Jeg har ofte ambisjoner om å lage til gjennomtenkte og velplanlagte middager med balansert innhold og vin som passer perfekt til maten.
Vel, det er og blir ønsketenkning. Som regel ender jeg opp med å raske samme noe - som absolutt er bra, det er ikke det. Men som blir til fra jeg kommer på at jeg har lyst til å samle noen rundt meg til et par timer senere. Så takk skal dere ha, dere som alltid stiller opp på kort varsel!
Her er lørdagens utskeielser. Vi hadde nymørnede duer av årets sesong (og mannen fikk testet ut det nye termometeret sitt som angir perfekt mørningstid) tilgjengelig. Og siden jeg hadde fått den nye ismaskinen i hus, ble det is til dessert. Ellers ble alt til etter tilgjengelighets- og enkelhetsprinsippet: Man tar det man har og ellers det som er enkelt å tilberede - sånn rent bortsett fra røstipotenene, som faktisk tar en liten stund å lage.
Til forrett hadde vi tomat og mozzarellasalat.
(En schlager her i huset. Dels fordi jeg elsker ost og dels fordi det er ekstremt lettvint å lage til. Og ettersom jeg ofte ender opp med panikkkjøkkentjeneste på lørdag ettermiddag, passer det meg utmerket at noe er godt og lettvint på samme tid.)
Hovedretten bestod av stekt duebryst og saus med kraft innkokt med litt sjalottløk, bringebæreddik, ørlite sukker og litt fløte. Røstipoteter og rødbetepuré som tilbehør. (Ikke to grønnsaker som jeg pleier - det var det ikke tid til, rett og slett.)
Desserten var affogato - italiensk for is og kaffe. Det vil si hjemmelaget vaniljeis med en espressoshot over. Grappa til de grappatøffe og de som satt lengst.
Jepp, også denne gangen meldes det om langt fremskreden metthet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.