Jeg vet ærlig talt ikke om det er rette dagen til å skrive om is, men noe må man gjøre når himmelens sluser har åpnet seg. I slikt vær er det vanligvis vafler og kakao som står på guttenes rider, men i dag er de på besøk hos tanten og onkelen sin. Derfor har vi bare kost oss med god kaffe og ordinær frokost.
Tilbake til isen. Jeg laget den for noen dager siden av en gigantisk honningmelon. Og sannheten er at den ble til ved en liten misforståelse. Den opprinnelige oppskriften fant jeg i et gammelt Good Food, men på grunn av *host* manglende melonengelskkunnskaper brukte jeg honningmelon istedet for den melonen som heter charentais. Beskrivelsen av fremgangsmåten er imidlertid min egen. Isen smakte friskt og godt og den hadde nesten en sorbetaktig konsistens på tross av at den inneholder fløte - jeg synes derfor den er vel verdt et innlegg på [kjøkkentjeneste]. Det slo meg forresten at isen sikkert ville vært enda bedre om man laget den med hvitvin istedet for fløte, så det får jeg prøve neste gang....
Det er også mulig konsistensen ble noe annerledes enn den egentlig skulle vært med en annen melon, siden honningmelonen så vidt meg bekjent er enda mer vannaktig enn charentaisen. (Hjelp meg med det norske ordet, det kan jeg ikke!) Så får jeg vel prøve det en gang også. Etter å ha tatt meg et aldri så lite engelskkurs...
Dette trenger du
1 stor honningmelon (eller om man skal følge den originale oppskriften; 1 charentais melon)
Saft av en sitron
175 gram sukker
3 dl kremfløte
Bringebær til servering
Slik gjør du
Varm opp fløte og sukker til kokepunktet og rør til sukkeret er oppløst. Ta gryten av ovnen og sett til avkjøling. Skrell melonen og fjern kjernene. Skjær den i biter og kjør i en blender eller matmølle til blandingen er helt glatt. Tilsett sitronsaften. Tilsett deretter fløten og kjør videre. Avkjøl blandingen helt og bruk deretter ismaskinen til isblandingen er tykk og nesten helt frossen. Ha isen over i en bolle eller form og sett i fryseren til den er stivnet, eller server umiddelbart. Jeg serverte med bringebær - slik det stod i den opprinnelige oppskriften - og det smakte friskt og godt.
Det kan se ut som om det norske ordet faktisk er charentais. Bama bruker iallefall det navnet.
SvarSlettTakk for tips, Siri-Malén. Det var det alternativet som kom opp i Googleoversetter også, men de kan man som kjent ikke alltid stole på. :)
SvarSlett