Med Matmerk til Normandie

Kulturlandskapet i Normandie lyser av friske grønnfarger og epletrærne er i full blomst. Mellom trær og tradisjonelle landsbyhus i bindeverk beiter normanniske melkekyr – de som delvis kan ta æren for de gode franske ostene vi blir tilbudt gjennom hele oppholdet i Nord-Frankrike. For franskmenn spiser ost, fra morgen til kveld, særlig den lokalt produserte.

Matmerk er en uavhengig stiftelse med formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon. Dette gjøres gjennom arbeid med kvalitetsstyring og kompetanseutvikling i norsk matproduksjon. Matmerk har ansvar for en rekke merkeordninger, herunder Beskyttede betegnelser på bakgrunn av opprinnelse, geografi eller unik smak. Og hva er så koblingen mellom Matmerk og beitende kuer i Normandie?

Norge og Matmerk var invitert som æresgjester til 20-års jubileet for matfestivalen Les Rencontres de Cambremer i Normandie 3. og 4. mai. Der var Norge tilstede med utvalgte produkter som Gamalost frå Vik, sider fra Hardanger, tørrfisk fra Lofoten, kurv fra Valdres, fenalår fra Norge og skjenning. Blant franske tilbydere av cider, Calvados, Pommeau de Normandie og ostene Livarot, Camembert, Pont-L’evêche og Neufchatel kunne man i den lille festivalbyen med 1200 innbyggere, finne norsk mat fra stolte produsenter.

Og franske ganer lot seg imponere av både norsk ost, cider og fenalår! Det ble lange dager på stand, men innimellom servering av norske spesialiteter og samtaler med nysgjerrige franske festivalgjengere, ble det tid for besøk på et gårdsmeieri, ciderkonkurranse og middag på et Calvadosdestilleri.

Forberedelse til 17. mai

Det nærmer seg 17. mai, den dagen i året hvor mange spisebord en gang mellom barnetoget og borgertoget fylles opp med småretter og gis navnet "koldtbord". Ofte i et forsøk på å gjøre fellesmåltidet til en lettvint affære, siden 17. mai er en dag som allerede er spekket med gjøremål, enten det innebærer korpsvirksomhet, pølsesalg eller gjeting av ville unger i toget.

Pavlova.

Sannheten er at det ikke er så enkelt å lage til et smårettbord som kan kanskje skulle tro. Når man er halvveis i forberedelsene 16. mai, ser at man ikke kommer i mål, irriterer seg over at det man trodde var "kjapt og greit" egentlig er "tidkrevende og vanskelig", fremdeles har et knippe bunadsskjorter og noen flagg igjen å stryke, er det på tide å revurdere menyen. Er det noe som kan kjøpes inn? Finnes det noe man åpenbart bør lage selv for å gi maten et hjemmelaget preg? Såklart! Til en 17. mai-lunsj er det masse som kan kjøpes inn, legges på fat og nytes som det er uten at bordet mister sitt festlige, men likevel hjemlige preg.

Røkelaks er et typisk eksempel på kjøpe-mat. Man kan - om man vil gjøre det vanskeligere enn det er - lage både lakselefser og laksepaté. Eller laksen kan bare legges fint på fat sammen med litt eggerøre og noen fargerike grønnsaker. Små og søte perletomater trenger man ikke engang skjære i for at de skal gjøre nytten som spiselig pynt. Kjøttboller anbefales dersom man har lyst til å lage istand noe ekstra. Kyllingklubber er en enda enklere kjøttvariant. Speket skinke kan få samme behandling. Man kan enten bruke tid på å surre den rundt andre ting, som dadler, asparges eller melonbiter. Eller man kan legge den på et fat - husk bare å kjøpe en skinke av god kvalitet, siden den skal klare seg helt alene. Nå er det forresten sesong for norske asparges, la de få en plass på bordet, men gjør det enkelt. Om man har lyst til å lage til litt ekstra rundt de smakfulle og litt eksklusive grønnsakene, kan man lage hollandaise og servere til.

Ost er også en slags gratispassasjer på tapasbordet. Ingenting er som gode, modne oster. Sammen med kjeks eller bare alene. Ovnsbakte fiken eller fikenmarmelade er også veldig godt til smaksrike oster, aprikoskompott likeså.

Salat med masse smak.

Jeg følger noen enkle retningslinjer når jeg lager istand et måltid med småretter. Litt kjøtt, litt fisk og egg i en eller annen form. Å lage eggerøre er lettvint og er dessuten noe barna som regel liker. Om hverken spekeskinke,  laks eller gode oster faller i smak, finnes det eggerøre for de små. Grønnsaker er fast innslag. Grillede asparges, en grønn salat, salat med masse deilig tilbehør, salat med spekeskinke og parmesan - mulighetene er mange uten at man trenger å måtte bruke altfor mye tid. Man kan også ta seg tid til å lage lun potetsalat med nypoteter, tabbouleh, italiensk salat, salat med couscous eller bønner av ulike slag. Bakte paprika er også godt og relativt lettvint, og kan raskt ordnes til etter tog og før gjestene kommer. Saltkokte poteter passer til alt. Litt dillete, men en ny favoritt her i huset; minipaier med spinat- og fetaostfyll. Eller de samme paiene, men i en søt versjon.

Focaccia er et selvskrevent innslag når det serveres flere retter. Og da fortrinnsvis hjemmelaget - fordi det rett og slett smaker så utrolig mye bedre enn den man kjøper. Så hvis man skal velge et par ting man vil lage selv, så la focaccia - eller annet type brød - være en av de tingene. Kanskje man kan sette grissini på bordet også - for en liten avveksling? Ellers er de eltefrie ciabattaene både gode på smak og ikke minst lettvinte.

Grissini.

Av annet tilbehør har jeg lagt min elsk på majoneser, pestoer og andre sauser og dressinger. Hjemmelaget majones, gjerne smaksatt med chili og friske urter, basilikumpesto, tomatpesto, pepperrotkrem, tzatziki og hummus.

Pepperrotkrem.

Om man likevel har lyst på pølser 17. mai, er det råd for å gjøre de litt mer smakfulle enn de kjipeste man finner nederst i pølsegryta på torget eller i skolegården. Pølsebrød og løkkompott kan enkelt lages selv, til og med hjemmelaget ketchup kan trylles frem på eget kjøkken.

Hjemmelagde pølsebrød, løkkompott og ketchup.

Selvom bugnende kakebord regnes som en selvfølge ved høytidelige anledninger, er det fullt mulig å begrense innholdet. En idé er å lage muffins med ulik topping, slik at man får litt variasjon i det visuelle uttrykket. (HER er alle muffinsoppskriftene på bloggen.)

Favorittkaken min er imidlertid pavlova. Den er enkel, ser smashing ut og smaker godt. Den kan også forberedes dagen i forveien (men monteres samme dag). Her finner du en versjon av pavlova i miniformat, og en med sjokolade- og kanelkrem med appelsintopping. Og sitron- og marengspaien, da. Den har seilet opp på førsteplassen blant søtsaker - men krever litt mer forberedelse. Om man liker oreo-kjeks, kan denne ostekaken kanskje være et alternativ til kakebordet.

En fin 17. mai ønskes alle, med eller uten hjemmelaget smårettbord!

Sitronkake med Snøfrisk

Med konfirmasjoner og 17. mai rett rundt hjørnet, er det sesong for høytider. Kaker finnes i alle varianter, her er et enkelt sitronbrød med Snøfrisk. Denne lages raskt dagen før den skal serveres, da blir den bare enda mer saftig og smaksrik. På grunn av at det ikke er smør i oppskriften, er den også forholdsvis "lett" i konsistensen.

Dette trenger du
2 egg
100 gram sukker
1 dl kesam
1 dl Snøfrisk
4 spiseskjeer nøytral matolje, for eksempel solsikkeolje eller rapsolje
1 spiseskje blå valmuefrø
Saft og finrevet skall av en middels stor sitron
200 gram hvetemel
2 ts bakepulver
1,5 ts vaniljesukker

Glasur
75 gram kremost, gjerne Snøfrisk
75 gram smør
ca 300 gram melis
1-2 spiseskjeer saft av sitron

Slik gjør du

Visp egg og sukker til en luftig eggedosis. Bland sammen kesam, Snøfrisk, olje, valmuefrø og saft og finrevet skall av sitronen. Rør dette forsiktig inn i eggedosisen og vend deretter inn siktet hvetemel, bakepulver og vaniljesukker. Ha deigen over i en bakepapirkledd brødform (jeg brukte en form på 28 x 10 cm) og stek på 170 grader (varmluft) i omtrent 40 minutter eller til kaken er ferdig. Test ved å stikke en skarp kniv i midten av kaken. Dersom det ikke fester seg deig til kniven er den klar. La den avkjøle nesten helt i formen og ta den deretter forsiktig ut.

Ha Snøfrisk og romtemperert smør i en bolle og pisk godt sammen. Tilsett melis og smak til med sitronsaft og pisk videre til det blir en fast og glatt masse. Smør utover glasuren og pynt med valmuefrø eller hakkede mandler.

Tips: Det går fint an å bruke rømme, crème fraiche eller yoghurt naturell istedet for kesam.

Dette innlegget er skrevet som ledd i et oppdrag for Snøfrisk.