Sider

tirsdag 2. november 2010

Politikk og kyllingprosjekt

I artikkelen Fornøyde dyr smaker bedre reflekterer jeg litt over temaet økologiske dyr - eller fornøyde dyr, som jeg antar at de er.

Siste dagers negative fokus på pelsindustrien har fått meg til å tenke på en del ting vedrørende dyrevelferd. Ingenting er verre enn å se at dyr lider. Enda verre blir det når vi vet at de dyrene det er snakk om - rovdyr som overhode ikke får dekket sine naturlige behov i fangenskap - etterhvert ender sitt liv som tildels unødvendig pynt til mennesker.

Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at det er lett å ta avstand fra pelsdyroppdrett. Offeret - å ikke kjøpe en minkkåpe til 25 000 - svir på ingen måte. Det innebærer ingen ekstrautgifter for oss, ikke må vi planlegge livet annerledes, ikke trenger vi å tenke alternativt. Som jeg skrev i ovennevnte artikkel, er hensyn til vår egen helse den største motivasjonen for oss når vi handler økologisk kjøtt, og ikke dyrevelferd. Det synes jeg er synd, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å slå et slag for økologisk kylling.
I mediene dukker det med ujevne mellomrom opp artikler som tar for seg mildt sagt svake sider ved konvensjonell kyllingoppdrett. Jeg vil tro at de fleste norske konsumenter vet at dyrevelferd ikke står i høysetet i kyllingindustrien. Likevel øker stadig forbruket av hvitt kjøtt.

Det er her jeg synes det er fristende å sammenligne pelsdyroppdrett med kyllingindustrien. Vi sier nei til pels, både på Facebook og ellers. Kyllingene finner langt mindre støtte. Er det rett og slett for stort offer for oss? Er det lettest for oss å sanke miljøpoeng ved å droppe å kjøpe pels?

Det ligger en merkelig dobbeltmoral i dette, synes jeg. Min erfaring er at de fleste argumenterer med at økologisk kylling er for dyrt til å kunne erstatte det ordinære kyllingforbruket vårt. Vel, det er ikke tvil om at vi må gjøre et offer, men det trenger faktisk ikke være så stort.

For det første trenger man ikke nødvendigvis spise kjøtt hver dag. Og alle behøver nødvendigvis heller ikke en hel brystfilét for å bli mett.

Jeg lette etter økologisk kylling i butikken min idag. Det eneste jeg fant var Hå-kylling og Livèche-kylling. Ingen av disse er økologiske, såvidt jeg har funnet ut, men de inngår i Priors spesialsortiment, og det står på nettsiden deres at kyllingene lever under særskilt gunstige levevilkår. Ikke egentlig bra nok, men bedre enn den konvensjonelle kyllingfiléten.

I dag stod det piroger med kyllingfyll på menyen. Eldstemann hadde funnet oppskrift og hjalp meg med å lage maten. I butikken hadde de som sagt ikke økologiske dyr, men jeg fikk i det minste tak i Livèche kylling. En hel fugl som med en kilopris på kr 91, kostet tilsammen kr. 241. Det vil si et dyr på over 2,6 kilo.

De påfølgende dagene vil det derfor komme en del om et lite kyllingprosjekt fra [kjøkkentjeneste]. Hvor mange måltider klarer jeg å få ut av dette dyret? Ganske mange vil jeg tro.

To be continued!

2 kommentarer:

  1. Jeg er så enig! Fornøyde dyr smaker tusen ganger så godt som triste, ulykkelige dyr som har levd et trøstesløst dyr innesperret i et mørkt fjøs...! Skal man spise kjøtt, så spis for all del lykkelig! :-)

    SvarSlett
  2. Har også noen få høns, så dette prosjektet er jeg også spent på!

    SvarSlett

[kjøkkentjeneste] setter veldig pris på konstruktive tilbakemeldinger, og gjerne resultat av oppskriftene jeg har lagt ut.