Coq au vin - eller kylling i vin om du vil

Jeg har gode minner fra mitt første coq au vin-måltid. Min daværende og rykende ferske kjæreste - og nåværende mann - skulle invitere til lørdagsmiddag en gang tidlig på nittitallet. Det var jeg, den nye kjæresten og alle vennene hans som skulle spise hjemmelaget coq au vin. På den tiden var det uproblematisk å få tak i hane i butikken og Smør-Pettersen utstyrte kokken og verten med det beste baconet man kunne oppdrive. Oppskriften som nøyaktig ble fulgt, var nedtegnet i den svenske kokken Carl Butlers kokebok. (Denne boken er fra 1974 - helt åpenbart fra en tid hvor fotografering av mat ikke ble tillagt særlig vekt. Maten ser rett og slett ikke spesielt fristende ut, men jeg har likevel alltid likt den boken fordi den gir oss oppskrifter på helt enkle ting som i dag er ganske vanlig - men som i sin tid antakeligvis ble regnet som både banebrytende og nytenkende. Tror jeg, da.)

Maten ble laget etter alle kunstens regler, vinen var innkjøpt etter spleiseprinsippet, bord var provisorisk satt opp i studentleiligheten. Noe måtte ha gått galt da den ansvarlige skulle regne ut hvor mye mat han måtte kjøpe inn - om det var for tidlig start på vinen vites ikke den dag i dag. Uansett ble det altfor lite mat, og nå, mange år i ettertid, omtales denne kvelden fremdeles som "Full pakke"-kvelden. Ryktene sier nemlig at gjestene måtte innom 7-eleven for pølse med "Full pakke" på vei hjem for å kunne gå mette til sengs.

Jeg ble iallefall mett på coq au vin, men jeg lager den dag i dag alltid nok coq au vin dersom det er det som står på menyen. Litt på grunn av uheldige erfaringer, men også fordi det som regel faller i smak hos gjestene. De forsyner seg igjen. Og igjen. Og igjen.

Derfor er oppskriften min ganske stor og man kan gjerne ta med i beregningen at det blir restemiddag til dagen etter. Eller man kan dele den på to og nøye seg med én kylling/hane.

Etter litt googling denne gangen fant jeg ut at coq au vin slett ikke bare er coq au vin. Her kan man gjøre akkurat det ut av det som man føler man har dager og ork til. De som har haner i hagen, kan endatil ordne slakteprosessen selv (og sørge for minst mulig stress for dyret) men denne gangen kjøpte jeg Hå-kylling.

Husk imidlertid på at kylling ikke tåler den lange koketiden som anbefales for hanene, så bruk skjønn og følg med på maten underveis.

Oppskriften er til 8-10 personer.

Dette trenger du
2 haner eller kyllinger, aller helst økologiske, eller tilsvarende i løse stykker
2 gule løk
5 fedd hvitløk
250 gram godt bacon
1 flaske rødvin (eller i underkant av en flaske, ta deg et glass selv)
200-300 gram champignon
Noen dl kyllingkraft eller buljong
2 ss tomatpuré
Bouquet garni bestående av timian, laurbærblad og persille (bouquet garni er en liten bukett med ferske urter bundet sammen med en snor som man legger i gryta og plukker opp igjen når maten er ferdig)
1 nett småløk eller tilsvarende
Salt og nykvernet pepper
Stekesmør
Hvetemel
Persille til servering

Slik gjør du

Del først opp kyllingene og legg bitene på en tallerken. Jeg gjør det enkelt ved å først skjære av lårene og deretter bryststykkene. Skjær også ut vingene. Spar på skroget. Brun bacon i terninger i en gryte i litt smør og legg det deretter på en tallerken. Stek løk i skiver gyllent i samme gryte og legg det sammen med baconet. Brun kyllingstykkene og skroget i samme gryte. Salte og pepre lett. Legg tilbake bacon og løk og hell over rødvinen og buljongen. Ha også i kyllingskroget, dette bidrar til god smak. Tilsett tomatpuré, finhakket hvitløk og legg i urtebuketten. Legg på lokk og la det syde til kyllingkjøttet er ferdig. Tiden vil avhenge av hva slags kjøtt man bruker, men om det er ordinære kyllinger vil 40 minutter være et godt utgangspunkt.

Skrell småløken og champignonene i mellomtiden. Fres løk og champignon i litt smør i en stekepanne i 10-15 minutter.

Når kyllingen er ferdigkokt kan man enten bare tilsette løk og champignon, eventuelt jevne litt med hvetemel, eller man kan plukke opp kjøttstykkene, sile sausen og jevne den. Uansett må urtebuketten plukkes opp.

Serveres med et godt dryss med persille og gjerne mandelpotetmos. Som grønnsakstilbehør pleier jeg å frese aspargesbønner og noen aspargestopper med litt hakket hvitløk og knuste pinjekjerner lett i litt smør.

Dette er skikkelig høyere enhet-mat, noe jeg setter veldig pris på med det kalde inneværet vi har i disse dager.

Tilbake til minnene. Enkelte matretter minner meg om ekstra fine øyeblikk i livet. Dette er en slik rett.