Sjokoladekake med fyll - eller et vellykket sukkerforsøk?

Har du noengang tenkt at dersom du ga dine sukkerhungrige barn fri tilgang til søte ting, så ville de etterhvert bli avvent? Og kanskje du av og til har fått høre at det er nettopp fordi du er altfor streng med sukker at de er så gærne etter snop? Jepp, det har jeg - både tenkt akkurat den tanken og fått høre at jeg er for streng.

Det er allerede tirsdag i første uke hjemme etter syv ukers opphold på øya vår. Sist uke gikk med til å rydde, vaske, pakke og stenge hytta. Innimellom alle gjøremålene forsøkte jeg å finne på hyggelige ting å gjøre og da er kakebaking et godt alternativ. Spesielt i regnvær. Guttene og noen nabohyttevenner fikk fri tilgang til bakevarer og den gjenværende snopebeholdningen i skapet, og mens jeg ante konturene av det som skulle bli den søteste kaken jeg noengang har smakt, fikk jeg ideen om å teste ut ovenstående teori. Altså det med at dersom man fikk i seg nok sukker, så ville det resultere i at man ikke ville spise mer sukker. På kjempelenge.

Vel. Det gikk ikke helt etter planen. Sukkerkvalmen varte én kveld.

Dagen etter ville de jammen ha restene av den fargerike kaloribomben. 

Om du har lyst til å teste teorien på egne snopesyke barn, kan du gjøre dette: 

Lag DENNE sjokoladekaken. (Jeg har litt dårlig samvittighet for å linke til nettopp denne oppskriften i et innlegg som levner den lite ære, sannheten er jo at den sjokoladekaken - uten alt tilbehør, vel og merke - er både god og lettvint.)

Lag fyll av Philadelphiaost eller annen kremost, litt smør, melis, limesaft og knust M&M. (Min eldste sønns idé. Nei, ingen god idé.) Del kaken i to. Legg et godt lag med fyll på den ene delen og legg den andre delen på toppen. Smør resten av fyllet på toppen av kaken og pynt med hakkede seigmenn. Lag en kant av hele seigmenn tilslutt. (Min yngste sønns idé. Ingen god idé, det heller.)

Og Voilà! Spis og få hull i tennene!