Pølse i brød

Det er vel ingen overraskelse at jeg ikke er særlig begeistret for ordinære pølser, slik de produseres, selges og serveres i Norge. Jeg spiser selvsagt pølser når jeg får det servert, men jeg blir glad dersom jeg får skikkelige pølser - og enda gladere dersom tilbehøret er valgt ut med omhu og med ønske om å servere minst mulig tilsetningsstoffer.

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle bake pølsebrød og hamburgerbrød, men det har blitt med tanken. Inntil i går. Vi har nemlig "Prosjekt Tømme Kjøleskapet Før Ferien Er Over" gående, og fant ut at vi i sommer hadde gått til innkjøp av skikkelige pølser med magen og ikke med fornuften. I sommerbyen vår har vi nemlig tilgang til fantastiske pølser fra Brødrene Brubakken - en kjøttforretning etter mitt hjerte. I tillegg hadde jeg tatt med en solid porsjon grillpølser fra min lokale slakter, også kjempegode og med ulike smaker. Det betyr at vi har langt flere pølser igjen i forhold til antall grillmiddager skulle tilsi. Og det igjen betød at vi måtte servere pølsene alene til middag i går.

Jeg laget altså hjemmebakte pølsebrød - overraskende lett - og som vanlig var det Kitchen Aiden som gjorde mesteparten av jobben, løkkompott med balsamicoeddik og fersk rosmarin, og grillede aubergineskiver. Løkkompotten lærte jeg av en venninne tidligere i sommer, og den har allerede vært servert flere ganger som tilbehør til grillmiddager. Oppskriften til pølsebrødene fant jeg på Matprat.no, men jeg endret noe på grunn av begrenset utvalg av mel i skapet.

Pølsebrød

Dette trenger du
3 dl melk
1/2 pk gjær, dvs 25 gram
1 ts sukker (jeg brukte honning)
1/2 ts salt
3 spiseskjeer olje
200 gram sammalt hvete, fin
250 gram hvetemel
(Jeg brukte 150 gram sammalt hvete, grov, og 300 gram hvetemel.)

Slik gjør du
Varm opp melken til 37 grader. Smuldre gjæren i en bakebolle, ha i en del av melken og rør gjæren skikkelig ut. Ha i resten av melken, sukkeret, saltet og oljen og rør litt mer. Tilsett tilslutt mel og rør alt lett sammen. Eltes til deigen er smidig og slipper bakebollen - det vil si 10-15 minutter.
Deigen skal heve under plastfolie til den er dobbelt så stor. Lag ruller av deigen og del opp i 12 pølsebrød. Plasser de med litt avstand på et stekebrett med bakepapir og la de heve ytterligere. Stekes midt i ovnen på 225 grader i 10-15 minutter. Jeg brukte varmluft og reduserte temperaturen litt. 13 minutter var perfekt hos meg, men som vanlig anbefaler jeg å beregne steketemperatur og -tid ut fra egne ovnerfaringer.


Løkkompott

Løken deles i to og skjæres i tynne ringer. Has i panne med litt olje og stekes på lav varme - lenge. Hell på litt balsamicoeddik og ha i litt brunt sukker. Finhakk fersk rosmarin og tilsett mens man smaker. Balsamicoeddiken skal kokes inn i løken og den skal bli mørkebrun og litt søtlig på smak. Rosmarinen tilsettes etter en stund, og spe på med enda mer dersom det trengs ytterligere smak etter at den har gått opp i en høyere enhet.

Det har vært fokus på spesialforretninger og deres stadig manglende kundegrunnlag i media i sommer. Flere innehavere av slike hevder at det er harde kår, selv i Oslo. Jeg har oftere og oftere tenkt på denne problematikken den senere tid. Litt fordi det irriterer meg at det virker som det eneste enkelte sider av media er opptatt av, er hvor man kan få tak i den rimeligste maten, men også fordi jeg ikke har anledning til å støtte slike forretninger så mye som jeg ønsker. Imidlertid forsøker jeg alltid å handle kjøtt hos slakteren og bakevarer hos bakeren - i den grad jeg handler bakevarer, siden jeg baker brød selv hver dag. Og det er her pølsene kommer inn. Ingenting er tristere enn industripølsene. Og ingenting er bedre enn skikkelige pølser laget med omhu, masse kjøtt, noe flesk, litt naturlig smakstilsetninger - og fullstendig fritt for uidentifiserbare dyredeler. På listen over ting jeg har lyst til å lage står definitivt pølser. Og med den råvaretilgangen vi har om høsten - med en mann som er irriterende mye på jakt, er det bare å sette igang. I tillegg til at pølser smaker godt til den rette anledning er det også miljøvennlig og respektfullt å benytte alle deler av et dyr man har drept for at vi skal spise det. Dermed har jeg avslørt for dere at jeg gjerne spiser farsemat - så lenge jeg har laget det selv. Det kommer garantert mer av dette etterhvert som høsten skrider frem.

Inntil videre skal jeg handle pølsene mine hos Grøsfjeld og jeg skal lage pølsebrødene selv.