torsdag 31. mai 2012

Fiskekaker med asiatisk vri

Jeg skrev om hjemmelagde fiskekaker for ikke så lenge siden. Om man bruker fantasien ørlite, er det lett å variere over disse. Her har jeg laget fiskekaker med asiatisk vri, og siden jeg har falt litt for det vietnamesiske kjøkken, var dette et forsøk på å gjenskape de rene og ferske smakene man får der. Om jeg har lykkes, vet jeg ikke. Helt uavhengig geografi smakte de iallefall veldig godt!



Dette trenger du
Til fiskekakene:

500 gram fiskefilet uten skinn og ben
1 spiseskje potetmel
1 egg
2 dl melk og fløte (Tilsammen 2 dl, altså en blanding. Blandingsforholdet bestemmer du, jeg bruker 1 dl av hver.)
1/2 - 1 ts salt
Pepper og muskatnøtt etter smak
Et par stilker finhakket vårløk eller tilsvarende mengde gressløk
Chili etter smak
Fersk koriander

Til nudlene:

Nudler
Bønnespirer
Vårløk
Små asparges
Søt paprika
Sukkererter
Lime
Fersk koriander, mynte, sitronmelisse
Fiskesaus

Slik gjør du
Fisken må være fersk og den må også være iskald. Skjær fisken i biter og ha den i en kjøkkenmaskin med kniver sammen med salt. Kjør det sammen i 15- 20 sekunder. Tilsett resten av ingrediensene og kjør videre til alt er godt blandet. Formes i hendene og stekes på panne på begge sider til de er gjennomstekt og gylne på utsiden. Man kan også steke kakene raskt i panne, legge dem på stekebrett og deretter steke dem i ovnen i ca ti minutter på rundt 200 grader.

Skjær alle grønnsakene som skal være med i nuddelblandingen i tynne strimler. Kok nudlene. Bland nudler og grønnsaker og fres raskt i en varm panne eller wok. Tilsett litt fiskesaus og legg alt på en tallerken med en fiskekake på toppen. Serveres med fersk koriander, stironmelisse, mynte og et par limebåter.


onsdag 30. mai 2012

Rabarbra- og jordbærsuppe

Det er rabarbrasesong her i sør, og den store busken min forsyner meg med stadig mer av de syrlige lange stilkene. Denne gangen laget jeg en slags suppe av rabarbra og jordbær, noe som passet godt til naturell yoghurt. Om man har lyst på noe mer søtt, vil også stivpisket crème fraiche tilsatt sukker, krem eller vaniljeis egne seg bra. HER finner du oppskrift på hjemmelaget vanilje- og kanelis.

Suppen kan også siles dersom man ønsker et litt mindre rustikt utseende. 


Oppskriften er ganske omtrentlig. Smak deg frem til ønsket søthet - det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye sukker man trenger siden rabarbraens syrlighet ofte varierer. Noen liker dessuten at det ikke er så søtt.

Jeg pleier ikke å jevne suppen med potetmel, men ser at man gjør det i enkelte oppskrifter. 

Dette trenger du
Rabarbra
Jordbær
Sukker
Vann
Kanelstang


Slik gjør du
Rens rabarbrastilkene. Skrell dem og skjær dem i biter på omtrent 1 cm. Rens, vask og del jordbærene i to.  Ha rabarbrabiter og litt vann i en gryte og kok opp. Tilsett kanelstangen. La det putre i noen minutter, til rabarbraen er mør. Tilsett jordbærene og la det putre litt til. Ha eventuelt i mer vann dersom ikke konsistensen er suppete nok. Smak til med sukker tilslutt.

tirsdag 29. mai 2012

Asparges

Jeg blir liksom aldri lei av asparges på denne tiden. Selvom jeg ikke alltid får tak i den norske utgaven her jeg bor, lar jeg meg friste av de utenlandske.


Dette er en enkel variant av aspargesen, svært enkel. Jeg serverte den til en lunsj vi hadde i helgen, og jeg kunne sikkert kjøpt dobbelt så mye, selvom jeg hadde beregnet rikelig. Den kan enten spises som den er, eller man kan servere den med majones smaksatt med ulike urter, focaccia, eller som tilbehør til kjøtt eller fisk. Jeg liker å servere den som en slags appetittvekker, en liten munnfull før man får servert hovedmåltidet.

Dette trenger du
Grønn asparges
Smør
Maldonsalt
Sitron

Slik gjør du
Rens aspargesene. Dette gjøres ved å skjære eller brekke av nederste del av aspargesene. De grønne trenger ikke å skrelles, men jeg liker å vaske og tørke dem godt. Smelt smøret på litt over middels varme i en panne. Stek aspargesene noen minutter til de er skikkelig varme og ørlite møre. Jeg synes denne stekemetoden fungerer perfekt. Selvom jeg skulle glemme dem en liten stund i pannen, er erfaringen min at de likevel holder seg sprø i konsistensen. Anrett på fat, dryss over litt maldonsalt og legg sitronbåter på toppen. Så kan folk bruke så mye sitron de ønsker.

lørdag 26. mai 2012

Rabarbracrumblepai med hjemmelaget vaniljeis

Sesongmat er best! Nå flommer rabarbraknollen min over av struttende stilker, rødgrønne og deilig syrlige. Den er faktisk absurd stor, og minner nesten om et lite tre. En rabarbrakompott, noen ekstra stilker rabarbra, litt jordbær og et sukkerdryss utgjør fyllet i rabarbrapaien. Kokos egner seg forresten veldig godt til å ha på toppen av crumblepai, dessuten synes jeg paien blir ekstra god dersom man bruker brunt sukker.


Denne gangen brukte jeg to små ildfaste former - oppskriften må nok oppjusteres litt dersom du skal bruke en stor form.

Dette trenger du
60 gram brunt sukker
30 gram kokos
30 gram havregryn
30 gram mandelflak, lett knust
40 gram smør, romtemperert
Frukt eller bær etter lyst og mulighet, denne gangen rabarbra
Melis og mandelflak til pynt

Slik gjør du
Kok opp renset rabarbra i biter sammen med noen jordbær. La det koke i omtrent et kvarter sammen med en kanelstang. Ta gryten av varmen og rør inn sukker – mengde etter smak. Plukk ut kanelstangen. Fyll formene med rabarbrakompotten, noen biter rabarbra og noen jordbær – eller annen frukt eller bær etter smak. Ha det tørre i en bakebolle, tilsett sukker og smør og rør det sammen. Dersom smør og sukker først vispes sammen, vil det bli mer luftig.

Fordel deigen på toppen av frukten og sett formene i ovnen.
Stekes i 15-20 minutter på 200 grader, noe mer dersom formen er større. Serveres med et lett dryss av melis og mandelskiver.


Ingen crumblepai uten tilbehør. Både krem og pisket crème fraîche kan være godt til - gjerne tilsatt fra fra vaniljestang - men den hjemmelagde isen er uslåelig. Riktignok har jeg blogget oppskriften på kanel- og vaniljeis tidligere, men en god ting kan ikke sies for ofte. Derfor gjentar jeg oppskriften uten blygsel.

En bit hjemmelaget is i munnen, og man tror man er kommet til himmelen. Jeg var iallefall nær ved å tro det da jeg tok min første bit av denne isen. Fordelen med hjemmelaget is er at det smaker aldeles nydelig. Ulempen er selvsagt at man aldri har lyst til å gjøre dypdykk i fryseboksen på super'n mer. Hadet, Hennig Olsen! Hadet, Diplom-is!

  
Dette trenger du
6 eggeplommer
2 dl sukker
3,75 dl fløte (ikke matfløte)
3,75 dl H-melk
En klype salt
2 vaniljestenger
1 kanelstang

Slik gjør du
Varm opp fløte og melk til kokepunktet. Del vaniljestengene på langs og skrap forsiktig ut alle vaniljefrøene med en teskje. Ha både frø, stenger og kanelstangen i den varme fløten. Rør inn salt. La det syde forsiktig mens eggeplommene og sukkeret piskes til det er hvitt og luftig. Ha omtrent 2 dl av den varme fløteblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme fløtenmelken. Rør sammen med en visp til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, eller rett under kokepunktet, mens man visper hele tiden. Blandingen skal så vidt tykne. Massen må ikke koke, så her gjelder det å være oppmerksom. Ha alt over en sikt i en stålbolle og avkjøl. Legg vaniljestengene og kanelstangen tilbake i isblandingen. Rør innimellom. Sett blandingen etterhvert i kjøleskap, så den blir helt iskald. Plukk opp vaniljestenger og kanelstangen når blandingen settes i fryseren eller iskremmaskinen skal brukes. De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halv time, til massen er blitt til iskrem.

torsdag 24. mai 2012

Yoghurt med bær i varmen

Det er varmt ute. Men varmen klager vi ikke over!

Solas merkbare tilstedeværelse gjør at årets første bad forlengst er unnagjort (for guttene, vel og merke), men registreres også på andre måter her i huset. For eksempel ved nedsatt lyst til å stå over varme gryter og spise tung mat. De siste dagers favorittmellommåltid har vært tyrkisk yoghurt, bær og valnøtter. Perfekt for å døyve sult, og uten å være for tungt i varmen. Og med mange nok mellommåltid, slipper man unna hovedmåltidene.

Egner seg også som frokost.


Dette trenger du
Yoghurt naturell, gjerne Lindahls tyrkiske eller greske yoghurt
Blåbær, bringebær, jordbær etter smak
Valnøtter
Eventuelt en liten skvis akasiehonning for den søtsugne


Slik gjør du
Legg yoghurten i en skål og anrett bærene og nøttene på toppen. Hent solbrillene, sett deg på terrassen og nyt et stille øyeblikk med et forholdsvis sunt mellommåltid.

tirsdag 22. mai 2012

Selleri- og gulrotsuppe

Hver dag kunne vært suppedag hos oss. Med godt brød er det absolutt et måltid i seg selv, eller iallefall en supergod og kraftig forrett dersom man har litt knapt med middag. Denne suppen ble til fordi jeg hadde en over gjennomsnittet stor sellerirot jeg måtte bruke. Med litt godt tilbehør, en klunk fløte og litt friske urter ble det en suppe jeg mer enn gjerne blogger om. Den hadde selvsagt vært enda bedre med skikkelig kyllingkraft, men det går fint an å lage med bare buljong også.


Dette trenger du
1 stor sellerirot
2 gulrøtter
1 løk
1 fedd hvitløk
ca 1 liter hønsekraft eller buljong
Litt fløte eller crème fraiche
Friske urter, gjerne estragon
Saft av sitron
Salt og pepper
Crème fraiche til servering

Slik gjør du
Grovhakk løk og hvitløk og fres det gyllent i litt smør og olje i en stor gryte. Rens og skjær selleriroten og gulrøttene i biter og ha det i gryten sammen med løken. Hell over litt av buljongen og la det koke til grønnsaksbitene er møre. Kjør det glatt med en stavmikser eller i en blender, og spe eventuelt på med mer buljong. Rør i litt fløte eller crème fraiche og smak til med sitronsaft, salt, nykvernet pepper og finhakket estragon.

Serveres gjerne med nybakt brød, en klatt crème fraiche og en kvist estragon på toppen.

mandag 21. mai 2012

Kjøttboller 2.0

Da jeg fant ut at kjøttboller kunne stekes i ovnen, ble de små smaksbombene plutselig enkle å lage. På veien fra stekepannen til ovnen endret altså kjøttbollene status; fra å være en populær, men ganske tidkrevende rett å lage, ble det både godt og enkelt. I tillegg til at kjøttbollene kan brukes til alt - middag, et par stykker til kvelds, en liten neve til lunsj sammen med salaten, som fingermat, som en egen rett på tapasbordet - kan kjøttboller varieres i det uendelige smaksmessig - etter både geografiske og andre kriterier. Disse ble til etter innfallsmetoden, med er de jeg ofte faller tilbake på. Både fordi de smaker godt, fordi de inneholder ingredienser jeg som regel har og fordi smakstilsetningene fint lar seg kombinere med vilkjøtt - noe vi ofte har tilgjengelig. Da blander jeg halvt om halvt med vilt og okse.


Oppskriften er enkel å gange opp, dersom man skal lage større mengder. De egner seg også godt for nedfrysing i porsjonspakninger.

Dette trenger du
500 gram kjøttdeig, eller halvt om halvt med okse og vilt
1 egg
2 spiseskjeer tomatpuré
1 dl loff/brødkrumme
1-2 fedd hvitløk
2-3 stilker persille/bladpersille
ca 50 gram finrevet parmesan
ca 25 gram pinjekjerner
Frisk timian og/eller rosmarin
1 ts salt
1 ts pepper
Paprikakrydder


Slik gjør du
Hakk alle smakstilsetningene, eller hakk det i en urtehakker eller kjøkkenmaskin med kniver. Ikke kjør det helt glatt, men la det gjerne være litt struktur, spesielt på pinjekjernene. Bland salt i kjøttdeigen. Tilsett egg tomatpuré, finrevet parmesan og brødkrumme i en stor bolle og bland det med kjøttdeigen med hendene eller la en eltemaskin gjøre jobben. Tilsett smakstilsetningene og bland godt. Form små kjøttboller med rene hender og legg på stekebrett kledt med bakepapir. Stek først en kjøttbolle for å se om det er nok smak. Tilsett eventuelt mer krydder. Stek i ovn på 190 grader i ca 10-15 minutter.

lørdag 19. mai 2012

Smårettkurs

Tidligere i uka var det tid for kurs med litt forskjellige småretter på menyen. Det ble holdt hjemme hos en av deltakerne, og det var gøy å erfare at også dette fungerte bra.


Planen er, som på brødbakekurset, at det skal være en fin kombinasjon av at deltakerne lager mat selv, at jeg viser enkelte ting, de skal spise og kose seg - rett og slett ha en fin kveld. Maten ble kjempegod, og kjøttbollene - som jeg også hadde prøvelaget noen dager i forveien - gikk mine en høy gang. Morsomt.

Her står basilikum klart til pestostasjonen.
De seks deltakerne ble delt inn i tre stasjoner. På den ene stasjonen ble det laget kjøttboller, på den andre fikk de i oppgave å lage småpaier med spinat- og fetaostfyll, og på den siste stasjonen stod det ingredienser klart til hjemmelaget majones, basilikumpesto og tomatpesto. De som ble først ferdige begynte å lage bakte paprika.


Snart er aiolien klar.
Jeg viste hvordan man laget minipavlova og fikk disse i ovnen med en gang. Dessuten hadde jeg en eltefri deig klar, slik at det ble ciabatta til måltidet.

Her står minipavlovaene til avkjøling og kokkene kokkelerer og prater.

onsdag 16. mai 2012

Forberedelse til koldtbord

Det nærmer seg 17. mai, den dagen i året hvor mange spisebord en gang mellom barnetoget og borgertoget fylles opp med småretter og gis navnet "koldtbord". Ofte i et forsøk på å gjøre fellesmåltidet til en lettvint affære, siden 17. mai er en dag som allerede er spekket med gjøremål, enten det innebærer korpsvirksomhet, pølsesalg eller gjeting av ville unger i toget.

Pavlova.
Sannheten er at det ikke er så enkelt å lage til et smårettbord som kan kanskje skulle tro. Når man er halvveis i forberedelsene 16. mai, ser at man ikke kommer i mål, irriterer seg over at det man trodde var "kjapt og greit" egentlig er "tidkrevende og vanskelig", fremdeles har et knippe bunadsskjorter og noen flagg igjen å stryke, er det på tide å revurdere menyen. Er det noe som kan kjøpes inn? Finnes det noe man åpenbart bør lage selv for å gi maten et hjemmelaget preg? Såklart! Til en 17. mai-lunsj er det masse som kan kjøpes inn, legges på fat og nytes som det er uten at bordet mister sitt festlige, men likevel hjemlige preg.

Røkelaks er et typisk eksempel på kjøpe-mat. Man kan - om man vil gjøre det vanskeligere enn det er - lage både lakselefser og laksepaté. Eller laksen kan bare legges fint på fat sammen med litt eggerøre og noen fargerike grønnsaker. Små og søte perletomater trenger man ikke engang skjære i for at de skal gjøre nytten som spiselig pynt. Kjøttboller anbefales dersom man har lyst til å lage istand noe ekstra. Kyllingklubber er en enda enklere kjøttvariant. Speket skinke kan få samme behandling. Man kan engen bruke tid på å surre den rundt andre ting, som dadler, asparges eller melonbiter. Eller man kan legge den på et fat - husk bare å kjøpe en skinke av god kvalitet, siden den skal klare seg helt alene. Nå er det forresten sesong for norske asparges, la de få en plass på bordet, men gjør det enkelt.

Ost er også en slags gratispassasjer på tapasbordet. Ingenting er som gode, modne oster. Sammen med kjeks eller bare alene. Plukk med deg et par rause, store oster fra ferskvaredisken. Man trenger ikke gjøre mer ut av det. Jo, en drueklase, en skål valnøtter og litt honning, kanskje. Ovnsbakte fiken eller fikenmarmelade dersom du har lyst til å finne på noe nytt.

Salat med masse smak.
Jeg følger noen enkle retningslinjer når jeg lager istand et måltid med småretter. Litt kjøtt og litt fisk pleier å finne veien til bordet. Egg i en eller annen form egner seg også. Å lage eggerøre er lettvint og er dessuten noe barna som regel liker. Om hverken spansk skinke, einerrøkt laks eller franske oster faller i smak, finnes det eggerøre for de små. Grønnsaker er fast innslag. Grillede asparges, en grønn salat, salat med masse deilig tilbehør - mulighetene er mange uten at man trenger å måtte bruke altfor mye tid. Man kan også ta seg tid til å lage italiensk salat, salat med couscous eller bønner av ulike slag. Bakte paprika er også godt og relativt lettvint, og kan raskt ordnes til etter tog og før gjestene kommer. Saltkokte poteter passer til alt. Litt dillete, men en ny favoritt her i huset; minipaier med spinat- og fetaostfyll (gjerne uten chorizo for en vegetarisk versjon).

Focaccia er et selvskrevent innslag når det serveres flere retter. Og da fortrinnsvis hjemmelaget - fordi det rett og slett smaker så utrolig mye bedre enn den man kjøper. Så hvis man skal velge et par ting man vil lage selv, så la focaccia - eller annet type brød - være en av de tingene. Kanskje man kan sette grissini på bordet også - for en liten avveksling?

Grissini.
Av annet tilbehør har jeg lagt min elsk på majoneser, pestoer og andre sauser og dressinger. Hjemmelaget majones, gjerne smaksatt med chili og friske urter, basilikumpesto, tomatpesto, pepperrotkrem, tzatziki og hummus.

Pepperrotkrem.
Om man likevel insisterer å spise pølser 17. mai, er det råd for å gjøre de litt mer smakfulle enn de kjipeste man finner nederst i pølsegryta på torget eller i skolegården. Pølsebrød og løkkompott kan enkelt lages selv, til og med hjemmelaget ketchup kan trylles frem på eget kjøkken.


Selvom bugnende kakebord regnes som en selvfølge ved høytidelige anledninger, er det fullt mulig å begrense innholdet. En idé er å lage muffins med ulik topping, slik at man får litt variasjon i det visuelle uttrykket. Og selvsagt satse beinhardt på å vinne kransekaken i et av lotteriene utenfor butikken. Lotterivirksomhet overlates imidlertid til mannen i huset - som påstår han lider av en veldedig spillegalskap. Han klarer ikke å gå forbi et eneste lotteribord uten å tømme lommene for tiere, og kommer stadig hjem med rullelapper. Det har til nå dessverre ikke vært særlig innbringende, så kransekake er det sjelden hos oss.


Favorittkaken min er pavlova. Den er enkel, ser smashing ut og smaker godt. Den kan også forberedes dagen i forveien (men monteres samme dag). Og sitron- og marengspai, da. Den har seilet opp på førsteplassen blant søtsaker - men krever litt mer forberedelse. Så om du allerede har strøket bunadsskjortene, vet du hva som kan gjøres i kveld. En fin 17. mai ønskes alle, med eller uten hjemmelaget smårettbord! Gratulerer med dagen i morgen!

Deler av dette innlegget ble publisert i Dalane Tidende i dag.

tirsdag 15. mai 2012

Sitron- og marengspai

Det er noe med kombinasjonen syrlige sitroner og fløyelsmyk og søt marengs som drar meg rett opp til himmelen. Alt er perfekt med denne paien. Den tørre og usøtede paideigen med nøtter. Sitronkremen som man bare har lyst til å slurpe i seg. Marengsen med mandelflak som skjuler det hele, så man bare aner at det finnes noe spennende under det hvite lokket.   

Jeg har noen bilder av denne i billedarkivet mitt. Av kaken før den er blitt skåret i, vel og merke. Blant annet et med ringblomster til pynt fra i fjor sommer. I samtlige kaker har sitronkremen ikke stivnet, slik at den har rent utover, og kaken er blitt betegnet som mislykket. Ikke at den har smakt dårlig av den grunn, jeg har ubeskjedent lepjet i meg rennende sitronkrem og myk marengs flere ganger. Og på en måte fått en liten flik av himmelen likevel.


Det var i helgen, da jeg i ganske sene ettermiddagstimer fant ut at jeg ville ha noen gjester på et godt måltid, at jeg forsøkte meg igjen. Jeg hadde god tid på meg til desserten skulle være serveringsklar - siden den tross alt konsumeres til slutt i måltidet - så kaken fikk tid til å bli skikkelig avkjølt. Likevel var det slik den fremstod etter å ha blitt avkjølt i kjøleskapet jeg følte den fortjente betegnelsen "vellykket". Dette er altså oppskriften jeg skal bruke i fremtiden, kanskje allerede på 17. mai? Andre oppskrifter jeg har sett består av maisenna, hvetemel, vann og andre ting man ikke trenger. Denne var veldig grei - sitron, sukker, eggeplommer og smør. Straightforward.

Dette trenger du
Paideig:
125 gram smør
240 gram hvetemel
100 gram mandler
1 egg

Sitronkrem:
2 sitroner, gjerne økologiske
4 eggeplommer
2 1/2 dl sukker
125 gram smør

Marengs:
5 eggehviter
240 gram sukker
1 vaniljestang
Mandelflak
Mynte- eller sitronmelisseblader til pynt


Slik gjør du
En foodprocessor egner seg godt til å lage deigen. Start med å kjøre mandlene i maskinen til de er ganske finhakket. Tilsett mel og smør og kjør videre. Ha i egget og kjør til det har samlet seg. Pakk deigen inn i plastfolie og legg kaldt i minst 30 minutter. Trykk deigen ut i en paiform. Jeg brukte en slik form hvor man kan løfte ut paien mens bunnen sitter fast, men man kan også bruke en ordinær paiform. Da blir imidlertid ikke kakestykkene så fine når de skal skjæres. Prikk paiskallet med en gaffel og forstek i ca ti minutter ved 200 grader.


Det er tid for å lage sitronkremen. Vask sitronene godt og riv skallet på fint rivjern. Bland sammen sukker, eggeplommer, sitronskall og sitronsaft i en liten kjele. Pisk det godt sammen. Smelt smøret i en annen kjele og ha det i eggeblandingen. Rør godt sammen mens den varmes opp. Kremen skal tykne, men ikke koke. Fordel deretter sitronkremen jevnt i paiskallet. 

Lag marengs. Del vaniljestangen på langs og skrap ut vaniljefrøene med en teskje. Ha eggehvitene og vaniljefrøene i en bolle. Stivpisk eggehvitene og tilsett deretter sukkeret litt og litt. Pisk til marengsen er stiv og blank. Bre marengsen utover paien, men vær forsiktig så ikke sitronkremen blander seg med marengsen. Strø mandelflak på toppen. Paien skal steke videre i ovn i ca 15 minutter. Om den får for mye farge på toppen, sett ned varmen. Her lønner seg seg altså å følge godt med.

Og nå kommer det som jeg synes er viktig, som jeg ikke har sett i noen andre oppskrifter. La kaken avkjøles helt før den serveres. Den blir til og med enda bedre etter en liten stund i kjøleskapet, da stivner sitronkremen skikkelig. Så er det tid for å nyte. Sørg for at du ikke har noen planer, du kommer til å være ute av drift lenge, lenge.

torsdag 10. mai 2012

Lakse- eller ørretkarbonader

Laksekarbonader har vært en slager her i huset i årevis - helt siden vi så fremgangsmåten vist på barne-tv for mange, mange år siden. Barne-tv er forlengst forvist til fordel for dårlige amerikansk tv, men laksekarbonadene består. Det er noe som ofte lages opp dersom det er gode tilbud på laks eller ørret. Forskjellen på denne oppskriften og andre jeg har sett, er at disse kakene stekes i stekeovnen og ikke i panne. Dermed sparer man litt tid på kjøkkenet, og det er ikke uoverkommelig å lage laksekarbonader til middag en vanlig hverdag midt i tidsklemma.


Dette trenger du
1 kg laks eller ørret, skinn- og benfri
2 egg
1/2 boks crème fraiche
1- 1 1/2 ts salt
Pepper etter smak
1 bunt vårløk

Slik gjør du
Fisken må være iskald og fersk når man begynner.  Del den i biter og ha den i en kjøkkenmaskin med kniver. Tilsett resten av ingrediensene og kjør det så glatt som man ønsker å ha det. Jeg synes det er greit at det ikke er helt finmost. Form karbonader av fiskemassen og stek lett på begge sider i en panne med smør. Legg på stekebrett kledt med bakepapir og stek videre i ovn på 180 grader til de er ferdige, ca 10 minutter.

Lett som en plett og kjempegodt. Smaker ypperlig sammen med tzatziki. Lag gjerne noen ekstra for fryseren eller til lunsj dagen etter.

tirsdag 8. mai 2012

Har du dårlig samvittighet?

I dag startet jeg dagen på treningssenteret.  Imidlertid var det ikke treningsøkten jeg skulle skryte av denne gangen. Nei, det var samtalen med noen etter trening som fikk meg til å reflektere litt over det jeg tror troner på toppen av listen over kvinners minst positive sider. Dårlig samvittighet. Den evinnelige dårlige samvittigheten som får næring overalt. Den er dessverre bare et tastetrykk unna, det enkleste i verden er å finne noen å sammenligne seg med – som vi kommer til kort overfor – i cyberspace.

Hvordan illustrerer man egentlig et blogginnlegg om dårlig samvittighet? Egg. Egg funker til alt...

Følelsen av å ikke være like god som andre gir næring til den dårlige samvittigheten. I samtalen var vi innom temaet Facebookstatuser, irriterende perfekte bloggere, superkvinnevenninner. En grei huskeregel, men noe vi altfor ofte glemmer, er imidlertid det faktum at de fleste ikke er gode i alt. Latterlig enkelt, men likevel helt sant. Gjør deg selv en tjeneste, kvitt deg med den dårlige samvittigheten, slutt å sammenligne deg med andre. Ikke la det beste ødelegge for det nest beste – som faren min sa til meg da jeg var liten. Såklart skal vi strebe etter noe, forsøke å bli bedre, strekke oss etter fastsatte mål. Men lista må legges der den kan nås, og ikke langt inn i evigheten. Og målet er dessuten ikke å bli like gode som Marit Bjørgen til å gå fort på ski, som Eyvind Hellstrøm til å lage mat, eller som Lars Monsen til å sette opp telt med kalde fingre.

Jeg er ganske flink til å lage mat, det liker jeg i alle fall å tro. Men jeg er ganske flink til noe annet også, jeg er flink til å ikke ha dårlig samvittighet. Og den egenskapen har manøvrert meg utenom endel negative tanker. For det er ikke til å stikke under en stol; det er fristende å sammenligne seg med andre, tenke på ting man skulle gjort, på ting man skulle gjort annerledes – ikke minst. De siste par ukene tror jeg hver eneste samtale i garderoben på treningssenteret har bestått av temaet "dårlig samvittighet for at man ikke er ute i det fine været". Hæ? Man drar altså på trening, noe som himmelropende høyt anbefales fra hver eneste avisside, hvert eneste glanset magasin, samtlige helgetabloidbilag. Så får man dårlig samvittighet for det også. Fordi det er fint vær ute. Himmel og hav.

Jeg har et inderlig og sterkt ønske om å inspirere. Ikke gi dårlig samvittighet for det man ikke behersker eller klarer å gjennomføre. Og i den forbindelse er det kanskje på sin plass å komme med noen innrømmelser? Slik at det er klart en gang for alle at selv om man kanskje oppfattes som flink til noe, så er det andre ting i livet man farer over med harelabb. Et av de temaene vi var innom i morges var alle de flotte fotoalbumene som angivelig finnes i de tusen hjem. Fire-fem barn? Ingen hindring, album for hvert barn er obligatorisk, barnet er behøring dokumentert, med tekst, hårtuster og andre minner. Nope. Ikke hos oss. Hos oss er det gjort et ærlig forsøk på å lage album for den eldste. Bilder er limt inn og teksten er noenlunde oppdatert. Jeg stoppet imidlertid da han var to-tre år, da hadde jeg antakeligvis nok av andre ting å henge fingrene i. Den mellomste har album, hvor det er skrevet litt - hvertfall vitale mål ved fødsel og andre slike ting - men bildene ligger fremdeles i en bunke klar til innsetting. Den minste, derimot. Den minste har album, han, problemet er at det er tomt. Og den eneste grunnen til at det finnes, er at jeg kjøpte flere i slengen den gangen jeg kjøpte til eldstemann - fordi de var på tilbud. Og sånn kan jeg fortsette. Vi har dessverre ingen filmer av ungene. Vi burde hatt det, jeg vet. Bilder, da?  tenker du kanskje. Vel, jeg har bilder. Noen. Men jeg har mange flere bilder av maten jeg lager enn av barna mine. Det er bare å innse, jeg kommer aldri til å bli noen scrappedronning, aldri aldri. Aldri noen hobbyblogger, aldri noen inspirasjonskilde for de som drømmer om en velfylt fotoalbumhylle festlig illustrert med silkebånd, ferieminner, menyer og bordkort fra høytider. Jeg har faktisk nesten ikke engang bilder fra bryllupsdagen vår.


...også minsten. Han uten fotoalbum.
Jeg er heller ingen ivrig fotballmamma. Jeg står ikke ringside på trening, og tar gjerne stein-saks-papir med mannen min for å slippe fotballkamp. Ikke engang hjemmekamper gleder jeg meg til.
Faktisk rakk jeg å bli 39 år før det gikk opp for meg at "Corner er mål" ikke er gangbart slagord på fotballkamp. Med mindre corner er mål, da. Fotball er faktisk kjedelig, og jeg bryr meg lite om hvem som vinner cupen, ligaen eller hva det nå heter. (Med unntak av kamper der EIK slår Eiger, da.) Ikke skal jeg være med på Plussbankcupen, heller.

Og sånn er det igrunn bare å fortsette. For både meg og de fleste andre. Vi har hver enkelt av oss gode egenskaper, og vi har utviklingspotensiale - som det heter på jobbintervjuspråket. Men mange av oss liker å strebe mot noe – det er bare det at det er så himla vanskelig med all den dårlige samvittigheten vi påfører oss selv når vi jobber mot nye mål!

Mat er altså den arenaen jeg "viser frem". Kanskje jeg klarer å inspirere noen, det er mitt absolutt største ønske og formål med Kjøkkentjeneste. Dårlig samvittighet er derimot en uønsket bivirkning. Jeg vet av erfaring at det er forbundet mange følelser med mat, og at det er vanskelig å manøvrere mellom inspirasjon og dårlig samvittighet. Så om du får dårlig samvittighet, forsøk å utfordre deg selv. Er det andre som gir deg dårlig samvittighet, eller kanskje det er deg selv? Jeg tror at det sjokkerende svaret er at man selv har det største ansvaret. Og da hviler igrunn også ansvaret for å fjerne den dårlige samvittigheten på deg – eller?

mandag 7. mai 2012

Ostegratinert tomatsuppe

Dette er en suppe laget på samme måte som løksuppe, gratinert i ovn med ost på toppen. At alt som kommer med smeltet ost på toppen smaker godt er en nesten ubestridt sannhet. Hvertfall for de som liker ost.


Jeg har tidligere skrevet om tomatsuppe og her er enda en måte å bruke den på. Nemlig i ovn med en skive landbrød eller loff, med ost på toppen. En ypperlig måte å variere over en velkjent klassiker.

Du trenger
1 porsjon tomatsuppe
Landbrødskiver, 1 pr. pers.
Ost, gjerne en smaksrik ost som cheddar, jarlsberg eller grùyere



Slik gjør du
Lag tomatsuppen etter oppskriften i linken lenger opp. Ha suppen over i en ildfast bolle, enten en stor eller porsjonsformer. Legg en skive loff på toppen og dryss over ost, så mye magen begjærer. Sett i ovn oppvarmet til 230 grader og gratiner til osten er gyllen.

Dryss over litt hakket persille og timian for syns skyld og server.

søndag 6. mai 2012

Brødbakekurs

På torsdag hadde jeg mitt første brødbakekurs i heimen.  Jeg har en stund lekt med tanken på å arrangere matlagingskurs. Erfaringen min er at det ikke trenger å være så langt mellom tanke og handling, og jeg fikk en real dytt da noen etterlyste brødbakekurs.


Jeg fikk besøk av fire lærevillige og ivrige deltakere, og kurset varte i tre timer. Vi laget leirgrytebrød, knekkebrød, focaccia og eltefrie ciabatta. Noe var gjort klart på forhånd, noe viste jeg og noe gjorde kursdeltakerne selv. Dessuten hadde vi kaffepause med god kaffe, det ble servert kveldsmat med noe av brødet vi bakte, vi hadde litt brødbaketeori og deltakerne laget en deig til å ta med hjem og fikk en brosjyre med alle oppskriftene.


Det aller beste var sms'ene og e-postene som tikket inn senere på kvelden og dagen etter. Fine bilder av nystekte ciabatta, "den beste pizzaen jeg noensinne har laget" og skryt for at det hadde vært en inspirerende kveld. Og jammen fikk jeg ikke en sms i kveld også, om at eltekroken var i gang igjen!


Om noen fra Flekkefjord-, Egersund- og Stavangerregionen er interessert i bakekurs, kan dere trykke HER.

fredag 4. mai 2012

Iskremsesongen offisielt åpnet! Silkemyk sjokoladeis

Det er mange fordeler med sommer. En av dem er utvilsomt at man kan lage og spise is mens man skylder på været. Er det varmt, trenger man is - kort og godt. Jeg har sagt det før, men sier det igjen; fordelen med å ha ismaskin i huset er at man er istand til å lage den deiligste, mest silkemyke isen tilsatt alle de smaker hjertet og magen begjærer. Ulempen er at mykis til 19,90 aldri vil få status som spiselig lenger. Ikke engang Møvenpick tilfredsstiller lysten min på kalde fløyelsmunnfuller i sommerbrisen.

Forrige helg var muligens ikke så varm, men den ga håp om snarlig forgrønning av omgivelsene. Jeg laget is, en is jeg ikke har laget før. Sjokoladeis, med både kokesjokolade og bakekakao - noe som resulterte i dyp sjokoladesmak.

Dette trenger du
6 eggeplommer
2 dl sukker
3,75 dl fløte (ikke matfløte)
3,75 dl H-melk
En klype salt
60 gram kokesjokolade
60 gram bakekakao


Slik gjør du
Varm opp melk og fløte med halvparten av sukkeret til kokepunktet. Rør inn salt. Eggeplommene og resten av sukkeret piskes til det er hvitt og luftig.

Ha omtrent 2 dl av den varme fløte/melkeblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen med en visp. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme fløten. Rør sammen med en visp til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, eller rett under kokepunktet, mens man visper. Blandingen skal så vidt tykne. Massen må ikke koke, så her gjelder det å være oppmerksom. Ha kakao og sjokolade i stålbollen som tidligere ble brukt til å piske eggedosisen i. Hell den varme ismassen i bollen over en sikt. Pisk sjokoladen og kakaoen inn i blandingen og avkjøl. Rør av og til mens den avkjøles. Sett i kjøleskapet så den er helt avkjølt før du eventuelt setter igang med ismaskinen. De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halv time, til massen er blitt til iskrem - jo mer iherdig man rører, desto mer silkemyk blir isen.

Lurer du på om du skal skaffe deg iskremmaskin? HER har jeg skrevet litt om iskremmaskinen jeg har til Kitchen Aiden min. Jeg har tilsvarende til Kenwooden hjemme, og den fungerer etter de samme prinsipper. Bare still spørsmål i kommentarfeltet dersom du lurer på noe.

torsdag 3. mai 2012

Helstekt entrecôte

Vi har ganske tradisjonell kjønnsrollefordeling i heimen, mannen min og jeg. Jeg lager stort sett maten, han rydder. I mange år var det riktignok slik at han tok seg av maten så lenge det dreide seg om tilberedning av kjøtt. Men ikke nå lenger. Jeg har kommet litt over kjøtt-angsten, ved hjelp av de tre opplagte elementene tid, prøving og feiling. I helgen laget jeg helstekt entrecôte, et nydelig stykke kjøtt fra Prima Jæren. Det ble faktisk så bra at jeg tror jeg kan avblåse kjøttilberedningsaversjonene mine en gang for alle. Sånn helt offisielt.

Her er kjøttet ferdig stekt i pannen, men har ennå ikke vært i ovnen. 

Det er viktig at likestillingen ikke går for langt. Jeg skal derfor love å holde meg unna mannetingene i fremtiden, slik at jeg ikke opparbeider for gode ferdigheter på jakting, partering, skjortestryking og øldrikking. Mannen er fremdeles mann, liksom.

Ok, tilbake til kjøttet. Det er noe med helstekte kjøttstykker, synes jeg. Noe staselig og ekstravagant. Likevel er det lekrere med kjøttstykker servert i tynnere skiver, enn en stor klump med kjøtt stekt og deretter lagt på tallerkenen. Man spiser dessuten mindre kjøtt på denne måten også. Tror jeg da. Det er iallefall min erfaring. Og det er helt i tråd med min matfilosofi; kjøp bedre og dyrere kjøtt, og spis heller mindre. Så kan man fråtse i smakfullt tilbehør.

Det er enklere å helsteke kjøttet enn man tror, man må bare følge enkelte retningslinjer (og noen av dem gjelder uansett hvordan man steker kjøttet). Det bør være romtemperert når det legges i pannen. Ta kjøttet derfor ut av kjøleskapet minst en halvtime før det skal stekes, gjerne lenger. Man bør bruke steketermomenter for optimal steketid. Har du ikke steketermomenter er det en rimelig investering for godt kjøtt. Og dessuten skal kjøttet hvile etter at det er tatt ut av stekeovnen og før man skjærer i det. Dette slik at kjøttsaftene skal kunne sige inn i kjøttet og ikke bare forsvinne ut når man skjærer det opp.

Her er oppskrift på en litt rustikk middag. Kjøttet kan enten serveres med ulikt tilbehør, som det ble servert HER, eller man kan rett og slett ha det som en del av flere retter på et tapasbord.

Dette trenger du
1 stykke entrecôte
Cherrytomater
Rød løk
Hvitløk
Squash
Olivenolje
Litt rødvin
Smør til steking
Salt og pepper

 Ferdig kjøtt og grønnsaker.

Slik gjør du
Ta kjøttet ut av kjøleskapet og tørk det godt. La det stå i minst en halv time, gjerne lenger dersom det er et stort stykke. Legg tomater, knust hvitløk, løk i båter og squash i terninger i en liten ildfast form. Ringle over litt olivenolje og kvern over litt pepper. Sett inn i ovnen og sett ovnen på 180 grader. Ha litt smør (skikkelig smør!) i en panne og sett på litt over middels sterk varme, eventuelt stek i en blanding av olje os smør. Smøret skal være godt brunt når man begynner å steke kjøttet, men det skal ikke være brent. Stek kjøttstykket på alle sider og pepre godt. Strø også litt Maldonsalt over når kjøttet er ferdig i pannen. Legg kjøttet over grønnsakene i ovnen og hell litt rødvin i bunnen av formen. Dersom smøret ikke er altfor brent kan dette også helles over kjøttet som ligger i formen. Stikk inn steketermometeret der det er tykkest. Senk temperaturen til 150 grader og sett inn formen igjen. Følg med på steketermometeret og ta ut formen når den har nådd 54-57 grader. Temperaturen vil stige et par-tre grader også etter at kjøttet er tatt ut av ovnen. La kjøttet hvile minst 15 minutter og skjær deretter skiver av kjøttet. Server med den rustikke sausen og grønnsakene slik de er.

Jeg ser aldri på klokken når jeg steker kjøtt på denne måten. Det er derfor vanskelig å anslå steketid, her vil selvsagt både størrelse på kjøttstykket og varme i ovnen spille inn som vesentlige faktorer. Men igjen, har man steketermomenter, trenger man ikke klokke.