Himmelsk vaniljesaus

Sommerens fråtsing i jordbær avstedkom en del googling etter vaniljesaus og -kremoppskrifter. Jeg fant litt forskjellig, og her er den slik jeg laget den en dag jeg virkelig skulle ha i bøtter og spann. Oppskriften kan med fordel halveres, og vel så det. Men om du gjør som meg og klasker til med vaniljeherlighet basert på 1 liter melkeprodukt, er det iallefall nok til at en trebarnsfamilie forspiser seg.

Det er fokusert en del på vaniljeprodukter i det siste, både i media generelt og blant matbloggere spesielt. Jeg føler at vanilje, slik vi tror vanilje smaker, er selve symbolet på ferdigprodukt og lureri, siden det faktisk er vanillin vi blir avspist med dersom vi kjøper "vanilje"sukker og "vanilje"is. Noen unntak finnes det selvsagt, men i det store og hele er det vanillinsmaken vi kjenner til, og ikke den kraftige smaken av vanilje.

Jeg har snakket en del om vanilje til guttene mine. Forklart dem at det er råtne grantrær som blir brukt når den såkalte vaniljesmaken skal fremstilles kjemisk (litt forenklet) og at vaniljesausen vi kjøper i butikken er fullt av tilsetningsstoffer vi egentlig ikke bør spise.

Stor var derfor gleden da ti-åringen utbrøt "Åh, herlig vaniljesaus! Og vettu, mamma, de e'kje engang vanilje i vaniljesausen me kjøbe i butikken!"

Dette trenger du
2 vaniljestenger
5 dl fløte
5 dl H-melk
8 eggeplommer
200 gram sukker
50 gram maizenna

Slik gjør du

Aller først varmet jeg opp fløte og melk til kokepunktet. Jeg snittet opp vaniljestengene, skrapet ut frøene og hadde alt oppi gryten med melk. Dette fikk syde sammen en stund.

Deretter pisket jeg eggeplommene og sukkeret til eggedosis, og hadde etterhvert i maizennamelet også.

Så skal eggedosisen og melkeblandingen blandes sammen, og det er her man må være litt forsiktig slik at det ikke ender som eggerøre. For å unngå dette, har jeg et par-tre-fire øser med varm melk/fløte i eggedosisen, blander det sammen og har alt tilbake i gryten sammen med resten av melkeblandingen. Deretter pisker man sammen alt mens man varmer det sakte opp. Nå skal det tykne litt, men det må fremdeles ikke koke skikkelig.

Vaniljesausen avkjøles deretter, og man trenger ikke ta ut vaniljestengene riktig ennå. Vent til den skal spises, slik at stengene får avgitt skikkelig smak.

Jeg må innrømme at jeg nesten måtte revurdere mitt avslappede forhold til Paradis etter å ha smakt denne sausen.