Iskrem med grønn te-smak

Endelig! Da har jeg laget og smakt på grønn te-iskrem.

Da lysten på en søt avslutning til alle sushimåltidene tok overhånd, begynte jeg å søke på grønn te-oppskrifter. Jeg fant raskt ut at jeg manglet en vesentlig ingrediens; nemlig matcha. Matcha er grønn te-pulver, finkornet som talkum, og det er relativt kostbart. Jeg undersøkte ikke så nøye i Norge, men skaffet noen bokser da jeg var i Düsseldorf for et par uker siden. Det skal sies at det skal være mulig å lage grønn te-is med bare grønn te også. Jeg har til og med testet ut en oppskrift allerede. Problemet var bare at isen ikke ble særlig vellykket, selvom oppskriften ble fulgt til punkt og prikke. Jeg hverken spiste den opp eller blogget om den. For gøy skyld har jeg imidlertid lyst til å teste ut enda en variant av grønn te-is, der man ikke trekker teen i vann - slik jeg gjorde første gang - men i melke- og fløteblandingen. Mulig det blir bedre enn å lage med vannbasert te.

Nok om det. Det er lenge siden sist jeg spiste skikkelig grønn te-is, om man ser bort fra det skvipet jeg laget selv. Det må ha vært i Oslo en gang på slutten av nitti-tallet, på sushirestaurant. Smaken husker jeg som karakteristisk, ren, spennende og litt annerledes enn den klassiske søte fløteisen. Jeg har alltid likt grønn te-is, mannen min har vært litt mer reservert.

Og smaken på min egen produksjon? Tja. Jeg likte den godt. Jeg liker grønn te-is, selvom mannen min mente det smakte litt akvariefisk-fôr. Likevel vil jeg anbefale at man smaker den selv før man eventuelt planlegger å lage og servere is med matcha til et helt kobbel med gjester. Smaken er altså ganske karakteristisk, men jeg er begeistret. Så begeistret at jeg med en viss glede registrerte at mannen min takket nei til dessert i dag. Mer is på meg!

Jeg testet ut en oppskrift med noe jeg synes var for mye matcha. Det resulterte i at jeg i siste liten tilsatte enda litt mer nøytral iskrem, slik at mengden med matcha omtrent ble halvert. Derfor oppgir jeg i denne oppskriften én spiseskje matchapulver istedet for to, slik det stod i den opprinnelige. Samtidig kan det være verdt å nevne at jeg også fant oppskrifter med tilsvarende mengde egg og melk med hele tre spiseskjeer matcha. Derfor lurer jeg på om matcha varierer i kvalitet, og at dette muligens betyr at det finnes variasjon i smaken også. Jeg registrerte iallefall nokså store forskjeller i prisen da jeg kjøpte matcha i Düsseldorf.

Selve fremgangsmåten er klassisk iskrem-metode; vispe eggeplommer og sukker, varme opp melk og fløte og blande det sammen og deretter varme til kokepunktet. Siden jeg ikke har iskremmaskin, ble bollen med iskrem etter avkjøling satt i fryseren. Jeg rørte innimellom, slik at den ikke krystalliserte seg.

Dette trenger du
6 eggeplommer
1,5 dl sukker
3,75 dl kremfløte
3,75 dl helmelk
En klype salt
1 spiseskje matchapulver

Slik gjør du

Varm opp melk og fløte til kokepunktet. Rør inn salt. Pisk eggeplommer og sukker til det er hvitt og luftig. Tilsett matcha-pulver og pisk videre til det er helt utblandet. Ha omtrent 2 dl av den varme melkeblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme melken. Rør sammen med en tresleiv til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, mens man rører hele tiden. Blandingen skal såvidt tykne. Massen må ikke koke, da vil man ende opp med eggerøre. Ha alt over i en stålbolle og avkjøl. Rør i blandingen innimellom. De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører med jevne mellomrom, til massen er blitt til iskrem.

Etter å ha lest masse om iskrem blant matbloggere i det siste, har jeg registrert at det finnes langt mer detaljerte (og kompliserte) fremgangsmåter enn denne. Om dere er interessert i en skikkelig gjennomgang av temaet, anbefaler jeg Hobbykokkens innlegg om iskrem - her er det kjemi og detaljer i skjønn forening.