Det har vært et fantastisk soppår i år. Jeg har vanligvis ikke plukket sopp, men i år har jeg tatt et museskritt ut i de sopplukkendes rekker. Det vil si; jeg har plukket litt sopp, men jeg er ennå ikke blitt noen ekspert.
I helgen fikk jeg litt sopp av en venninne som virkelig har lang erfaring med denslags høstlige aktiviteter.
Vakker traktkantarell, med den karakteristiske gropen på toppen av soppen.
Soppen kan selvsagt spises med en gang. Den passer perfekt sammen med litt løk, hvitløk, pasta, persille og parmesan.
Men det er ikke alltid man rekker å spise opp de mengdene man finner - om man er så heldig å ha et hemmelig soppsted i nærheten - jeg har nemlig inntrykk av at det er på de hemmelige stedene det vokser mest sopp.
Dersom man vil spare soppen til senere, er det et godt alternativ å tørke soppen.
Rens den for mose, smårusk og annet. Den skal ikke vaskes, men renses med en børste. Skjær av nederste del på stilken og riv de største traktkantarellene i to. Legg soppen på et stekebrett og sett i ovn på omtrent 40 grader varmluft. Ikke bli fristet til å sette ovnen på noe særlig mer. Plasser en tresleiv eller annet i åpningen, slik at fuktigheten siver ut. La den stå i noen timer, til soppen er tørket helt inn.
Tørket kantarell kan oppbevares lenge - pass derfor på at glassene er helt rene. Tørket traktkantarell på glass er også en fin gave.
I år er det ingen hemmelige soppsteder, et så godt soppår som i år har ført til at regelen er: finnes det en skog, finner du sopp der! Har plukket så alt for mye sopp allerede i år, og soppsesongen er ikke over enda...
SvarSlettMan kan også bruke nål og tråd og henge dem luftig noen dager.
SvarSlettOg maler man dem til mel, så har man det deiligste krydder! Lover!
Nå skal jeg ut i skogen.