Focaccia

Før dere leser videre: Jeg har skrevet enda et innlegg om focaccia. Det er mer detaljert enn dette, og dere finner det HER.

Focaccia er opprinnelig et italiensk brød som rett og slett er en samlebetegnelse på den type brød som skal spises med én gang. (Kilde: Andreas Viestad)

Jeg har laget utallige focacciabrød den siste tiden, og har inntil nylig erfart at det eneste sikre med disse brødene er at de ikke smaker likt fra gang til gang. Merkelig nok, siden jeg har brukt nøyaktig samme oppskrift og samme fremgangsmåte. Jeg har konkludert med at gjærbakst har spilt meg et lite puss, men trøsten er at det uansett konsistens har smakt godt.

Etter å ha tigget til meg ekspertråd forleden dag, har jeg laget focaccia på en litt ny måte. Og for en forskjell! Skorpen ble sprø, brødet ble svampaktig og smaken...smaken..! Smaken var nesten nøtteaktig og rund, og brødet var veldig vellykket som tilbehør til suppen jeg serverte den dagen.

Jeg tar utgangspunkt i at deigen skal være ganske bløt, og har funnet ut at blandingsforholdet dobbelt så mange dl mel som væske er perfekt. Til en langpanne bruker jeg 10 dl hvetemel, og følgelig 5 dl vann. I tillegg til vann bruker jeg 25 gram gjær, et par klyper maldonsalt til deigen, samt et par klyper salt til toppen, litt olivenolje og litt honning. Honning (eller annen type sukker) setter fart på hevingsprosessen. Kjøkkenmaskinen gjør eltejobben her i huset, og i følge kilden min er det viktig å røre/elte samme vei.

Når deigen er eltet en stund, setter jeg den til heving med plastfolie over bollen i omtrent en time. Da jeg forleden dag hadde dårlig tid, kortet jeg imidlertid inn hevingstiden en del, uten at det forringet smak eller konsistens. Etter endt hevetid helles deigen over i en smurt langpanne. (Den skal ikke dekke hele men renner utover.) Slik jeg har forstått det er litt av årsaken til sprø skorpe under at langpannen smøres med olje, og at man ikke bruker bakepapir.

Etterhev i omtrent en halvtime, og når halvparten av tiden er gått lager man forsiktig groper ved å trykke lett med fingrene i deigen. Fingrene må være dyppet i mel for at de ikke skal henge seg fast i deigen. Grunnen til at jeg gjør dette når det ennå er hevetid igjen, er at dersom man punkterer deigen har den ennå litt tid igjen til å heve. Hell over olje og ha eventuelt fetaost i terninger, rosmarin, soltørket tomat, ferske cherrytomater eller oliven på toppen. Jeg liker det best med kun flaksalt.

Jeg ble også tipset om å bruke varmluft. Min erfaring med varmluftovn er begrenset, men det fungerte veldig godt til focacciasteking. Ovnen skal ha oppnådd så varm temperatur som overhodet mulig når man setter inn deigen. Reduser varmen til omtrent 200 grader og stek brødet i 15-20-25 minutter. Eventuelt mer eller mindre. Sjekk at skorpen er sprø og gylden, og bank på brødet. Dersom man hører en hul lyd skal brødet i prinsippet være ferdig.

Som på så andre matområder finnes det sikkert like mange oppskrifter på focaccia som det finnes kokker. Hver kokk - sin metode, og jeg har sett oppskrifter med smør, melk, durumhvete, hvetemel og med andre variasjoner. Denne utgaven er imidlertid den jeg bruker, og nå når jeg har testet den ut med oljesmurt langpanne, varmluft og høy temperatur når man setter deigen inn i ovnen, har jeg funnet en oppskrift som fungerer hver gang. Dette er som Andreas Viestad påpeker et type brød som er best samme dag. Jeg har ikke gode erfaringer med å fryse focaccia, og dagen etter vil sprøheten antakelig være forsvunnet. Spis derfor gjerne opp med en gang! Jeg klarer forresten ikke la være...