Regnskapet

Kanskje litt pretensiøst siden jeg ennå ikke har matblogget et helt kalenderår. Likevel.

Bloggingen har siden slutten av mai gitt meg mye glede og inspirasjon, vært til nytte og rett og slett blitt min virtuelle kokebok. Jeg synes det er artig å kunne slå opp i egen blogg når jeg lurer på noe jeg vet jeg allerede har skrevet om.

Ikke minst har jeg det siste året stiftet nærmere bekjentskap med mange andre flotte og inspirerende matblogger, både via nettet og 5 om dagen-prosjektet. Takk til alle som bidrar med ting på verdensveven og byr på seg selv! Takk for inspirasjon til å teste ut nye ting på kjøkkenet eller til å lage noe som jeg aldri hadde kommet på helt på egen hånd!

Her kommer link til ett utvalgt innlegg fra hver måned. Jeg skal skrive et par ord om hvorfor jeg har valgt ut akkurat dette innlegget.

I mai velger jeg innlegget om bakte paprika. Dette var det første innlegget jeg skrev og handler om en kjær smårett jeg ofte serverer, enten som en forrett, som litt kveldskos eller som en del av et tapasbord.

Innlegget om granskuddsirup blir junis bidrag. Ideen om å lage sirup av de grønne velduftende skuddene fikk jeg av en god venninne som også er kokk. Sirupen har blitt brukt til pannekaker, til kake, til smakstilsetning i sauser og på ost. Jeg skal garantert gjenta suksessen neste år. Om du pønsker på det samme så husk på at du må plukke skuddene før de spriker seg. Da er det for sent. Granskuddene plukket jeg forresten på en flott tur i det vakre landskapet som jeg er så heldig å bo i nærheten av.

Jeg er et kraftkokende menneske, derfor kan innlegget om strandkrabbekraft være det som skal representere juli. I mange år har jeg tenkt at jeg skulle lage kraft av nettopp strandkrabber. Guttene mine har ivrig fisket strandkrabber hver eneste sommer, og følgelig har det vært nok råvarer å ta av. Ironisk nok måtte jeg fiske mine egne krabber denne gangen, men kraften var absolutt verdt strevet. Skal også garantert gjentas neste sesong.

I august er det mange innlegg jeg har lyst til å plukke ut. Siden innlegget mitt om Kitchen Aid og Kenwood Major-kjøkkenmaskiner er det som får flest treff fra google, velger jeg nettopp det.

I september ble husstanden utvidet med én. Jeg skriver litt om hvem i innlegget Hei lille venn. På det aktuelle tidspunktet var det en søt liten gul kylling, nå er det en stor hvit høne eller hane i hønsehuset vårt. Foreløpig er det hverken hanegal eller egg, så spenningen knyttet til kjønn er stadig til å ta og føle på.

Oktober hadde også masse å by på. Jeg velger meg [kjøkkentjeneste]s focaccia - brødet som nesten er blitt min signaturrett, hvis man kan kalle et brød for det. Jeg laget focaccia hver eneste dag i sommer, og måtte sende hele familien på hvetemelrehab i august. Men godt er det! Virkelig!

Jeg begynte så smått med juleforberedelser i slutten av november. Likevel er det artikkelen min, Lam og kje på tallerkenen som stod på trykk i Dalane Tidende fredag 5. november, som skal få novembers plass i oversikten. Vi har fått to lam i løpet av høsten, og en del av kjøttet er allerede tilberedt og fortært. Et utvalg av oppskriftene, samt en oppskrift på langtidsstekt kjelår, ble presentert i artikkelen, i tillegg til endel godt tilbehør av sesongens varer. Derfor "Lam og kje" i november.

Da er det desember igjen. Naturlig nok ble det mye julemat denne måneden, og innleggene bar (forhåpentligvis) også preg av at jeg endelig har fått meg et makroobjektiv. Denne måneden blir presentert ved chilitrøfler, små bomber av julekonfekt som jeg brukte en hel fredagskveld på å lage. Mest fordi jeg glemte meg og avkjølte sjokoladeblandingen for mye en del ganger, men også fordi det tar sin tid å rulle trøfler.

Det var det.

Jeg gleder meg til å fortsette å lage mat i året som kommer. Jeg gleder meg til å skrive om det og fotografere resultatet. Jeg ser også frem til å følge med på hva andre gjør på sitt kjøkken. Ha en aldeles strålende aften og et flott og fremgangsrikt nytt år! Jeg har mine ønsker for det nye året klart, og satser på å se mange stjerneskudd i kveld.

Takk for at dere har fulgt med meg i året som har gått og tusen takk for mange hyggelige, inspirerende og korrigerende kommentarer. Velkommen tilbake i det nye året, jeg fortsetter med mine prosjekter med hjemmelaget mat med fokus på kortreist mat uten tilsetningsstoffer.

Mørkt müslibrød

Dette brødet er ganske tungt og litt søtlig på grunn av aprikosene og rosinene. Jeg pleier å bruke det til matpakkebrød, og det er spesielt godt med brunost. Det er imidlertid også godt som tilbehør til salat eller suppe. Oppskriften er til ett brød. Jeg er rett og slett usikker på hvordan deigen oppfører seg dersom den blir doblet, siden jeg aldri har forsøkt det. Men her er det selvsagt fritt frem for videreutvikling av oppskriften. Det er også lov å droppe den tørkede frukten helt eller tilsette andre ting som tørkede tranebær, paranøtter, skivede mandler osv. Vanligvis pleier jeg å lage dette på slump - som vanlig - men akkurat denne gangen ble alle ingredienser målt skikkelig opp. Og smaken, slik det ble da jeg fulgte oppskriften under, er helt nydelig. Mettet, litt søtt, men likevel grovt. Jummi!

Dette trenger du
75 gram tørkede aprikoser
40 gram rosiner (en liten pakke)
2 dl appelsin- eller eplejuice
1 dl helkorn hvete
50 gram valnøtter - eller mer dersom du er glad i det
3 dl hvetemel
2 dl sammalt hvete, grov
2 dl havregryn eller müsliblanding
2 spiseskjeer nøytral matolje
1 spiseskje brunt sukker, sirup eller honning
1 ts flaksalt
2 dl vann
25 gram gjær (en halv pakke)



Slik gjør du
Start med å hakke aprikosene. Ha aprikoser, rosiner, brunt sukker og hvetehelkorn i en gryte og tilsett appelsin- eller eplejuicen. La det småkoke i omtrent 30 minutter, eller til den tørkede frukten er blitt helt myk. La det gjerne stå i gryten en stund etterpå, slik at helkornene blir skikkelig oppbløtt.

Bland alt melet i en eltebolle og tilsett aprikos- og rosinblandingen, salt og olje og rør det lett sammen. Løs opp gjæren i vannet, som skal holde ca 30 grader. Bland vann og gjær sammen med resten av deigen og rør godt sammen. Deigen skal eltes i omtrent 10-15 minutter. Deigen er litt seig, så pass på at eltekroken tar skikkelig tak i deigen mens den elter.

Form deigen fint i bollen, strø over litt hvetemel og sett den til heving i omtrent en time på lunt sted. Legg plastfolie over bollen.

Skyv deretter deigen over på en smurt bakeplate, eventuelt på bakepapir. Gjør sånn at den melstrødde toppen også blir toppen av brødet. La den heve videre under et klede i omtrent en halv time.

Sett brødet inn i ovnen på midterste rille på 200 grader varmluft. Sett ned varmen til 180 grader etter omtrent 15-20 minutter. Brødet skal stekes i omtrent 45-50 minutter. Jeg var litt usikker på steketiden og satt brødet inn igjen på rist i 10 minutter etter at det hadde stått inne i 40 minutter. Men som vanlig er det vanskelig å korrekt anslå steketid, siden alle komfyrer oppfører seg ulikt. Bank lett på brødet. Det skal komme en hul lyd når det er ferdig.

Avkjøl brødet på rist. Ingenting er bedre enn nybakt brød med smør, så her er det fritt frem!

HER har jeg skrevet litt om grunnoppskriften jeg forholder meg til når jeg lager brød, om noen er interessert i det.

Granateple

Jeg ble fristet av en kasse med granatepler i butikken i går. Det har gått i ribbe, pinnekjøtt, sylte, sild og skinkestek de siste dagene - både til frokost, lunsj og middag.

Derfor var det ekstra godt å fylle handlekurven med frukt og grønnsaker da jeg var innom butikken som snarest innimellom utpakking og rydding i går.

Granateple er en frukt på størrelse med en appelsin eller et eple. Den inneholder seks kammere med en mengde kjerner. Det er kjernene man spiser, og de smaker både søtt og syrlig. Derfor egner granateple seg som smakstilsetning i mange forskjellige retter, både middagsretter, salater og desserter.

Dette fant jeg om granateplet på frukt.no:

Granateple ble dyrket allerede i forhistorisk tid og ble ansett av både jøder og egyptere for å være en hellig frukt. Dette fordi frukten angivelig skal inneholde 613 frø som skal tilsvare Det Gamle Testamentes 613 lover. Ofte symboliserte den fruktbarheten.

Av granateplene mine ble det en slags couscous-salat med granatelpe. Utgangspunktet var tabbouleh, som jeg har skrevet om HER, men jeg brukte frisk koriander istedet for mynte. Couscous-salaten ble servert sammen med to smilende dverghønseegg og en grønn salat ved siden av. Friskt etter dager med masse kjøtt på menyen.

Jeg brukte couscous, tomater, agurk, sjalottløk, masse fersk koriander, granateplefrø og litt mørk sesamolje over. Samt sitronsaft i kokevannet til couscousen. Litt salt og pepper etter smak.

Minstemann i huset var imponert over at vi hadde granater i hus, og spurte hvor den skulle eksplodere. I munnen, svarte jeg da. For det er nettopp det den gjør.

Hvordan koke hummer og litt om nye juletradisjoner

Jeg har tidligere skrevet litt om juletradisjoner og hvordan de har oppstått hos oss. Vanene våre består av en god miks av mine, dine og våre. En tradisjon som vi sammen har skapt - og som verdsettes høyt av hele storfamilien - er hummer til forrett på julaften.

Hver høst, nærmere bestemt i begynnelsen av oktober, legger vi inn en bestilling hos vår faste hummerleverandør. Hos ham går hummeren på beite frem til vi enten skal reise til mine foreldre på Østlandet eller vi skal forberede julemåltidet her i huset.

For absolutt best resultat fraktes de levende til stedet der de skal kokes.

Selve henrettelsen er det jeg liker minst, men jeg begynner å få trening. Jeg har lest at hummeren besvimer av dampen når den holdes et øyeblikk over det kokende vannet, og om ikke annet er det en liten trøst idet jeg bestemt legger dyret i gryten. Vanligvis står en assistent klar med et langt kjøkkenredskap slik at hummeren holdes nede til den slutter å sprelle. Dette høres nokså bestialsk ut. Tankene mine går derfor til alle de andre dyrene vi spiser - som vi får ferdig drept, delt opp og pakket inn i butikken. Hummer er antakelig det eneste dyret jeg sørger for å avlive selv, og det burde være det minste jeg bør klare. (Som den observante leser kanskje har fått med seg, overlates stort sett avlivningen til mannen i huset, enten det dreier seg om lam, rype, rugde, høner, rådyr, elg osv.)

Ok, så til kokingen. Oppskriften er fra Gyldendals Store Kokebok.

Man trenger rikelig med vann. Det skal dekke de skallkledde dyrene og vel så det. Til ti liter vann bruker man 4 dl grovt havsalt, 5 spiseskjeer sukker og en stor bunt dill. Vi koker alltid i fiskegryte, siden formen på gryten gjør at man kan koke tre-fire mellomstore hummer av gangen.

La vannet fosskoke. Legg hummeren i det kokende vannet, tenk på den gode maten du har i vente, ta eventuelt en god slurk vin. Julia Child skriver at man bør drepe hummeren først ved å stikke en kniv i hodet på den. Jeg har stor tro på at avlivingen foregår på vel så grei måte ved å legge den i kokende vann, så jeg nøyer meg med det.

En mellomstor hummer (ca 750 gram) skal trekke i omtrent 15-18 minutter. Legg på eller trekk fra avhengig av størrelsen. En hummer på ca 500 gram skal trekke i ca 12 minutter.

Når den er ferdig trukket, skal den legges til avkjøling på ryggen. Det er viktig at den legges opp-ned, slik at ikke kraften siver ut. Oppbevares kaldt til den skal serveres.

Hummeren klargjøres ved at man deler den i to på langs, på midten av ryggen. Man fjerner paven og knekker klørene halvveis slik at de er lett å knekke ved bordet.

Hummer kan veldig gjerne serveres med en god hvit eller musserende vin, aller helst en tørr type, en Crémant de Bourgogne, eller kanskje man slår på stortromma med en Champagne - når man likevel nesten har blakket seg på hummer. Den kan fint serveres naturell, men også med en liten klatt hjemmelaget majones om man ønsker det. Og her vil jeg absolutt anbefale å lage majonesen selv. Hummer er såpass staselig mat at jeg ikke ville ødelagt den med kjip kjøpemajones. Men det er min dille, da. HER er det oppskrift på en annen saus som også er veldig passende til hummer. Det var denne vi hadde på julaften.

Når hummeren så er fortært og dere har kommet over den euforiske gleden det gir å spise eksklusiv, kortreist og god mat kan dere koke kraft av restene. Fremgangsmåte finnes HER. Da har dere det beste utgangspunkt for suppe eller saus.

Kanskje dette er noe for nyttårsaften?

Gin med hylleblomstsaft

En av de ganske få alkoholbaserte drinkene jeg liker er en klassisk gin & tonic. Særlig når jeg får den servert av mannen min, med litt presset limesaft. I går fikk vi imidlertid servert en ny drink i kombinasjon med gin.

Konsentrert hylleblomstsaft, litt soda og gin. Med isbiter, servert i fine glass.

Hylleblomstsaft får man i velassorterte dagligvareforretninger, på Ikea og selvsagt på harrytur over grensen. Så nå vet du hva du kan putte i handlevogna sammen med Bombayen eller Tanquerayen neste gang du er i "Fem myror är fler än fyra elefanter"-land.

Nå er det absolutt ikke min oppgave å oppfordre til alkoholinntak i jula, men drister meg likevel til å si skål. Om enn noe lavmælt.

Lammeleverpostei

En dag før jul hang det en pose med "vareprøve" på døra mi. Det var lammelever i posen, noe jeg lenge har ønsket å tilbrede.

Jeg har tidligere laget postei av svinelever og rugdepaté. Postei av svinelever lager jeg vanligvis på klassisk vis med steking i vannbad, og rudgepateen lages ved at jeg koker rugden hel i smør og deretter kjører det rensede kjøttet i food processor.

Da jeg skulle bruke lammeleveren til noe fornuftig, fant jeg ut at jeg ville benytte litt av samme metode som når jeg lager rugdepatéen. Forskjellen er at jeg kokte leveren i litt konjakk og sherry, sammen med noen andre ingredienser, før jeg brukte food processoren. Oppskriften fant jeg på nettet et sted, men jeg endret litt på den.

Forresten, lammelever får man hos slakteren om høsten. Det er mulig man får tak i det ennå, fra noen etternølere, men den absolutte høysesongen er i slaktetiden.

Dette trenger du
2 løk
200 g sideflesk
2 fedd hvitløk
Sherry og brandy
500 g lammelever
1 ts frisk timian
1/2 ts malt allehånde
1/4 ts malt nellik
2 ts pepper
Salt

Slik gjør du

Løk og flesk skjæres i tynne skiver og stekes gyldent i en gryte. Ha i hakket hvitløk, en dl brandy og et par spiseskjeer sherry og la det hele koke i omtrent fem minutter.

Tilsett lever i tynne skiver, samt krydderiene og la det småkoke i fem minutter under omrøring. Pass på at leveren er ferdig, uten at den blir overkokt. Tilsett eventuelt litt vann hvis det ser tørt ut.

Kjør den deretter i food processoren til en jevn masse, og la den gjerne stå en dag eller to før den serveres.

Stollen - Dresdner christstollen

Dagens mellommåltid besto av en smakebit av en kake som pappaen min har bakt til jul, nemlig en tysk stollen - etter gammel oppskrift. Og det er her neste års jul kommer inn i bildet. Denne kaken kan oppbevares lenge - den bør faktisk oppbevares lenge for at den skal bli saftig nok. Denne kunne nok med fordel stå litt lenger før den ble fortært, men den ble uansett prøvesmakt i dag. Og siden jeg er glad i gjærbakst, rare ting som korinter og syltet skall av sitron og appelsin, er dette garantert en kake som skal på listen over ting jeg skal lage til neste år.

Oppskriften er hentet fra boken Original Sächsisch, hvor det også står at kaken har vært bakt i Dresden siden 1457.

Dette trenger du
Dette er nok til to stollen. Oppskriften er oversatt og omregnet til metriske mål av min far.

500 gram sultanrosiner
85 gram korinter
2 dl mørk rom
850 gram hvetemel
100 gram gjær
2,5 dl melk
170 gram sukker
2 ts vaniljeekstrakt
1/2 ts revet sitronskall (bare det gule, ikke det hvite)
Et par klyper salt
400 gram smeltet smør
50 gram talg (det ble brukt smør som erstatning for dette)
50 gram syltet sitronskall *
50 gram syltet appelsinskall *
3,5 gram muskatblomme, malt
4 bitre mandler
100 gram mandler, hakket
smør til form
Rikelig med smeltet smør til ferdig stollen
Rikelig med melis til ferdig stollen


Slik gjør du

Sultanrosiner og korinter legges i rom over natten. Mel og sukker blandes i en stor bolle. Lag et hull i melet, slik at det er plass til melk og smør. Smelt smør og bland i melken. Dette skal avkjøles til 35 grader før gjæren tilsettes. Ha væsken i melblandingen og elt godt sammen. Sett på lunt sted til heving i omtrent tre timer. Tilsett resten av ingrediensene og elt deigen godt. Så skal den settes til heving for andre gang i ytterligere tre timer. Deigen eltes deretter for tredje gang og deles i to like store deler. Form deigene til typisk stollen-form. Begge legges på en smurt bakeplate, og det skal skjæres to langsgående kutt i begge kaker. Hev deretter i 30 minutter. Platen settes inn i ovn forvarmet til 180 grader. Stekes i ca en time. Kakene skal deretter avkjøles fullstendig og pensles med rikelig med smeltet smør og dekkes med melis. Legges så på et kjølig sted med mye fuktighet, gjerne i plast, i minst to uker.

* Syltet sitron- og appelsinskall: Dette laget faren min selv. Skrell appelsin og sitron med en potetskreller. Bitene kan gjerne være litt tykke og ha med noe av det hvite. Dette kokes i sukkerlake i 10-15 minutter og deretter avkjøles. Skjæres så i passende biter. Syltet sitron- og appelsinskall kan man nok også få kjøpt ferdiglaget.

Hjemmelaget majones

Majones er noe jeg jevnlig lager. Aller mest fordi det er umulig å gå tilbake til kjøpemajones når man først har smakt hjemmelaget majones, men også fordi jeg synes det er så fint å bruke de hjemmeproduserte eggene mine til det. De har nemlig ekstra gule plommer, hvilket ser ekstra bra ut i majonesen.

Majones er et godt tilbehør til store frokoster - som det snart er høysesong for. Hva med å lage majones eller aïoli til første juledags frokost?

Dessverre er majones en av de tingene som mange nærmest advarer mot å lage selv. Ikke fordi det ikke smaker godt - snarere tvert i mot - majones er en sånn ting som man aldri kjøper igjen dersom man har laget det én gang selv, nettopp fordi den hjemmelagede varianten smaker himmelsk i forhold til innholdet i plastflasken man får i butikken. Nei, mange hevder at majones er vanskelig å lage, og at man derfor skal unngå å lage det selv. Jeg har imidlertid funnet ut at dersom man følger noen få enkle regler, er ikke majones vanskeligere å lage enn å piske eggedosis.

Det finnes mange oppskrifter på majones. Jeg leste gjennom mange forskjellige før jeg fant én jeg ville satse på, og siden den gang har jeg mer eller mindre utviklet min egen metode. Den avviker sikkert ikke så veldig mye fra de fleste andres, men det er min fremgangsmåte som blir beskrevet nedenfor. Carl Butlers kokebok var kilden til den aller første majonesporsjonen min - forresten laget på ti (!) eggeplommer. Jeg har imidlertid endret både på mengdeforhold og fremgangsmåte. Årsaken til den absurd store mengden var at jeg hadde laget kokosmakroner, hvorav én mislykket porsjon, og trengte avsetning på alle eggeplommene som var til overs.

Dette trenger du

Eggeplomme

Solsikkeolje

Dijonsennep

Saft fra sitron (eller hvitvinseddik)

Eventuelt salt

Slik gjør du

Det er viktig at eggeplommene og oljen er romtempererte. Jeg oppbevarer som regel alltid eggene i romtemperatur, men om dine ligger i kjøleskapet er det veldig viktig å romtemperere dem først. Oljen oppbevares også i romtemperatur her i huset, så jeg trenger ikke planlegge. Temperering av egg og olje er viktig for å unngå at det skiller seg. Skill derfor eggeplomme og hvitte dersom du vil at det skal gå fortere, plommen tempereres raskere dersom den er skilt enn inni skallet.

Begynn med å piske eggeplommene. Jeg har forsøkt både manuell visping, visping med håndmikser, og Kenwoodmaskinen med ballongvispen og kommet frem til at det er lettere å få majonesen skikkelig stiv med håndmikser eller Kenwooden. Tilsett sennep og fortsett piskingen. Til tre eggeplommer bruker jeg en teskje sennep. Jeg liker at det smaker litt av sennep, så smak dere til. Er det for mye, redusér på mengden neste gang. Når man bruker såpass med sennep synes jeg ikke det er nødvendig med salt, men også her må dere smake dere frem. Sennepen setter igang en emulsjonsprosess i eggeplommene - og det er derfor jeg tilsetter sennepen med en gang. Mål opp 1 dl olje per eggeplomme. Hell dråpevis (eller i en tynn, tynn stråle) oljen i eggeplommene mens dere pisker i vei. Det skal etterhvert bli til en stiv masse, og når halvparten av oljen er tilsatt kan man øke mengden noe. Press tilslutt en halv sitronen og pisk saften inn i majonesen.

Det beste er å smake seg frem når den har stått litt - eller gått opp i en høyere enhet som jeg sier når ingrediensene har fått tid til å virke sammen. Etterhvert finner man ut nøyaktig hvor mye sennep og sitron man foretrekker.

Skal man lage hvitløksmajones, eller aïoli som mange også kaller det, tilsetter jeg rett og slett bare ett fedd hvitløk per eggeplomme. Jeg pleier å rive hvitløken på fint rivjern, men det hender også jeg har brukt hvitløkspresse. Denne må også få litt tid på seg for å virkelig få ut alle smakene.

Ellers er det fritt frem for smakstilsetninger. Bland i litt kapers, sylteagurk og ansjos for å få remulade, tilsett chili for ekstra sting eller bare ekstra sitron eller sennep. Jeg har også skrevet om en god majonesbasert saus til skalldyr HER.

Forresten er det ikke lenge til tiden hvor man får de beste rekene! Det gleder jeg meg skikkelig til, og da er hjemmelaget majones et selvfølgelig tilbehør.

Sånn går det med pinnekjøttet

Som dere kanskje allerede har lest i DETTE innlegget, har vi for første gang forsøkt oss på egenprodusert pinnekjøtt i år. Trykk på lenken dersom dere er interessert i å lese om den første salte- og hengeprosessen.

Dette er vårt første pinnekjøttforsøk, og jeg er veldig spent på resultatet. Om vi har truffet med saltingen og tørkingen og om vi kan trekke noen konklusjoner om hvordan vi skal gjøre det ved senere anledninger. Den ene siden er fra spælsau, den andre fra dala- eller rygjasau. Det blir også spennende å se om vi smaker forskjell.

I løpet av uka hadde de hengt lenge nok. Mannen i huset har skåret kjøttet og det ligger nå i fryseren i påvente av middag i romjulen. Jeg planlegger også å tilbrede pinnekjøttet på litt utradisjonelt vis, så følg med.

Chilitrøfler

Jeg var alene med guttene mine i går. Mannen var på julebord, og jeg var overlatt til meg selv og kjøkkenet - etter at englebarna var i seng, selvsagt.

Siden det er høysesong for luksuriøst snop for tiden, benytter jeg sjansen til å lage noen småting. Inspirert av alle de lekre bildene som florerer rundt på nettet om dagen, både på matblogger, i aviser og i glansede magasiner, ble jeg fristet til å lage sjokoladetrøfler. Siden jeg er glad i mørk sjokolade og markante smaker - og fremdeles har bildet av Juliette Binoche i filmen "Sjokolade" friskt på netthinnen - dristet jeg meg til å lage chilitrøfler. Det var nettopp i denne filmen jeg hørte om kombinasjonen sjokolade og chili for første gang.

Kanskje det er noen som rynker på nesen nå? Vel, ikke gjør det. Chili og sjokolade er en overraskende - hva skal jeg si? - naturlig smakssammensetning. Det er akkurat som om chilien gjør at sjokoladesmaken bare fortsetter og fortsetter i munnen etter at den har truffet ganen. Den mørke sjokoladen blir bare enda mer markant, man kjenner at den griper skikkelig tak i munnhulen og drar ut smaken med dybde og fylde. Litt pompøs beskrevet, kanskje, men det er jammen smaken også. Dette er dermed ikke den konfekten man fråtser i. Det er snarere den konfekten man nipper til. (Og nå skal jeg ikke skrive at den er god til en kopp sterk kaffe. Ikke at den ikke er det, men jeg har sannelig skrevet det nok i det siste!)

Jeg har smakt noen guddommelige chilitrøfler tidligere. Riktignok av den innkjøpte sorten, men likevel guddommelige. Målet var derfor å rekonstruere smak og konsistens. Jeg vet ikke om jeg klarte det, men det var absolutt et forsøk verdt.

Problemet er å treffe med chilimengden. Jeg brukte chilipulver - og langt mer enn angitt i de fleste oppskrifter jeg kikket på før jeg startet. Det beste rådet mitt er dermed å smake seg frem - ikke så ulikt andre oppskrifter jeg presenterer i uklar form her på bloggen.

I tillegg til å bruke chilipulver i trøflene, hadde jeg både vaniljestang og kardemomme. Anbefales.

Dette trenger du
200 gram 70% sjokolade
2 dl fløte
2 spiseskjeer delfiafett eller smør
3 spiseskjeer melis
1 vaniljestang
Chili
Kardemomme
Bakekakao til rulling


Slik gjør du

Varm opp fløten på svak varme. Grovhakk sjokoladen og ha den oppi den varme fløten sammen med delfiafettet eller smøret. Ta gryten av varmen og rør sammen. Det er viktig at blandingen ikke utsettes for sterk varme, da kan den skille seg. Om det skulle skje gjør det imidlertid ikke så mye, da er det derimot viktig å blande den sammen igjen mens den står kaldt og er i ferd med å stivne. Skrap ut frøene fra vaniljestangen og ha det i sjokoladeblandingen. La vanlijestangen også ligge i. Tilsett melis og rør. Tilsett deretter chili, litt og litt. Det er ikke lett å angi chilimengden, da chilipulver varierer mye på smak. Jeg brukte noe som heter "chilipepper" fra Santa Maria, og hadde minst to teskjeer i sjokoladeblandingen. Dette betyr ikke at du tar i to teskjeer før du smaker, det kan godt hende at min har mistet litt smak i sin tid i kjøkkenskapet. Det viktigste her er å få et sterkt hint av chilismak, men den skal ikke være for dominerende.

Vel, prøv dere frem og smak underveis. Jeg hadde i omtrent 1 ts kardemomme, men også her kan det være lurt å smake seg frem. Dessuten er det litt avhengig av smak og behag om man foretrekker fremtredende kardemommesmak eller ikke.

Når blandingen er helt sammenrørt skal den settes kaldt. Fisk opp vaniljestangen først. (Denne kan vaskes og tørkes og legges i boksen med hjemmelaget vaniljesukker eller vaniljeekstrakten.)

Sørg for å bruke slikkepott langs kanten og samle all sjokoladen i bunnen. Når alt stivner, vil du forstå at det er lurt at alt ligger fint i bunnen og ikke spredt utover kanten.

Sett sjokoladeblandingen kaldt. Det var skikkelig kaldt ute hos oss i går, hvilket reduserte tiden jeg brukte på avkjøling betraktelig. Men også her gjelder det å være oppmerksom. (Det er vel nå jeg må innrømme at jeg måtte varme opp og avkjøle blandingen fire ganger fordi jeg hadde latt den stå for lenge ute i kulda? Om det skyldes for mye surfing på andres matblogger eller for mye av noe annet, skal være uskrevet.) Altså, blandingen må ikke være for løs, da går det ikke an å forme sjokoladen til kuler. Men den må heller ikke være for kald, da er det også vanskelig å få til fine trøfler. Da varmes de opp inni håndflaten og ender opp med noe skikkelig søl.

Det tok litt tid. Ikke fordi det tar tid å forme kuler - snarere tvert imot - om du avkjøler massen til perfekt temperatur, vil det være enkelt. Nei, jeg synes rett og slett at det var så kjedelig at jeg bare rullet noen av gangen.

Form små kuler, rull dem fint sammen, og tilslutt i en haug med mørk bakekakao på kjøkkenbenken. Da får de et tørt lag av kakao rundt seg, som både ser lekkert ut og smaker godt.

Nå er det fritt frem. Ta en smak. Hold den i munnen lenge og kjenn at varmen brer seg.

Ser du? Supergodt!

Dagens innrømmelse er antakeligvis at jeg er hekta på chilitrøfler, selvom det var kjedelig å lage dem.

Panettone

Panettone har jeg hatt lyst til å lage siden vi fikk et fantastisk eksemplar til jul i fjor. Det er en italiensk kakespesialitet som opprinnelig lages på surdeig. Jeg har imidlertid sett flere oppskrifter og alle er med gjær - også den jeg brukte. Den flotteste panettonen skal være 30 cm høy, men som dere ser klarte ikke jeg å oppnå den rette størrelsen. De som smakte på den kan imidlertid rapportere om god smak, og det er i det minste en liten trøst.

Det var Maison Mat og Vin som lokket meg på panettone-kjøret denne gangen, og det var såpass vellykket at jeg skal forsøke å gjenta det til neste jul. Kanskje jeg da klarer høyden også? Dessverre, eller kanskje heldigvis kan jeg kanskje si, er det stort sett jeg lar meg tiltrekke av søt gjærbakst i huset. Også minstemann da - som dere vil se av bildet nederst.

Oppskriften er altså opprinnelig fra Maison Mat og Vin. Jeg endret på noe underveis, men gjengir ingredienslisten slik den stod oppgitt i bladet. Fremgangsmåten er beskrevet med mine egne ord.

Dette trenger du
2,3 dl melk, lunken
20 gram gjær
400 gram hvetemel
1/2 ts salt
4 eggeplommer
70 gram sukker
150 gram smør, romtemperert
100 gram kandisert eller tørket frukt - jeg brukte tørkede fiken og dadler
80 gram rosiner
litt smeltet smør


Slik gjør du

Gjæren løses opp i lett oppvarmet melk. Tilsett mel, salt og to eggeplommer. Elt deretter deigen godt sammen og la den heve i omtrent 30-40 minutter. Jeg brukte kjøkkenmaskin til eltejobben. Bland to eggeplommer, sukker og smør i terninger inn i deigen. Jeg brukte kjøkkenmaskin til dette også (selvom det stod at dette skulle gjøres for hånd). Deigen legges deretter over i en oljesmurt bolle, før den settes på lunt sted til heving nr. to. Nå skal den heve i to timer eller til den har doblet størrelsen. Nå kan du begynne å gjøre klar formen. Kle bunnen av en springform på 20 cm med et bakepapir. Brett deretter et bakepapir i to og legg det langs innsiden av formen, slik at papiret stikker opp over kanten. Grunnen til at man skal gjøre dette er rett og slett at det er meningen at deigen skal heve seg over kanten på formen, til den klassiske kuppelformede panettoneformen.

Når deigen er ferdig hevet skal rosiner og tørket frukt knas inn i deigen. Jeg brukte bare hakkede fiken og dadler og ble veldig fornøyd med det. Legg deigen i springformen og la den heve ytterligere en time. Stek panettonen på midterste rille på 200 grader i 20 minutter. Senk temperaturen til 180 grader og pensle kaken med smeltet smør. Stek videre i 30 minutter og pensle enda en gang når kaken er ferdig stekt. Avkjøl på rist.

Jeg brukte varmluft og stekte den noe lenger enn anvist i oppskriften. Bare sånn til opplysning.

Dette er altså en julekakeaktig sak som smaker godt i skiver med litt mascarpone eller bare godt smør. Minstemann her i huset likte den iallefall veldig godt!

Marsipanpletter

Av mangel på noe bedre navn kaller jeg dette for marsipanpletter. Den opprinnelige ideen fikk jeg i fjor, men den er videreutviklet i år. Denne småkaken inngår definitivt i kategorien "enkle julekaker". De smaker godt, men man må bruke skikkelig marsipan. Konseptet går ut på å steke marsipan i skiver, slik at man får små kransekakeaktige runde pletter.

Den absolutt enkleste varianten er å skjære marspian i skiver, pynte med noe og steke. Jeg har avansert ved å ha i noe mer, blande, rulle, skjære og deretter steke. Her er det også fritt frem hva man ønsker å tilsette marsipanen. Jeg valgte tørkede tranebær, pistasjnøtter og hvit sjokolade - fordi jeg har urokkelig tro på at nettopp denne kombinasjonen skal frembringe julestemning hos meg. Dere kan selvsagt velge noe annet. Jeg tenker at for eksempel kombinasjonen tørkede aprikoser, mørk sjokolade og litt hakkede mandler også vil være bra.

Dette trenger du
Marsipan av god kvalitet, minst 50 prosent mandler (Jeg brukte Odenses marsipan i lilla innpakning)
Tørkede tranebær, hakket
Pistasjnøtter, hakket
Hvit sjokolade, hakket
Lys sjokolade til pynt
Tranebær og pistasjnøtter til pynt

Slik gjør du

Bland hakkede tranebær, pistasjnøtter, og hvit sjokolade sammen med marsipanen. Prøv å samle den til en fast pølse og skjær den i tynne skiver, ca 0,7-1 cm. Legg kakene på stekebrettet og stek på varmluft 180 grader i omtrent 4-7 minutter. Jeg har skrevet det tidligere, men gjentar det gjerne; at noe skal stekes i 7 minutter i min ovn, trenger ikke bety at det samme gjelder for deg. Prøv deg frem, de skal ha en fin gylden farge. Jeg synes ikke det gjør noe at de er litt "rå" inni.

Avkjøl. Smelt sjokolade forsiktig over vannbad og pynt med denne. Legg et tranebær elller en pistasjnøtt på toppen.

Kamchatka krabbe - kongemat!

Vi spiste kamchatkakrabbe i helgen, eller kongekrabbe som det også kalles.

Kamchatkakrabbe er et godt utgangspunkt i flere typer retter - som fiskesuppe, risotto eller annet - men det er veldig godt å spise krabben naturell med godt brød og hjemmelagede majoneser også.

Først litt fakta: Kamchatkakrabben blir sett på som en uønsket art i norske farvann vest for Nordkapp. Det er en stillehavsart som opprinnelig ble satt ut i Murmanskfjorden i perioden 1961-1969, og den spredte seg deretter nedover langs den norske kysten. I dag er det funnet enkeltindivider av arten helt ned til Sotra utenfor Bergen. WWF Norge mener kongekrabben bør fjernes fullstendig fra norske farvann siden den er en uønsket og introdusert art, mens norske myndigheter forvalter krabben som en viktig og lønnsom ressurs. Det hersker uenighet om hvordan man skal håndtere kongekrabben idag, men det er et faktum at den sakte sprer seg nedover langs kysten. Samtidig er kongekrabben den sjømatarten som gir aller best inntekter for norske fiskere. Fisket foregår etter kvoter og det er politikerne som til syvende og sist fastsetter kvoter for kommende års sesong. Problemet er at myndighetene ønsker en stabil bestand øst for Nordkapp, mens de vil hindre at bestanden vokser vest for Nordkapp.

Og mens de lærde strides om hvordan man skal angripe den kongelige krabben, koser vi oss med det møre kjøttet som nesten er litt søtlig på smak. Kongekrabbe er dyrt, men man trenger ikke de store mengdene for å dekke behovet for en middagsporsjon. Dessuten er kamchatka genialt fordi det ikke medfører så mye gris som når man renser reker eller krabbe. Man kan derfor fint sitte i stua og spise krabbe og det er ikke nødvendig å vente på sommer og terrassevær. Skallet er mykt og det er lett å rense beina for kjøtt.

Vi spiste som sagt kongekrabbe på lørdag. Kongekrabbe kokes i rikelig vann som er tilsatt dobbelt så mye salt som sukker. I en gryte med omtrent 5-6 liter vann bruker vi en neve sukker og to never med salt. Etter at vannet har fått et skikkelig oppkok, tilsettes krabben. Den skal koke i omtrent 15 minutter.

Avkjøl krabbebeina og klipp dem deretter opp i ti centimetersbiter, da blir de enkle å håndtere.

Servér med nybakt loff, eller focaccia som jeg baker når jeg skal lage noe jeg vet blir bra, majones, sitron, dill og gjerne enda en hjemmelaget majonesbasert saus. Mannen pleier å lage en slik, så oppskriften nedenunder er helt og holdent skrevet med påholden penn.

Dette trenger du
Majones (gjerne hjemmelaget)
Kremfløte
Sitron
Dill
Chilisaus
Tabascosaus
Evt. ketchup
Salt og pepper

Slik gjør du

Pisk kremfløten til krem. Bruk omtrent 1 del krem på to deler majones, eller finn ditt eget mengdeforhold - her er det fritt frem. Hakk dillen og bland den med majonesblandingen. Mannen min bruker masse dill, slik at den ser grønn og frisk ut. Smak til med sitronsaft, salt, pepper, chilisaus, tabascosaus, evt. tomatketchup. Den skal være lys rosa på farge, etter de røde sausene. Smaken blir aldri helt lik, hvilket betyr at dette er en typisk slumpeoppskrift. Men den er utrolig god som tilbehør til reker, krabber, til og med hummer og kongekrabbe!

Restene etter saus og krabbe blandes sammen og nytes til frokost dagen etter. Om det er noen rester, da.

Lussekatter til Lossi

HER har jeg skrevet litt utfyllende om grunndeigen jeg bruker til søt gjærbakst.

Vi hadde alltid lussekatter hjemme da jeg var liten. Luciafeiringen ble innledet med Luciatog på svensk tv om morgenen og mamma hadde bakt lussekatter som vi hadde til frokost.

Her er det en annen og særdeles barnevennlig tradisjon knyttet til Luciafeiringen, nemlig det som heter "å gå Lossi" - og dette gjør man om kvelden 12. desember, fordi man mente at denne natten var den mørkeste av de alle. Barna kler seg ut og går fra dør til dør og synger julesanger. Som takk for innsatsen får man godteri.

Guttene mine har brukt deler av dagen til å finne ut hva de skal kle seg ut som. Dette er dagen da jeg smertelig finner ut hvor mye de har vokst siden i fjor, og i år var det ingen nissedrakter som passet lenger. Det ble derfor en bjørn, en ninja og en klovn som labbet avgårde på snopejakt i ettermiddag.

Jeg har laget lussekatter, i et forsøk på å skape en kombinasjon av tradisjoner i huset. Lussekatter til Lossiene. Egentlig er det en dag for tidlig å bake lussekatter, men boller passer fint på en søndag. Og da har dere oppskriften klar til i morgen også.

Skikken med lussekatter skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle snille barn. For øvrig skal Jesus skal ha passet bedre som gavegiver blant protestantene enn den katolske helgenfiguren sankt Nikolaus, forløperen til julenissen. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder. De lyse bollene skulle dermed skremme bort Lusse, altså Lucifer.

Kilde: Wikipedia

Denne oppskriften er en liten miks mellom bolleoppskriften til Åpent Bakeri og andre ting jeg har funnet på nettet. Den største forskjellen mellom denne og den jeg har laget før er at jeg tilsetter smøret i terninger etter at deigen er eltet en liten stund.

Dette trenger du
1 kg hvetemel
180 gram sukker
6 dl melk, omtrent fingertemperatur
50 gram fersk gjær (tørrgjær krever litt lenger hevetid)
1 egg
150 gram smør, romtemperert
3-4 klyper havsalt
2 ts kardemomme
Litt safran
Egg til pensling og rosiner til pynt

Slik gjør du

Ha hvetemel, sukker, kardemomme, safran, salt og egg i en bolle. Smuldre gjæren i over blandingen og tilsett 5 dl av melken. Elt deigen på sakte fart i noen minutter og tilsett deretter resten melken litt etter litt. Elt til deigen er smidig og fin. Tilsett romtemperert smør i terninger og kjør deigen på sakte fart til smøret er blandet helt sammen med resten.

Sett deigen til heving med plastfolie over bollen i en time.

Bak ut lussekattene. Jeg bakte ut 24 S-formede kringler som jeg la på to stekebrett. La de hvile ytterligere 20-25 minutter. Pensle med lett sammenpisket egg og putt rosiner i kringlesnurren til pynt. Stek på midterste rille på 210 grader (jeg brukte varmluft) i omtrent 10-15 minutter. De skal se gyldne og ferdige ut når de tas ut. Siden det er en del variasjon mellom de ulike ovnene anbefaler jeg å sjekke underveis, slik at de ikke blir brent på toppen. Avkjøles på rist.

Her ligger snopet klart og jeg venter på syngende barn.

(Bildene lyver litt, forresten. De er langt gulere i virkeligheten enn på bildet.)

Verdens enkleste julegodteri

I dag har jeg laget verdens enkleste julegodteri. Noen dager, når det er flere ting som skal foregå samtidig, hender det at jeg firer litt på prinsippene mine. I dag var det marsipanen som ble gjenstand for prinsippløshet fra min side.

Jeg hadde en del andre ting å gjøre, og tok utgangspunkt i en pakke med god marsipan fra Odense. De finnes i flere utgaver. Jeg synes den med 50 prosent mandler smaker godt, nesten like godt som hjemmelaget. Uansett er den et godt alternativ når man overhodet ikke har tid til å lage sin egen marsipan, og man må velge mellom ikke noe julemarsipangodteri og julemarsipangodteri på 50 prosent mandelmasse.

Det kommer hvertfall en oppskrift til basert på denne marsipanen, men her er den absolutt enkleste utgaven.

Lag små elegante kuler og rull de lett i melis og kakao. Dette både ser dekorativt ut, tar minimalt med tid og det aller beste; det smaker godt til en kopp sterk kaffe etter en middag. Julegodteri på 1-2-3.

Hjemmelaget vaniljesukker

Det er flere måter å lage vaniljesukker på. Jeg har forsøkt flere, og denne gangen er det melis med vaniljestang og vaniljefrø som har blitt dokumentert.

Det vi ofte får servert som "vanilje" er ikke egentlig vanilje, det er et tilsetningsstoff som heter vanillin. Kjemisk fremstilt for å smaksette det vi idag forbinder med den mer naturlige smaken vanilje.

Jeg liker smaken av ekte vanilje langt bedre enn den litt mer syntetiske vanillin-smaken. Derfor bruker jeg også vaniljestang i en rekke ting jeg lager. Men det går også fint an å lage sitt eget vaniljesukker. Denne metoden er absolutt den enkleste - man tar rett og slett melis over på et glass, skraper ut frøene fra to vaniljestenger, blander dette med melisen og legger deretter stengene over på glasset. Da tar etterhvert melisen til seg smaken som sitter i stengene. Hver gang jeg bruker vaniljefrø i bakverk eller dessert, legger jeg bare stangen over på glasset med melis. Enkelt og greit og ganske rimelig. Dessuten er det en veldig koselig liten gave, hjemmelaget vaniljesukker på et fint Norgesglass eller en annen koselig beholder.

HER er forresten en oppskrift på vaniljeekstrakt, dersom du har lyst til å prøve det også.

Dilla på dill - laks i ovnen

Da jeg var hjemme hos mamma for noen uker siden laget jeg denne retten. Vi fikk tak i utrolig flott dill, og jeg pådro meg umiddelbart dilldilla. I tillegg til å ha det som lokk på laks i ovn, laget jeg også risotto med dill som en del av smakstilsetningene. Server gjerne sammen. 

Dersom du begynner å få nok av julepølser og ribbe, lutefisk eller pinnekjøtt, anbefales et skikkelig fiskemåltid. Her er en lettvint variant. Ovnsbakt laks med dill- og parmesanlokk.

Dette trenger du
Dill
Sitron, helst økologisk
Parmesan, finrevet
Pinjekjerner
Laksefilet, jeg bruker helst Salmalaks fordi jeg synes den er så god

Slik gjør du

Anrett fisken i en ildfast form. Sett på ovnen på 180-200 grader. Vask sitronen godt og riv skallet på ekstra fint rivjern. Hakk dill og pinjekjerner lett og riv parmesan. Alt blandes - også saften fra sitronen - og legges på fisken som et lokk.

Sett formen i ovnen og la den stå i 8-12 minutter - eller mer - avhengig av tykkelsen på fileten. Sjekk underveis, og pass på at den ikke blir for godt stekt. Du kan gjerne sette på grill et kort minutt eller to på slutten for en litt crispy overflate. Server for eksempel med lettstekte asparges og risottoen som jeg linket til lenger opp.

Advarsel: Avhengighetsskapende brune pinner

Jeg er visst inne i en liten bakestim om dagen, men det er jo jul så dere får bare holde ut. Dessverre har ungene allerede tømt enkelte av kakeboksene, så det blir nok ikke sju slag - hvertfall ikke sju på en gang. (Og kakeboksene er altså veldig små.)

Brune pinner er både enkle å lage og smaker fantastisk godt. Her i huset har vi allerede spist oss gjennom en porsjon, så kanskje det blir mer etterhvert?

Dette trenger du
200 gram sukker
200 gram smør
1 eggeplomme
2 ts vaniljesukker
3 ts kanel
1 ts natron
300 gram hvetemel
1 stor spiseskje mørk sirup

Eggehvite til pensling
Rårørsukker
Hakkede mandler

Slik gjør du

Pisk smør og sukker hvitt. Varm sirupen opp slik at den lett lar seg røre inn i deigen. Tilsett resten av ingrediensene og rør godt sammen.

Del i seks emner og rull de i like lange ruller som stekeplatens langside. Legg alle på ett brett og trykk rullene lett sammen. De skal nesten gå i hverandre. Pensle med pisket eggehvitte og strø over rikelig med rårørsukker og hakkede mandler. Jeg bruker ferdige skivede mandler som jeg hakker lett.

Stekes på midterste rille i 200-225 grader i 10-15 minutter. Kakene skal være lett gjennomstekte. La kakene avkjøle litt etter at det er tatt ut av ovnen og skjær de deretter i skrå skiver. Avkjøl på rist.

Ellers registrerer jeg at de kakene jeg var vant til hjemmefra er de kakene jeg ikke baker selv nå når jeg har min egen husholdning, merkelig nok. Vel er de gode, og vel får jeg nesten hjemlengsel når jeg tenker på dem, men det er altså ikke de jeg lager når det er jeg som skal bestemme hva slags kaker vi skal ha.

Jeg er vant til at vi bakte sandkaker, sandnøtter, krumkaker, pepperkaker og peppernøtter da vi var små. Ingen av disse, bortsett fra pepperkakene, pleier vi å bake i heimen nå. Hvilke kaker pleier dere å ha? Tar dere med tradisjonene hjemmefra eller lager dere deres egne tradisjoner?

Fikenmarmelade

Jeg har laget fikenmarmelade noen år nå. Fikenmarmelade egner seg til skarpe oster og det er ekstra hyggelig å sette frem et lite glass med hjemmelagede ting på den store frokosten vi pleier å ha på første juledag. Dessuten er det en hyggelig gave, synes jeg, enten til jul eller en liten vertinnegave når man er invitert bort på middag.

Det er tørkede fiken som er utgangspunktet for marmeladen. I år fikk jeg tak i fiken som lå oppbevart i druesukker, og da måtte jeg justere sukkermengden noe. Uansett er dette en lite presis oppskrift, siden jeg stort sett baserer meg på å smake meg frem til rett kombinasjon.

Dette trenger du
Tørkede fiken
Vann
Brunt sukker
Saft og revet skall av lime
Saft av sitron
Kanelstang
Stjerneanis
En liten klunk cognac

Slik gjør du

Hakk fikenene i små biter. Desto flinkere du er til å småhakke dem, desto finere blir marmeladen. Legg de hakkede fikenene i en gryte. Ha i vann og resten av ingrediensene bortsett fra kanel og stjerneanis. Det er viktig å vaske limen skikkelig, og bare rive det grønne skallet. La alt koke opp, og smak til med enten mer sukker eller mer lime. Husk å være forsiktig med cognacen. Legg til slutt i kanelstang og et par stjerneanis og la det syde i omtrent en time. Tilsett mer vann om nødvendig.

Råmelk is the new surdeig - råmelkskjeks

I Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2 kunne vi for noen uker siden lese om den svenske surdeigsbølgen. Mot slutten av artikkelen ble et av intervjuobjektene spurt om hva hun trodde var neste trend på matfronten. Svaret var "råmelk".

Det var da jeg kom på at vi har en del råmelk i fryseren, og siden mannen gjør sitt beste for å fylle opp nevnte innretning for tiden, er jeg nødt til å gjøre mitt for å tømme den. Og siden det er jul og høysesong for småkaker, fant jeg ut at jeg kunne slå to fluer i et smekk. Nemlig lage råmelkskjeks.

Etter et lite søk etter oppskrifter og en ringerunde blant de jeg kjente som kunne bidra med oppskrift, inkludert råmelksleverandøren min, gjorde jeg et forsøk.

Og dette er faktisk første gang jeg har laget noe som ikke ble særlig vellykket. Eller, jeg har ofte laget mat som ikke har blitt vellykket, for all del. Men da er det stort sett på grunn av at jeg har slumpet med noe i en oppskrift, eller ikke tenkt meg nok om dersom jeg har laget noe uten oppskrift. Det er sjelden en oppskrift er dårlig. I den råmelkskjeksoppskriften jeg fant var det for lite sukker (noe jeg sjelden opplever) og det var ikke vellykket å bruke hornsalt, på grunn av den salmiakkaktige lukten som satt seg i bakverket. (Hornsalt fungerer når man skal lage en tørr kjeks, men visstnok ikke når det er en del fuktighet i deigen.) Heldigvis hadde jeg ikke brukt all melken og forsøkte meg raskt med en ny variant. Dette er derfor en kaketype ikke ulik jødekakene jeg har skrevet om tidligere.

Siden jeg kun hadde 3,5 dl råmelk tilgjengelig, er oppskriften bygget opp rundt dette.

Dette trenger du
75 gram smør
3,5 dl råmelk
175 gram sukker, jeg brukte økologisk rørsukker
2 ts vaniljesukker
2 ts natron
350-400 gram hvetemel

Perlesukker og kanel til å ha på toppen

Slik gjør du

Forvarm ovnen til 200-210 grader uten varmluft.

Bland sammen melk, smeltet og noe avkjølt smør og sukker. Tilsett vaniljesukker, natron og hvetemel. Rør til du har en smidig deig som ikke er klissete.

Sett deigen med en iskremskje på en bakepapirkledd bakeplate, og trykk deigen lett ned. Kakene skal være runde og blir fint avrundet i kanten når man gjør det på denne måten og ikke kjevler ut deigen og trykker den ut. Imidlertid har jeg lest at det er slik man egentlig skal lage både jødekaker og råmelkskjeks, men jeg gjorde altså på denne måten. Resultatet ble også bra.

Stek kakene på midterste rille i ovnen i 10-15 minutter. Det er vanskelig å angi korrekt steketid, siden det er stor variasjon mellom ovnene rundt omkring. Sjekk kakene etter 10 minutter, de skal være gyldne, nesten litt gule.

Det er kanskje ikke så lett å få tak i råmelk. Men om du kjenner en bonde, burde det ikke være umulig. Eventuelt kan du ringe til en gård, det er godt mulig vedkommende vil være glad for å få brukt den første melken til noe. Meg bekjent blir den nemlig ikke brukt til noe, med mindre det er snakk om økologisk gårdsbruk. Kanskje noen av dere vet mer enn meg?

Så nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å starte en råmelkstrend....

Myke honningkaker

I gamledage gav man honningkaker til den man holdt af.

Står det med vakker håndskrift på en lapp som ligger i kjøkkenskapet sammen med oppskriften på honningkaker. Lappen er skrevet av søsteren min, og dette er kaker jeg har bakt i mange år. Riktignok er det noen år siden sist, men det er likefullt kaker jeg forbinder med jul. De er runde og myke og smaker søtt av honning. Det smarte er at man kan skifte ut smakstilsetningene etter humør. Denne gangen hadde jeg tranebær og mandler, en annen gang har jeg hatt hakket sjokolade, hakkede tørkede aprikoser og rosiner. Kjenn etter hva du har lyst på og slå deg løs!

Dette trenger du
250 gram honning
250 gram sukker
250 gram smør
5 eggeplommer
2 ts bakepulver
1 ts hornsalt
700 gram hvetemel
2 ts kanel
2 ts nellik
2 ts kardemomme
50 gram hakkede mandler
2 never tørkede tranebær, hakket

Glasur:
Melis
Eggehviter
1 spiseskje rom



Slik gjør du

Smelt honning, sukker og smør i en gryte på svak varme, og sett deretter til avkjøling. Bland mel, bakepulver, hornsalt, krydder, tranebær og mandler i en stor bolle. Tilsett eggeplommene i honningblandingen én og én.

Bland det våte i det tørre og elt sammen. Jeg bruker K-kroken på Kenwoodmaskinen min.

Deigen skal bli smidig, og lett å få av fingrene.

Form deigen til kuler med en iskremskje på stekeplaten og trykk de deretter lett sammen. De må settes med god avstand på platen. De skal stekes midt i ovnen i omtrent ti minutter på 170 grader. Pass godt på, de skal heve litt og slippe platen før de tas ut av ovnen.

Pynt med melis, eller behold de som de er. Jeg pyntet noen denne gangen, men beholdt en hel del uten melis også.

Her er [kjøkkentjeneste]

Jeg heter Ina og bor i Egersund, en middels stor by på Sørvestlandet. Her har jeg bodd i snart fjorten år. Først med mann, deretter med én, to og til slutt tre gutter. I dag teller familien i tillegg to hunder, boxeren Otto – selverklært major og eiendomsgrenseforvalter, og pointeren Nero – fuglefinner og vimsekopp. Og hønene, såklart. Som i tillegg til å bidra med verdens beste egg i sommerhalvåret, utjevner kjønnsbalansen på en godmodig måte. Du kan lese mer om hønene under etiketten Livet.

Jeg har en lidenskapelig interesse for mat og matlaging. Ikke bare den delen av prosessen som skjer de siste timene på kjøkkenet før maten legges på tallerkenen, men også det som har å gjøre med matens opprinnelse og opphav. På grunn av min jaktenkestatus gjennom høsten tilberedes det mye vilt hos oss. Mat er ikke bare noe vi spiser for å holde oss i live, mat er kultur, mat er historie.

I tillegg til at jeg liker å høste av naturens overskudd på mange ulike måter, har familien de siste tre-fire årene endret matvaner totalt. [kjøkkentjeneste] handler blant annet om denne prosessen. Her er det mye om nysgjerrighet, entusiasme, glede over å lære nye ting, samt betraktninger omkring dyrevelferd, kortreist mat og matpolitikk, men mindre om kokkefaget. Jeg er forresten utdannet jurist.

I [kjøkkentjeneste] får du lese om mine betraktninger omkring mat og matrelaterte tema – ikke faglige, men forhåpentligvis med en litt annerledes innfallsvinkel. Jeg håper jeg skal klare å inspirere leserne mine til å tenke mer kritisk over hva den maten vi spiser består av, jeg håper jeg kan bidra til å ta livet av myten om at hjemmelaget mat er mer tidkrevende enn mat basert på halvfabrikata. Ikke minst håper jeg at jeg kan inspirere til å lage mer mat fra grunnen, til å tenke dyrevelferd når man velger kjøtt og til å verdsette kvalitet.

Velkommen videre inn i [kjøkkentjeneste]s verden! Sett dere til bords og nyt.

Jeg tar også gjerne imot tips og spørsmål, enten i kommentarfeltet i bloggen eller på e-post kjoekkentjeneste@gmail.com

Rugdepaté

På kontinetet er rugde er ekslusiv matfugl. Det er en vadefugl som i utgangspunktet forlater Norge de kaldeste månedene i året. Rugdejakt regnes som både utfordrende og spennende. Man finner rugde i hele Norge, men det skytes flest rugder på kysten av Sør- og Vest-Norge, der de samles om høsten før de trekker til sydligere strøk. 

Vi har ofte rugde i fryseren fordi den er mannens fremste jaktobjekt. Jeg har alltid syntes rugde har hatt en litt for markant smak til at det er min favorittmiddag, men dette var virkelig en fin måte å utnytte kjøttet på og samtidig få en liten smakebit.

Man trenger ikke rugde for å tilberede kjøtt på denne måten. Vi har en del gråtrost i fryseren, som også er et jaktobjekt i Norge. Jeg tenkte derfor jeg skulle teste den samme tilberedningsmetoden på disse fuglene. Å koke i fett er for øvrig en velkjent metode å tilberede og konservere kjøtt på.

Dette trenger du
To hele rugder
Bacon
Salt og pepper
Cognac

Her er fugleskrottene pakket inn i bacon

Slik gjør du

Rugden ribbes og pakkes inn i bacon. Deretter kokes fuglene i smør i en liten gryte i omtrent to timer. Det gikk med i overkant av en pakke med smør. Jo mindre gryten er, desto gjerrigere trenger man å være på smøret. Det viktigste er at hele fuglen er dekket av fett.

Rens deretter fuglene for alt kjøtt og fett. Legg dette sammen med baconet i en food processor. Tilsett i tillegg litt av kokesmøret, litt salt og pepper og en liten skvett cognac i blandingen. Det er i fettet den markante vadefuglsmaken finnes, så det er viktig å få med alt dette. Kjør massen nesten glatt.

Vi serverte patéen med litt rødbetsalat sammen med en tynn skive med hjemmelaget focaccia.