uke fjernes eplene og saften siles. Has deretter på femliters beholdere (eventuelt mindre), selvsagt etter at man har drukket så mye at man ikke orker mer. Når saften skal drikkes pleier jeg å lage en sterk sukkerlake som jeg søter den med. Det er overraskende lite som skal til for å få en søt og god eplesaft. Dersom du har både røde og grønne epler er det lurt å blande dem. Det blir nemlig en nydelig farge av de røde eplene.

Hotel SP34 i København

                                                                                                 /sponset opphold/

Selvom sommerparadis for meg er øya der vi oppholder oss de fleste av årets sommeruker, ble det et kjærkomment avbrekk å reise en tur til Danmark i midten av juli. Og det er faktisk dejlig å være norsk i Danmark, jeg tror rett og slett man kan slå fast at det er dejlig i Danmark!

Jeg elsker København, blir aldri lei av den nesten familiære og kjente, men likevel kontinentale og koselige byen hvor både mat og god design preger bybildet. Jeg blir aldri trøtt på Tivoli, selvom klokken er mye, trøsten er jo at man kan sette seg ned og spise god mat, se på de magiske lysene, suge inn Tivoli-duften og kjenne på adrenalinet i berg- og dalbanene. Eller - som jeg - få tilstrekkelig adrenalin i det lille, beskjedne pariserhjulet. Jeg får aldri nok av dansk design på Illum, hvor jeg hver gang jeg opplever det, blir slått av danskenes evne til å skape rene, klassisk elegante former som står seg år etter år. Fine ting uten at det gjør så mye av seg. Lavmæl eleganse.

Denne gangen sov vi på et relativt nytt boutique-hotell som heter SP34. Et stilrent, enkelt hotell med elegante rom i umiskjennelig dansk stil, god service, gratis vin på takterrassen hver dag mellom kl. 17 og 18 og deilig heløkologisk frokost med kvalitet over hele linjen. Hotellet ligger i Sankt Pæders Strede, rett ovenfor Rådhusplassen, kun et par kvartalers gange fra Gråbrødretorv. Av andre fasciliteter kan nevnes: Syyykt bra kvalitet over Wifi'en (ifølge tenåringssønnen) og Ren-produkter på badet som ga den rette luksusfølelsen (ifølge jåledama aka undertegnede). Mannen i huset var mest fornøyd med godt leselys. Begge to var vi imponert over lekre rom, kaffe på rommet - som kunne inntas i sengen og artige fellesområder. Samt frokosten, da. Jeg spiser som regel ikke frokost, siden jeg lever etter periodisk faste-prinsippet, men denne frokosten var verdt å bryte gode vaner for.

"It's all in the details" som det heter. Her var det ferskpresset juice i flere varianter, spanske økologiske oster og skinke (som de også serverte om kvelden da stedet ble forvandlet til et spansk tapassted med rikholdig utvalg av både spansk mat og vin), hummus, ferske bakevarer, diverse utvalg av hjemmelaget yoghurt med frukt og hjemmelaget syltetøy og organisk honning, kaffe i alle varianter og godt utvalg i te. Samt en meny med diverse frokostretter som man kunne bestille ved siden av buffeten. Deilig dansk frokost med økologisk vri, godt for mage, sjel og øyne.

SP 34 var akkurat så passe stort og lite at det føltes behagelig å være der. Akkurat så personlig at man føler seg ekstra velkommen og så smilende personell at man alltid føler seg godt i varetatt. 

Kanskje du har lyst til å lese om da jeg var på Kokkedal slot i regi av VisitDenmark? Da kan du trykke HER. Om du vil se hva jeg postet på Instagram, kan du trykke HER.

Strandkrabbekraft

Hyttesommeren er over, vi er tilbake i regntunge Egersund etter syv uker på sommerøya vår. Litt trist, men også litt godt å komme tilbake i vante rutiner igjen. Som vanlig har sommerens dager fløyet avgårde, og kaffedrikking, trening, matlaging, kos og et forsøk på å holde det meste av jobben på en armlengdes avstand har fylt dagene og sørget for at vi ikke har kjedet oss. Og været, da! Været! Trenger ikke si mer om det.

I god Blåsen-tradisjon har vi kokt strandkrabbekraft. Guttene mine har blitt så store nå at krabbefangst ikke lenger står på planen over alternative gjøremål. Dessverre, for jeg liker at lek kan utnyttes til noe, og synes barnearbeid er altfor lite utbredt på våre kanter. Men vi har garn. Og da snakker vi ikke om hvilket som helst garn, vi snakker trollgarn. Kjenner du til trollgarn? Trollgarn er så trollete som det høres ut, det består av tre lag med garn med ulik maskestørrelse og greia er at fisken - eller krabben for den saks skyld - skal vikle seg inn i nettet, ta med seg garnet inn i neste lag og danne poser. Poser det er tilnærmet umulig å rense - om man da ikke har tilbragt det meste av barndommen sittende ved siden av en som har renset trollgarn. For jeg ynder å påstå at det ikke er tilstrekkelig med tålmodighet, selvom det hjelper, man må også ha trollgarnrenseegenskaper inn med morsmelken. Nok om det. Krabbene kommer dessverre ikke alltid levende ut av garnet, og da passer det ypperlig å lage kraft.

Dette trenger du
Strandkrabber
Gulrøtter
Sjalottløk
Hvitløk
Fennikel
Olje
Vann
Evt. litt hvitvin

Eller - du kan gjøre sånn som jeg gjorde i år - kun bruke krabber og vann. Uten de andre smakstilsetningene blir det en ren og fin kraft som er enkelt å kombinere med andre smaker. Så kan man heller tilsette grønnsaker og annet krydder når man skal tilberede kraften videre - enten det blir til suppe eller saus. Da er fremgangsmåten enkel; hell kokende vann over krabbene slik at de dør raskt. La det hele syde en god halvtime, sil og kok inn til litt mer enn halv mengde. 

Slik gjør du

Start med å rense og skjære gulrøttene og sjalottløken i litt store biter, knus og grovhakk hvitløken og legg alt i en forholdsvis stor gryte. Surr det i olivenolje og hvitvin en liten stund og tilsett deretter i fennikel skåret i ringer. Ta gjerne med fennikeltoppen også. Hell over rikelig - men ikke for mye - vann og kok opp. Ha strandkrabbene i vannet, én av gangen. La vannet koke skikkelig opp mellom hver gang, slik at krabbene dør raskt. Plukk dem opp av vannet og klipp dem i to. Legg krabbene i kraften igjen og la det hele syde på svak varme omtrent en halv time. Sil av kraften og ha den tilbake i en ren gryte. Kok opp slik at kraftmengden halveres og vel så det.  Dette er en kraft laget uten bruk av salt, pepper eller andre krydder. Dét, samt at man bruker strandkrabber, gir en mild og god sjømatkraft som etter mine begreper egner seg som base for enkle fiskesupper. Smaken er enkel - ikke like karakteristisk som for eksempel hummerkraft - men likevel umiskjennelig fra havet.