onsdag 24. august 2011

Grønnsakssuppe og barneoppdragelse

Jeg lovet dere en gjesteblogger i går. Men nei, det blir ingen gjesteblogger i tradisjonell forstand. Jeg kan gå så langt som å si at det dreier seg om gjesteblogging med påholden penn.



En av guttene mine er veldig glad i å lage mat. Han lager gjerne enkle middager hjemme som de har lært å lage på skolen. Veldig praktisk. Vi får middag, han får bestemme menyen. Her kommer oppskrift på grønnsaksuppe. En litt kjedelig suppe, synes jeg. Faktisk så kjedelig at jeg ikke hadde tenkt at den kunne blogges. Imidlertid har jeg sett at ungene spiser seg mer enn mette på denne suppen, og besluttet derfor å slippe den til i [kjøkkentjeneste] likevel. Fra min sønns ståsted, med påholden penn. Og dere; denne suppen er sykt god. Så dokke vett det!

Jeg gjengir ingredienslisten slik vi laget suppen i går. Jeg mistenker oppskriften for å avvike noe fra den som opprinnelig kom fra skolen, men det gjør ingenting - denne suppa ble behørig kvalitetsstemplet av fire sultne gutter i går. (Bortsett fra at en av dem la igjen alle kålrabibitene, den rakkern!)

Dette trenger du
2 liter vann
Buljong til 2 liter vann (Første protest mot Mat & helse-oppskriftene; hvor er kraften? Jeg vil at ungene mine skal lære å koke kraft, ikke bruke buljong! Neida, buljong duger det også, men det er ingen tvil om at hjemmelaget kraft er det aller beste, så bruk det dersom du har...)
1 pakke røkte kjøttpølser uten skinn (eller er det noen som har andre kjøttrester, kanskje? Alt kan brukes...)
4 store poteter
3 gulrøtter
1 liten kålrabi
1 middels stor purre

Som vanlig gjelder regelen "Bytt ut hva du vil med hva du vil". Jeg forsøker å lære sønnen min at man av og til må smake seg til og vurdere ting på egen hånd og ikke alltid følge oppskrifter slavisk. For eksempel står det salt i denne oppskriften, noe jeg som regel synes er overflødig når jeg bruker buljong. Man må rett og slett teste underveis. Og det hjelper ikke at det står at potetene skal koke i 10 minutter dersom de trenger 15. Noen skjærer større biter enn andre, oppskrifter blir til mens man går. Eller noe sånt.



Slik gjør du
Kok opp vannet og rør ut buljongpulveret. Rens og skjær alle ingrediensene i omtrent like store biter. Tilsett først kålrabi og poteter. La det småkoke i omtrent 10 minutter før resten tilsettes. Sjekk at alt har riktig konsistens og smak om suppen er tilstrekkelig salt.

Serveres gjerne med flatbrød eller grovt brød. Om jeg får litt tomatpesto på brødskiven, blir jeg lykkelig.


Å inspirere barna våre til å lage sin egen mat er blant de viktigste tingene vi kan gjøre for dem, synes jeg. I tillegg til å hjelpe til med å legge på bokbind når det er skolestart, forklare på en pedagogisk måte at 10-åringer ikke bør spille 18 års-grensespill, gjøre innetider til et forståelig tema, lære dem humor ved å la Monty Python bli obligatorisk innslag minst 15 minutter hver lørdag, indoktrinere dem med at blå mat er ekkelt med mindre det er snakk om blåbær - og enda eklere dersom det er søtt i tillegg. Og så videre. Det er så mye man bør lære barna sine. Så mye at man ikke rekker over alt. Men altså, tilbake til maten. Om man lærer barna sine at den beste maten lager man selv, har man iallefall gjort noe riktig.

Synes jeg da. Er du enig eller ikke?

8 kommentarer:

  1. Hehe, den remsen der inneholder mange av mine kjepphester, i tillegg til at man pynter seg ved høytidelige anledninger og i bursdag ;)

    Eldstemann foretrekker uten unntak hjemmelaget mat, og han tar mer og mer del i matlagingen her hjemme. Håpet er jo at han når han en gang flytter hjemmefra, ikke vil ende opp på nudler og Grandis-kjøret.

    SvarSlett
  2. Veldig bra ting å lære barna, ja! :) Heia deg!

    SvarSlett
  3. Noe av det aller første jeg lagde selv var grønnsakssuppe, så det er en fin plass å starte :-)

    SvarSlett
  4. Det beste er jeg elsker suppe, er velsmakende og godt selskap, felcitaciones barnet ditt, bidrar til å lage mat, flotte bilder, klemmer.

    SvarSlett
  5. Helt grei suppe det der!
    Buljong er tillatt som et utgangspunkt. man kan gå over til hjemmelaget kraft når kokken blir mer rutinert syns jeg.
    min 6-åring er i god trening på å hjelpe til på kjøkkenet og skjærer, rører og smaker til. Jeg har også x-antall urtepotter som det klippes ivrig fra... (mynte i kjøttsuppa? Timian i pizzadeigen? rosmarin i potetmosen? ikke grin på nesen før du har smakt det...)
    Matglede skapes gjennom deltagelse.
    Hvis de hele tiden får beskjed om at de ikke får hjelpe og huff det er skarpt/varmt/blir rotete, da vil de ikke lage mat heller...

    SvarSlett
  6. Jeg er helt enig, og barna har igjen for det senere når hybeltiden kommer. Mitt morshjerte svulmet av stolthet da 16-åringen vartet opp med hjemmelagede komler da jeg kom hjem fra jobb. Og de var skikkelig laget, ikke med halvfabrikat-mel... :)

    SvarSlett
  7. Wow! Komler! Det var imponerende. :)

    SvarSlett
  8. Ja, han imponerte både bestemødre og gamle tanter.

    SvarSlett

[kjøkkentjeneste] setter veldig pris på konstruktive tilbakemeldinger, og gjerne resultat av oppskriftene jeg har lagt ut.