Hei lille venn

Sara er navnet. Og da gjenstår det å håpe at den lille er av den eggleggende sorten.

Lyden var lett gjenkjennelig. Forsiktig piping og såvidt synet av den gule dundotten mellom de to surrogatmødrene sine som krangler om å være mest mulig hønemor. De har begge gått inn for rugeoppgaven med liv og lyst, Thelma og Louise. Og nå har det iallefall kommet én gul kylling.

Skeptiske høneøyne møter meg når jeg løfter lokket på rugekassen, og ikke engang mask fra eplene vi har fra presset råsaft lokker dem ut av sitt sinte modus.

Julia og Gråen derimot.

Julia og Gråen tripper rundt på plenen om dagen, den ene hakk i hæl på den andre. De spiser epler, ripsrester, kakler litt og kikker oppmerksomt på meg når jeg nærmer meg. Jeg får lov til å klappe Julia, holde henne, hun spiser av hånden min og vi har de utroligste samtaler.

Dessuten legger hun alltid varsomt vingen sin over Gråen når de koser seg. Hønemor!

Men for å være helt ærlig er jeg litt lei av å måtte kjøpe egg. Nå håper jeg snart en av dem er tilbake i produksjon igjen. Så kan det bli dverghønseegg på oss igjen.