Tid for nytt pennal

Sommerferien er visst over. Jeg kan ikke klage, jeg har hatt seks ukers fri. I tillegg har jeg tilbragt alle seks ukene på det stedet jeg føler meg aller mest knyttet til. Sammen med guttene mine, familie, foreldre som jeg ikke ser så ofte. Og ikke minst venner som har kommet på besøk. Venner fra hjemstedet, venner fra andre steder og hyttevenner. Alle har på hver sin måte bidratt til at også denne sommeren går inn i historien som "den fineste", akkurat slik de andre somrene har gjort. Vi diskuterer ennå om dette har vært den våteste, men blir ikke enige. Siste dagers sydenstemning ødela for det våte inntrykket vi trodde sommeren 2011 skulle etterlate seg. På mange måter har det uansett vært den tristeste sommeren jeg kan huske. Jeg har klemt masse på guttene mine dagene etter den 22. juli.

Det blir ingen oppskrifter i dag. Jeg har kommet hjem og det er tid for nytt pennal. Bokstavelig talt for noen av husstandens medlemmer, mentalt for meg. Kyllingene mine har vokst seg store og to av dem ligner sine mødre. Den tredje er skremmende lik sin far. Tiden får vise hvem av dem som får fortsette livet i hagen vår. Kanskje vi får gitt vekk de eller den vi ikke kan ha selv?

Joda. Sommeren har vært fin, akkurat slik den pleier å være når jeg er der jeg pleier å være.

Har du hatt det fint?