fredag 28. september 2012

Otto. Boxer. 12 år. Takk for følget.

Det var en rar ettermiddag i går. Den siste med kameraten vår, Otto. Boxer, major, grenseforvalter, vaktmester. Den vanskelige avgjørelsen ble tatt for en liten stund siden, men det skulle skje idag.
"Jeg sitter her, jeg. Og venter til de kommer tilbake fra fisketur.
På yndlingsplassen min."
En rar ettermiddag ble det, med tårer og smil om hverandre. Vi mimret om Otto valp, Otto tenåring, Otto eldre herremann. Om da han som valp måtte sitte på fanget til min eldste sønn som var rett over året, på et gult akebrett, fordi de begge var trette av turgåing. Om da han måtte bæres i en ryggsekk fordi det var litt for langt hjem for de uproporsjonale valpebena. Om da han alltid, alltid, passet på vogna med babyene som kom som perler på en snor, etter ett år, etter to år. Han stod der, stram i kroppen, en bestemt ro i blikket. "Ligg unna folka mine. De er kanskje små, men de er mine." Om da han fungerte som varmepute for urolig baby med kolikkvondt i magen; han la seg varsomt i halvsirkel rundt babyskinnet og roet ned en opphausset småtass. Ikke én gang, ikke to. Hver gang han gråt, kom Otto med sin trøstende snute, sin eiendommelige måte å prate på. "Ikke gråt, jeg er jo her. Og jeg er varm og myk."

Otto kunne dra oss på ski. Sterk som en okse, trofast, arbeidsvillig. De siste årene var han imidlertid ganske redusert og dro stort sett bare guttene. Dro hensynsfullt, stoppet opp dersom noen falt, snudde seg, fulgte med. Gikk aldri videre før han hadde forsikret seg om at skiene var på plass rette veien. Varsom og klok. Otto kunne passe på. Vaktsom, oppmerksom, varslet dersom noen trengte seg på. Og logret ivrig dersom det var kjente. Varmere velkomst finnes ikke.

Sov godt, Otto. 
"Jeg skal passe på deg. Selvom jeg er gammel og du er ung."
Etikett: Dette ble ikke et innlegg om mat, men om livet. Definitivt Livet. Sånn er det bare av og til. 

15 kommentarer:

  1. For en fantastisk hund Otto har vært - en ordentlig del av familien! Så mange fine minner dere har, det blir godt å ha med seg videre. Glad for at jeg fikk hilst på Otto :)

    SvarSlett
  2. Fineste Ottogutten.

    SvarSlett
  3. Fikk helt tårer i øynene da jeg leste om Otto, og tenkte på min egen rottweiler som gikk bort for en god del år siden. Han var på samme måten, passe på familien sin, elsket barna og de elsket henne. Siden har det bare vært katter hos oss, og de er ikke like "omtenksomme".
    Koselig med livets betrakteligheter også.
    R.I.P Otto.

    SvarSlett
  4. Boxere er verdens beste <3 Blir så lei meg når jeg leser dette, men han levde nok et herlig hundeliv :D Å miste min boxer var absolutt det verste jeg har gått igjennom, så skjønner hvor vondt det kan være :'(

    SvarSlett
  5. Kondolerer. Jeg har aldri hatt hund (eller andre kjæredyr selv) men jeg ble rørt til tårer av ordene dine. Så vakert og rørende!

    SvarSlett
  6. Så trist, og så fint å lese om Otto.. Hvil i fred, fine hund..
    Trøsteklem

    SvarSlett
  7. Jeg sitter her med tårer i øynene og har tenkt masse på dere i dag. Fineste Otto, tømmerhuggeren som det var så utrolig lett å bli så veldig glad i allerede første gang en møtte han. Han har hatt et godt hundeliv hos dere, og det var verdig å la han få slippe nå.

    *klem*

    SvarSlett
  8. Leser med tårer i øynene og klump i halsen. Det bringer frem minner om vår kjæreste Paxi, en golden retriever, som fikk bli anselige 16 år... Nå har vi en cockerjente, alltid glad og veldig knyttet til menneskefamilien sin.

    *kondolanseklem*

    SvarSlett
  9. Eit vakkert minneord om eit kjært og elska familiemedlem. Det er vondt når dei firbeinte må forlate oss, men du verden så mange fine minner ein sit att med...og eg trur oppriktig at barn som får vekse opp med kjæledyr får med seg ein verdifull ballast♥
    Sov godt, Otto

    SvarSlett
  10. Så fint skrevet! Det høres ut som Otto har hatt et rikt og lykkelig liv med mange gode minner for dere.

    SvarSlett
  11. Et nydelig kjærlighetsfylt bilde av hund og barn.

    SvarSlett
  12. Takk for hyggelige ord og omtanke. Otto er Hunden.

    SvarSlett
  13. Vi tror selvsagt at det er vår hund som er verdens beste og at ingen andre har så stor personlighet. Derfor er det deilig at andre også er heldig med hunden sin. Kanskje er det sånn at vi får den hunden vi gjør oss fortjent til.

    Nydelig tekst iallefall.

    SvarSlett
  14. hei dette blogg innlegge gjor meg rett å slett såååå utrolig rørt til tårer.. hund er virkelig menneskest bestevenn..

    SvarSlett
  15. Så tist å lese, men samtidig fint. Otto var skjønn :) Har selv hatt hund, og det er ikke med lett hjerte å ta en slik avgjørelse.

    SvarSlett

[kjøkkentjeneste] setter veldig pris på konstruktive tilbakemeldinger, og gjerne resultat av oppskriftene jeg har lagt ut.