Focaccia på en solrik vårdag

Kjøkkendør på vidt gap vitner om at våren er i ferd med å fortrenge vinteren - og den mener alvor i dag. Gresset blir grønnere mens jeg ser på, og solskinn sørger for at flere uker med nedbør og tunge skyer er glemt. Sånn er det når man bor i regnfulle områder, det skal så lite til før blodet bruser i årene. Ved kjøkkenbenken er det fin utsikt til hønseflokken, som for øyeblikket teller fem. To brune, to sorte og én grå. Hanen opptrer fremdeles like galant, han varsler med velmenende klukkelyder når vi kommer med mais, sparker bestemt i bakken når det er uoverensstemmelser mellom hønene og forsyner seg av livets goder når det passer ham. Ellers gjør de som flokkdyr flest - beveger seg samlet og tar hensyn til felleskapets beste.

Etter en god påskeferie har jeg denne uka offisielt startet på permisjonen fra min ordinære jobb. I tillegg til at jeg er med på et bokprosjekt i regi av Hanne fra Matmisjonen, får tiden etterhvert vise hva jeg skal gjøre. Jeg har flere spennende prosjekter på gang og gleder meg til de neste månedene. Og da sola i tillegg skinte på epletreskuddene idag, følte jeg meg veldig heldig.

Også var det denne focacciaen, da. Oppskriften er nøye utprøvd og baksten blir like god hver dag. Synes jeg. Og idag fikk jeg jammen ros av lunsjbesøket også. Sånn type ros som man skriver seg bak øret og tar frem de dagene man føler at man ikke kan noenting og alt man lager smaker...nada nix. "Dette er den beste focacciaen jeg har smakt!" Tusen takk, søte deg! Ros er så hyggelig å få, og særlig for maten man lager. For når sant skal sies, lager jeg mye mat som avstedkommer høylydt og oppgitte stønn fra mine søte små. Med et krav om grændis eller big one i en bisetning.

Jo....focaccia. Jeg har blogget om den anvendelige gjærbaksten tidligere, men den tåler definitivt en reprise. Et tips er å bruke en forholdsvis god olivenolje på toppen. Ellers kan toppingen varieres i det uendelige. Jeg har fått dilla på sesamfrø idet siste. Det smaker nøtteaktig og godt, og ser dessuten ganske fint ut. Et aspekt jeg ofte har i tankene når jeg lager mat og setter sammen retter.

Dette trenger du
8 dl hvetemel
4 dl lunkent vann
25 gram fersk gjær
2 klyper Maldonsalt
1 god skvis honning (ca 1 spiseskje)
1 god klunk olje (2-3 spiseskjeer)

Topping: Sesamfrø, Maldonsalt, sjalottløkringer, oliven, rosmarin, soltørkede tomater, gresskarkjerner - alt hva hjertet begjærer


Slik gjør du

Ha mel, salt, honning og olje i en bakebolle. Rør ut gjæren i lunkent vann og bland dette lett sammen med melet. Elt deigen i en kjøkkenmaskin i minst 15 minutter, eller bruk håndkraft. Deigen skal ha nokså løs konsistens, slik at den renner litt utover. Erfaringen min er at det skal lite til for at deigen blir for løs eller for fast. Man finner etterhvert ut hva som er den perfekte konsistens, så prøv dere frem. En tommelfingerregel er likevel at focacciaen skal inneholde halvparten mengde vann i forhold til hvetemel.

Sett deretter deigen til heving på lunt sted med plastfolie over bollen i 40-50 minutter.

Smør en bakeplate med olje og hell deigen over på denne etter endt hevetid. Den skal ikke dekke hele bakeplaten, men den skal være så løs at den renner litt utover. Det er viktig å smøre bakeplaten skikkelig med olje, dette bidrar til å lage sprø bunn. Bruk gjerne en form dersom du ønsker det. Jeg har en fra Ikea som jeg bruker flittig til focaccia, den måler 15x20 cm.

Sett deigen til andregangs heving på et lunt sted. Strø litt mel på toppen av deigen slik at ikke kjøkkenhåndkleet som skal legges over setter seg fast. Om man ønsker annen topping enn bare olje og salt, legges dette på før andregangs heving. Heves deretter i omtrent 20 minutter, eller til man ser at deigen har løftet seg. Varm opp ovnen til 250 grader varmluft. Før deigen settes i ovnen ringler jeg over rikelig med god olivenolje og strør over Maldonsalt. Senk temperaturen til 200 grader når focacciaen settes i ovnen.

Stekes i 20 minutter, eller til man ser at focacciaen er gylden.

For at bunnen skal beholde sprøheten er det viktig å legge focacciaen over på rist umiddelbart etter at den er tatt ut av ovnen. Jeg løsner den med en bred metallstekespade og legger den til avkjøling.

Nytes straks den er avkjølt nok til at man klarer å sette tennene i den.

Øvrige erfaringer jeg har gjort meg er at denne ikke egner seg til frysing. Den skal rett og slett nytes med en gang. Den er heller ikke like god dagen etter, så det lønner seg å lage akkurat så mye som man trenger. Hos oss pleier imidlertid heller ikke dette å være noe problem.