Utradisjonelt pinnekjøtt med grov rotmos

Det er nesten en uke siden vi reiste til fjells med bagasjen full av hjemmelaget pinnekjøtt. At det skulle ta en uke å rapportere om det her på bloggen skyldes imidlertid sykdom og ikke at vi forspiste oss på det beste pinnekjøttet jeg noen gang har smakt!

Det var med en ekstra god følelse av å bidratt til slowfoodbevegelsen jeg gjorde istand måltidet forrige lørdag. Ikke bare var det mannen som hadde slaktet lammet i høst, vi forsøkte oss dessuten på pinnekjøttproduksjon med hjemmesalting og påfølgende tørking før jul. En prosess som absolutt inneholder elementer av spenning, hvor det finnes omtrent like mange lokale måter å gjøre det på som antall personer man spør om råd.

Vi har iallefall fått bekreftet at vi forhørte oss med rett mann, for dette ble rett og slett vellykket, og det skal garantert gjentas neste høst. Bortsett fra hanen fra egen hage, er dette dessuten noe av det mest kortreiste industrikjøttet vi har spist.

Siden vi var bortreist i julen, ble det hverken pinnekjøtt eller kålrabistappe på julaften. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle gjøre en liten vri på tilberedningen, noe jeg har vært fristet til siden jeg leste den aktuelle oppskriften i et interiørmagasin før jul. Ingredienser og fremgangsmåte gjengis slik jeg gjorde det uten å ha nevnte magasin tilgjengelig. Det viktigste med denne oppskriften er å bruke poteter som rist og ha over vann og vørterøl. Potetene vil trekke til seg deilige smaker fra pinnekjøttet. De blir ikke kokt ihjel, men beholder formen fint. Jeg tror mandelpoteter eller amandinepoteter egner seg best til denne oppskriften.

Dette trenger du
Pinnekjøtt
Mandelpoteter
1 stort glass vørterøl
Vann

1/2 middels stor kålrabi, eventuelt 1 liten
2 store gulrøtter
1 stor søtpotet
Smør
Crème fraîche
Salt og pepper

Slik gjør du

Husk å vanne ut pinnekjøttet. Vi lot det ligge i kaldt vann i omtrent et døgn, og jeg skiftet vann to ganger.

Legg potetene i bunnen av en kjele. Hell over vørterøl og vann til det nesten dekker potetene og ha i pinnekjøttet. La det småsyde under lokk til kjøttet er ferdig. Min erfaring er at det som regel tar mer enn de to timene som ofte angis i pinnekjøttoppskrifter. Kjøttet er ferdig når det slipper bena. Pass på at gryten ikke kokes tørr underveis. Spe derfor på med både vørterøl og vann innimellom.

Nyt lukten som brer seg i huset og begynn på rotmosen. Jeg lager som regel ren kålrabimos til det tradisjonelle pinnekjøttet. Denne gangen ville jeg ha litt variasjon og valgte en rotmos istedet. Den bestod av søtpotet, kålrabi og gulrøtter, og jeg syntes det passet fint sammen med vørterølpinnekjøttet.

Skrell og rens gulrøtter, kålrabi og søtpotet. Skjær de i noenlunde like biter. Kok opp vann og ha gulrøtter og kålrabi oppi. La det koke nesten til det er mørt før du har oppi søtpoteten. Den trenger mye kortere tid til å bli mør, så dersom den ikke skal bli til mos anbefales det å vente med å koke den til de andre har kokt litt. Hell av vannet, tilsett smør etter smak, vett og forstand og smak til med salt og pepper. Ha eventuelt litt crème fraîche i dersom du ønsker den litt syrlige smaken.

Jeg kokte poteter ved siden av i tilfelle vi syntes det ble litt voldsomt med potetene som var blitt benyttet til rist. Ingen av dem ble spist, for ristpotetene var så smakfulle at de ble foretrukket av samtlige rundt bordet. Så da vet dere det. Lag gjerne noen poteter ekstra dersom det ikke er nok.

Selvom det er januar og nesten er år til neste gang pinnekjøtt tradisjonelt sett skal tilberedes og serveres, er det ingenting i veien for å snike inn en liten prøvesmaking i januar. Eller hva med å bokmerke oppskriften til påsken? Om dere er interessert, finner dere pinnekjøttprosjektets del 1 HER. Del 2 finner dere HER.