fredag 31. desember 2010

Regnskapet

Kanskje litt pretensiøst siden jeg ennå ikke har matblogget et helt kalenderår. Likevel.

Bloggingen har siden slutten av mai gitt meg mye glede og inspirasjon, vært til nytte og rett og slett blitt min virtuelle kokebok. Jeg synes det er artig å kunne slå opp i egen blogg når jeg lurer på noe jeg vet jeg allerede har skrevet om.

Ikke minst har jeg det siste året stiftet nærmere bekjentskap med mange andre flotte og inspirerende matblogger, både via nettet og 5 om dagen-prosjektet. Takk til alle som bidrar med ting på verdensveven og byr på seg selv! Takk for inspirasjon til å teste ut nye ting på kjøkkenet eller til å lage noe som jeg aldri hadde kommet på helt på egen hånd!

Her kommer link til ett utvalgt innlegg fra hver måned. Jeg skal skrive et par ord om hvorfor jeg har valgt ut akkurat dette innlegget.

I mai velger jeg innlegget om bakte paprika. Dette var det første innlegget jeg skrev og handler om en kjær smårett jeg ofte serverer, enten som en forrett, som litt kveldskos eller som en del av et tapasbord.

Innlegget om granskuddsirup blir junis bidrag. Ideen om å lage sirup av de grønne velduftende skuddene fikk jeg av en god venninne som også er kokk. Sirupen har blitt brukt til pannekaker, til kake, til smakstilsetning i sauser og på ost. Jeg skal garantert gjenta suksessen neste år. Om du pønsker på det samme så husk på at du må plukke skuddene før de spriker seg. Da er det for sent. Granskuddene plukket jeg forresten på en flott tur i det vakre landskapet som jeg er så heldig å bo i nærheten av.



Jeg er et kraftkokende menneske, derfor kan innlegget om strandkrabbekraft være det som skal representere juli. I mange år har jeg tenkt at jeg skulle lage kraft av nettopp strandkrabber. Guttene mine har ivrig fisket strandkrabber hver eneste sommer, og følgelig har det vært nok råvarer å ta av. Ironisk nok måtte jeg fiske mine egne krabber denne gangen, men kraften var absolutt verdt strevet. Skal også garantert gjentas neste sesong.

I august er det mange innlegg jeg har lyst til å plukke ut. Siden innlegget mitt om Kitchen Aid og Kenwood Major-kjøkkenmaskiner er det som får flest treff fra google, velger jeg nettopp det.

I september ble husstanden utvidet med én. Jeg skriver litt om hvem i innlegget Hei lille venn. På det aktuelle tidspunktet var det en søt liten gul kylling, nå er det en stor hvit høne eller hane i hønsehuset vårt. Foreløpig er det hverken hanegal eller egg, så spenningen knyttet til kjønn er stadig til å ta og føle på.



Okotber hadde også masse å by på. Jeg velger meg [kjøkkentjeneste]s focaccia - brødet som nesten er blitt min signaturrett, hvis man kan kalle et brød for det. Jeg laget focaccia hver eneste dag i sommer, og måtte sende hele familien på hvetemelrehab i august. Men godt er det! Virkelig!

Jeg begynte så smått med juleforberedelser i slutten av november. Likevel er det artikkelen min, Lam og kje på tallerkenen som stod på trykk i Dalane Tidende fredag 5. november, som skal få novembers plass i oversikten. Vi har fått to lam i løpet av høsten, og en del av kjøttet er allerede tilberedt og fortært. Et utvalg av oppskriftene, samt en oppskrift på langtidsstekt kjelår, ble presentert i artikkelen, i tillegg til endel godt tilbehør av sesongens varer. Derfor "Lam og kje" i november.



Da er det desember igjen. Naturlig nok ble det mye julemat denne måneden, og innleggene bar (forhåpentligvis) også preg av at jeg endelig har fått meg et makroobjektiv. Denne måneden blir presentert ved chilitrøfler, små bomber av julekonfekt som jeg brukte en hel fredagskveld på å lage. Mest fordi jeg glemte meg og avkjølte sjokoladeblandingen for mye en del ganger, men også fordi det tar sin tid å rulle trøfler.

Det var det.

Jeg gleder meg til å fortsette å lage mat i året som kommer. Jeg gleder meg til å skrive om det og fotografere resultatet. Jeg ser også frem til å følge med på hva andre gjør på sitt kjøkken. Ha en aldeles strålende aften og et flott og fremgangsrikt nytt år! Jeg har mine ønsker for det nye året klart, og satser på å se mange stjerneskudd i kveld.

Takk for at dere har fulgt med meg i året som har gått og tusen takk for mange hyggelige, inspirerende og korrigerende kommentarer. Velkommen tilbake i det nye året, jeg fortsetter med mine prosjekter med hjemmelaget mat med fokus på kortreist mat uten tilsetningsstoffer.

torsdag 30. desember 2010

Mørkt müslibrød



Dette brødet er ganske tungt og litt søtlig på grunn av aprikosene og rosinene. Jeg pleier å bruke det til matpakkebrød, og det er spesielt godt med brunost. Det er imidlertid også godt som tilbehør til salat eller suppe. Oppskriften er til ett brød. Jeg er rett og slett usikker på hvordan deigen oppfører seg dersom den blir doblet, siden jeg aldri har forsøkt det. Men her er det selvsagt fritt frem for videreutvikling av oppskriften. Det er også lov å droppe den tørkede frukten helt eller tilsette andre ting som tørkede tranebær, paranøtter, skivede mandler osv. Vanligvis pleier jeg å lage dette på slump - som vanlig - men akkurat denne gangen ble alle ingredienser målt skikkelig opp. Og smaken, slik det ble da jeg fulgte oppskriften under, er helt nydelig. Mettet, litt søtt, men likevel grovt. Jummi!



Dette trenger du:

75 gram tørkede aprikoser
40 gram rosiner (en liten pakke)
2 dl appelsin- eller eplejuice
1 dl helkorn hvete
50 gram valnøtter - eller mer dersom du er glad i det
3 dl hvetemel
2 dl sammalt hvete, grov
2 dl havregryn eller müsliblanding
2 spiseskjeer nøytral matolje
1 spiseskje brunt sukker, sirup eller honning
1 ts flaksalt
2 dl vann
25 gram gjær (en halv pakke)



Slik gjør du:

Start med å hakke aprikosene. Ha aprikoser, rosiner, brunt sukker og hvetehelkorn i en gryte og tilsett appelsin- eller eplejuicen. La det småkoke i omtrent 30 minutter, eller til den tørkede frukten er blitt helt myk. La det gjerne stå i gryten en stund etterpå, slik at helkornene blir skikkelig oppbløtt.

Bland alt melet i en eltebolle og tilsett aprikos- og rosinblandingen, salt og olje og rør det lett sammen. Løs opp gjæren i vannet, som skal holde ca 30 grader. Bland vann og gjær sammen med resten av deigen og rør godt sammen. Deigen skal eltes i omtrent 10-15 minutter. Deigen er litt seig, så pass på at eltekroken tar skikkelig tak i deigen mens den elter.

Form deigen fint i bollen, strø over litt hvetemel og sett den til heving i omtrent en time på lunt sted. Legg plastfolie over bollen.

Skyv deretter deigen over på en smurt bakeplate, eventuelt på bakepapir. Gjør sånn at den melstrødde toppen også blir toppen av brødet. La den heve videre under et klede i omtrent en halv time.

Sett brødet inn i ovnen på midterste rille på 200 grader varmluft. Sett ned varmen til 180 grader etter omtrent 15-20 minutter. Brødet skal stekes i omtrent 45-50 minutter. Jeg var litt usikker på steketiden og satt brødet inn igjen på rist i 10 minutter etter at det hadde stått inne i 40 minutter. Men som vanlig er det vanskelig å korrekt anslå steketid, siden alle komfyrer oppfører seg ulikt. Bank lett på brødet. Det skal komme en hul lyd når det er ferdig.

Avkjøl brødet på rist. Ingenting er bedre enn nybakt brød med smør, så her er det fritt frem!



HER har jeg skrevet litt om grunnoppskriften jeg forholder meg til når jeg lager brød, om noen er interessert i det.

onsdag 29. desember 2010

Granateple



Jeg ble fristet av en kasse med granatepler i butikken i går. Det har gått i ribbe, pinnekjøtt, sylte, sild og skinkestek de siste dagene - både til frokost, lunsj og middag.

Derfor var det ekstra godt å fylle handlekurven med frukt og grønnsaker da jeg var innom butikken som snarest innimellom utpakking og rydding i går.

Granateple er en frukt på størrelse med en appelsin eller et eple. Den inneholder seks kammere med en mengde kjerner. Det er kjernene man spiser, og de smaker både søtt og syrlig. Derfor egner granateple seg som smakstilsetning i mange forskjellige retter, både middagsretter, salater og desserter.

Dette fant jeg om granateplet på frukt.no:

Granateple ble dyrket allerede i forhistorisk tid og ble ansett av både jøder og egyptere for å være en hellig frukt. Dette fordi frukten angivelig skal inneholde 613 frø som skal tilsvare Det Gamle Testamentes 613 lover. Ofte symboliserte den fruktbarheten.




Av granateplene mine ble det en slags couscous-salat med granatelpe. Utgangspunktet var tabbouleh, som jeg har skrevet om HER, men jeg brukte frisk koriander istedet for mynte. Couscous-salaten ble servert sammen med to smilende dverghønseegg og en grønn salat ved siden av. Friskt etter dager med masse kjøtt på menyen.

Jeg brukte couscous, tomater, agurk, sjalottløk, masse fersk koriander, granateplefrø og litt mørk sesamolje over. Samt sitronsaft i kokevannet til couscousen. Litt salt og pepper etter smak.

Minstemann i huset var imponert over at vi hadde granater i hus, og spurte hvor den skulle eksplodere. I munnen, svarte jeg da. For det er nettopp det den gjør.



I bloggen I glasset fant jeg også granateple i en drink - og jeg fikk akutt sommerlengt.

Dessuten har Mat på bordet skrevet om årets juledessert, pavlova med granateplegelé.

tirsdag 28. desember 2010

Hvordan koke hummer og litt om nye juletradisjoner

Jeg har tidligere skrevet litt om juletradisjoner og hvordan de har oppstått hos oss. Vanene våre består av en god miks av mine, dine og våre. En tradisjon som vi sammen har skapt - og som verdsettes høyt av hele storfamilien - er hummer til forrett på julaften.

Hver høst, nærmere bestemt i begynnelsen av oktober, legger vi inn en bestilling hos vår faste hummerleverandør. Hos ham går hummeren på beite frem til vi enten skal reise til mine foreldre på Østlandet eller vi skal forberede julemåltidet her i huset.



For absolutt best resultat fraktes de levende til stedet der de skal kokes.

Selve henrettelsen er det jeg liker minst, men jeg begynner å få trening. Jeg har lest at hummeren besvimer av dampen når den holdes et øyeblikk over det kokende vannet, og om ikke annet er det en liten trøst idet jeg bestemt legger dyret i gryten. Vanligvis står en assistent klar med et langt kjøkkenredskap slik at hummeren holdes nede til den slutter å sprelle. Dette høres nokså bestialsk ut. Tankene mine går derfor til alle de andre dyrene vi spiser - som vi får ferdig drept, delt opp og pakket inn i butikken. Hummer er antakelig det eneste dyret jeg sørger for å avlive selv, og det burde være det minste jeg bør klare. (Som den observante leser kanskje har fått med seg, overlates stort sett avlivningen til mannen i huset, enten det dreier seg om lam, rype, rugde, høner, rådyr, elg osv.)

Ok, så til kokingen. Oppskriften er fra Gyldendals Store Kokebok.

Man trenger rikelig med vann. Det skal dekke de skallkledde dyrene og vel så det. Til ti liter vann bruker man 4 dl grovt havsalt, 5 spiseskjeer sukker og en stor bunt dill. Vi koker alltid i fiskegryte, siden formen på gryten gjør at man kan koke tre-fire mellomstore hummer av gangen.

La vannet fosskoke. Legg hummeren i det kokende vannet, tenk på den gode maten du har i vente, ta eventuelt en god slurk vin. Julia Child skriver at man bør drepe hummeren først ved å stikke en kniv i hodet på den. Jeg har stor tro på at avlivingen foregår på vel så grei måte ved å legge den i kokende vann, så jeg nøyer meg med det.

En mellomstor hummer (ca 750 gram) skal trekke i omtrent 15-18 minutter. Legg på eller trekk fra avhengig av størrelsen. En hummer på ca 500 gram skal trekke i ca 12 minutter.

Når den er ferdig trukket, skal den legges til avkjøling på ryggen. Det er viktig at den legges opp-ned, slik at ikke kraften siver ut. Oppbevares kaldt til den skal serveres.



Hummeren klargjøres ved at man deler den i to på langs, på midten av ryggen. Man fjerner paven og knekker klørene halvveis slik at de er lett å knekke ved bordet.

Hummer kan veldig gjerne serveres med en god hvit eller musserende vin, aller helst en tørr type, en Crémant de Bourgogne, eller kanskje man slår på stortromma med en Champagne - når man likevel nesten har blakket seg på hummer. Den kan fint serveres naturell, men også med en liten klatt hjemmelaget majones om man ønsker det. Og her vil jeg absolutt anbefale å lage majonesen selv. Hummer er såpass staselig mat at jeg ikke ville ødelagt den med kjip kjøpemajones. Men det er min dille, da. HER er det oppskrift på en annen saus som også er veldig passende til hummer. Det var denne vi hadde på julaften.

Når hummeren så er fortært og dere har kommet over den euforiske gleden det gir å spise eksklusiv, kortreist og god mat kan dere koke kraft av restene. Fremgangsmåte finnes HER. Da har dere det beste utgangspunkt for suppe eller saus.

Kanskje dette er noe for nyttårsaften?

mandag 27. desember 2010

Gin med hylleblomstsaft



En av de ganske få alkoholbaserte drinkene jeg liker er en klassisk gin & tonic. Særlig når jeg får den servert av mannen min, med litt presset limesaft. I går fikk vi imidlertid servert en ny drink i kombinasjon med gin.

Konsentrert hylleblomstsaft, litt soda og gin. Med isbiter, servert i fine glass.

Hylleblomstsaft får man i velassorterte dagligvareforretninger, på Ikea og selvsagt på harrytur over grensen. Så nå vet du hva du kan putte i handlevogna sammen med Bombayen eller Tanquerayen neste gang du er i "Fem myror är fler än fyra elefanter"-land.



Nå er det absolutt ikke min oppgave å oppfordre til alkoholinntak i jula, men drister meg likevel til å si skål. Om enn noe lavmælt.

søndag 26. desember 2010

Lammeleverpostei



En dag før jul hang det en pose med "vareprøve" på døra mi. Det var lammelever i posen, noe jeg lenge har ønsket å tilbrede.

Jeg har tidligere laget postei av svinelever og rugdepaté. Postei av svinelever lager jeg vanligvis på klassisk vis med steking i vannbad, og rudgepateen lages ved at jeg koker rugden hel i smør og deretter kjører det rensede kjøttet i food processor.

Da jeg skulle bruke lammeleveren til noe fornuftig, fant jeg ut at jeg ville benytte litt av samme metode som når jeg lager rugdepatéen. Forskjellen er at jeg kokte leveren i litt konjakk og sherry, sammen med noen andre ingredienser, før jeg brukte food processoren. Oppskriften fant jeg på nettet et sted, men jeg endret litt på den.

Forresten, lammelever får man hos slakteren om høsten. Det er mulig man får tak i det ennå, fra noen etternølere, men den absolutte høysesongen er i slaktetiden.



Dette trenger du:

2 løk
200 g sideflesk
2 fedd hvitløk
Sherry og brandy
500 g lammelever
1 ts frisk timian
1/2 ts malt allehånde
1/4 ts malt nellik
2 ts pepper
Salt

Slik gjør du:

Løk og flesk skjæres i tynne skiver og stekes gyldent i en gryte. Ha i hakket hvitløk, en dl brandy og et par spiseskjeer sherry og la det hele koke i omtrent fem minutter.

Tilsett lever i tynne skiver, samt krydderiene og la det småkoke i fem minutter under omrøring. Pass på at leveren er ferdig, uten at den blir overkokt. Tilsett eventuelt litt vann hvis det ser tørt ut.

Kjør den deretter i food processoren til en jevn masse, og la den gjerne stå en dag eller to før den serveres.

lørdag 25. desember 2010

Stollen - Dresdner christstollen

Det er kanskje litt for tidlig å tenke på neste års jul? Vi har såvidt fordøyd både ribbe og pinnekjøtt og kost oss med hjemmelaget karamellpudding, småkaker og marsipan.

Dagens mellommåltid besto av en smakebit av en kake som pappaen min har bakt til jul, nemlig en tysk stollen - etter gammel oppskrift. Og det er her neste års jul kommer inn i bildet. Denne kaken kan oppbevares lenge - den bør faktisk oppbevares lenge for at den skal bli saftig nok. Denne kunne nok med fordel stå litt lenger før den ble fortært, men den ble uansett prøvesmakt i dag. Og siden jeg er glad i gjærbakst, rare ting som korinter og syltet skall av sitron og appelsin, er dette garantert en kake som skal på listen over ting jeg skal lage til neste år.



Oppskriften er hentet fra boken Original Sächsisch, hvor det også står at kaken har vært bakt i Dresden siden 1457.

Dette trenger du:

Dette er nok til to stollen. Oppskriften er oversatt og omregnet til metriske mål av min far.

500 gram sultanrosiner
85 gram korinter
2 dl mørk rom
850 gram hvetemel
100 gram gjær
2,5 dl melk
170 gram sukker
2 ts vaniljeekstrakt
1/2 ts revet sitronskall (bare det gule, ikke det hvite)
Et par klyper salt
400 gram smeltet smør
50 gram talg (det ble brukt smør som erstatning for dette)
50 gram syltet sitronskall *
50 gram syltet appelsinskall *
3,5 gram muskatblomme, malt
4 bitre mandler
100 gram mandler, hakket
smør til form
Rikelig med smeltet smør til ferdig stollen
Rikelig med melis til ferdig stollen



Slik gjør du:

Sultanrosiner og korinter legges i rom over natten. Mel og sukker blandes i en stor bolle. Lag et hull i melet, slik at det er plass til melk og smør. Smelt smør og bland i melken. Dette skal avkjøles til 35 grader før gjæren tilsettes. Ha væsken i melblandingen og bland godt.

Dette skal settes på lunt sted til heving i omtrent tre timer.

Tilsett resten av ingrediensene og elt deigen godt. Så skal den settes til heving for andre gang i ytterligere tre timer.

Deigen eltes deretter for tredje gang og deles i to like store deler. Form deigene til typisk stollen-form. Begge legges på en smurt bakeplate, og det skal skjæres to langsgående kutt i begge kaker. Hev deretter i 30 minutter. Platen settes inn i ovn forvarmet til 180 grader. Stekes i ca en time.

Kakene skal deretter avkjøles fullstendig og pensles med rikelig med smeltet smør og dekkes med melis. Legges så på et kjølig sted med mye fuktighet, gjerne i plast, i minst to uker.

* Syltet sitron- og appelsinskall: Dette laget faren min selv. Skrell appelsin og sitron med en potetskreller. Bitene kan gjerne være litt tykke og ha med noe av det hvite. Dette kokes i sukkerlake i 10-15 minutter og deretter avkjøles. Skjæres så i passende biter. Syltet sitron- og appelsinskall kan man nok også få kjøpt ferdiglaget.

torsdag 23. desember 2010

God jul fra [kjøkkentjeneste]



[kjøkkentjeneste] ønsker alle nye og gamle lesere god jul!

Disse dagene tilbringes annet sted enn på eget kjøkken, men jeg regner med at det kommer noen innlegg om mat i julen likevel. Blant annet har vi laget en hyggelig tradisjon de siste årene. Vi frakter med oss endel eksemplarer av sorte, skallkledde, levende vesener fra Sørvestlandet og over til Østlandet i julen og har disse til forrett julaften. Henrettelsen er allerede dokumentert, og innlegg kommer etterhvert.

Igjen - ha en fin julefeiring med masse god mat og koselige stunder!

Bildet er av de myke honningkakene jeg skrev om for en stund siden. Om du har tid innimellom de siste gjøremål, er oppskriften HER.

tirsdag 21. desember 2010

Hjemmelaget majones



Jeg har egentlig allerede skrevet om majones. Men det var såpass tidlig i min bloggekarriere at jeg tenkte det var greit å gjengi innlegget enda en gang.

Majones er noe jeg jevnlig lager. Aller mest fordi det er umulig å gå tilbake til kjøpemajones når man først har smakt hjemmelaget majones, men også fordi jeg synes det er så fint å bruke de hjemmeproduserte eggene mine til det. De har nemlig ekstra gule plommer, hvilket ser ekstra bra ut i majonesen.

Majones er et godt tilbehør til store frokoster - som det snart er høysesong for. Hva med å lage majones eller aïoli til første juledags frokost?

Dessverre er majones en av de tingene som mange nærmest advarer mot å lage selv. Ikke fordi det ikke smaker godt - snarere tvert i mot - majones er en sånn ting som man aldri kjøper igjen dersom man har laget det én gang selv, nettopp fordi den hjemmelagede varianten smaker himmelsk i forhold til innholdet i plastflasken man får i butikken. Nei, mange hevder at majones er vanskelig å lage, og at man derfor skal unngå å lage det selv. Jeg har imidlertid funnet ut at dersom man følger noen få enkle regler, er ikke majones vanskeligere å lage enn å piske eggedosis.



Det finnes mange oppskrifter på majones. Jeg leste gjennom mange forskjellige før jeg fant én jeg ville satse på, og siden den gang har jeg mer eller mindre utviklet min egen metode. Den avviker sikkert ikke så veldig mye fra de fleste andres, men det er min fremgangsmåte som blir beskrevet nedenfor. Carl Butlers kokebok var kilden til den aller første majonesporsjonen min - forresten laget på ti (!) eggeplommer. Jeg har imidlertid endret både på mengdeforhold og fremgangsmåte. Årsaken til den absurd store mengden var at jeg hadde laget kokosmakroner, hvorav én mislykket porsjon, og trengte avsetning på alle eggeplommene som var til overs. I mange oppskrifter bruker man olivenolje eller en blanding av olivenolje og en annen litt mer smaksnøytral olje. Jeg har forsøkt begge deler, men kommet frem til at jeg foretrekker å bare bruke solsikkeolje - nettopp fordi den er smaksnøytral.



Dette trenger du:

Eggeplomme
Solsikkeolje
Dijonsennep (Jeg pleier å bruke Maille Dijon Original)
Saft fra sitron
Eventuelt salt

Slik gjør du:

Det er viktig at eggeplommene og oljen er romtempererte. Jeg oppbevarer som regel alltid eggene i romtemperatur, men om dine ligger i kjøleskapet er det veldig viktig å romtemperere dem først. Oljen oppbevares også i romtemperatur her i huset, så jeg trenger ikke planlegge. Temperering av egg og olje er viktig for å unngå at det skiller seg. Skill derfor eggeplomme og hvitte dersom du vil at det skal gå fortere, plommen tempereres raskere dersom den er skilt enn inni skallet.

Begynn med å piske eggeplommene. Jeg har forsøkt både manuell visping, visping med håndmikser, og Kenwoodmaskinen med ballongvispen og kommet frem til at det er lettere å få majonesen skikkelig stiv med håndmikser eller Kenwooden. Tilsett sennep og fortsett piskingen. Til tre eggeplommer bruker jeg en teskje sennep. Jeg liker at det smaker litt av sennep, så smak dere til. Er det for mye, redusér på mengden neste gang. Når man bruker såpass med sennep synes jeg ikke det er nødvendig med salt, men også her må dere smake dere frem. Sennepen setter igang en emulsjonsprosess i eggeplommene - og det er derfor jeg tilsetter sennepen med en gang. Mål opp 1 dl olje per eggeplomme. Hell dråpevis (eller i en tynn, tynn stråle) oljen i eggeplommene mens dere pisker i vei. Det skal etterhvert bli til en stiv masse, og når halvparten av oljen er tilsatt kan man øke mengden noe. Press tilslutt en halv sitronen og pisk saften inn i majonesen.

Det beste er å smake seg frem når den har stått litt - eller gått opp i en høyere enhet som jeg sier når ingrediensene har fått tid til å virke sammen. Etterhvert finner man ut nøyaktig hvor mye sennep og sitron man foretrekker.

Skal man lage hvitløksmajones, eller aïoli som mange også kaller det, tilsetter jeg rett og slett bare ett fedd hvitløk per eggeplomme. Jeg pleier å rive hvitløken på fint rivjern, men det hender også jeg har brukt hvitløkspresse. Denne må også få litt tid på seg for å virkelig få ut alle smakene.

Ellers er det fritt frem for smakstilsetninger. Bland i litt kapers, sylteagurk og ansjos for å få remulade, tilsett chili for ekstra sting eller bare ekstra sitron eller sennep. Jeg har også skrevet om en god majonesbasert saus til skalldyr HER.

Forresten er det ikke lenge til tiden hvor man får de beste rekene! Det gleder jeg meg skikkelig til, og da er hjemmelaget majones et selvfølgelig tilbehør.

søndag 19. desember 2010

Sånn går det med pinnekjøttet



Som dere kanskje allerede har lest i DETTE innlegget, har vi for første gang forsøkt oss på egenprodusert pinnekjøtt i år. Trykk på lenken dersom dere er interessert i å lese om den første salte- og hengeprosessen.



Dette er vårt første pinnekjøttforsøk, og jeg er veldig spent på resultatet. Om vi har truffet med saltingen og tørkingen og om vi kan trekke noen konklusjoner om hvordan vi skal gjøre det ved senere anledninger. Den ene siden er fra spælsau, den andre fra dala- eller rygjasau. Det blir også spennende å se om vi smaker forskjell.



I løpet av uka hadde de hengt lenge nok. Mannen i huset har skåret kjøttet og det ligger nå i fryseren i påvente av middag i romjulen. Jeg planlegger også å tilbrede pinnekjøttet på litt utradisjonelt vis, så følg med.

lørdag 18. desember 2010

Chilitrøfler



Jeg var alene med guttene mine i går. Mannen var på julebord, og jeg var overlatt til meg selv og kjøkkenet - etter at englebarna var i seng, selvsagt.

Siden det er høysesong for luksuriøst snop for tiden, benytter jeg sjansen til å lage noen småting. Inspirert av alle de lekre bildene som florerer rundt på nettet om dagen, både på matblogger, i aviser og i glansede magasiner, ble jeg fristet til å lage sjokoladetrøfler. Siden jeg er glad i mørk sjokolade og markante smaker - og fremdeles har bildet av Juliette Binoche i filmen "Sjokolade" friskt på netthinnen - dristet jeg meg til å lage chilitrøfler. Det var nettopp i denne filmen jeg hørte om kombinasjonen sjokolade og chili for første gang.



Kanskje det er noen som rynker på nesen nå? Vel, ikke gjør det. Chili og sjokolade er en overraskende - hva skal jeg si? - naturlig smakssammensetning. Det er akkurat som om chilien gjør at sjokoladesmaken bare fortsetter og fortsetter i munnen etter at den har truffet ganen. Den mørke sjokoladen blir bare enda mer markant, man kjenner at den griper skikkelig tak i munnhulen og drar ut smaken med dybde og fylde. Litt pompøs beskrevet, kanskje, men det er jammen smaken også. Dette er dermed ikke den konfekten man fråtser i. Det er snarere den konfekten man nipper til. (Og nå skal jeg ikke skrive at den er god til en kopp sterk kaffe. Ikke at den ikke er det, men jeg har sannelig skrevet det nok i det siste!)

Jeg har smakt noen guddommelige chilitrøfler tidligere. Riktignok av den innkjøpte sorten, men likevel guddommelige. Målet var derfor å rekonstruere smak og konsistens. Jeg vet ikke om jeg klarte det, men det var absolutt et forsøk verdt.

Problemet er å treffe med chilimengden. Jeg brukte chilipulver - og langt mer enn angitt i de fleste oppskrifter jeg kikket på før jeg startet. Det beste rådet mitt er dermed å smake seg frem - ikke så ulikt andre oppskrifter jeg presenterer i uklar form her på bloggen.

I tillegg til å bruke chilipulver i trøflene, hadde jeg både vaniljestang og kardemomme. Anbefales.



Dette trenger du:

200 gram 70% sjokolade
2 dl fløte
2 spiseskjeer delfiafett eller smør
3 spiseskjeer melis
1 vaniljestang
chili
kardemomme

bakekakao til rulling



Slik gjør du:

Varm opp fløten på svak varme. Grovhakk sjokoladen og ha den oppi den varme fløten sammen med delfiafettet eller smøret. Ta gryten av varmen og rør sammen. Det er viktig at blandingen ikke utsettes for sterk varme, da kan den skille seg. Om det skulle skje gjør det imidlertid ikke så mye, da er det derimot viktig å blande den sammen igjen mens den står kaldt og er i ferd med å stivne. Skrap ut frøene fra vaniljestangen og ha det i sjokoladeblandingen. La vanlijestangen også ligge i. Tilsett melis og rør. Tilsett deretter chili, litt og litt. Det er ikke lett å angi chilimengden, da chilipulver varierer mye på smak. Jeg brukte noe som heter "chilipepper" fra Santa Maria, og hadde minst to teskjeer i sjokoladeblandingen. Dette betyr ikke at du tar i to teskjeer før du smaker, det kan godt hende at min har mistet litt smak i sin tid i kjøkkenskapet. Det viktigste her er å få et sterkt hint av chilismak, men den skal ikke være for dominerende.

Vel, prøv dere frem og smak underveis. Jeg hadde i omtrent 1 ts kardemomme, men også her kan det være lurt å smake seg frem. Dessuten er det litt avhengig av smak og behag om man foretrekker fremtredende kardemommesmak eller ikke.

Når blandingen er helt sammenrørt skal den settes kaldt. Fisk opp vaniljestangen først. (Denne kan vaskes og tørkes og legges i boksen med hjemmelaget vaniljesukker eller vaniljeekstrakten.)

Sørg for å bruke slikkepott langs kanten og samle all sjokoladen i bunnen. Når alt stivner, vil du forstå at det er lurt at alt ligger fint i bunnen og ikke spredt utover kanten.

Sett sjokoladeblandingen kaldt. Det var skikkelig kaldt ute hos oss i går, hvilket reduserte tiden jeg brukte på avkjøling betraktelig. Men også her gjelder det å være oppmerksom. (Det er vel nå jeg må innrømme at jeg måtte varme opp og avkjøle blandingen fire ganger fordi jeg hadde latt den stå for lenge ute i kulda? Om det skyldes for mye surfing på andres matblogger eller for mye av noe annet, skal være uskrevet.) Altså, blandingen må ikke være for løs, da går det ikke an å forme sjokoladen til kuler. Men den må heller ikke være for kald, da er det også vanskelig å få til fine trøfler. Da varmes de opp inni håndflaten og ender opp med noe skikkelig søl.

Det tok litt tid. Ikke fordi det tar tid å forme kuler - snarere tvert imot - om du avkjøler massen til perfekt temperatur, vil det være enkelt. Nei, jeg synes rett og slett at det var så kjedelig at jeg bare rullet noen av gangen.

Form små kuler, rull dem fint sammen, og tilslutt i en haug med mørk bakekakao på kjøkkenbenken. Da får de et tørt lag av kakao rundt seg, som både ser lekkert ut og smaker godt.

Nå er det fritt frem. Ta en smak. Hold den i munnen lenge og kjenn at varmen brer seg.

Ser du? Supergodt!

Dagens innrømmelse er antakeligvis at jeg er hekta på chilitrøfler, selvom det var kjedelig å lage dem.

fredag 17. desember 2010

Panettone

Panettone har jeg hatt lyst til å lage siden vi fikk et fantastisk eksemplar til jul i fjor. Det er en italiensk kakespesialitet som opprinnelig lages på surdeig. Jeg har imidlertid sett flere oppskrifter og alle er med gjær - også den jeg brukte. Den flotteste panettonen skal være 30 cm høy, men som dere ser klarte ikke jeg å oppnå den rette størrelsen. De som smakte på den kan imidlertid rapportere om god smak, og det er i det minste en liten trøst.



Det var Maison Mat og Vin som lokket meg på panettone-kjøret denne gangen, og det var såpass vellykket at jeg skal forsøke å gjenta det til neste jul. Kanskje jeg da klarer høyden også? Dessverre, eller kanskje heldigvis kan jeg kanskje si, er det stort sett jeg lar meg tiltrekke av søt gjærbakst i huset. Også minstemann da - som dere vil se av bildet nederst.

Oppskriften er altså opprinnelig fra Maison Mat og Vin. Jeg endret på noe underveis, men gjengir ingredienslisten slik den stod oppgitt i bladet. Fremgangsmåten er beskrevet med mine egne ord.

Dette trenger du:

2,3 dl melk, lunken
20 gram gjær
400 gram hvetemel
1/2 ts salt
4 eggeplommer
70 gram sukker
150 gram smør, romtemperert
100 gram kandisert eller tørket frukt - jeg brukte tørkede fiken og dadler
80 gram rosiner
litt smeltet smør



Slik gjør du:

Gjæren løses opp i lett oppvarmet melk. Tilsett mel, salt og to eggeplommer. Elt deretter deigen godt sammen og la den heve i omtrent 30-40 minutter. Jeg brukte kjøkkenmaskin til eltejobben. Bland to eggeplommer, sukker og smør i terninger inn i deigen. Jeg brukte kjøkkenmaskin til dette også (selvom det stod at dette skulle gjøres for hånd). Deigen legges deretter over i en oljesmurt bolle, før den settes på lunt sted til heving nr. to. Nå skal den heve i to timer eller til den har doblet størrelsen. Nå kan du begynne å gjøre klar formen. Kle bunnen av en springform på 20 cm med et bakepapir. Brett deretter et bakepapir i to og legg det langs innsiden av formen, slik at papiret stikker opp over kanten. Grunnen til at man skal gjøre dette er rett og slett at det er meningen at deigen skal heve seg over kanten på formen, til den klassiske kuppelformede panettoneformen.
Når deigen er ferdig hevet skal rosiner og tørket frukt knas inn i deigen. Jeg brukte bare hakkede fiken og dadler og ble veldig fornøyd med det. Legg deigen i springformen og la den heve ytterligere en time. Stek panettonen på midterste rille på 200 grader i 20 minutter. Senk temperaturen til 180 grader og pensle kaken med smeltet smør. Stek videre i 30 minutter og pensle enda en gang når kaken er ferdig stekt. Avkjøl på rist.

Jeg brukte varmluft og stekte den noe lenger enn anvist i oppskriften. Bare sånn til opplysning.



Dette er altså en julekakeaktig sak som smaker godt i skiver med litt mascarpone eller bare godt smør. Minstemann her i huset likte den iallefall veldig godt!

torsdag 16. desember 2010

Sanselig jul

Her er nok en artikkel fra Dalane Tidende.



Forventningene i førjulstiden er nært knyttet til smak, lukt og farge. Slik hvite svibler minner meg om at det er kort tid igjen til jul, slik lukten av nybakt hvetekake forteller meg at det er julaften morgen og slik følelsen av å ha den pjuskete glitterstjernen mellom hendene noen korte minutter før jeg som liten fikk lov til å plassere den på toppen av juletreet forteller meg at det snart er leggetid på lille julaften. Og hva er vel ikke lussekatter uten den varme fargen av safran?
Mange av førjulstradisjonene våre er relatert til mat. Desember er en fin måned å bruke litt ekstra tid på kjøkkenet og tradisjonelt sett har dette vært den tiden i løpet av året hvor matlaging og forberedelse til årets største fest har stått i fokus. I julen har man spist og drukket det beste som kunne oppdrives og julens festmåltider har vært resultat av nitidig arbeid på gården. Dyrking, slakting, konservering, tilberedning. I dag er det ikke mye av forberedelsene vi gjør til julemåltidene som minner om tidligere tiders harde arbeid med mindre man forsøker seg på å lage pinnekjøttet selv eller dyrker egne poteter.

Derfor føles det godt å bruke litt ekstra tid på kjøkkenet. Bearbeide råvarer, koke, steke, rense, skrelle, blande – og observere at ulike råvarer endrer karakter, går opp i en høyere enhet, blir mørt, blir hardt eller rett og slett bare oppnår en himmelsk og kanskje uventet smak.

At mat ikke bare skal tilfredsstille smakssansen har jeg skrevet i en tidligere artikkel og det er også noe jeg er veldig opptatt av. Maten vi serverer bør også være en fryd for øyet, med fristende farger, anrettet pent på tallerkenen eller servert i kar som levner den rettferdighet. I tillegg bør den lukte godt, selv om flere av julens tradisjonsretter ikke akkurat tilfredsstiller dette punktet. Rakefisk lukter muligens ikke fristende men det smaker godt. Ikke minst er det en egen opplevelse å spise rakefisk – med det rette tilbehøret, det rette selskapet og med de gode historiene. For med god mat hører også gode historiene. Gjerne de som blir bedre og bedre for hver gang de blir gjenfortalt.

Det holder ikke at mat både smaker godt, ser fristende ut og lukter tiltalende. Mat er rett og slett en viktig del av vår kulturarv og den setter preg på vår historie. Nordmenn har blitt langt mer internasjonale i matveien de siste tiår, men tradisjonsmat er noe vi forbinder med jul og andre høytider. At riskrem troner alene på toppen av oversikten over de mest populære dessertene på julaften tror jeg vi nettopp skal tilskrive dens status som den mest tradisjonelle desserten – og ikke at den egner seg som avslutning til et ribbe- eller pinnekjøttmåltid. På delt andre og tredjeplass finner vi multekrem og karamellpudding – heller ingen lettvektere i dessertsjangeren. Det er derfor nærliggende å tro at vi velger trygt når vi lager julemat. Vi velger det andre har laget før oss, vi velger det vi er oppvokst med. Vi velger basert på historie.

De senere år har jeg forsøkt å utvide mitt eget repertoar på kjøkkenet i adventstiden. Det er inspirasjon å hente de fleste steder – i glansede magasiner, i aviser, på nettet og på tv. Derfor vil jeg presentere noen retter som etterhvert inngår i kategorien tradisjonsmat hos oss.

Og dersom noen har lyst til å lage sin egen julelukt anbefales det å gå til innkjøp av hel kanelstang, hel stjerneanis og nellikspiker. Anrett krydderiene i en røkelsesbeholder. Tenn lys under, la varmen stige og nyt julelukten.

Rødbetsalat

Rødbetsalat er et friskt tilbehør som i tillegg til å dekke smakssansen også er en fryd for øyet med sin skarpe farge. Den smaker best når den får stå noen timer før den serveres slik at smakene får satt seg.



Dette trenger du:

2-3 middels store rødbeter, kokt og skrelt (gjerne mer)
2 epler, skrelt
2-3 sjalottløk, hakket (evt. rødløk eller vårløk)
Saft av sitron, 1/2 til 1 - avhengig av hvor tørr sitronen er og hvor syrlig man foretrekker den
Salt og pepper
1/2 til 1 boks crème fraîche
2 spiseskjeer majones (oppskrift på hjemmelaget majones på kjoekkentjeneste.blogspot.com)

Slik gjør du:

Kok rødbetene med skall. Jeg vasker de alltid skikkelig først. Grunnen til at det er greit å beholde skallet på er at fargen forsvinner i mindre grad ut i kokevannet når skallet beskytter rotgrønnsaken. Sjekk om rødbetene er ferdig med en skarp kniv. Koketiden varierer veldig etter størrelse, samt etter hvor "gamle" de er. Jo senere på høsten, desto lenger koketid. Etter at de er ferdigkokt legges de til avkjøling i en gryte med kaldt vann. Skift vann etterhvert som det tar til seg varmen fra de nykokte rødbetene.
Finhakk løken. Ha løk, sitronsaft, litt salt og pepper i en bolle. Skjær eplene i små biter og bland dette med løken og sitronsaften. På denne måten holder eplene seg friske i fargen. Skjær deretter rødbetene i små biter, omtrent som eplebitene.
Bland avkjølte rødbeter, crème fraîche og majones med resten av blandingen. Smak til med salt, pepper og eventuelt mer sitronsaft.
La det hele stå noen timer, slik at både smak og farge får satt seg skikkelig. Aller best er det å lage salaten dagen før den skal spises.
Salaten oppbevares kaldt, og holder seg omtrent så lenge som crème fraîchen ville overlevd.

Karrisild

Like sikkert som at julen kommer hvert eneste år, like sikkert er det at det ble laget karrisild i adventstiden i mitt barndomshjem.
Denne oppskriften er derfor fra en håndskrevet lapp som ligger i kjøkkenskapet. Hvor den opprinnelig kommer fra aner jeg ikke. Karrisild smaker godt sammen med mørkt brød eller lefse. Vi pleide å tyvsmake på den hjemmelagde silden lille julaften etter at vi hadde spist oss mette på grøt tidligere på ettermiddagen og pyntet tre og hus. Smaken av karri gir meg derfor en deilig følelse av at alt er pyntet og klart.



Dette trenger du:

3-4 kryddersild
3 dl majones (oppskrift på hjemmelaget majones på kjoekkentjeneste.blogspot.com)
karri etter smak (jeg bruker rett og slett det krydderet som selges under den noe upresise betegnelsen "karri")
3 spiseskjeer kapers
3 spiseskjeer finhakket løk
2 spiseskjeer hakket syltet agurk
1 spiseskje gressløk (ikke nødvendig)
dill, finhakket

Slik gjør du:

Husk å vanne ut silden etter anvisningen på pakken.
Bland alt sammen og la det stå litt slik at smakene går opp i en ”høyere enhet”.

Biscotti med julesmak

Biscotti er italienske kjeks som smaker nydelig til en stor kopp kaffe latte eller til den italienske søte hvitvinen Vin Santo. Jeg pleier å la dem inngå i "sju slag" til jul, og man kan variere veldig med smakstilsetninger. Dette er en oppskrift jeg har prøvd ut flere ganger, og kombinasjonen tørkede tranebær, pistasjnøtter, hvit sjokolade og appelsinskall passer perfekt til jul.

Dette trenger du:

250 gram sukker
2 store egg
250 gram hvetemel (denne mengden ble øket noe, men jeg vet ikke med hvor mye)
1 1/2 ts bakepulver
en klype salt
115 gram pistasjnøtter, hakket
1 neve tranebær, hakket
100 gram hvit sjokolade, hakket
finrevet skall og saften av en halv appelsin
en klunk konjakk

Slik gjør du:

Sett stekeovnen på 150 grader (140 grader varmluft). Egg og sukker piskes til eggedosis og mel, bakepulver og salt siktes og vendes inn. Ha i pistasjnøtter, hakket sjokolade, tranebær, konjakk og finrevet appelsinskall/saft. Hvelv deigen ut på en melstrødd plate og form den til tre pølser, ca 7,5 cm tykke og 12,5 cm lange. De skal legges med god avstand på stekebrett kledd med bakepapir. Stek kakene i 30-35 minutter, til de har hevet noe og er gyldenbrune. Ta dem deretter ut av ovnen og la kakene avkjøle seg litt.

Skru ovnen ned til 130 grader (120 grader varmluft). Skjær pølsene i tynne skiver (omtrent en cm) med en skarp kniv. Legg dem tilbake på stekeplaten med snittflaten ned. Stek kjeksene i ytterligere 20-25 minutter til de er tørre. Vend dem etter halve steketiden.

Avkjøles før de nytes, men kaffen de skal dyppes i bør være varm.


Trykk "Fullscreen" dersom dere ønsker å se hele artikkelen i fullskjerm.

Sanselig Jul

onsdag 15. desember 2010

Marsipanpletter



Av mangel på noe bedre navn kaller jeg dette for marsipanpletter. Den opprinnelige ideen fikk jeg i fjor, men den er videreutviklet i år. Denne småkaken inngår definitivt i kategorien "enkle julekaker". De smaker godt, men man må bruke skikkelig marsipan. Konseptet går ut på å steke marsipan i skiver, slik at man får små kransekakeaktige runde pletter.



Den absolutt enkleste varianten er å skjære marspian i skiver, pynte med noe og steke. Jeg har avansert ved å ha i noe mer, blande, rulle, skjære og deretter steke. Her er det også fritt frem hva man ønsker å tilsette marsipanen. Jeg valgte tørkede tranebær, pistasjnøtter og hvit sjokolade - fordi jeg har urokkelig tro på at nettopp denne kombinasjonen skal frembringe julestemning hos meg. Dere kan selvsagt velge noe annet. Jeg tenker at for eksempel kombinasjonen tørkede aprikoser, mørk sjokolade og litt hakkede mandler også vil være bra.



Dette trenger du:

Marsipan av god kvalitet, minst 50 prosent mandler (Jeg brukte Odenses marsipan i lilla innpakning)
Tørkede tranebær, hakket
Pistasjnøtter, hakket
Hvit sjokolade, hakket
Lys sjokolade til pynt
Tranebær og pistasjnøtter til pynt

Slik gjør du:

Bland hakkede tranebær, pistasjnøtter, og hvit sjokolade sammen med marsipanen. Prøv å samle den til en fast pølse og skjær den i tynne skiver, ca 0,7-1 cm. Legg kakene på stekebrettet og stek på varmluft 180 grader i omtrent 4-7 minutter. Jeg har skrevet det tidligere, men gjentar det gjerne; at noe skal stekes i 7 minutter i min ovn, trenger ikke bety at det samme gjelder for deg. Prøv deg frem, de skal ha en fin gylden farge. Jeg synes ikke det gjør noe at de er litt "rå" inni.

Avkjøl. Smelt sjokolade forsiktig over vannbad og pynt med denne. Legg et tranebær elller en pistasjnøtt på toppen.

mandag 13. desember 2010

Kamchatka krabbe - kongemat!



Vi spiste kamchatkakrabbe i helgen, eller kongekrabbe som det også kalles.

Kamchatkakrabbe er et godt utgangspunkt i flere typer retter - som fiskesuppe, risotto eller annet - men det er veldig godt å spise krabben naturell med godt brød og hjemmelagede majoneser også.

Først litt fakta: Kamchatkakrabben blir sett på som en uønsket art i norske farvann vest for Nordkapp. Det er en stillehavsart som opprinnelig ble satt ut i Murmanskfjorden i perioden 1961-1969, og den spredte seg deretter nedover langs den norske kysten. I dag er det funnet enkeltindivider av arten helt ned til Sotra utenfor Bergen. WWF Norge mener kongekrabben bør fjernes fullstendig fra norske farvann siden den er en uønsket og introdusert art, mens norske myndigheter forvalter krabben som en viktig og lønnsom ressurs. Det hersker uenighet om hvordan man skal håndtere kongekrabben idag, men det er et faktum at den sakte sprer seg nedover langs kysten. Samtidig er kongekrabben den sjømatarten som gir aller best inntekter for norske fiskere. Fisket foregår etter kvoter og det er politikerne som til syvende og sist fastsetter kvoter for kommende års sesong. Problemet er at myndighetene ønsker en stabil bestand øst for Nordkapp, mens de vil hindre at bestanden vokser vest for Nordkapp.



Og mens de lærde strides om hvordan man skal angripe den kongelige krabben, koser vi oss med det møre kjøttet som nesten er litt søtlig på smak. Kongekrabbe er dyrt, men man trenger ikke de store mengdene for å dekke behovet for en middagsporsjon. Dessuten er kamchatka genialt fordi det ikke medfører så mye gris som når man renser reker eller krabbe. Man kan derfor fint sitte i stua og spise krabbe og det er ikke nødvendig å vente på sommer og terrassevær. Skallet er mykt og det er lett å rense beina for kjøtt.

Vi spiste som sagt kongekrabbe på lørdag. Kongekrabbe kokes i rikelig vann som er tilsatt dobbelt så mye salt som sukker. I en gryte med omtrent 5-6 liter vann bruker vi en neve sukker og to never med salt. Etter at vannet har fått et skikkelig oppkok, tilsettes krabben. Den skal koke i omtrent 15 minutter.

Avkjøl krabbebeina og klipp dem deretter opp i ti centimetersbiter, da blir de enkle å håndtere.

Servér med nybakt loff, eller focaccia som jeg baker når jeg skal lage noe jeg vet blir bra, majones, sitron, dill og gjerne enda en hjemmelaget majonesbasert saus. Mannen pleier å lage en slik, så oppskriften nedenunder er helt og holdent skrevet med påholden penn.



Dette trenger du:

Majones (gjerne hjemmelaget)
Kremfløte
Sitron
Dill
Chilisaus
Tabascosaus
Evt. ketchup
Salt og pepper

Slik gjør du:

Pisk kremfløten til krem. Bruk omtrent 1 del krem på to deler majones, eller finn ditt eget mengdeforhold - her er det fritt frem. Hakk dillen og bland den med majonesblandingen. Mannen min bruker masse dill, slik at den ser grønn og frisk ut. Smak til med sitronsaft, salt, pepper, chilisaus, tabascosaus, evt. tomatketchup. Den skal være lys rosa på farge, etter de røde sausene. Smaken blir aldri helt lik, hvilket betyr at dette er en typisk slumpeoppskrift. Men den er utrolig god som tilbehør til reker, krabber, til og med hummer og kongekrabbe!

Restene etter saus og krabbe blandes sammen og nytes til frokost dagen etter. Om det er noen rester, da.

Jeg planlegger forresten et majonesinnlegg om litt. Jeg har riktignok skrevet om det tidligere, men en god majones fortjener ekstra oppmerksomhet. Stay tuned.

søndag 12. desember 2010

Lussekatter til Lossi

HER har jeg skrevet litt utfyllende om grunndeigen jeg bruker til søt gjærbakst.



Vi hadde alltid lussekatter hjemme da jeg var liten. Luciafeiringen ble innledet med Luciatog på svensk tv om morgenen og mamma hadde bakt lussekatter som vi hadde til frokost.

Her er det en annen og særdeles barnevennlig tradisjon knyttet til Luciafeiringen, nemlig det som heter "å gå Lossi" - og dette gjør man om kvelden 12. desember, fordi man mente at denne natten var den mørkeste av de alle. Barna kler seg ut og går fra dør til dør og synger julesanger. Som takk for innsatsen får man godteri.

Guttene mine har brukt deler av dagen til å finne ut hva de skal kle seg ut som. Dette er dagen da jeg smertelig finner ut hvor mye de har vokst siden i fjor, og i år var det ingen nissedrakter som passet lenger. Det ble derfor en bjørn, en ninja og en klovn som labbet avgårde på snopejakt i ettermiddag.

Jeg har laget lussekatter, i et forsøk på å skape en kombinasjon av tradisjoner i huset. Lussekatter til Lossiene. Egentlig er det en dag for tidlig å bake lussekatter, men boller passer fint på en søndag. Og da har dere oppskriften klar til i morgen også.

Skikken med lussekatter skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle snille barn. For øvrig skal Jesus skal ha passet bedre som gavegiver blant protestantene enn den katolske helgenfiguren sankt Nikolaus, forløperen til julenissen. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder. De lyse bollene skulle dermed skremme bort Lusse, altså Lucifer.
Kilde: Wikipedia

Denne oppskriften er en liten miks mellom bolleoppskriften til Åpent Bakeri og andre ting jeg har funnet på nettet. Den største forskjellen mellom denne og den jeg har laget før er at jeg tilsetter smøret i terninger etter at deigen er eltet en liten stund.



Dette trenger du:

1 kg hvetemel
180 gram sukker
6 dl melk, omtrent fingertemperatur
50 gram fersk gjær (tørrgjær krever litt lenger hevetid)
1 egg
150 gram smør, romtemperert
3-4 klyper havsalt
2 ts kardemomme
Litt safran
Egg til pensling og rosiner til pynt

Slik gjør du:

Ha hvetemel, sukker, kardemomme, safran, salt og egg i en bolle. Smuldre gjæren i over blandingen og tilsett 5 dl av melken. Elt deigen på sakte fart i noen minutter og tilsett deretter resten melken litt etter litt. Elt til deigen er smidig og fin. Tilsett romtemperert smør i terninger og kjør deigen på sakte fart til smøret er blandet helt sammen med resten.
Sett deigen til heving med plastfolie over bollen i en time.
Bak ut lussekattene. Jeg bakte ut 24 S-formede kringler som jeg la på to stekebrett. La de hvile ytterligere 20-25 minutter. Pensle med lett sammenpisket egg og putt rosiner i kringlesnurren til pynt. Stek på midterste rille på 210 grader (jeg brukte varmluft) i omtrent 10-15 minutter. De skal se gyldne og ferdige ut når de tas ut. Siden det er en del variasjon mellom de ulike ovnene anbefaler jeg å sjekke underveis, slik at de ikke blir brent på toppen. Avkjøles på rist.

Her ligger snopet klart og jeg venter på syngende barn.

(Bildene lyver litt, forresten. De er langt gulere i virkeligheten enn på bildet.)

lørdag 11. desember 2010

Verdens enkleste julegodteri



I dag har jeg laget verdens enkleste julegodteri. Noen dager, når det er flere ting som skal foregå samtidig, hender det at jeg firer litt på prinsippene mine. I dag var det marsipanen som ble gjenstand for prinsippløshet fra min side.

Jeg hadde en del andre ting å gjøre, og tok utgangspunkt i en pakke med god marsipan fra Odense. De finnes i flere utgaver. Jeg synes den med 50 prosent mandler smaker godt, nesten like godt som hjemmelaget. Uansett er den et godt alternativ når man overhodet ikke har tid til å lage sin egen marsipan, og man må velge mellom ikke noe julemarsipangodteri og julemarsipangodteri på 50 prosent mandelmasse.

Det kommer hvertfall en oppskrift til basert på denne marsipanen, men her er den absolutt enkleste utgaven.



Lag små elegante kuler og rull de lett i melis og kakao. Dette både ser dekorativt ut, tar minimalt med tid og det aller beste; det smaker godt til en kopp sterk kaffe etter en middag. Julegodteri på 1-2-3.

fredag 10. desember 2010

Hjemmelaget vaniljesukker



Det er flere måter å lage vaniljesukker på. Jeg har forsøkt flere, og denne gangen er det melis med vaniljestang og vaniljefrø som har blitt dokumentert.

Det vi ofte får servert som "vanilje" er ikke egentlig vanilje, det er et tilsetningsstoff som heter vanillin. Kjemisk fremstilt for å smaksette det vi idag forbinder med den mer naturlige smaken vanilje.

Jeg liker smaken av ekte vanilje langt bedre enn den litt mer syntetiske vanillin-smaken. Derfor bruker jeg også vaniljestang i en rekke ting jeg lager. Men det går også fint an å lage sitt eget vaniljesukker. Denne metoden er absolutt den enkleste - man tar rett og slett melis over på et glass, skraper ut frøene fra to vaniljestenger, blander dette med melisen og legger deretter stengene over på glasset. Da tar etterhvert melisen til seg smaken som sitter i stengene. Hver gang jeg bruker vaniljefrø i bakverk eller dessert, legger jeg bare stangen over på glasset med melis. Enkelt og greit og ganske rimelig. Dessuten er det en veldig koselig liten gave, hjemmelaget vaniljesukker på et fint Norgesglass eller en annen koselig beholder.



HER er forresten en oppskrift på vaniljeekstrakt, dersom du har lyst til å prøve det også.

torsdag 9. desember 2010

Dilla på dill - laks i ovnen



Da jeg var hjemme hos mamma for noen uker siden laget jeg denne retten. Vi fikk tak i utrolig flott dill, og jeg pådro meg umiddelbart dilldilla. I tillegg til å ha det som lokk på laks i ovn, laget jeg også risotto med dill som en del av smakstilsetningene. Jeg serverte forresten risotto til laksen også, som det fremgår av det nederste bildet.



Dersom du begynner å få nok av julepølser og ribbe, lutefisk eller pinnekjøtt, anbefales et skikkelig fiskemåltid. Her er en lettvint variant. Ovnsbakt laks med dill- og parmesanlokk.

Dette trenger du:

Dill
Sitron, helst økologisk
Parmesan, finrevet
Pinjekjerner
Laksefilet, jeg bruker helst Salmalaks fordi jeg synes den er så god



Slik gjør du:

Anrett fisken i en ildfast form. Sett på ovnen på 180-200 grader. Vask sitronen godt og riv skallet på ekstra fint rivjern. Hakk dill og pinjekjerner lett og riv parmesan. Alt blandes - også saften fra sitronen - og legges på fisken som et lokk.

Sett formen i ovnen og la den stå i 10-15 minutter - eller mer - avhengig av tykkelsen på fileten. Sjekk underveis, og pass på at den ikke blir for godt stekt. Du kan gjerne sette på grill et kort minutt eller to på slutten for en litt crispy overflate.

Server for eksempel med lettstekte asparges og risottoen som jeg linket til lenger opp.

God middag!



Forresten er jeg litt i hundre. Jeg har fått makroobjektivet mitt og gleder meg til mat og dagslys i morgen!