Økologiske brune pinner med kokosblomstsukker

                                                                                                       /sponset innlegg/

De som har fulgt med på Kjøkkentjeneste, vet at både familien min og jeg liker brune pinner - jeg pleier å kalle dem de beste julekakene med det kjedeligste navnet. Om du også liker brune pinner, vil du elske disse!

Økologiske kokos- og hasselnøttmakroner

                                                                                                         /sponset innlegg/

Disse julemakronene ble til nesten ved en tilfeldighet. Jeg er kjempeglad i kokosmakroner, og elsker nøtter - og tenkte at kombinasjonen ville bli uimotståelig. Og ganske riktig, disse makronene - seige inni - svarte til forventningene mine. 

Lammeragu med pasta

For en stund siden laget jeg langtidsstekt lammelår som ble servert i lompe med godt tilbehør. Det var masse kjøtt igjen etter at vi hadde spist oss stappmette til middag. Vi renset låret og la kjøttet i fryseren sammen med det som var igjen av grønnsakene - et perfekt utgangspunkt for restemiddag.

Denne raguen kan igrunn brukes med alle typer kjøtt, utgangspunktet er egentlig en ordinær tomatsaus, men det smakte spesielt godt med lammekjøttet til.

Marsipansmåkaker

Om du liker marsipan, vil du også like disse. Den tørkede fikenen kan skiftes ut etter smak og behag, med for eksempel nøtter, rosiner eller tranebær. Det er viktig å bruke skikkelig marsipan, jeg bruker Odense marsipan med minst 50 % mandler. De andre typene marsipan kan ikke stekes.

Oppskriften rekker til ca 50 småkaker.

Cole slaw 2.0

Broren min er skikkelig flink til å lage mat. Ofte får jeg høre at jeg trenger å oppdatere oppskriftene mine til min brors versjon, og i sommer ble det behørig kommentert at hans cole slaw banka min ned i støvlene. Joda, jeg tåler det, jeg synes faktisk det er kult å ha en bror som både er flink til å lage mat og raus med oppskriftene sine. Så her er hans versjon av cole slaw, den ble på farsdagen servert med pulled pork og hjemmelaget hvetetortilla. Skikkelig sikringskost!

Dette trenger du

1 lite kålhode eller 1/2 vanlig kålhode

2 gulrøtter

1 syrlig eple

3-4 stilker vårløk

2 spiseskjeer hakket sylteagurk

2 spiseskjeer majones

2 spiseskjeer crème fraiche

Salt og nykvernet pepper

Saft av en halv sitron

HP saus

Slik gjør du 

Finsnitt kålen, rasp gulrøttene, skjær eplene i små staver og vårløken og sylteagurken i biter. Bland sammen og press over saft av sitron. Bland sammen sausen og rør inn. Smak til med salt, pepper og eventuelt mer sitron. La den stå litt i kjøleskapet slik at smakene får satt seg skikkelig.

Pulled pork 2.0

Pulled pork smaker fantastisk og er latterlig enkelt å lage. Selvom det ofte forbindes med grilling, sommer og terrassemat, passer det også ypperlig til høstens mange gode middager.

Jeg tilbereder for enkelhets skyld pulled pork i gryte, men det går også an å lage den på grillen. Siden den skal varmebehandles i 8-9 timer, synes jeg imidlertid det er best å bruke komfyren. Svinekjøttet smaksettes ofte med en klassisk grillkrydderblanding, litt sennep og sukker. Retten kan serveres med tradisjonelt amerikansk grilltilbehør som hamburgerbrød og coleslaw, eller man kan bruke kjøttet til taco eller andre ting. Her – som ellers – er det fritt frem på bakgrunn av smak, ønsker og tilgjengelige råvarer.

Dette trenger du
Svinenakke
2 spiseskjeer brunt sukker
1 spiseskje Dijon sennep
Nykvernet pepper
Salt
1 ts paprikapulver
1 ts chilipulver
BBQ-saus

Slik gjør du

I korte trekk: Kjøttet skal brunes, langtidsstekes, dras fra hverandre, blandes med stekekraften og bbq-saus og varmes opp igjen. Faktisk kan man godt hoppe over bbq-sausen også, jeg får ofte tilstrekkelig med kraft fra tilberedningen av svinenakken.

Svinenakke er fettholdig og dermed smaksrikt. Det egner seg perfekt til pulled pork, men det går også fint an å bruke mer ukurante stykningsdeler, som for eksempel svineknoke. Sett ovnen på 220 grader. Start med å tørke godt av kjøttet og la det ligge en stund i romtemperatur. Bland sammen sukker, sennep og krydder og gni blandingen godt inn på begge sider av kjøttstykket. Legg kjøttet i en Le Creuset- eller lignende gryte med lokk og sett inn i ovnen i omtrent 30 minutter. Kjøttet skal først brunes, så i begynnelsen trenger man ikke lokk. Sett deretter på lokk og senk temperaturen til 120 grader. La kjøttet stå i ovnen i 8-9 timer, til det er helt mørt. Ta det ut av ovnen, legg over på en tallerken og la det avkjøle. Ha stykket over på en stor skjærefjøl og dra det fra hverandre med et par gafler. Legg kjøttet i en stor bolle og bland med passende mengde stekekraft. Kjøttet skal deretter blandes med bbq-saus, formes som hamburgere og varmes opp. Det går også fint an å servere med en gang, uten å forme kjøttet først.

Vi hadde pulled pork på farsdagen i år, og den ble servert med hjemmelagde hvetetortilla og cole slaw - som det straks kommer oppskrift på.

Hjemmelaget hvetetortilla

Hvetetortilla er lett som en plett å lage selv. Og det er ingen overraskelse at de smaker mye, mye bedre enn de man kjøper. Om målet er å lage fullstendig hjemmelaget taco eller annen tex-mex-mat fra a til å, kan det være lurt å begynne med hvetetortilla. Det er mye enklere enn man skulle tro, og det er heller ikke særlig tidkrevende, siden deigen ikke skal heve. Man trenger bittelitt tid, en kjevle og en stekepanne, så er det bare å sette igang. Å kjevle ut tortillaene er nesten meditasjon for meg, så her er det alle muligheter for å trene litt på mindfulness samtidig med at man lager mat. To fluer i ett smekk!

Gir 18 lefser. (Og for de som er opptatt av slikt: Dersom man lager 18 tortillaer i lik størrelse, inneholder de omtrent 130 kalorier pr. stk.)

Dette trenger du
10 dl hvetemel
2 ts bakepulver
2 ts salt
2 spiseskjeer nøytral olje
4,5 dl lunkent vann

Slik gjør du

Ha mel, bakepulver salt og olje i en bolle og tilsett vann. Elt deigen godt sammen for hånd eller bruk en kjøkkenmaskin. Den skal være noe fastere enn en eltefri deig eller annen gjærbakst som det er oppskrift på her på bloggen. La deigen hvile i 10-15 minutter. Strø litt mel utover en ren kjøkkenbenk og del deigen i 18 emner. Rull til boller og kjevle deretter en og en lefse. Stek 30 sek. til ett minutt på hver side i en varm, tørr panne. Fukt et rent kjøkkenhåndkle i varmt vann og pakk lefsene inn etterhvert som de blir ferdige, da holder de seg myke.

Hos oss er tortilla som regel det som blir servert på en klassisk taco-kveld, men dette kan fint serveres som tilbehør til suppe, salat eller andre småretter - altså istedet for brød eller rundstykker. Den skikkelige mexikanske tortillaen skal egentlig lages av maismel, men det har jeg tilgode å få tak i her i Norge.

Jeg husker forresten godt duften av nybakte maistortilla da jeg var i Mexico for omtrent et år siden. Der stod det tortillastekere på hvert gatehjørne med hver sin takke og stekte små, blekgule deilige tortillaer. Nam! Den nesten parfymerte duften av nystekt bakverk slo mot oss, og det var en oppvisning i selvdisiplin å gå forbi dem. 

Asiatisk hverdagssalat med karbonadedeig

Dette har vært en av høstens store slagere på middagsbordet de dagene det har vært travelt. Selvom tilberedningen innebærer en del hakking, er det forholdsvis raskt å lage. Ideen har jeg fått fra min kollega og navnesøster Ina Johnsens nye kokebok ”Mat på bordet” (som forresten anbefales på det varmeste!). Salaten skal egentlig serveres med skiver av grillet biff, men det fungerer like greit å steke litt karbonadedeig til dersom man ikke har tid til å styre med helsteking av biffkjøtt. Salaten kan egentlig serveres med hva som helst; stekt laks, kjøttrester av alle slag, som siderett til suppe, som ekstra god lunsj, og man kan spe på med nudler, ris eller ferskt brød om man vil. Jeg liker den som den er - crispy salat på en tallerken med masse gode proteiner av noe slag på toppen!

Til to sultne personer, antakeligvis med rester til lunsj dagen etter.

Dette trenger du
¼ kål
2 gulrøtter
2 vårløk
50 gram spinat
1 lang paprika
1 håndfull nøttemiks til salat eller peanøtter (helst uten salt)
Sesamfrø
Fersk koriander

300 gram karbonadedeig
1 gul løk
2 fedd hvitløk

1 lime
2 spiseskjeer fiskesaus
2 spiseskjeer soyasaus

Slik gjør du

Bland sammen finsnittet kål, gulrøtter, vårløk og paprika. Vend inn grovhakket spinat og nøttene. Bland sammen dressingen, hell over og bland godt. Dryss over sesamfrø og grovhakket koriander. Kjøttet stekes sammen med løk og hvitløk. Salaten serveres på fat med stekt karbonadedeig på toppen.

Eksklusivt syltetøy og litt om restemat

Er du som meg - som synes det er kjedelig å stå en hel dag å lage syltetøy? Jepp, det er nok mange av oss som synes det er altfor tidkrevende å transformere sesongens eplehagehøst til deilig og sunt pålegg når hagens trær bugner av frukt. Det er ikke gjort i en håndvendig å lage litervis med syltetøy til bruk resten av året, selvom det gir en fantastisk følelse å ta frem hjemmelaget pålegg utover høsten når dagene blir kortere. 

I følge forskning.no kaster nordmenn 300 000 tonn mat hvert år - og omtrent halvparten er mat som kunne blitt spist. Ja, du leste riktig - svimlende 300 000 tonn! Eller sagt på et par andre måter - 25 % av all mat som produseres går rett i søpla, eventuelt like mye mat som kunne gitt næring til 5 millioner mennesker hvert år. Det er virkelig mye, og det finnes mange gode grunner til å forsøke å redusere det årlige matsvinnet. Det er voksne i alderen 25-39 år som står for mesteparten av kastingen, og de over 60 er definitivt de flinkeste til å spise opp maten sin. Hva kan vi gjøre med dette? Det aller første man burde gjøre, er å reflektere litt over hvor mye man kaster, hva man kaster og hvorfor. Hos oss havner det en del brødrester i søpla, samt at fruktfatet har en tendens til å bestå av en del skrukkete epler innimellom - som det er enkelt å kvitte seg med rett og slett fordi de ikke blir spist. Dette er helt i tråd med det forskere har funnet ut når de har undersøkt hvorfor vi hiver mat, sånn rent bortsett fra at jeg *host* for hvert år som går nærmer meg den alderen hvor man bidrar minst til matsøppelberget. (Joda, det er enda noen år igjen til jeg blir 60, men jeg har passert 39 med god margin.) Og det vi kaster i denne husstanden er for det meste frukt, grønt og ferske bakervarer. 

Det finnes mye man kan gjøre med gammelt brød. Man kan lage brødkrutonger og fryse ned. Jeg pleier også kjøre gammelt brød i foodprocessoren til det blir som griljermel og fryse ned dette også. Det funker bra som topping på for eksempel fiskegrateng. Det er også mye man kan gjøre med gamle grønnsaker. Purésuppe er et nokså dekkende stikkord. Hiv noen gamle gulrøtter i tomatsuppa, litt sellerirot i potetsuppa, hva med litt ekstra purre i sellerisuppa. Her er det fritt frem så lenge grønnsakene bare er blitt litt for gamle, og ikke uspiselige. Det er mye som er spiselig selvom det har tørket inn eller har antatt en slapp holdning. Og har man litt god kraft i fryseren, trenger man nesten ikke mer enn et par stusselige grønnsaker for å få en god suppe til lunsj eller middag. 

Og dermed er vi tilbake til fruktfatet og aversjonen min mot å stå lange dager for å fylle kjelleren med syltetøy - enda så godt jeg liker å gi barna mine hjemmelaget mat. For her er det nemlig mulig å slå to fluer i ett smekk; bruke minimalt med tid, benytte epler som ellers ville blitt kastet, og få deilig eksklusivt syltetøy på en liten krukke. Jepp! Én liten krukke med eplesyltetøy er nemlig bedre enn fem epler i søpla og tomt syltetøyglass, for å si det litt banalt. Så det er det jeg pleier å gjøre, jeg lager litt eksklusivt syltetøy og godsnakker med miljøsamvittigheten min samtidig. 

Dette trenger du
Epler, og det gjør ingenting om de har brune flekker og er litt skrukkete
Eventuelt sukker eller andre smakstilsetninger som kanel eller vanilje

Slik gjør du

Å kalle dette en oppskrift er vel å ta litt for hardt i - dette er mer som et tips å regne.  Her er det fritt frem for smakstilsetninger som vanilje eller kanel, man kan bruke mer eller mindre sukker eller sukrin, man kan skjære eplene i biter eller man kan bruke stavmikser. Jeg har imidlertid funnet ut en ting - om man skreller noen epler samtidig med at man for eksempel lager middag, er det fort gjort å lage syltetøy av fem-seks epler. Skrell og skjær eplene i biter. Ha fortløpende i en gryte og la de syde lenge - til de er skikkelig møre. Rør inn ønsket sukkermengde og kjør glatt med en stavmikser. Det går også an å ha i annen frukt som for eksepel pærer, sharon som er blitt litt for bløte til å spise naturell, og hvorfor ikke plommer? Som sagt, dette er mer en idé om hva man kan gjøre, snarere enn en oppskrift.

Jeg har også funnet ut at planlegging bidrar til å redusere matsvinnet - i tillegg til at det sparer oss for både tid og penger. Det er ikke alltid jeg er like flink, men jeg har alltid et mål om å bli bedre. Og man kommer faktisk et stykke på vei ved å reflektere bare litt over om man kaster mat, hvor mye man kaster og kartlegge hva man kaster og hvorfor. Trenger du tips til en blogg som skriver utelukkende om restemat? Ta en titt på Spis opp maten din!  Eller du kan lese litt på siden om Matvett - som også er en side som skal forebygge matsvinn.

Kaster du mat, eller kanskje du vil dele et tips om å redusere matsvinnet med meg? Legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet!

Langtidsstekt lammelår

Høsten har sneket seg inn i både kalenderen og på kjøkkenet. God tilgang på sesongens matvarer sikrer måltider med smak av høst. I Norge er lam høstmat fremfor noe. Om man fyller på med lokaldrykede rotgrønnsaker, er det enkelt å servere både sesongriktig og kortreist, og det er ikke sikkert maten har reist lenger enn fra Jæren og sommerbeitet i Sirdal. Lam vokser seg slaktemodne av mat i fjellheimen. Dette har ikke bare bidratt til å sette Norge på gourmetkartet, med høy kvalitet på lammekjøtt i verdenssammenheng. I tillegg er den norske sauestammen er med på å opprettholde kulturlandskapet i landet vårt. Høstens høydepunkt er for mange de ulike rettene man lager med lam som utgangspunkt. Fårikål, lammestek, braiserte lammeskanker. Mulighetene er mange, og har man litt lammekjøtt i fryseren, er det enkelt å trylle frem både hverdagsmiddager og festmat. Dette er langtidsstekt lammelår - laget på samme måte som pulled pork - og fikk derfor sitt artige tilnavn "fåredrag" rundt bordet hos oss. Ideen til oppskriften kommer fra Henrik J. Henriksens matspalte i A-magasinet. Jeg har imidlertid brukt lår og ikke bog, som han gjorde, samt at jeg har brukt litt andre grønnsaker. Uansett, maten falt i smak hos alle, og lam i lefse var et vel mottatt alternativ til taco.

Man kan bruke både lår og bog til dette. Poenget er ikke at kjøttet beholder sin rosa kjerne, det skal bli så gjennomstekt og mørt at det bare kan dras fra hverandre med en gaffel, samtidig som det skal bevare saftigheten. Hemmeligheten er å steke lenge på svak varme. Kjøttet dras fra hverandre når det er ferdig og serveres sammen med grønnsakene, hakket bladpersille og sjalottløk i potetkake eller lefse.

Dette trenger du
Lammelår eller bog
2 gulrøtter i biter
1 liten sellerirot
2 persillerot
2 sjalottløk
2 fedd hvitløk
Ferske urter, for eksempel rosmarin, salvie, timian og persille
1 laurbærblad
Pepper
Salt

Slik gjør du

Gjør klar rotgrønnsakene. Gni kjøttet inn med pepper og salt og brun det under grillelementet i ovnen. Legg kjøttet i en langpanne oppå grønnsakene og urtene og hell vinen over. Dekk til med aluminiumsfolie og la alt stå i ovnen på 100 grader i minimum 10 timer, gjerne lenger. Når kjøttet er ferdig stekt, rives det fra hverandre. Mos grønnsakene i kraften og bland med kjøttet. Server på potetkake eller i en lefse sammen med hakket rå sjalottløk, masse hakket fersk bladpersille og grov sennep. Voila! Taco på norsk!

Turkake - saftig langpannekake med kaneldryss

Vi spiser sjelden turkake på tur. Det er likevel en populær oppskrift hos oss, og går stadig igjen dersom jeg skal lage langpannekake til en anledning der vi trenger mye kake. Oppskriften er uten egg, men inneholder ferdig butikkjøpt vaniljesaus på kartong. Denne sausen inneholder ironisk nok ikke vanilje, men den gjør kaken svært saftig. Kaken er enda bedre dagen etter og egner seg også til frysing.

Dette trenger du
10 dl vaniljesaus
200 gram smør
600 gram sukker
700 gram mel
2 ts vaniljesukker
4-5 ts bakepulver
Kanel
Perlesukker

Slik gjør du

Smelt smøret. Bland alt i en stor bakebolle, og ha det i en langpanne kledt med bakepapir. Langpannen min hører til en ordinær ovn på 60 x 60 cm i ytre mål. Strø et godt lag med kanel og perlesukker på toppen. Stekes i 40-50 minutter på 175 grader.

Rocky road brownie

Rocky road er opprinnelig en konfekt laget av sjokolade som inneholder biter av nøtter og mini-marshmallows. Dette er en brownie med rocky road-topping, det vil si et godt lag av ekstra masse godsaker på toppen av en brownie. Her må ingen være redde for kalorier, det er plenty av dem i denne søtsaken. Men what the heck, det er jo høstferie. Hvertfall på vår kant av landet. Om du trenger en annen unnskyldning, kan du alltids skylde på at det snart er helg. Eller at den første snøen har falt i fjellet. 

Forøvrig; dette er en kake helt etter min smak;. den smaker godt, tar ikke lang tid å lage, den har et rustikt utseende og den gjør deg umiddelbart til det mest populære mennesket i mils omkrets blant dem du serverer den til. Hva mer kan man ønske seg? 

Utgangspunktet er den enkleste brownie'n jeg kjenner til - som etter å ha blitt nøye utprøvd også har fått status som den beste. Den er rask å lage, billig og kun med helt ordinære ingredienser. Oppskriften har jeg fått av en høyt respektert kakeekspert i familien - som etter å ha servert denne kaken til guttene mine fikk tilnavnet "hu som lage den græla goe kagen". Jeg har latt meg imponere av langt mer fascinerende kunstverk fra henne tidligere, men må si meg enig i at denne smaker bedre enn innsatsen skulle tilsi. 

Dette er røre som passer i en langpanne. Jeg har flere ganger servert den som små og søte munnfuller som dessert etter smårettbord eller cocktailparty. Da skjærer jeg små stykker av kaken og pynter eventuelt med melisdryss. Perfekt når man skal stå og spise samtidig. Men denne gangen skal den altså få et helt selvstendig topplokk, noe som gjør at kaken går fra å være en helt alminnelig, men veldig god sjokoladekake til å bli en ualminnelig smaks- (og kalori)bombe som skaper både fest og salutt i munnen.

Dette trenger du
7,5 dl sukker
5 egg
4 ts vaniljesukker
1 1/4 ts salt
10 strøkne matskjeer bakekakao
3,75 dl hvetemel
375 gram smør

Glasur:
2 plater Dronningsjokolade
Fløte (nok til at glasuren blir rennende)

Pynt:
75 gram macademianøtter, salte (kan eventuelt bruke peanøtter eller en miks av peanøtter og macademianøtter)
Melkesjokolade
Marshmallow, gjerne mini-utgaven

Kaken uten rocky road. 

Slik gjør du

Bland egg og sukker. Tilsett salt, kakao, vaniljesukker og mel. Smelt smøret og rør dette inn i røren. Stekes i langpanne kledd med bakepapir i omtrent 30 minutter på 200 grader. Sjekk om kaken er ferdig med en kniv. Den blir seig, så pass på at den ikke stekes for lenge.

Lag glasuren ved å smelte sjokoladen i kremfløten på svak varme. Rør godt sammen til en glatt masse og la den avkjøle noe. Smør glasuren over kaken, men spar litt. Hakk macademianøttene, marsmallowsen og sjokoladen og strø det raust over glasuren. Lag striper av den siste delen av glasuren over herligheten tilslutt. 

TIPS: Jeg har sett oppskrifter hvor kaken skal inn i ovnen igjen noen minutter etter at den har fått sjokolade og marsmallows på toppen, slik at dette smelter, og jeg har sett oppskrifter der pynten blandes direkte inn i glasuren. Prøv gjerne dette også!

ADVARSEL: Ved for stort inntak, kan man bli mett og dorsk.

HER finnes oppskriften med mindre røre, som passer i en liten form. Tilpass eventuelt glasurmengden og pynten til en mindre kake.

Hjemmelaget tomatsuppe

Idag har jeg hatt besøk av både journalist og fotograf på kjøkkenet mitt. Spennende greier, gleder meg til det kommer på trykk i en avis om en stund. Jeg fikk i oppdrag å gjøre istand et enkelt middagsmåltid, noe som på en måte representerte meg. Nå er det ikke sånn at jeg i tide og utide serverer tomatsuppe, men jeg føler at det på mange måter er en fin representant for hjemmelagde måltider - og ideen rundt det å ha bestemt seg for å kun servere hjemmelaget mat til familien. 

Tomatsuppe kan varieres, se tips i bunnen av innlegget. Det er enkelt å lage i store porsjoner for fryseren og senere måltider, man kan la være å tilsette kraft/buljong, og dermed får et greit utgangspunkt for kjøttsauser til pasta, pizzasauser osv. En base av tomater er på et vis alle hjemmelagde måltiders mor, for å si det litt pompøst. Men såpass kan det sies en vakker septembersolskinnsfredag!

På samme måte er Toro tomatsuppe selve ferdigmatens hovedsymbol. Nevn en ferdigrett som lages med saks, jeg tror de flestes tanker går i retning av det røde pulveret til Toro. Eller kanskje jeg tar feil?

Dette trenger du
1 gul løk
2-3 fedd hvitløk
Olje til steking
1 håndfull soltørkede tomater
2 bokser hermetiske tomater, gjerne av ekstra god kvalitet
2 spiseskjeer tomatpuré
Ca 1 liter grønnsaks- eller kyllingkraft eller -buljong
Salt og pepper
Honning
Fersk timian

Eventuelt:
Noen tomater
Noen spiseskjeer hakkede soltørkede tomater
Fløte eller crème fraiche

Slik gjør du

Hakk løk og knus og hakk hvitløksfeddene. Surr det i en stor gryte i litt olje til det er mykt, omtrent 10 minutter. Tilsett de hermetiske tomatene og pureen, eventuelt også ferske tomater eller soltørkede tomater. La det få et oppkok og sett deretter gryten på svak varme. Tomatsausen kan få godgjøre seg så lenge du har tid, jo lenger tid på komfyren desto mer smak i suppen. Ha i ferske urter og kjør tomatsausen glatt med en stavmikser. Ha i kraft/buljong og kok opp. Smak til med salt og pepper, og eventuelt honning. Det er stor forskjell på tomatene, avhengig av sesong og hvor de kommer fra. Smak derfor til med honningen tilslutt. Om det blir for søtt, kan alt balanseres med litt balsamicoeddik.

Som sagt er dette et genialt utgangspunkt dersom man vil ha en enkel suppe. Den kan serveres med kikerter, makaroni, brødkrutonger, litt parmesan, egg, pølsebiter, chorizo, ulike urter, chili, stekte baconskiver, andre kryddervariasjoner osv. Vær fantasifull og grenseløs, det er så utrolig mye mer morsomt på kjøkkenet da! 

Lurer du på hvordan du enkelt kan koke kraft? Ta gjerne en titt HER.

Idag serverte jeg ciabatta til, for eksempel disse.

Gammeldags eplepressing

De eldgamle frukttrærne i hagen vår bugner av epler. Det er igrunn noen rare trær, de som står igjen etter at vi måtte ta en real opprydning da vi pusset opp hus og hage for en del år siden. De er krokete og gamle men nekter å rette seg etter alderdommens nedadgående produksjonsmål. Annethvert år bærer de så mye frukt at vi må plukke bøttevis med nedfallsfrukt hver eneste dag.

Ferskpresset juice er bare best!

Med nedfallsfrukt følger dårlig samvittighet dersom man har som mål å bruke all frukten. For noen år siden gikk vi derfor til innkjøp av en eplepresse fra Dansk hjemmeproduktion, noe som gjør det enkelt å lage eplesaft. Eplepressen er genial. Vi plukker epler hver dag, lagrer dem i store esker, spyler dem godt før de presses. Så er det frem med pressa, og dugnaden kan begynne.

Vi blander grønne og røde epler - for enkelhets skyld.

Når vi lager saft er det alle mann i arbeid. Guttene får hver sine oppgaver og det går relativt raskt å presse seg gjennom ukens nedfallsfrukt. I går brukte vi noen knappe timer på jobben og premien var nærmere 25 liter eplejuice.

Rett før vi skal kverne eplene - bare røde epler denne gangen.

Mange hender i arbeid. 

Altså, først skylle eplene, deretter kverne dem og tilslutt presse dem. Så heller vi alt over på poser som vi også har kjøpt på Dansk hjemmeproduktion.

Klart til pressing.

Eplepressen har altså løst meg fra all verdens fremtidig dårlige eplesamvittighet. I tillegg til at man får den deiligste råsaften som finnes, føles det flott å faktisk få brukt all frukten vår.

De som har epler, dårlig samvittighet de gjerne vil bli kvitt, men ingen presse, kan jeg imidlertid tipse om hjemmelaget eplesaft.

Dette er en god og enkel saft å lage. Det tar litt tid å skjære eplene, men det er likevel langt enklere enn å rense epler til syltetøy eller kaker.

Dette trenger du
Rene bøtter - jo flere epler desto flere bøtter, naturlig nok
Epler
Vann
Pr. 12 liter vann trenger man 1 pose atamon og 2 poser sitronsyre

Slik gjør du

Eplene deles i 6-8 biter, jo flere flater desto mer smak. Mens man skjærer epler, settes vannet til koking. Sitronsyre og atamon røres deretter i. Bøttene fylles nesten til randen med epler, og det varme vannet helles over. Dette settes kaldt i én uke. Jeg pleier å tre en ren bærepose over hver bøtte og legge en tallerken over for å sikre at eplene ligger under vann. Vannet vil følgelig ta til seg eplesmaken – denne metoden innbærer altså ingen pressing. Etter en uke fjernes eplene og saften siles. Has deretter på femliters beholdere (eventuelt mindre), selvsagt etter at man har drukket så mye at man ikke orker mer. Når saften skal drikkes pleier jeg å lage en sterk sukkerlake som jeg søter den med. Det er overraskende lite som skal til for å få en søt og god eplesaft. Dersom du har både røde og grønne epler er det lurt å blande dem. Det blir nemlig en nydelig farge av de røde eplene.

Hotel SP34 i København

                                                                                                 /sponset opphold/

Selvom sommerparadis for meg er øya der vi oppholder oss de fleste av årets sommeruker, ble det et kjærkomment avbrekk å reise en tur til Danmark i midten av juli. Og det er faktisk dejlig å være norsk i Danmark, jeg tror rett og slett man kan slå fast at det er dejlig i Danmark!

Jeg elsker København, blir aldri lei av den nesten familiære og kjente, men likevel kontinentale og koselige byen hvor både mat og god design preger bybildet. Jeg blir aldri trøtt på Tivoli, selvom klokken er mye, trøsten er jo at man kan sette seg ned og spise god mat, se på de magiske lysene, suge inn Tivoli-duften og kjenne på adrenalinet i berg- og dalbanene. Eller - som jeg - få tilstrekkelig adrenalin i det lille, beskjedne pariserhjulet. Jeg får aldri nok av dansk design på Illum, hvor jeg hver gang jeg opplever det, blir slått av danskenes evne til å skape rene, klassisk elegante former som står seg år etter år. Fine ting uten at det gjør så mye av seg. Lavmæl eleganse.

Denne gangen sov vi på et relativt nytt boutique-hotell som heter SP34. Et stilrent, enkelt hotell med elegante rom i umiskjennelig dansk stil, god service, gratis vin på takterrassen hver dag mellom kl. 17 og 18 og deilig heløkologisk frokost med kvalitet over hele linjen. Hotellet ligger i Sankt Pæders Strede, rett ovenfor Rådhusplassen, kun et par kvartalers gange fra Gråbrødretorv. Av andre fasciliteter kan nevnes: Syyykt bra kvalitet over Wifi'en (ifølge tenåringssønnen) og Ren-produkter på badet som ga den rette luksusfølelsen (ifølge jåledama aka undertegnede). Mannen i huset var mest fornøyd med godt leselys. Begge to var vi imponert over lekre rom, kaffe på rommet - som kunne inntas i sengen og artige fellesområder. Samt frokosten, da. Jeg spiser som regel ikke frokost, siden jeg lever etter periodisk faste-prinsippet, men denne frokosten var verdt å bryte gode vaner for.

"It's all in the details" som det heter. Her var det ferskpresset juice i flere varianter, spanske økologiske oster og skinke (som de også serverte om kvelden da stedet ble forvandlet til et spansk tapassted med rikholdig utvalg av både spansk mat og vin), hummus, ferske bakevarer, diverse utvalg av hjemmelaget yoghurt med frukt og hjemmelaget syltetøy og organisk honning, kaffe i alle varianter og godt utvalg i te. Samt en meny med diverse frokostretter som man kunne bestille ved siden av buffeten. Deilig dansk frokost med økologisk vri, godt for mage, sjel og øyne.

SP 34 var akkurat så passe stort og lite at det føltes behagelig å være der. Akkurat så personlig at man føler seg ekstra velkommen og så smilende personell at man alltid føler seg godt i varetatt. 

Kanskje du har lyst til å lese om da jeg var på Kokkedal slot i regi av VisitDenmark? Da kan du trykke HER. Om du vil se hva jeg postet på Instagram, kan du trykke HER.

Strandkrabbekraft

Hyttesommeren er over, vi er tilbake i regntunge Egersund etter syv uker på sommerøya vår. Litt trist, men også litt godt å komme tilbake i vante rutiner igjen. Som vanlig har sommerens dager fløyet avgårde, og kaffedrikking, trening, matlaging, kos og et forsøk på å holde det meste av jobben på en armlengdes avstand har fylt dagene og sørget for at vi ikke har kjedet oss. Og været, da! Været! Trenger ikke si mer om det.

I god Blåsen-tradisjon har vi kokt strandkrabbekraft. Guttene mine har blitt så store nå at krabbefangst ikke lenger står på planen over alternative gjøremål. Dessverre, for jeg liker at lek kan utnyttes til noe, og synes barnearbeid er altfor lite utbredt på våre kanter. Men vi har garn. Og da snakker vi ikke om hvilket som helst garn, vi snakker trollgarn. Kjenner du til trollgarn? Trollgarn er så trollete som det høres ut, det består av tre lag med garn med ulik maskestørrelse og greia er at fisken - eller krabben for den saks skyld - skal vikle seg inn i nettet, ta med seg garnet inn i neste lag og danne poser. Poser det er tilnærmet umulig å rense - om man da ikke har tilbragt det meste av barndommen sittende ved siden av en som har renset trollgarn. For jeg ynder å påstå at det ikke er tilstrekkelig med tålmodighet, selvom det hjelper, man må også ha trollgarnrenseegenskaper inn med morsmelken. Nok om det. Krabbene kommer dessverre ikke alltid levende ut av garnet, og da passer det ypperlig å lage kraft.

Dette trenger du
Strandkrabber
Gulrøtter
Sjalottløk
Hvitløk
Fennikel
Olje
Vann
Evt. litt hvitvin

Eller - du kan gjøre sånn som jeg gjorde i år - kun bruke krabber og vann. Uten de andre smakstilsetningene blir det en ren og fin kraft som er enkelt å kombinere med andre smaker. Så kan man heller tilsette grønnsaker og annet krydder når man skal tilberede kraften videre - enten det blir til suppe eller saus. Da er fremgangsmåten enkel; hell kokende vann over krabbene slik at de dør raskt. La det hele syde en god halvtime, sil og kok inn til litt mer enn halv mengde. 

Slik gjør du

Start med å rense og skjære gulrøttene og sjalottløken i litt store biter, knus og grovhakk hvitløken og legg alt i en forholdsvis stor gryte. Surr det i olivenolje og hvitvin en liten stund og tilsett deretter i fennikel skåret i ringer. Ta gjerne med fennikeltoppen også. Hell over rikelig - men ikke for mye - vann og kok opp. Ha strandkrabbene i vannet, én av gangen. La vannet koke skikkelig opp mellom hver gang, slik at krabbene dør raskt. Plukk dem opp av vannet og klipp dem i to. Legg krabbene i kraften igjen og la det hele syde på svak varme omtrent en halv time. Sil av kraften og ha den tilbake i en ren gryte. Kok opp slik at kraftmengden halveres og vel så det.  Dette er en kraft laget uten bruk av salt, pepper eller andre krydder. Dét, samt at man bruker strandkrabber, gir en mild og god sjømatkraft som etter mine begreper egner seg som base for enkle fiskesupper. Smaken er enkel - ikke like karakteristisk som for eksempel hummerkraft - men likevel umiskjennelig fra havet.

Kokosis - sukkerfri om du vil

Jeg elsker smaken av kokos! Og i jakten på avkjøling i varmen, har jeg laget denne utgaven et par ganger. Oppskriften ville nok ikke passert den mest interesserte isentusiasten som er mer opptatt av konsistens og kjemi enn av smak, men jeg prøver meg likevel. Isen er sukkerfri, siden jeg har brukt sukrin som søtstoff, men det går selvsagt an å bruke sukker istedet dersom man foretrekker det. Så dette går også under tvil i kategorien "treningsmat".

Dette trenger du
2 egg
2 spiseskjeer sukrin
2 spiseskjeer kokosmasse
1 ts vaniljesukker eller 1/2 vaniljestang
1 dl kremfløte
2 bokser kokosmelk

Slik gjør du

Kokosmelken må ha stått i kjøleskapet, slik at man kan skille kokosvannet fra fettet. Pisk egg og sukrin til eggedosis og bland inn kokosmasse. Pisk kremfløte og kokosfett til en kremaktig konsistens sammen med vaniljesukker eller vaniljefrø og bland med eggedosisen. De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halv time, til massen er blitt til iskrem - jo mer iherdig man rører, desto mer silkemyk blir isen.

Lurer du på om du skal skaffe deg iskremmaskin? HER har jeg skrevet litt om iskremmaskinen jeg har til Kitchen Aiden min. Jeg har tilsvarende til Kenwooden hjemme, og den fungerer etter de samme prinsipper. Bare still spørsmål i kommentarfeltet dersom du lurer på noe.

Kanel- og sjokoladesorbet

Kanel- og sjokoladesorbet er kanskje en merkelig kombinasjon, synes du. De fleste forbinder sjokolade med fløteis, men denne sorbeten er kompleks i smaksbildet, samt har et lettere uttrykk enn tunge fløteiskremer. Jeg har tidligere skrevet om sjokoladesorbet, du finner link her. 

I begynnelsen av juni var NRK Rogaland radio på turné i fylket mitt. Jeg hadde nettopp skrevet om iskrem i lokalavisen, og Ettermiddagslokalen ville snakke med meg om is. Gulp, tenkte jeg, fordi erfaringen min med hjemmelaget is tross alt er litt begrenset, og jeg mildt sagt har et noe slumsete forhold til oppskrifter. Etter at jeg hadde reflektert litt over det med hjemmelaget is, fant jeg ut at jeg helt ubevisst hadde beveget meg vekk fra de kjemiske teoriene på iskremområdet - jeg har nok konsentrert meg mest om litt ulike smakskombinasjoner. Uansett, jeg skulle ha med meg iskrem til utestudioet og valgte å lage denne sorbeten. Både fordi jeg har laget sjokoladesorbet flere ganger tidligere med stort hell, og fordi jeg er veldig glad i kombinasjonen kanel og sjokolade. So, here goes. 

Dette trenger du
5,5 dl vann
200 gram sukker
75 gram kakao
175 gram mørk sjokolade, jeg brukte 70 % sjokolade
En klype salt
1/2 ts vaniljeekstrakt (kan utelates)
1 ts kanel

Slik gjør du

Ha vann i en romslig gryte. Tilsett kakao, sukker og salt. Pisk godt sammen og fortsett med lett visping mens alt koker opp. La det koke ett minutts tid, hele tiden mens man visper.

Ta gryten av varmen og tilsett hakket sjokolade. Rør videre til sjokoladen er smeltet. Tilsett deretter vaniljeekstrakten og kanel. Pisk massen godt sammen og sett den deretter kaldt. Nå skal den avkjøles helt, helst over natten. Massen vil stivne noe. Om du har iskremmaskin, skal denne benyttes når sorbetmassen er fullstendig kjøleskapskald. Rør det godt opp før det has i maskinen. Jeg synes det tok litt lenger tid å få sorbeten stiv enn ved vanlig egge- og fløtebasert is. Sorbeten has deretter i en boks før den settes enda noen timer i fryseren for perfekt konsistens.

Om du ikke har iskremmaskin, settes bollen med sorbetmasse i fryseren når den er kjøleskapskald. Rør godt omtrent hver halve time til sorbeten er nesten stivnet.

Advarsel: Denne er farlig god. I tillegg egner den seg ypperlig til dessert etter tunge måltider - dersom du ønsker noe lett, men samtidig er typen som liker søte avslutninger på måltidet. Langt fremskreden avhengighet kan derfor raskt forekomme. Og for meg som elsker sjokoladens hemmeligheter var det en glede å oppdage at man kunne frembringe en såpass kompleks sjokoladesmak med forholdsvis ordinære ingredienser. Sammen med kanel blir det enda bedre enn den rene utgaven med sjokolade. 

Sommerfrokost

Etter en litt kjedelig krasj på Mac'en min, som fremdeles innebærer at jeg er uten tilgang til alle bildene mine, er jeg tilbake med det som ser ut til å bli sommerens favorittfrokost. Eller, når man spiser dagens første måltid etter tolv, kan det vel knapt kalles frokost. Uansett, jeg tilbringer fine dager på øya mi, og sørger for å få årets dose med Østlandsopphold, omtrent 15% tilsammen.

Dessuten er det fremdeles sesong for vannmelon i butikken, og jeg benytter sjansen mens jeg har den. 

Dette trenger du
Kesam
Cottage cheese
Vannmelon
Skivede mandler
Gresskarkjerner

Slik gjør du

Bland sammen kesam og cottage cheese i det blandingsforholdet du foretrekker. Skjær vannmelon i små biter og bland sammen med kesam og cottage cheese. Strø over skivede mandler og gresskarkjerner. Spis sammen med pannekaker som dette, eller bare for seg selv.

Passer ypperlig som et lite mellommåltid, kveldsmåltid, som dessert eller til frokost - slik jeg gjør.

Ha en fortsatt strålende sommer!

Rømmegrøt til St.Hansaften

Det er St.Hansaften idag og mange har som tradisjon å servere rømmegrøt og spekemat. Minstemann i huset og jeg har startet hyttesommeren for i år, men glemte dessverre å legge rømme i handlekurven. Og siden vi befinner oss på en øy, blir det et såpass stort prosjekt å fremskaffe nødvendige ingredienser at vi nøyer oss med spekemat. Her er likevel oppskriften for grøtglade - det er iallefall guttene mine. Grøten på bildet er forresten foreviget på Byrkjedalstunet.

Dette trenger du
6 dl seterrømme, det vil si to bokser
2,5 dl hvetemel
6 dl H-melk
1 ts salt

Slik gjør du

Ha rømmen over i en gryte og kok opp. La det koke på svak varme i noen minutter. Rømmen blir på dette tidspunktet rennende. Sikt over halvparten av melet under omrøring. Vent til fettet pipler frem og ta det vekk med en spiseskje. Ha i vekselvis melk og resten av melet og rør godt. La det koke slik at melsmaken forsvinner. Smak til med salt tilslutt.

Server med fettet - om du klarer - sukker og kanel.

Granskuddsirup

Det er sesong for å plukke granskudd til granskuddsirup i store deler av landet.

Det sies at det egentlig er det for sent å lage granskuddsirup etter at solen har snudd, iallefall på Sørvestlandet. Sånn generelt er midten av mai/begynnelsen av juni ideellt, men det kommer også veldig an på hvor langt naturen har kommet. I fjor kunne skuddene brukes sent, på grunn av hard vinter. I år, derimot, ble det bråsommer i slutten av april, så skuddene har vært klar til å brukes en stund.

Granskuddene må plukkes når de er nye. Det vil si de må ikke ha begynt å sprike, da er de angivelig bitrere på smak. Granskuddsirup skal virke legende for sår hals og hoste. Tilsett litt i teen dersom du har vondt i halsen. Jeg har oppbevart granskuddsirup lenge i kjøleskap. Som annen sirup, har den lang holdbarhet, og dersom den sukrer seg er det bare å varme den sakte opp over vannbad. Det kan være lurt å vaske glasset innimellom, for å sikre god hygiene.

Dette trenger du
Helt ferske granskudd
Vann
Sukker

Slik gjør du

Mengde sukker avhenger av hvor mye granskuddavkok man får. Start derfor med å ha alle granskuddene i en kjele og hell over vann til det dekker og vel så det. La det småkoke i ca en halv time. Sil væsken gjennom et klede. Nå er avkoket grønngult i fargen, det vil si det ser lite delikat ut. Finn ut hvor mye væske det er og tilsett to deler sukker til tre deler avkok. Det vil si dersom du har ni dl avkok, skal det tilsettes seks dl sukker. La det småkoke videre på svak varme. Rør av og til og pass på at det ikke brenner seg. Etterhvert skal sirupen tykne og endre farge. Først til lys rosa og deretter til mørk rosa eller burgunder - litt avhengig av hvor lenge den koker inn. Denne gangen kokte jeg inn i nærmere to timer og sirupen ble dypburgunder på farge - slik som vist på bildene.

Bruksområde

Jeg har servert granskuddsirup over blåmuggost, jeg har hatt den i viltsaus og som smakstilsetning i både brød, iskrem og muffinsfrosting. Det aller mest vellykkede er nok granskuddvinaigretten som jeg laget til denne salaten. Fortell meg gjerne hva dere bruker granskuddsirup til eller hva dere kan tenke dere at det passer til!

Det morsomme med granskuddsirup er at man på visse tider av året kan sanke inn råvarene helt gratis. Ikke bare gratis, enhver skogsforvalter - med mindre det dreier seg om et julegranfelt - vil være glad for at man begrenser veksten av grantrærne (tror jeg...). Jeg ser iallefall ingen grunn til å være varsom når jeg plukker granskudd. Det går imidlertid nokså fort og man har raskt en liten pose som tilslutt blir til noen dl sirup.

I tillegg til å bruke granskuddsirup i mat, har jeg nå også skaffet meg noen små glassbokser som er ypperlige å fylle med litt sirup til små gaver.

Med Matmerk til Normandie

Kulturlandskapet i Normandie lyser av friske grønnfarger og epletrærne er i full blomst. Mellom trær og tradisjonelle landsbyhus i bindeverk beiter normanniske melkekyr – de som delvis kan ta æren for de gode franske ostene vi blir tilbudt gjennom hele oppholdet i Nord-Frankrike. For franskmenn spiser ost, fra morgen til kveld, særlig den lokalt produserte.

Matmerk er en uavhengig stiftelse med formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon. Dette gjøres gjennom arbeid med kvalitetsstyring og kompetanseutvikling i norsk matproduksjon. Matmerk har ansvar for en rekke merkeordninger, herunder Beskyttede betegnelser på bakgrunn av opprinnelse, geografi eller unik smak. Og hva er så koblingen mellom Matmerk og beitende kuer i Normandie?

Norge og Matmerk var invitert som æresgjester til 20-års jubileet for matfestivalen Les Rencontres de Cambremer i Normandie 3. og 4. mai. Der var Norge tilstede med utvalgte produkter som Gamalost frå Vik, sider fra Hardanger, tørrfisk fra Lofoten, kurv fra Valdres, fenalår fra Norge og skjenning. Blant franske tilbydere av cider, Calvados, Pommeau de Normandie og ostene Livarot, Camembert, Pont-L’evêche og Neufchatel kunne man i den lille festivalbyen med 1200 innbyggere, finne norsk mat fra stolte produsenter.

Og franske ganer lot seg imponere av både norsk ost, cider og fenalår! Det ble lange dager på stand, men innimellom servering av norske spesialiteter og samtaler med nysgjerrige franske festivalgjengere, ble det tid for besøk på et gårdsmeieri, ciderkonkurranse og middag på et Calvadosdestilleri.

Forberedelse til 17. mai

Det nærmer seg 17. mai, den dagen i året hvor mange spisebord en gang mellom barnetoget og borgertoget fylles opp med småretter og gis navnet "koldtbord". Ofte i et forsøk på å gjøre fellesmåltidet til en lettvint affære, siden 17. mai er en dag som allerede er spekket med gjøremål, enten det innebærer korpsvirksomhet, pølsesalg eller gjeting av ville unger i toget.

Pavlova.

Sannheten er at det ikke er så enkelt å lage til et smårettbord som kan kanskje skulle tro. Når man er halvveis i forberedelsene 16. mai, ser at man ikke kommer i mål, irriterer seg over at det man trodde var "kjapt og greit" egentlig er "tidkrevende og vanskelig", fremdeles har et knippe bunadsskjorter og noen flagg igjen å stryke, er det på tide å revurdere menyen. Er det noe som kan kjøpes inn? Finnes det noe man åpenbart bør lage selv for å gi maten et hjemmelaget preg? Såklart! Til en 17. mai-lunsj er det masse som kan kjøpes inn, legges på fat og nytes som det er uten at bordet mister sitt festlige, men likevel hjemlige preg.

Røkelaks er et typisk eksempel på kjøpe-mat. Man kan - om man vil gjøre det vanskeligere enn det er - lage både lakselefser og laksepaté. Eller laksen kan bare legges fint på fat sammen med litt eggerøre og noen fargerike grønnsaker. Små og søte perletomater trenger man ikke engang skjære i for at de skal gjøre nytten som spiselig pynt. Kjøttboller anbefales dersom man har lyst til å lage istand noe ekstra. Kyllingklubber er en enda enklere kjøttvariant. Speket skinke kan få samme behandling. Man kan enten bruke tid på å surre den rundt andre ting, som dadler, asparges eller melonbiter. Eller man kan legge den på et fat - husk bare å kjøpe en skinke av god kvalitet, siden den skal klare seg helt alene. Nå er det forresten sesong for norske asparges, la de få en plass på bordet, men gjør det enkelt. Om man har lyst til å lage til litt ekstra rundt de smakfulle og litt eksklusive grønnsakene, kan man lage hollandaise og servere til.

Ost er også en slags gratispassasjer på tapasbordet. Ingenting er som gode, modne oster. Sammen med kjeks eller bare alene. Ovnsbakte fiken eller fikenmarmelade er også veldig godt til smaksrike oster, aprikoskompott likeså.

Salat med masse smak.

Jeg følger noen enkle retningslinjer når jeg lager istand et måltid med småretter. Litt kjøtt, litt fisk og egg i en eller annen form. Å lage eggerøre er lettvint og er dessuten noe barna som regel liker. Om hverken spekeskinke,  laks eller gode oster faller i smak, finnes det eggerøre for de små. Grønnsaker er fast innslag. Grillede asparges, en grønn salat, salat med masse deilig tilbehør, salat med spekeskinke og parmesan - mulighetene er mange uten at man trenger å måtte bruke altfor mye tid. Man kan også ta seg tid til å lage lun potetsalat med nypoteter, tabbouleh, italiensk salat, salat med couscous eller bønner av ulike slag. Bakte paprika er også godt og relativt lettvint, og kan raskt ordnes til etter tog og før gjestene kommer. Saltkokte poteter passer til alt. Litt dillete, men en ny favoritt her i huset; minipaier med spinat- og fetaostfyll. Eller de samme paiene, men i en søt versjon.

Focaccia er et selvskrevent innslag når det serveres flere retter. Og da fortrinnsvis hjemmelaget - fordi det rett og slett smaker så utrolig mye bedre enn den man kjøper. Så hvis man skal velge et par ting man vil lage selv, så la focaccia - eller annet type brød - være en av de tingene. Kanskje man kan sette grissini på bordet også - for en liten avveksling? Ellers er de eltefrie ciabattaene både gode på smak og ikke minst lettvinte.

Grissini.

Av annet tilbehør har jeg lagt min elsk på majoneser, pestoer og andre sauser og dressinger. Hjemmelaget majones, gjerne smaksatt med chili og friske urter, basilikumpesto, tomatpesto, pepperrotkrem, tzatziki og hummus.

Pepperrotkrem.

Om man likevel har lyst på pølser 17. mai, er det råd for å gjøre de litt mer smakfulle enn de kjipeste man finner nederst i pølsegryta på torget eller i skolegården. Pølsebrød og løkkompott kan enkelt lages selv, til og med hjemmelaget ketchup kan trylles frem på eget kjøkken.

Hjemmelagde pølsebrød, løkkompott og ketchup.

Selvom bugnende kakebord regnes som en selvfølge ved høytidelige anledninger, er det fullt mulig å begrense innholdet. En idé er å lage muffins med ulik topping, slik at man får litt variasjon i det visuelle uttrykket. (HER er alle muffinsoppskriftene på bloggen.)

Favorittkaken min er imidlertid pavlova. Den er enkel, ser smashing ut og smaker godt. Den kan også forberedes dagen i forveien (men monteres samme dag). Her finner du en versjon av pavlova i miniformat, og en med sjokolade- og kanelkrem med appelsintopping. Og sitron- og marengspaien, da. Den har seilet opp på førsteplassen blant søtsaker - men krever litt mer forberedelse. Om man liker oreo-kjeks, kan denne ostekaken kanskje være et alternativ til kakebordet.

En fin 17. mai ønskes alle, med eller uten hjemmelaget smårettbord!