Hjemmelaget pancetta - del 3

Det er sjelden jeg nyter frokosten slik jeg gjorde i dag. Siden pancettaen har hengt i én uke og to dager, tenkte jeg det var på tide å smake på den. I Viestads bok står det i selve oppskriften at hengetiden skal være én uke, mens det i beskrivelsen av hva pancetta er står at den kan henge i tre uker eller mer. Uansett synes jeg den begynte å se tørr og fin ut.

Det aller, aller beste var følelsen av å spise speilegg fra egne høner og egenprodusert pancetta, la meg bare si det aller først. Smaken var også verdt innsatsen og tiden. Kroneinvesteringen er relativt lav, ribbe til 69,- kroner kiloen og litt salt, hvitløk og urter. Men selvom det tar litt tid å lage pancetta, er det absolutt verdt innsatsen.

Smaken var rund og fyldig av urter og hvitløk. Riktignok litt for salt, men det skal jeg justere neste gang ved å korte ned på saltetiden. Siden jeg ikke brukte nitrittsalt fikk skivene en gråaktig farge da jeg stekte dem. Jeg forstår godt at matprodusentene ønsker seg en friskere farge, og tilsetter nitrittsalt, men for smaken skal det ikke ha betydning. Derfor handler det om å endre innstilling - det smaker godt selvom det ikke ser rødaktig ut.

Jeg opplevde at skivene brettet seg ut igjen da jeg skar fra rullen og stekte kjøttet i pannen. Jeg vet ikke om det er sånn det skal være. Jeg antar likevel at rullingens funksjon først og fremst er for å holde på urtene under tørkeprosessen. Kanskje det er noen av leserne mine som vet det?

Konklusjonen må være at dette er noe jeg skal gjøre flere ganger. Det smakte godt, var rimelig og relativt lettvint. Det eneste som tok tid var saltingen og tørkingen, og for meg genererte det minimalt med arbeid, bortsett fra å følge litt med på temperatur og andre forhold.

Dagens frokost: deverghønespeilegg og pancetta på nylaget eltefritt brød med litt hjemmelaget ketchup.

Her har jeg forresten skrevet om prosjektets del 1 og del 2.