I Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2 kunne vi for noen uker siden lese om den svenske surdeigsbølgen. Mot slutten av artikkelen ble et av intervjuobjektene spurt om hva hun trodde var neste trend på matfronten. Svaret var "råmelk".
Det var da jeg kom på at vi har en del råmelk i fryseren, og siden mannen gjør sitt beste for å fylle opp nevnte innretning for tiden, er jeg nødt til å gjøre mitt for å tømme den. Og siden det er jul og høysesong for småkaker, fant jeg ut at jeg kunne slå to fluer i et smekk. Nemlig lage råmelkskjeks.
Etter et lite søk etter oppskrifter og en ringerunde blant de jeg kjente som kunne bidra med oppskrift, inkludert råmelksleverandøren min, gjorde jeg et forsøk.
Og dette er faktisk første gang jeg har laget noe som ikke ble særlig vellykket. Eller, jeg har ofte laget mat som ikke har blitt vellykket, for all del. Men da er det stort sett på grunn av at jeg har slumpet med noe i en oppskrift, eller ikke tenkt meg nok om dersom jeg har laget noe uten oppskrift. Det er sjelden en oppskrift er dårlig. I den råmelkskjeksoppskriften jeg fant var det for lite sukker (noe jeg sjelden opplever) og det var ikke vellykket å bruke hornsalt, på grunn av den salmiakkaktige lukten som satt seg i bakverket. (Hornsalt fungerer når man skal lage en tørr kjeks, men visstnok ikke når det er en del fuktighet i deigen.) Heldigvis hadde jeg ikke brukt all melken og forsøkte meg raskt med en ny variant. Dette er derfor en kaketype ikke ulik jødekakene jeg har skrevet om tidligere.
Siden jeg kun hadde 3,5 dl råmelk tilgjengelig, er oppskriften bygget opp rundt dette.
Dette trenger du
75 gram smør
3,5 dl råmelk
175 gram sukker, jeg brukte økologisk rørsukker
2 ts vaniljesukker
2 ts natron
350-400 gram hvetemel
Perlesukker og kanel til å ha på toppen
Slik gjør du
Forvarm ovnen til 200-210 grader uten varmluft.
Bland sammen melk, smeltet og noe avkjølt smør og sukker. Tilsett vaniljesukker, natron og hvetemel. Rør til du har en smidig deig som ikke er klissete.
Sett deigen med en iskremskje på en bakepapirkledd bakeplate, og trykk deigen lett ned. Kakene skal være runde og blir fint avrundet i kanten når man gjør det på denne måten og ikke kjevler ut deigen og trykker den ut. Imidlertid har jeg lest at det er slik man egentlig skal lage både jødekaker og råmelkskjeks, men jeg gjorde altså på denne måten. Resultatet ble også bra.
Stek kakene på midterste rille i ovnen i 10-15 minutter. Det er vanskelig å angi korrekt steketid, siden det er stor variasjon mellom ovnene rundt omkring. Sjekk kakene etter 10 minutter, de skal være gyldne, nesten litt gule.
Det er kanskje ikke så lett å få tak i råmelk. Men om du kjenner en bonde, burde det ikke være umulig. Eventuelt kan du ringe til en gård, det er godt mulig vedkommende vil være glad for å få brukt den første melken til noe. Meg bekjent blir den nemlig ikke brukt til noe, med mindre det er snakk om økologisk gårdsbruk. Kanskje noen av dere vet mer enn meg?
Så nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å starte en råmelkstrend....
Mmmm, nå husker jeg bestemors gode råmelkspudding namnam....
SvarSlettEllers brukte både hun og mamma råmelk da de bakte brød før, det var kanskje derfor det var så utrolig godt, med meierismør og sukker på :-)
Råmelkspudding er en favoritt her i heimen hvertfall. Spises varm med sukker på, eller kald enten på brødskiva eller som dessert med karamellsaus.
SvarSlettHar laget disse nå, de ble veldig gode, men måtte bruke mye mer mel enn du hadde gjort. Ikke ble de så flate som dine heller...
SvarSlettRåmelk brukes til så mye rundt om på gårdene, bla pudding (kalvedans) og i ulike baksverk. Det første målet (utmelkinga) er viktigst å bruke på kalven da det er den aller aller fineste melka! Det er også vanlig å fryse ned melk fra dette måltidet slik at bonden har melk til nyfødte kalver dersom kua ikke har nok melk eller hun har betennelse i juret ved kalving. Også sauebønder liker å fryse ned råmelk fra ku slik at de har en reserve ved lamming, da heller ikke alle søyene har melk med en gang de lammer.
Råmelk fra andre- og tredje melking er det vanligvis som brukes til pudding og baksverk, da denne melka er litt mindre næringsrik for kalven enn første utmelking (det første måltidet til kalven er det aller viktigste).
Råmelk har bestandig vært brukt som en ressurs på gårdene, og har ikke noe med hvorvidt det drives økologisk eller konvensjonelt!
Tusen takk for nyttig informasjon! Jeg hadde selv fryst ned den melken jeg brukte i kjeksene, så jeg har også følelsen av at dette er vanlig, ja. Ellers har jeg kun erfaring med konvensjonelt gårdsbruk (har tilbragt alle ferier på gård på Østlandet da jeg var liten, og utallige timer i fjøset!) og der var det stort sett kalvedans vi brukte råmelken til.
SvarSlettFlott at du gir tilbakemeldinger på oppskrifter - det er bare slik de blir bedre. :)
Jeg har forresten fått meg en ny råmelks"leverandør" og satser på flere råmelksting etterhvert. Kalvedans må hvertfall lages igjen. Ellers fortalte den bonden meg at all råmelken deres ble fryst ned og brukt til nettopp lammene om våren - dersom det var behov for det. Fint at ressursen blir utnyttet, synes jeg. :)
Igjen, takk for hyggelig og informativ kommentar.