søndag 31. oktober 2010

Man skal ikke undervurdere en hønseflokks underholdningsverdi

Det tok meg en nesten syv timer lang togtur å komme over hjemlengselen som alltid melder seg så snart jeg setter min fot på perrongen på Oslo S. Den som strammer seg til når jeg drikker en dobbel café au lait på Kaffebrenneriet i Stortingsgaten en grytidlig morgen, når jeg ser tåken fordampe og etterlater seg Holmenkollen badet i rosa himmel, når jeg går sakte gjennom Universitetshagen en stille ettermiddag.

Den forsvant altså, hjemlengselen. Grepet løsnet i Vennesla, avtok ytterligere i Audnedal og på Moi var jeg klar. Klar for å komme hjem, til fjell og stein, hav og elv.

Til hønene mine.



Har jeg kanskje skrytt av hønene mine tidligere? Fortalt hvor morsomme de er når de løper mot meg med fjærkledde føtter så snart jeg viser meg på plenen? Gitt dem ros for å være de kloke samtalepartnerne som de nå engang er?

Jeg har vel det. Men jeg gjentar meg selv. Høner er noen fantastiske dyr. De er sosiale, mildt irettesettende, omsorgsfulle, produktive, reflekterende, formidlende. Høner er rett og slett undervurderte vesener. De representerer uttrykkene "hønsehjerne" og "hønemor" på en ypperlig og presis måte.

Den lille kyllingen som jeg skrev om i innlegget Hei lille venn, har vokst masse. Den er snart større enn sine mødre.



Dessuten får vi egg igjen. Og det var jo tross alt derfor vi skaffet oss høner i utgangspunktet - for å få verdens beste egg, daglig tilgang til dverghønseegg, verpet uten press og med en hønemors naturlige glede.

Å ha høner er også til stor hjelp når vi skal lære guttene våre å sette pris på mat. For hvem hiver vel plommen til et egg produsert i egen hage, selvom vi bare skal bruke hviten? At mat er dyrebart, at det koster å produsere mat, at dyr skal behandles med respekt selvom de lever for å dekke menneskers behov - enten det dreier seg om kontaktbehov eller behov for mat - alt dette er noe som tydeliggjøres ekstra dersom vi forsøker å skape nærhet til matproduksjonen og ikke fjerne oss ytterligere fra den.



Dette var bare noen søndagsbetraktninger fra meg. Jeg har tenkt mye på mat de siste dagene. På mat og matglede, hva jeg legger i begrepet sunn mat og hvordan vi skal klare å leve etter de prinsippene jeg ønsker. Det kommer sikkert flere betraktninger etterhvert.

Ha en god søndagskveld!

2 kommentarer:

  1. Verper hønene dine om vinteren? Jeg har alltid innbilt meg at "naturlige høns" sluttet å verpe i mørketiden og først begynte igjen ved påsketider. Kanskje jeg er seriøst på villspor?

    SvarSlett
  2. Du er ikke på villspor, Agnete. :) Vi har ikke hatt høner om vinteren ennå, men det står iallefall i de bøkene jeg har lest om hønsehold at høner har et naturlig verpeopphold om vinteren. Det skal de få, så får jeg heller kjøpe økologiske egg fra Nordgården noen måneder.

    SvarSlett

[kjøkkentjeneste] setter veldig pris på konstruktive tilbakemeldinger, og gjerne resultat av oppskriftene jeg har lagt ut.