torsdag 19. april 2012

Flotte fat i en fei

Er du flink til å planlegge? Vet du alltid hva du har lyst til å gjøre i helgen? Jeg lider vanligvis ikke av planleggingsangst - de som kjenner meg vil snarere karakterisere planleggingsiveren min som noe på grensen til det sykelige - men av og til dukker altså denne lysten til å ha folk på middag opp. Det skjer ofte den samme dag som jeg inviterer folk til, og gode middagsråd blir dyre.

Dette innlegget er altså et slags trinn-for-trinn-innlegg om hva man kan gjøre dersom man lyst til å invitere noen venner på middag - og oppdager at man bare har et par timer til rådighet før det ringer på døra.



På lørdag dukket den første tanken på middag opp en gang i halv seks-tiden. Jeg fikk avklart med gjestene om at de hadde anledning til å komme, og forsøkte å finne inspirasjon til hva jeg kunne lage mens jeg dekket bordet. Etter en god del tankevirksomhet og litt surfing på nett, samt en tur i butikken, var menyen klar:

  • Grillet asparges med parmesan og lettkokte fasanegg
  • Mørbrad med saltkokte Amandinepoteter, ovnsbakte tomater, grønne bønner frest med hvitløk og pinjekjerner og hjemmelaget estragonmajones
  • Vaniljeis fra Iskremgarden med hjemmelaget sjokoladesaus servert med espresso og grappa

Joda. Det går an å lage mat på halvannen time, særlig hvis man kan gjøre litt etter at gjestene har kommet også. Vi lempet bæreposene opp på kjøkkenbenken klokken syv. Klokken halv ni ringte de første gjestene på døra, og da var alt noenlunde klart. Jeg hadde til og med sminket meg litt.

Det første jeg gjorde, også før jeg gikk i butikken, var å sette en focacciadeig. Jeg hadde ikke engang planlagt menyen skikkelig, men tenkte det var bedre å være føre var, og dessuten blir man alltid tilgitt dersom man i det minste serverer god hjemmebakst. Jeg fulgte DENNE oppskriften.

Det viktigste når man er litt stressa på grunn av liten tid, er å forsøke å holde det ryddig på kjøkkenbenken. For meg fungerer en så enkel ting overraskende godt. Jeg bevarer roen mye bedre når det er mulig å bevege seg rundt på kjøkkenbenken uten at den er full av ting. (Å skjenke seg et glass vin pleier også å funke.)

Ok, da går jeg igang.

Aller først; Sett tomatene i ovnen, de trenger så mye tid som overhodet mulig. Jeg hadde kjøpt små cherrytomater på stilk, og la alt i en ildfast form og inn i ovnen på omtrent 100 grader.



Gjør klar kjøttet. Vi hadde kjøpt mørbrad for en gang skyld. Det var for liten tid til å hente noe fra fryseren, så jeg måtte ty til varer fra butikken. Fjern emballasje, tørk godt av kjøttet og legg det i ildfaste former. Pepre på begge sider. Om det er lenge til gjestene kommer, sett kjøttet i kjøleskapet. La det ellers stå på benken - det må uansett ut av kjøleskapet 30-45 minutter før det skal i stekepannen.

Rens asparges og legg i en form. Legg frem parmesan, rens og skjær sitron i båter, ta frem en grillpanne og legg eggene klare i en gryte. Til de som stusser over at vi spiser fasanegg; det gjorde igrunn jeg også. Fasan er langt fra ordinær kost hos oss, bare sånn at det er understreket. Vi får egg av en vi kjenner som har fugler, og denne gangen fikk vi også noen fasanegg. De smaker akkurat som andre egg, men er litt mindre. Sånn, det var nesten den forretten. Fiks ferdig, mangler bare at man koker eggene og griller aspargesen, hvilket er bagateller. (Ta en slurk vin.)

Så var det hovedretten. Kjøttet ligger allerede klart. Gå over potetene og sjekk at alle er fine. Legg dem i en stor gryte og hell salt over. Sett klart til koking. Jeg fulgte DENNE oppskriften. Disse skal ikke kokes lenge, og kan settes på når man spiser forretten. Rens bønnene og hakk hvitløk og pinjekjerner. Bland sammen og la det ligge klart i en bolle. Lag estragonmajones, følg gjerne DENNE oppskriften på majones. (Estragonmajones er genialt til klassisk biff. Den egner seg ikke bare godt fordi den smaker deilig, men fordi den er et supert alternativ dersom man ikke "tør" å lage béarnaise. Estragonmajones er ikke overraskende smakssatt med estragon og dessuten sjalottløk - ingredienser som også finnes i den klassiske béarnaisen. Jeg har fått ideen fra en god matvenninne - som dessuten veiledet meg pr. telefon på lørdag - og fått lov til å publisere oppskriften her senere. Den kommer!) Spar en del av majonensen slik at man også kan lage aïoli. La majonesene stå og godgjøre seg i romtemperatur.

Da ligger kjøttet ferdigpepret og klart til steking, de grønne bønnene med hvitløk og pinjekjerner står klart, potetene trenger kun noen minutters koking og tomatene er i ovnen. Majonesen er ferdig.

Desserten er veldig enkel. Sett frem en egnet gryte, kokesjokolade og melis. Fløten må man ha i kjøleskapet og isen står i fryseren.

På dette tidspunktet er det bare å trekke pusten dypt og sette igang en oppvaskmaskin. (Ja, også ta en slurk vin.)

Dette virker ikke så avskrekkende, gjør det vel? På dette tidspunktet hadde jeg ti minutter til det ringte på døra, og de ble tilbragt på badet.

Da gjestene kom og hadde fått servert et glass vin, grillet jeg aspargesen samtidig som jeg kokte eggene og satte frem tallerkener. La opp maten og raspet over litt parmesan og kvernet pepper på toppen. Skar opp focaccia og satt frem en skål aïoli. Forretten ble servert.

Potetene settes på kok.

Så skal hovedretten gjøres klart. Forhåpentligvis er potetene snart ferdigkokt. Hell av vann og ta av lokket. Stek biffen, jeg brukte DENNE metoden. Legg eventuelt kjøttet i en ildfast form og sett inn i ovn som ikke er for varm. Fres bønnene i en panne og legg over i en bolle. Ta ut tomatene. Jeg liker å skjære opp biffstykkene i skiver, men dette er smakssak. Med dette tilbehøret, som var litt middelhavsinspirert, synes jeg det passet med skiver.

Nå er det bare tid for å nyte! Spise god mat, fortsette gode diskusjoner - som antakeligvis har blitt enda bedre etter noen glass med hvitvin til aspargesene - og kose seg med tanken på at det meste av arbeidet er gjort.

Når det er tid for dessert, er det bare å ha litt fløte i en gryte, tilsette sjokolade som smelter i fløten og smake til med melis. Serveres varm på is, så den stivner.

Jeg hadde lyst til å skrive dette innlegget fordi jeg faktisk ble litt overrasket over at det var mulig å realisere en såpass omfattende middag på omtrent to timer. Ikke var det spesielt stressende heller.

Og selvom jeg skrøt av at jeg denne gangen ikke planla noenting, tror jeg nøkkelen ligger i det lille man klarer å planlegge underveis; om ikke annet enn planlegging av når man skal ta den neste slurken med vin.

Bon appétit!

3 kommentarer:

Synnøve. sa...

Hörtes ikke så dumt ut det der...
Må pröve det der med tomatene.
Takker for goe tips.
Synnöve.

Ingvild sa...

Herlig innlegg Ina. Jeg kjente smilet bredte seg i ansiktet mens jeg leste, skikkelig feelgood, og du har helt rett, det trenger ikke være noe stress å lage deilig mat til mange på kort tid :)

Klem Ingvil

Turtledesign sa...

Kjempefin lesing! Vi er også glade i å være spontane, og hos oss fører det ofte til plutselige tre-retters midt i uken, og med gode rutiner og litt planlegging etter som man jobber, går det faktisk veldig fint!