Navnet ble Kjell, og han skaper orden i rekkene.
Da vi dumpet hanen Kjell inn i buret for noen uker siden, var det lite som tydet på at han snarlig skulle sette seg i respekt blant hønene. Vi tok feil. På tross av den lett rustne stemmen, viste han raskt evne til både bestemt hopping og autoritær atferd. Ispedd nødvendig høflighet og vennlig myndighet. Han holder styr på flokken sin, Kjell. Observasjoner fra terrassen avslører lett flørting over matfatet, han sørger for å dele ut brødsmulene til samtlige høner. Han plukker maten opp, klukker litt og dumper fangsten ned foran dem, én bit til hver.
Og premien? Et skikkelig røsketak i nakkefjærene, bestigning flere ganger om dagen. Enten man vil eller ei.
- Pappa, kå e de dei gjær? Parer dei?
- Ja.
- Men, hu vil jo'kje!
- Øh, det er visst sånn enkelte ganger.
Det er imidlertid ingenting som tyder på at hønene ikke trives med en leder av flokken. De legger iallefall flere egg enn noen gang.
Hehe, merkelig hva slags oppførsel og kurtisering høner finner tiltrekkende... Ü
SvarSlettMen hver sin smak osv..
Jeg skal definitivt prøve meg på den hjemmelagede isen din!
Hørtes nydelig ut!
God helg!