[kjøkkentjeneste]

Eple- og havremuffins

2012-01-27T10:00:00.000+01:00

Her er oppskrift på eple- og havremuffins som er laget i en fei. Litt grovere er de også, med halvparten mel og halvparten havregryn. Jeg brukte bakepapir som former oppi muffinsformen, for litt mer rustikt utseende.

Dette trenger du:

100 g smør
2 epler
2 stk egg
1 1/2 dl sukker
1 1/2 dl hvetemel
1 dl havregryn lettkokte eller store
1 1/2 ts bakepulver
1 ts kanel

Slik gjør du:

Sett ovnen på 210 grader varmluft og ta frem muffinsform og bakepapir. Gjør klart formene. Dersom du vil bruke bakepapir, er det bare å brette og forme bakepapiret og trykke det lett ned i den stive muffinsformen.

Smelt smøret og sett det deretter til avkjøling. Skrell og skjær eplene i skiver. Pisk egg og sukker til luftig eggedosis og riv deretter eplene over eggedosisen. Rør eplene og smøret forsiktig inn. Bland det tørre og vend dette inn i deigen.

Fordel deigen i 12 former og sett i ovnen. Følg med, og legg et bakepapir over muffinsene dersom de blir for mørke på toppen. Stekes i 10-15 minutter.

TIPS: Eple kan byttes ut med blåbær eller lignende. Bruk gjerne frosne.

Kokosis

2012-01-25T10:00:00.002+01:00

Jeg er visst fremdeles litt i Asia. Dette er riktignok ingen asiatisk oppskrift, mer oppskrift med enkelte asiatiske ingredienser. Kokos smaker søtt og godt og egner seg til bruk i is. Jeg har derfor redusert mengden med sukker som jeg bruker i grunnoppskriften min til is. Neste gang vil jeg teste ut sorbet med kokos.

Dette trenger du:

4 eggeplommer
1 dl sukker
1 dl kokosmasse
4 dl kokosmelk (1 boks)
3,5 dl H-melk
1 ts vaniljesukker

Slik gjør du:

Varm opp kokosmelk og H-melk med halvparten av sukkeret til kokepunktet. Tilsett koksmassen og vaniljesukkeret og rør godt. Eggeplommene og resten av sukkeret piskes til det er hvitt og luftig. Ha en øse av den varme melkeblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen med en visp. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme melken. Rør sammen med en visp til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, eller rett under kokepunktet, mens man visper. Blandingen skal så vidt tykne. Massen må ikke koke, så her gjelder det å være oppmerksom. Hell den varme ismassen i over i en ny og ren bolle eller gryte. Rør av og til mens massen avkjøles. Sett i kjøleskapet så den er helt avkjølt før du eventuelt setter igang med iskremmaskinen.

Ha massen over i en iskremmaskin og kjør til isen er ferdig. Server umiddelbart. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halve time, til massen er blitt til iskrem - jo mer iherdig man rører, desto mer silkemyk blir isen.

Sweet sticky rice

2012-01-23T17:54:00.005+01:00

I dag feirer store deler av verdens befolkning kinesisk nyttår og vi går inn i dragens år. Da vi var i Vietnam i jula var det tydelig at det ble lagt mye energi i forberedelsene til årets mest betydningsfulle merkedag, têt.

Chúc mừng năm mới!

Jeg benytter derfor anledningen til å blogge litt om en søt og deilig asiatiskinspirert dessert.

Med så stor tilgang til søt frukt som man har i Vietnam, har man ikke utviklet dessertmenyen noe videre. Det er derfor stort sett frukt til dessert, og når sant skal sies trenger man heller ikke mer. Imidlertid fikk vi flere ganger servert sweet sticky rice, og her har jeg forsøkt å gjenskape oppskriften.

Dette trenger du:

3 dl jasminris
6 dl vann
1,5-2 dl kokosmelk
Sukker etter smak
Mango
Sesamfrø
Peanøtter

Slik gjør du:

Skyll og kok risen på vanlig måte. Bland kokosmelk og sukker. Pass på å ikke bruke for mye sukker, kokosmelk er søtt i seg selv. Når risen er ferdig kokt, blandes kokosmelken med risen slik at det blir en litt klebrig masse. Rist sesamfrø og peanøttene i en middels varm panne. Serveres med fersk mango i skiver og et godt dryss med sesamfrø og hakkede peanøtter.

Pomelosalat med reker

2012-01-21T08:00:00.000+01:00

Denne pomelobaserte salaten fikk vi servert som forrett der vi bodde da vi var i Mui Ne i Sør-Vietnam, og jeg har forsøkt å gjenskape både smak og utseende. Pomelo er en stor sitrusfrukt som stort sett dyrkes i Sørøst-Asia. Den er større enn grapefrukten, dessuten søtere og en del tørrere hvilket gjør at den passer i salater. Pomelo skrelles først som en appelsin, og deretter tar man av hinnene rundt båtene. Om man bestiller, er det ikke problematisk å få tak i pomelo når det er sesong i dagligvareforretninger med bredt utvalg.

Oppskriften er noe upresis siden jeg synes det er greit å bruke så mye man ønsker av hver ingrediens. Pass bare på at det blir nok tilbehør, slik at ikke pomeloen blir altfor dominerende.

Dette trenger du:

Pomelo
Reker
Chili
Sprøstekt løk/sjalottløk
Koriander
Sesamfrø
Fiskesaus eller dipsausen til sommerrullene

Slik gjør du:

Skrell pomeloen og skjær hver båt i mindre biter. Rens rekene og skjær chilien i tynne skiver. Rist sesamfrøene lett i en panne på middels varme. Sprøstekt løk kan man enten kjøpe ferdig eller lage selv. Jeg foretrekker den hjemmelagde typen, den smaker mye bedre. Rens sjalottløkene og skjær dem i tynne skiver. Ha solsikkeolje i en panne og varm opp til litt over middels varm panne. Fres løken og rør hele tiden. Etterhvert vil løken bli sprøstekt og oljen trekke inn. Legg løken tilslutt på en tallerken med et papirhåndkle, slik at overflødig olje trekkes vekk. Bland forsiktig sammen pomelo, reker, chili og sprøstekt løk. Dryss over rikelig med sesamfrø og masse fersk koriander. Smak til med fiskesaus eller dipsausen som det er oppskrift på et annet sted på siden. Ikke la deg skremme av lukten på fiskesausen, den gir en god salt smak.

Fra Mui Ne, Sør-Vietnam.

Saigon - hustle & bustle

2012-01-20T10:00:00.001+01:00

Fra matmarkedet i Saigon.

Som i andre orientalske byer, kjenner man tidvis lukten av røkelse og kloakk trenge gjennom den litt uklare kveldsluften i Saigon. Mest sannsynlig er det likevel lukten av eksos man vil forbinde med denne travle byen.

Ho Chi Minh City er fremdeles det økonomiske og kulturelle hovedsetet i Vietnam, selvom millionbyen har mistet sin status som regjeringsby. Saigon ble grunnlagt av franskmenn på midten av 1800-tallet, noe byens arkitektur bærer tydelig preg av.

Byen er travel, bråkete og med et internasjonalt preg man ikke finner i Hanoi. Her ligger skyskraperne side om side med bygninger i fransk kolonistil, Louis Vuitton ved siden av gaterestaurantene som serverer de lekreste retter tilberedt på en grill stående på fortauet. Man finner de store sjarmerende markedene og restauranter, butikker og kaféer i hopetall.

Vi fikk ikke mer enn en kveld med påfølgende formiddag i Saigon, men det var nok til å ønske seg tilbake.

Likevel var to korte dager nok til at vi fikk spist godt og sett et marked, i tillegg til en kjapp sightseeing i sentrum.

Ananas med chilisalt var en gjenganger til dessert i Vietnam.

Pho, den uoffisielle nasjonalretten i Vietnam serveres overalt. Vi så ingen McDonalds i hele Vietnam, erstatningen var Pho24, en internasjonal kjederestaurant spesialisert på pho. Skulle gjerne byttet ut samtlige Mac'ern i Norge med en slik.

Hjemmelaget peanøttsmør

2012-01-19T10:00:00.001+01:00

Det er ingen grunn til å kjøpe peanøttsmør når man ser hvor lett det er å lage det selv. Den største jobben er imidlertid å få tak i rå peanøtter, men da jeg skjønte at jeg måtte til den lokale Asia-forretningen min for slike ting, ble alt mye lettere. Det har nemlig vist seg vanskelig å få tak i usaltede, men skrelte peanøtter i ordinære dagligvareforretninger. Av en eller annen grunn har man bestemt seg for at peanøtter enten skal serveres med salt eller med det tykke skallet i Norge, hvilket gjør det ganske arbeidskrevende dersom man vi ha rå peanøtter til bruk i mat. Velvel, jeg har funnet min leverandør, og da gjenstår det å riste og skrelle dem.

Dette trenger du:

Peanøtter
Ørlite salt
Solsikke- eller annen smaksnøytral olje

Slik gjør du:

Legg peanøttene på et stekebrett i ovnen i omtrent et kvarter på 150 grader. De kan også ristes i panne på middels varme. Rør godt rundt og følg med enten de er i ovnen eller i panne. Gni nøttene deretter mot hverandre så det tynne skallet detter av. Ha nøttene i en blender eller en foodprocessor og fyr løs. Tilsett bittelitt salt, vær forsiktig det er fort gjort å ta for mye. Ha også i noen dråper olje av gangen og kjør videre. Peanøttsmøret er ferdig når du synes den har passende konsistens.

Om du har lyst til å lage hjemmelaget sjokoladepålegg også, finnes det oppskrift på dette HER.

Hjemmelagde knekkebrød med nøtter

2012-01-17T10:00:00.004+01:00

Hjemmelagde knekkebrød smaker utrolig godt! Så godt at jeg vurderer å forplikte meg selv til å alltid ha det i skapet.

Heldigvis er det enkelt å lage selv, det tar heller ikke så altfor lang tid. Det som tar mest tid er sannsynligvis irritasjonen over at man ikke til enhver tid har alle ingrediensene tilgjengelig i skapet. Så ta frem en lapp, noter alt under punktet "dette trenger du" og ta deg en tur i butikken. Så er knekkebrødene etter ørlite innsats bare et par timer unna.

Dette trenger du:

2 dl sammalt grov rug
2 dl solsikkefrø
2 dl små havregryn
2 dl havrekli
2 dl valnøtter/cashewnøtter/hasselnøtter, hakket
1 dl linfrø
1 dl sesamfrø
1 ts salt
7 dl kaldt vann

Slik gjør du:

Rør alt sammen og sett deigen til å svelle i en halv time. Fordel den deretter i tynt lag på tre bakeplater med bakepapir. Bruk en litt stiv slikkepott.
Stekes i 30-40 min i ca 180 grader varmluft. Etter 10 minutter steketid, lager man spor i deigen med pizzakniv så de blir lettere å brekke i fine knekkebrødbiter når de er ferdigstekt. Tørkes tilslutt én time på 100 grader med døren på gløtt, slik at fuktigheten slippes ut.

Om du skifter ut enkelte ingredienser med andre, pass på at det er det samme målet. Denne røren er akkurat tilpasset tre bakeplater slik at ikke knekkebrødene blir for tykke.

Oppbevares i lufttett boks.

Ferske vårruller - sommerruller

2012-01-12T22:39:00.006+01:00

Ferske vårruller - eller sommerruller som jeg nå har fått vite at det heter - smaker annerledes enn de frityrstekte som vi kanskje kjenner best til i Norge. De er rett og slett friskere og bedre og man spiser seg mett på en behagelig måte. Og selvom de må betegnes som myke, føler jeg det er noe crispy over dem.

Innholdet kan selvsagt variere, men i Vietnam - slik jeg har forstått det - er det tydelige regler på hva som skal være i stekte og hva som skal være i ustekte, selvom det varieres veldig over innholdet i både sommerrullene og vårrullene.

Binh, kokken i huset hvor vi bodde i Hanoi, laget sommerrullene slik. Oppskriften er hennes, men jeg har byttet ut scampi med reker. Grunnen til at jeg velger reker, kan du lese mer om på siden til WWF. I tillegg til det miljømessige, er de norske rekene for tiden utrolig smakfulle, så det er ingen grunn til å velge andre og mindre gode alternativer. Andre ting, som kylling, svinekjøtt og biffstrimler kan også brukes. Grønnsakene kan også erstattes av andre. Kort sagt gjelder regelen jeg stadig referer til; skift ut det du vil med det du vil.

Binh kalte vårrullene for "fresh springrolls". Derfor har jeg kalt dem for "ferske vårruller". Nå har det kommet meg for øret (via kommentarfeltet) at det heter sommerruller, så heretter betegnes de korrekt som sommerruller.

Oppskriften er til omtrent 10 ruller.

Dette trenger du:

0,5 kg ferske reker
2 gulrøtter
¼ papaya, så umoden som mulig - helst grønn
Gressløk
Koriander
Thailandsk basilikum
Mynte
Peanøtter, ristet
En liten pakke glassnudler
Rispapir
Vårløk/gressløk

Slik gjør du:

Bruk agurk dersom det er ikke er mulig å få tak i papaya. Fjern i såfall kjernen på agurken, da denne lett gjør vårrullene soggy. Rens rekene og legg dem i en bolle. Riv gulrøttene og papaya/agurk på et rivjern eller bruk en mandolin. Legg det i saltet vann i omtrent tjue minutter. Skyll, sil av vannet og tørk med kjøkkenpapir. Dette gjør at litt av fuktigheten i gulrøttene og papayaen trekkes ut. Legg det sammen i en bolle og klipp litt gressløk over. Peanøttene ristes og hakkes. Klipp opp urtene i en skål. Glassnudlene kokes etter anvisning på pakken.

Jeg lærte av Binh at rispapiret skulle legges lag på lag med kålblader imellom for at de skulle bli så fuktige at de kunne rulles. Jeg bruker imidlertid bare en fuktig frottéklut, også et råd jeg fikk på et minikokkekurs på turen. Legg kluten på et skjærebrett og et rispapir oppå kluten. Trykk det lett mot kluten, snu og gjør det samme. Ikke gjør rispapiret altfor fuktig, da ødelegges det lett når man ruller.

Legg litt gulrot og papaya øverst på arket. Ha over litt glassnudler, noen reker, hakkede nøtter og litt urter. Brett en gang over og brett sidene inn. Legg eventuelt et par stiler med vårløk eller gressløk, slik at den ene enden stikker ut. Rull deretter sammen, forsøk å rulle stramt uten å ødelegge papiret.

Dipsaus

Saus til å dyppe sommerrullene i er obligatorisk. Denne er basert på fiskesaus, en salt spesialitet i Vietnam. Om du er interessert, kan du lese det jeg har skrevet om fiskesausn HER. Man kan også bruke andre sauser, soyasausbaserte, sweet chili eller peanøttsauser. Inntrykket mitt var imidlertid at denne sausen som regel ble servert sammen med sommerrullene.

Dette trenger du:

½ kopp vann
5 spiseskjeer fiskesaus
3 spiseskjeer sukker
1-2 spiseskjeer eddik
Chili
Evt. hvitløk

Slik gjør du:

Varm opp vann, fiskesaus og eddik i en kjele og rør ut sukkeret. Tilsett chili i tynne skiver og hakket hvitløk dersom du vil ha det. Sausen avkjøles og kan gjerne stå noen timer så smaken setter seg.

Edit: Endret noe i tråd med veiledende kommentarer.

Sprøstekt løk

2012-01-11T19:39:00.000+01:00

Sprøstekt løk er antakelig noe de aller fleste forbinder med ferdigmat som man ikke lager selv. Det er imidlertid så enkelt at det ikke finnes noen grunn til å la være.

Sprøstekt løk er dessuten noe man ofte får servert som tilbehør til vietnamesisk mat. Og siden jeg for tiden utforsker dette området, tenkte jeg at det var like greit å gjøre det selv.

Dette trenger du:

Sjalottløk
Solsikkeolje

(Jeg har også sett oppskrifter med mel, men det fungerer også utmerket uten.)

Slik gjør du:

Rens løkene og skjær dem i tynne skiver. Ha solsikkeolje i en panne og varm opp til litt over middels varm panne. Fres løken og rør hele tiden. Etterhvert vil løken bli sprøstekt og oljen trekke inn.

Legg løken tilslutt på en tallerken med et papirhåndkle, slik at overflødig olje trekkes vekk.

Kan oppbevares en stund i kjøleskap i tett beholder.

Minipavlova

2012-01-10T10:00:00.001+01:00

Nyttårsaften ble i god tradisjon feiret hos et vennepar og mitt bidrag var å ta med blant annet dessert. Jeg trengte derfor noe som kunne fraktes, helst noe som kunne gjøres istand på forhånd, noe som naturligvis smakte godt og som hadde et festlig sus over seg.

Hos Matlosen hadde jeg sett en oppskrift på minipavlova som har fristet meg i nesten et år. Oppskriften under er derfor basert på Thereses, men tilsatt hvitvinseddik og maizenna for å få den seigheten jeg liker. Oppskriften min er til 18 stykker, trenger du mindre er det bare å dele på to.

Dette trenger du:

6 eggehviter (plommen brukes til vaniljekremen)
340 gram sukker
1/2-1 ts hvitvinseddik
1 barneskje maizenna
Hakkede pistasjnøtter

Slik gjør du:

Sett ovnen på 120 grader og bruk varmluft - det gir best resultat. Gjør klart to stekebrett og en sprøytepose. Pisk eggehvitene og halvparten av sukkeret til en løs masse. Hell forsiktig i resten av sukkeret og pisk videre til det er blankt og stivt. Dette kan ta noen minutter. Tilsett eddiken og maizennaen og bland raskt sammen. Ha marengsen på sprøyteposen og lag små sirkler. Fortsett deretter med to ringer langs ytterkanten slik at det dannes en kant på bunnen. Dryss over litt hakkede pistasjenøtter. Stekes midt i ovnen i 50-60 minutter på 120 grader. Man kan godt sette begge brettene inn samtidig. Følg med underveis og sett platen lenger ned/bytt plass på dem i ovnen dersom det ser ut som pavlovaene blir lysebrune. De er finest om de kan beholde sin hvite farge. La marengsene stå en stund i ovnen, men sett døra på gløtt.

Lag vaniljekrem etter DENNE oppskriften, men halvér den. Avkjøl vaniljekremen helt og bland den sammen med litt pisket krem.

Minipavlovaene serveres med en klatt vaniljekrem og friske bær på toppen. Her er det fritt valg etter humør, tilgjengelighet og estetikk. For fotoshooten ble det blåbær, til desserten ble det en blanding av blåbær, bringebær og jordbær. Server med et dryss hvit sjokolade på toppen.

Halong Bay og litt om bærekraft

2012-01-09T11:13:00.001+01:00

Etter noen dager i Hanoi reiste vi til Halong Bay.

Halong Bay står på UNESCO's verdensarvliste. Dette betyr at området regnes som et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø, og myndighetene er forpliktet til å underlegge det et særskilt vern. Idag er det et av Vietnams mest populære turistmål, med over 1960 øyer på et område som strekker seg over 1550 kvadratkilometer. Om man ønsker seg et litt alternativ cruise, er dette stedet å reise. Skjønt, jeg syntes det var nok med de to dagene vi tilbragte på båten, selvom omgivelsene er noe av det vakreste og mest spektakulære jeg har sett, med sine kalksteinsklipper som på dramatisk vis nærmest reiser seg opp fra havet.

Plassen på verdensarvlisten gir ikke bare masse positiv oppmerksomhet og gjør Halong Bay til et yndet turistmål, det øker også den negative belastningen på området. Mellom vakre klipper, eventyraktige trebåter og fantastisk natur, finnes medaljens bakside. Søppel flyter enkelte steder i vannet, lydforurensing i form av asiaters favorittsyssel nummer én, karaoke, høres fra mange båter i området om kvelden og tusentalls turister som valfarter til bukta hvert år. Paradokset her er det samme som alle andre steder i verden - vi vil gjerne besøke de spesielle områdene, og vi vil gjerne være alene når vi gjør det. Realiteten er en helt annen, men ønsket mitt er at området i det minste forvaltes på en bærekraftig måte av myndighetene. Og med myndigheter som vanligvis ikke har nevneverdig problemer med å finne forhold å regulere, er det bare å håpe at Halong Bay underlegges det vernet som medlemskap i Verdensarvlisten foreskriver.

Blant de nye djunke-båtene, laget etter gammel modell på en måte som gjør at turistene får tilfredsstilt sitt ønske om luksus ombord, lever lokalbefolkningen i sine flytende landsbyer. De livnærer seg av enkel fiske og salg av varer til turistene. Det slo meg at dette må være det beste eksempel på bærekraftig fiske. Kontrasten til lasteskipene man kunne skimte mellom kalksteinsøyene, utenfor selve området, var derfor stor. Ikke fordi lasteskipene i seg selv representerer overfiske, men fordi jeg i noen dager seilende gjennom dette landskapet hadde glemt at det fantes en verden utenfor. En verden hvor stadig flere mennesker skal ha dekket sitt behov for mat og drikke, for forbruks- og luksusvarer. Kontrasten mellom lokale fiskere i enkle trebåter med garn som redskap og betalingsvillige turister bevæpnet med alle slags hjelpemidler for å forevige disse vakre stedene er stor. Men så er vel nettopp det Vietnam er; kontrastenes land. For å bruke en klisjé.

Bærekraftig er et uttrykk ofte benyttet i forbindelse med fiske og forvaltning av havressursene. Brundtlandskommisjonens definisjon på bærekraftig fra 1987 er mye brukt: ”En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov." (Kilde: Fiskeprell.no)

Som turist kan en ikke gjøre annet enn å forsøke å legge igjen pengene sine slik at lokalbefolkningen også drar nytte av dem. Dette er ofte enklere sagt enn gjort, siden man ikke alltid vet hvordan dette gjøres på best mulig måte. Skal man kjøpe varer fra båtene som legger til utenfor alle cruisebåtene? Skal man bruke bestemte cruiseoperatører? Jeg vet ikke, jeg vet bare at jeg sannsynligvis bekymret meg mer over alt søppelet som fløt i Halong Bay enn det guiden så ut til å gjøre.

Det er imidlertid fullt mulig å tenke bærekraft når man handler fisk hjemme. Ta en titt på WWF's Sjømatguide for 2012, der finnes masse bra informasjon om man ønsker å tenke miljø og ikke nødvendigvis bare smak når man velger varer i fiskedisken.

[kjøkkentjeneste] i BoligDrøm!

2012-01-08T10:00:00.000+01:00

[kjøkkentjeneste] blir fra nyttår fast blogger i hage-, mat- og interiørmagasinet BoligDrøm.

BoligDrøm satser nytt på ni faste bloggere; tre om interiør, tre om hage og tre om mat. Jeg skal levere bidrag hver tredje måned sammen med Ellen Wollen og Passion 4 baking, ikke overraskende i kategorien mat.

Fiskesaus - nước mắm

2012-01-07T10:00:00.001+01:00

Fiskesaus er en essensiell smakstilsetning i det vietnamesiske kjøkken, og finnes på ethvert sted hvor det tilberedes mat. Så viktig er denne ingrediensen at en bolle ris med fiskesaus anses som et måltid i seg selv.

Fiskerne i Mui Ne reiser ut til sine fargerike fiskebåter med karakteristiske runde kurvbåter.

Om du har luktet på fiskesaus og bestemt deg for å ikke smake på det, bør du snarest mulig ombestemme deg. Fiskesaus har riktignok en skarp eim av noe ufriskt, men det har også en spennende dybde av noe eksotisk, ukjent og....salt.

Selve sausen lages av små fisk, som regel ansjos, nedlagt i salt. Der ligger den i sin egen lake på et varmt sted opp til et år. Den fermenterte fisken etterlater seg en sterktluktende væske som tappes ut. Den første tappingen er dem mest eksklusive og kan sammenlignes med extra virgin olivenolje. Denne versjonen benyttes som bord-fiskesaus, altså til bruk direkte på den ferdigtilberedte maten. Den andre versjonen, som produseres ved at det tilsettes saltvann i den ferdigfermenterte fisken og lar den trekke enda et par måneder, brukes i matlaging.

Thailandsk fiskesaus kjøpt i min lokale "innvandrerforretning" til den nette sum av 16 kroner.

Vennene våre fortalte en historie om at det etter den franske kolonitiden var fraktet ut et stort parti med den mest eksklusive fiskesausen. Dette partiet var angivelig - den dag i dag - lagret på hemmelig sted i Frankriket til bruk for kun spesielle utvalgte. Produksjon av fiskesaus i Vietnam kan sammenlignes med vinproduksjon, hver produsent har sin vri på sausen, sin oppskrift og kanskje sine hemmeligheter knyttet til sluttresultatet. Om det er hold i historien om den utsmuglede fiskesausen tar jeg ikke noe ansvar for, men jeg synes det var litt artig og dessuten understreker det parallellen til myteomspunnet og kunnskapsbasert vinproduksjon.

Fiskesaus står klart på hvert eneste restaurantbord sammen med soyasaus, litt fersk chili og en halv lime. Den tilfører både saltsmak og dybde. Fiskesaus er dessuten utgangspunktet når man lager dipsauser til reker og annen sjømat og er obligatorisk til både ferske og stekte vårruller. Oppskrift på slik saus kommer sammen med vårrullene om litt.

En av de bedre smaksopplevelsene vi hadde på reisen vår var på dette stedet i Hanoi, Quan An Ngon. Her var det både lokale og utenlandske turister blant de mange gjestene, noe som ofte er et godt tegn. Maten lages på små kjøkkenstasjoner rundt selve spiseavdelingen, en måte å bygge opp en restaurant på som ikke er uvanlig i Vietnam. Såvidt jeg skjønte er det dette som kjennetegner et Hue-kjøkken, den litt mer eksklusive delen av vietnamesisk kjøkken utviklet i keisertiden.

Ferske vårruller frister på sine fat og boller med fargerike friske urter og sauser ved siden av.

Tom kha gai - thailandsk kyllingsuppe

2012-01-04T10:00:00.003+01:00

Da Matmisjonen skrev om tom kha gai i fjor høst ble jeg umiddelbart betatt. Det var det tydeligvis flere som gjorde, Matmisjonen vant ikke bare mitt hjerte, men også Matbloggsentralens suppeutfordring med trøstesuppen sin.

Jeg skulle lage suppe til seksten-sytten gjester en gang i høst, og bestemte meg for å prøve denne. Etter litt googling på tom kha gai-oppskrifter fant jeg ut at det fantes omtrent like mange versjoner som nettsteder, noe som ikke er uvanlig i denne bransjen. Iimidlertid er det en del ingredienser som alltid går igjen, og jeg tok utgangspunkt i versjonen til Hanne. Istedet for å bruke kyllingfileter, kokte jeg en hel Hå-kylling og fikk fin kraft på kjøpet. En Hå-kylling er drøyere enn man skulle tro. Kjøttet fra én fugl var mer enn nok suppekjøtt til 20 mennesker. Det er noe å tenke på dersom man klager over at det er dyrt med hel kylling som har hatt litt bedre levevilkår enn den sedvanlige priorkyllingen som lever i 30 dager. (Jeg vet at Hå-kylling også er priorkylling og ikke Debio-godkjent, men den har iallefall fått vokst seg spiseferdig i et litt mer naturlig tempo. Jeg synes derfor den smaker mye bedre.) En annen ting man kan ha i bakhodet er at kraft laget på denne måten, har en tendens til å bli midlere i smaken enn en kraft som lages på et skrog som stekes i ovnen først. Om du har lyst til å lese om kraft, anbefaler jeg etiketten Kraftkoking.

Denne utgaven av tom kha gai er nok ikke helt den man får servert der den opprinnelig kommer fra. På grunn av litt varierende utvalg i nærbutikken min, får jeg ikke alltid tak i samtlige autentiske ingredienser. Blant annet kan det være både limeblader (erstattes med lime), østerssopp og galangal (erstattes med ingerfær) i tom kha gai. Rød karripasta er imidlertid nokså essensielt i denne retten, det skal også være mulig å få tak i overalt. Jeg handler aller helst slike ting i innvandrerforretningen min, der har de det meste. (Blant annet en helt annen koriander enn den jeg får i norske butikker! Og jeg elsker koriander!)

Nok om det. Det er altså mulig å lage suppe til mange mennesker uten å blakke seg og uten å jobbe seg i hjel. Pass bare på at man har en stor gryte til å frakte suppen, i bilen skvulper det lett over. *klok av skade*

Ingredienslisten under er ikke basert på suppe til 20, jeg har bare øket mengden noe sammenlignet med andre supper. Om man skal lage til mange, pleier jeg å beregne 3-4 dl suppe per person, litt avhengig av hva man har som tilbehør. Chili og chilipasta bør også tilsettes etter smak og behag, jeg er derfor forsiktig med å si noe bastant om mengden på dette. Dessuten er erfaringen min at styrken på den chilien man får kjøpt varierer voldsomt. Om man kjøper de små chiliene, er disse langt sterkere enn de som er større. Jeg synes det er greit å koke en hel kylling til suppe selvom jeg ikke bruker alt kjøttet. Spar på restene, bruk det til pålegg, salat til lunsj dagen etter, tacokjøtt - mulighetene er mange.

Dette trenger du:

1 Hå-kylling (eller aller helst en kylling fra Holte gård eller Stange gård)
2-4 kinesiske hvitløk eller 4-5 fedd hvitløk
1 "tommel" ingefær
2 stilker sitrongress
Fersk chili, 2-3 stykker eller etter smak
1 gul løk
Solsikkeolje til steking
2 liter kyllingkraft
2 bokser kremet kokosmelk
Rød karripasta etter smak
1-2 bunter vårløk
Fiskesaus
Limesaft og limeskall
Paprika
Pak choy (om du ikke finner det, kan man til nød bruke kinakål)
Masse frisk koriander

Slik gjør du:

Legg kyllingen i en gryte, dekk med vann og vel så det og kok opp. La den syde omtrent en time. Sjekk om den er ferdigkokt ved å lage et snitt ved lårene. Plukk opp kyllingen og legg den til avkjøling, men spar på kraften. Rens den godt og legg kjøttet i en bolle. Om man har tid, er det vel verdt å legge ben og rester i stekeovnen sammen med to løk i terninger og steke på høy varme i omtrent 10-15 minutter. Legg deretter bena tilbake i kraften og la det syde videre en times tid. Da vil kraften blir fyldig og god på smak.

Mens kylling og eventuelt kraft koker, kan man gjøre istand resten av suppen. Den skal imidlertid ikke stå i timesvis og koke, så beregn tiden godt. Fres hakket hvitløk, finrevet ingefær, finhakket chili, finrevet limeskall, hakket løk og sitrongress i litt store biter i olje i en romslig gryte. Det skal ikke bli brunt, bare gyldent. Tilsett deretter kraft og kokosmelk og smak til med karripasta. Smak tilslutt til med fiskesaus og limesaft.

Legg opp litt kjøtt, finsnittet kinakål, vårløk i skiver og eventuelt paprika i en suppeskål, hell over suppen og anrett med koriander og noen ringer med chili.

Suppe fremheves stadig som god høstmat. Men med det været vi har for tiden, er suppe ideellt også i disse dager.

Matmarked i Hanoi

2012-01-01T14:25:00.006+01:00

Vietnam er et spennende reisemål for alle som er interessert i historie, kontraster, mat og kultur. I motsetning til andre populære feriesteder i Asia, som i mine øyne fremstår som langt mer polert, har Vietnam gjennom sin historie fått en særegen og sterk identitet. Tusen års kinesisk okkupasjon, omtrent hundre års fransk og dels japansk kolonistyre samt oppdeling i to land med etterfølgende krig, har satt sitt markante preg på landet. I sistnevnte krig ble den ikke-kommunistiske delen i sør støttet av vestlige land. Vietnamkrigen var en stor konflikt som i tillegg til å involvere nabolandene Laos og Kambodsja, hadde et markant nærvær av vestlig, hovedsakelig amerikanske soldater - som på det meste talte over 500 000. Krigen varte i mange år og førte til enorme lidelser og tap for lokalbefolkningen. Vietnamkrigen har også i stor grad påvirket internasjonal politikk.

Fra et bord på et lokalt spisested. Tilgjengelig kjøkken så overhodet ikke ut til å kunne ekspedere slike fantastiske retter som stod på bordet, men akkurat det er ikke uvanlig.

En reise fra nord til sør viser ikke bare tydelige forskjeller i arkitektur, bekledning og geografi, man aner også lett ulikheter i mentalitet og stemning. Mens sør er preget av et fruktbart klima som gir frodige avlinger og enklere levevilkår for befolkningen, gir karrigheten i nord seg utslag i både redusert matproduksjon og fellesskapsmentalitet. Når man i sør ikke har hatt behov for den samme grupperelaterte tankegangen, har man i nord satt individet til side og lagt ned arbeid og ressurser for fellesskapets beste. Fra hovedstaden Hanoi i nord til Ho Chi Minh City, tidligere Saigon, i sør ser man derfor ikke bare ulikhetene med det blotte øyet, mentalitetsforskjellene gir seg så sterke utslag at man nesten ikke skulle tro man befant seg i det samme landet.

Jeg har ikke reist fryktelig mye i Asia, men nok til at jeg gjenkjenner den magiske orientalske kveldsluften; litt brent, en liten eim av søppel og kloakk, røkelse. Nesen min liker den, men kanskje vel så mye alle de gode minnene den etterhvert frembringer.

Noen markeder er mer spennende enn andre. Cho Hom i Hanoi er blant disse. Her finner man mat, klær, stoffer og andre ting i skjønn forening, og like gjerne skilpadder og frosker som hønsehoder, helstekt kylling og nyribbede ender. Et eldorado for en som liker å fotografere, muligens ikke like fristende dersom man skal handle inn kjøtt. Kjøtt oppbevares ute, skjæres ute og ingen ser ut til å bry seg om at temperaturen stiger opp mot 20 grader, at det er støv og forurensing i luften og at det er fluer overalt. Mattilsynet hadde neppe vært fornøyd.

Ferdig tilberedt ser det imidlertid både fristende og godt ut. Det er det også.

Reker i alle slags varianter i tørket form, en mye brukt smakstilsetning i vietnamesiske mat.

Frukt- og grønnsakshjørnet derimot, er alltid en fristende avdeling.

Godt nytt år!

2011-12-31T13:32:00.003+01:00

Vi nærmer oss slutten av 2011 og i god tradisjon avslutter jeg bloggeåret med en oppsummering. Det blir ikke som i fjor, da Regnskapet tok for seg ett innlegg fra hver måned, men mer en liten gjennomgang av høydepunktene for bloggen. I år - som i fjor - har drift av [kjøkkentjeneste] vært både inspirerende og morsomt, men også ganske arbeidskrevende.

Årets absolutte høydepunkt var gjesteopptreden i Aftenposten med to innlegg i sommer. Artikkelen, Hissige fyrer om strandkrabber kan leses i sin helhet HER, de øvrige oppskriftene finnes HER.

Kjøkkentjeneste har vært månedens matblogger i både Maison Mat & Vin og BoligDrøm. I tillegg kan jeg med stolthet annonsere at Kjøkkentjeneste skal gjesteblogge fast for BoligDrøm fremover, og jeg ble presentert sammen med de andre faste bidragsyterne (Passion4baking og Ellen Beate Wollan) i det nyeste bladet. Jeg gleder jeg meg veldig til å skrive fast for BoligDrøm!

Oppskrift på vårsalat med bygg, levert til Maison.

I april holdt jeg foredrag på skolen til guttene mine om kosthold. Det var en spennende erfaring og fristet absolutt til gjentakelse. Dere kan lese mer om dette HER.

Ellers har Kjøkkentjeneste bidratt til artikler om matpakketips, både hos klikk.no og nrk.no.

Jeg har dessuten vært heldig og fått en god dose med innlegg på forsiden av vg.no og side2.no, også i 2011, noe jeg selvsagt er hoppende glad for.

Artiklene mine i lokalavisen, Dalane Tidende, går sin gang, det vil si fast hver måned. Disse kan alle leses i sin helhet under etiketten [kjøkkentjeneste]-artikler om man skulle ønske det. Der forsøker jeg å ha fokus på lokal og sesongbasert mat.

I juli startet Ina fra Mat på Bordet og jeg Matbloggsentralen, en paraplyblogg for matbloggere med over 250 norske, svenske og danske medlemsblogger pr. dags dato. Siden ble impulsivt til i sommer, og har siden begynnelsen av juli - med kun et par medlemmer - vokst raskt. Idag er det en blogg hvor vi arrangerer utfordringer der medlemmene bidrar med innlegg, vi har gjesteinnlegg fra andre, vi skriver om festivaler, kurs og andre matrelaterte aktiviteter. Vi har stor tro på at bloggen skal vokse seg enda større gjennom 2012, og gleder oss til å ta fatt på det nye året.

De tre mest leste innleggene på [kjøkkentjeneste]:

Takket være link på vg.no har følgende innlegg holdt seg på topp gjennom hele året.

På tredje plass kommer innlegget om Fast food-fisk, som ikke egentlig er en oppskrift, men et tips om hvordan man kan gjøre den hjemmelagede middagen enda enklere og raskere.

Andre plassen går til innlegget om Verdens beste ovnsstekte poteter, et innlegg som folk stadig ramler innom via googlesøk.

Sjokolademuffins med rosa glasur tok en litt overraskende førsteplass. Selvom ikke muffins egentlig er typisk [kjøkkentjeneste] er det altså søtsaker som havnet øverst på pallen i år!

I år, som årene før, står det stort sett hjemmelaget mat på bordet hos oss. Samtidig fortsetter jeg tankegangen om kortreiste, sesongbaserte og økologiske matvarer. Om jeg kan inspirere andre til å tenke på samme måte, setter jeg veldig pris på det. Jeg setter også ekstremt pris på kommentarer på innleggene mine, enten det er kommentarer om oppskriften som er lagt ut, tips til forbedringer, en diskusjon omkring etiske anliggender eller bare et lite "Hei!". Det er både inspirerende og koselig, og er virkelig en drivkraft i arbeidet mitt.

[kjøkkentjeneste] ønsker alle lesere et riktig godt nytt år med ønsker om mange gode matopplevelser, både hjemme og på reise. Jeg har notatblokken full av bloggideer, macen full av bilder og hodet fullt av inspirasjon etter reisen vår i Vietnam og håper bare at tiden strekker til for at ideene skal bli realisert. Det er travelt å drive både familie med tre barn, to hunder og fem høner og to blogger i tillegg til jobb, men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Så lenge blogging er et overskuddsprosjekt er det bare gøy.

Jeg vet allerede nå at året som vi om noen timer går inn i, kommer til å by på spennende saker, men jeg kan dessverre ikke røpe mer i skrivende stund. Uansett kommer jeg til å stelle pent med hønene, kose meg med hjemmeproduserte egg og lage mat også i året som kommer. Samt skrive litt og ta bilder. Måtte dere også få et fint år!

Klem fra [kjøkkentjeneste].

Frokost i Hanoi

2011-12-30T13:46:00.006+01:00

De som følger Kjøkkentjeneste på Facebook vet at familien vår har vært i Vietnam i juleferien. Vi har nettopp kommet tilbake, men ennå ikke landet. Inntrykkene er mange, og siden vi var så heldige å besøke venner som bor i Hanoi, fikk vi anledning til å utforske landet på en helt annen måte enn om vi hadde reist på egenhånd.

Dette blir bare en liten smak, bokstavelig talt. Jeg har mange innlegg på notatblokken, og håper å få tid til å skrive dem alle. Bildene på turen tok jeg utelukkende med iPhonen min, og jeg ser at kvaliteten på enkelte bilder ikke helt nådde opp til forventningene mine. Uansett var turen et eventyr, en reise i kontraster, både geografisk, kulturelt og politisk. Et land med ettpartistat, ytterliggående kommunistisk, men likevel med ekstremmarkedsliberalisme. En litt snodig kombinasjon for oss som er vant til at grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet er en selvfølge.

Første frokost i Hanoi ble servert på tradisjonelt vietnamesisk vis. Sticky rice iblandet bønner og peanøtter, en slags farse av svinekjøtt som man vel så ofte bruker til middag og som fyll i franskinspirerte baguetter, som til frokost, et berg av friske urter - som er følge til de fleste retter man får servert i Vietnam, sprøstekt løk, brede risnudler, hakket og ristede peanøtter saus laget av fiskesaus tilsatt chili (oppskrift kommer etterhvert).

Jeg vet faktisk ikke hva som var best; utsikten fra soveromsvinduet i det koloniarkitekturinspirerte huset eller frokosten.

Uansett ble jeg fullstendig fortryllet av stemningen som møtte oss da vi ankom et vinterkaldt Hanoi med sine 16 grader sene kvelden for litt over to uker siden.

Waldorfsalat

2011-12-29T10:00:00.000+01:00

Hemmeligheten med waldorfsalat er selvsagt å være raus med alt det gode som skal være i. Masse nøtter, masse druer, epler, stangselleri i tynne skiver. Hjemmelaget majones hever smaksopplevelsen ytterligere, og om eggene i majonesen i tillegg er fra egen hage så kan det ikke bli bedre. Waldorf i seg selv er nokså kjedelig, synes jeg, men det gjør seg som tilbehør til lyse kjøttretter, og er følgelig ofte å finne der det serveres kalkun i jul- eller nyttårshelgen.

Waldorfsalat ble laget første gang på Waldorf Astoria i New York 1896 av hovmester Oskar Tschirky.

Dette trenger du:

Like deler:

Stangselleri, gjerne økologisk (1 bunt)
Epler (2-3)
Valnøtter (noen håndfuller)
Blå stenfrie druer (3/4 boks)
Krem
Majones
Saft av sitron

Slik gjør du:

Bland krem og majones og smak til med sitronsaft og sett det i kjøleskapet. Vask stangselleri, eplene og druene godt. Del eplene i små biter og skjær stangselleri i tynne skiver. Druene deles i to, fjern eventuelt steinene. Blandes i en bolle med nøttene og rør forsiktig inn majonesblandingen. Smak eventuelt til med enda mer sitronsaft. Den kan gjerne stå noen timer så smaken setter seg.

God jul fra [kjøkkentjeneste]

2011-12-22T10:00:00.001+01:00

God jul fra [kjøkkentjeneste]!

Her er julekortet fra familien vår denne julen:

Ja, jeg tar altså fri. Fri fra jobb, fra nisser og engler og fra blogg, både denne og Matbloggsentralen. Heldigvis er Ina fra Mat på Bordet på plass og ordner med alt nødvendig.

Om noen er på jakt etter mat som har med jul å gjøre, finnes alle slike oppskrifter HER, eller man kan benytte søkefeltet på siden av bloggen. Så selvom jeg blir borte en stund fra bloggen, håper jeg alle kommer tilbake med en gang jeg er klar for å fortsette. Da venter forhåpentligvis noen kulinariske referat fra fremmede steder.

Julebrød

2011-12-20T10:00:00.000+01:00

Ingenting minner meg mer om julaften enn lukten av nystekt julebrød og hvetekake. Hjemme har det alltid vært tradisjon å severe nybakt hvetekake og julebrød til lunsj til hele familien på julaften, et hyggelig møte med alle søsken og tantebarn, også de som ikke tilbringer kvelden sammen. Helt siden jeg var liten og bodde hjemme, har jeg lukten av nybakt julebrød fått meg til å tenke på juletre, lukten av røkelse, mammas pyntede bord med røde tulipaner. Og alt det andre som hører julen til; forventninger, spenning, glede.

Denne gangen har jeg forsøkt meg på julebrød laget med Inas no knead-metode. Ina er dronningen av no knead, det finnes ikke grenser for hvilke utgaver av det lettvinte eltefrie brødet hun har testet ut og blogget om. Jeg har ikke brukt melk, men smør og vann. Brødet ble stekt i leirgryte, på samme måte som når jeg baker vanlig brød. En jerngryte med lokk fungerer også fint til slike brød, for eksempel en Le Creuset-gryte. Smaken og konsistensen ble fantastisk! Store lommer i krummen og god skorpe. Dessuten synes jeg gjærbakst i leirgryte får et rustikt og ekstra fristende utseende.

Dette trenger du:

500 gram hvetemel
1 ts kardemomme
100 gram sukker
1/2 ts tørrgjær
75 gram smør
vann (smeltet smør og vann skal bli tilsammen ca 4 dl)
100 gram rosiner

Slik gjør du:

Smelt smøret. Hell det over i et dl-mål og fyll opp med kaldt vann til du har 4 dl. Bland det tørre, gjæren og rosinene i en bolle og hell over væsken. Bland raskt sammen og sett det til heving på lunt sted i 12-20 timer. Bruk en bolle med lokk eller dekk til med plastfolie. (Dette er en prosess som tar toppen 2 minutter, og kan lett gjøres en ettermiddag. Da er det enkelt å bake ut dagen etter på formiddagen.) Ha et forholdsvis stort stykke med bakepapir på kjøkkenbenken og dryss over et raust lag med mel. Hell deigen over på bakepapiret. Bruk en slikkepott eller eventuelt fingrene og brett deigen flere ganger over hverandre. Legg deigen til slutt med skjøten ned. Husk å ha tilstrekkelig mel under deigen, slik at den ikke setter seg fast. Skråsnitt deigen med en skarp kniv. Deretter skal deigen hvile i ytterligere to timer, sett bollen over som et lokk. Sett ovnen på 250 grader når det gjenstår en halv time av hviletiden, og la gryten eller formen varmes opp i ovnen. Når hevetiden er over skal deigen legges over i formen - som da er varm.

Sett formen inn i ovnen og la den stå med lokk de første 30 minuttene. Lokket tas deretter av og brødet skal steke i ytterligere 10 minutter, med temperatur nedsatt til 220 grader.

Sjokoladerisboller - lettvinte kaker i innspurten

2011-12-18T10:00:00.000+01:00

Når det bare er et par dager igjen til den store dagen og lite tid, kan risboller være et greit alternativ dersom man trenger noen kaker for å fylle opp den pålagte kvoten. Nå skal det sies at jeg ikke er særlig opptatt av at det skal være sju slag til jul, snarere at det vi baker blir spist opp. Risboller er både lettvint og ekstremt populært blant barna. Det forstår jeg godt, siden det både er søtt og klissete. Jeg synes det er enklest å lage risbollene i muffinsformer, men det er absolutt ikke nødvendig.

Dette trenger du:

250 gram delfiafett
200 gram kokesjokolade
2 egg
2 dl sukker
3 ss espresso eller sterk kaffe
100 gram puffet ris

Slik gjør du:

Smelt delfiafett og kokesjokolade i en gryte på svak varme, ha i kaffe og sett til avkjøling. Pisk eggedosis og bland den sammen med sjokoladeblandingen. Rør inn puffet ris. Sett bollene med skje i muffinsformer eller bare rett på et brett med bakepapir og avkjøl på kaldt sted. Kan oppbevares en stund i tett boks, men om du har tre gutter - som jeg har - trenger man ingen tett boks, da forsvinner de av seg selv.

Hvit gløggekstrakt med smak av jul

2011-12-16T10:00:00.002+01:00

Dette er oppskrift på hvit gløggekstrakt, fått av en god venninne som villig deler på kjøkkenhemmelighetene sine. Om du - som meg - ikke er så begeistret for den syntetiske kjøpegløggen, anbefaler jeg likevel å gi denne en sjanse. Den smaker av jul og gir varme i kroppen en kald og stormfull desemberkveld.

Honningen jeg brukte denne gangen har jeg fått av en kollega. Den er fra egne bier, og smaker helt fantastisk! Bier bør kanskje bli neste prosjekt?

Dette trenger du:

5 stjerneanis
25 nellikspiker
2-3 kanelstenger
4 dl sukker
1 dl honning
en diger klunk konjakk
2 ss julete
3-4 strimler sitronskall, helst fra økologisk sitron
5 dl eplejuice

Til utblanding trenger du:

Eplejuice eller hvitvin eller en blanding av eplejuice og hvitvin.
Klementinskiver til servering.

Slik gjør du:

Ha alt i en gryte og varm opp. Rør ut sukkeret og la det syde noen minutter. Ta gryta deretter av varmen og la alt trekke i noen timer. Sil det over på en flaske. Dette blandes ut med eplejuice eller hvitvin eller en blanding, avhenging av hvor sterk den skal være og hvem den skal serveres til.

Jeg laget til guttene mine med én del ekstrakt og tre deler eplejuice og oss voksne med én del ekstrakt, én del eplejuice og tre deler hvitvin. Blandes, varmes til kokepunktet og serveres i glass med en klementinskive til pynt.

Denna saft - oppdatering av porsdramprosjektet mitt

2011-12-14T10:00:00.002+01:00

I sommer laget jeg porsdram smaksatt med selvplukket pors. (Med brennevin kjøpt på polet.) Den har stått i kjelleren i et halvt år, og for noen dager siden var det tid for første smaksprøve. Jeg har tidligere avslørt at jeg ikke er særlig sterk på brennevin, så jeg overlot smakingen til andre. Det ble rapportert om fjellfrisk og kraftig smak, litt eukalyptus og sitrus med god, frisk og naturlig fylde. Relativt smaksrik og naturlig parfymert. Drammen ble servert som følge til pinnekjøtt og mørkt øl, og den kraftige smaken kledte pinnekjøttet godt. Alt tyder på at blandingsforholdet som jeg har skrevet om tidligere fungerte fint.

Her er sangen som bør synges samtidig med inntak,

Denna saft, är den bästa saft systemet haft
denna saft, är den bästa saft dom haft
å den som inte har nån kraft
skall dricka utav denna saft
DENNA SAFT........

..........erbesteshafhtsomhaft!

HER kan dere lese om porsdramprosjektet del 1 og HER om del 2.

Skål!

Lussekatter

2011-12-13T10:00:00.002+01:00

Vi hadde alltid lussekatter hjemme da jeg var liten. Luciafeiringen ble innledet med Luciatog på svensk tv om morgenen den 13. desember og mamma hadde bakt lussekatter som vi hadde til frokost.

I min hjemby, Egersund, er det en annen og særdeles barnevennlig tradisjon knyttet til Luciafeiringen, nemlig det som heter "å gå Lossi". Dette gjør man om kvelden 12. desember, fordi man mente at denne natten var den mørkeste av de alle. Barna kler seg ut og går fra dør til dør og synger julesanger. Som takk for innsatsen får man godteri.

Guttene mine brukte deler av dagen igår til å finne ut hva de skulle kle seg ut som. Dette er dagen da jeg smertelig finner ut hvor mye de har vokst siden i fjor, og i år var det ingen nissedrakter som passet lenger. Det ble derfor andre store- og småvesener som labbet avgårde på snopejakt i går ettermiddag.

Jeg har laget lussekatter, i et forsøk på å skape en kombinasjon av tradisjoner i huset. Lussekatter til Lossiene.

Skikken med lussekatter skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle snille barn. For øvrig skal Jesus skal ha passet bedre som gavegiver blant protestantene enn den katolske helgenfiguren sankt Nikolaus, forløperen til julenissen. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder. De lyse bollene skulle dermed skremme bort Lusse, altså Lucifer.

Kilde: Wikipedia

Denne oppskriften er en liten miks mellom bolleoppskriften til Åpent Bakeri og andre ting jeg har funnet på nettet. Den største forskjellen mellom denne og den jeg har laget før er at jeg tilsetter smøret i terninger etter at deigen er eltet en liten stund. For de som har fulgt med bolleprosjektet mitt vet at jeg også koker opp melk og smør når jeg lager søt gjærbakst. Gjør det som passer dere best - dersom melken skal kokes først tar det litt ekstra tid.

Dette trenger du:

1 kg hvetemel
180 gram sukker
6 dl melk, omtrent fingertemperatur
50 gram fersk gjær (tørrgjær krever litt lenger hevetid)
1 egg
150 gram smør, romtemperert
3-4 klyper havsalt
2 ts kardemomme
Litt safran
Egg til pensling og rosiner til pynt

Slik gjør du:

Ha hvetemel, sukker, kardemomme, salt og egg i en bolle. Smuldre gjæren i over blandingen og tilsett 5 dl av melken. Bland ut safranen i litt av melken. Elt deigen på sakte fart i noen minutter og tilsett deretter resten melken litt etter litt. Elt til deigen er smidig og fin. Tilsett romtemperert smør i terninger og kjør deigen på sakte fart til smøret er blandet helt sammen med resten. Sett deigen til heving med plastfolie over bollen i en time. Bak ut lussekattene. Jeg bakte ut 24 S-formede kringler som jeg la på to stekebrett. La de hvile ytterligere 20-25 minutter. Pensle med lett sammenpisket egg og putt rosiner i kringlesnurren til pynt. Stek på midterste rille på 210 grader (jeg brukte varmluft) i omtrent 10-15 minutter. De skal se gyldne og ferdige ut når de tas ut. Siden det er en del variasjon mellom de ulike ovnene anbefaler jeg å sjekke underveis, slik at de ikke blir brent på toppen. Avkjøles på rist.

Pinnekjøtt på ny måte

2011-12-12T17:00:00.001+01:00

Pinnekjøtt er julemat nummer én! Her er det omtrent like mange meninger om julemiddagen som det er personer, men tradisjonelt har jeg vært vant til ribbe på fat og tallerkner den 24. desember. Om jeg skulle bestemt menyen, hadde jeg sparket ut svineribben og erstattet med pinnekjøtt når som helst. Dessverre har jeg ikke vetorett på denslags i huset, så her serveres det både ribbe og pinnekjøtt.

I fjor saltet og tørket vi pinnekjøtt selv for første gang, i tillegg til at mannen hadde stått for slaktingen, altså pinnekjøtt fra den virkelige bunnen. Om du er nysgjerrig på prosessen, har jeg skrevet om dette tidligere. Del 1 kan leses HER, og del 2 finner dere HER. I år henger det også saltet pinnekjøtt til tørk i kjelleren, men det er ennå ikke helt ferdig. Planen er at det skal være klart til en stor middag på nyåret.

Her kommer pinnekjøtt tilberedt på en utradisjonell måte. Denne metoden er testet ut tidligere med stort hell. Det viktigste med denne oppskriften er å bruke poteter som rist og dampe kjøttet i like deler vann og vørterøl. Potetene vil trekke til seg deilige smaker fra pinnekjøttet. De blir ikke kokt ihjel, men beholder formen fint. Man bør helst bruke mandelpoteter eller Amandinepoteter til denne oppskriften.

Dette trenger du:

Pinnekjøtt
Mandel- eller Amandinepoteter
Like deler vørterøl og vann

1/2 stor kålrabi
2 store gulrøtter
1 stor søtpotet
Smør
Crème fraîche
Salt og pepper

Slik gjør du:

Husk å vanne ut pinnekjøttet. Vi lot det ligge i kaldt vann i omtrent et døgn, og jeg skiftet vann to ganger. Legg potetene med skall i bunnen av en stor kjele. Hell over vørterøl og vann til det dekker potetene og legg pinnekjøttet over potetene. La det småsyde under lokk til kjøttet er ferdig. Min erfaring er at det som regel tar mer enn de to timene som ofte angis i pinnekjøttoppskrifter. Kjøttet er ferdig når det slipper bena. Pass på at gryten ikke kokes tørr underveis. Spe derfor på med både vørterøl og vann innimellom.

Nyt lukten som brer seg i huset og begynn på rotmosen. Jeg har i det siste erstattet den rene kålrabimosen med en rotmos som består av søtpotet, kålrabi og gulrøtter. Dette passer fint sammen med vørterølpinnekjøttet.

Skrell og rens gulrøtter, kålrabi og søtpotet. Skjær de i noenlunde like biter. Kok opp vann og ha gulrøtter og kålrabi oppi. La det koke til det nesten er mørt før du har oppi søtpoteten. Hell av vannet, tilsett smør etter smak, vett og forstand og smak til med salt og pepper. Ha eventuelt litt crème fraîche i dersom du ønsker den litt syrlige smaken.

Ristpotetene er så smakfulle at de blir foretrukket fremfor ordinære kokte poteter. Jeg lager derfor poteter ved siden av kun dersom det ikke er tilstrekkelig med ristpoteter.

Panna cotta med tjukkmjølk fra Rørosmeieriet

2011-12-09T10:00:00.001+01:00

Som jeg har skrevet tidligere (HER og HER), er panna cotta en lettlaget og god italiensk dessert. Selve puddingen er forholdsvis smaksnøytral med en silkemyk konsistens. Den er et supert utgangspunkt dersom man vil variere med topping etter sesong og humør. Denne gangen byttet jeg også litt av fløten med tjukkmjølk fra Rørosmeieriet, noe som ga en passende syrlig smak.

Etter fagdagen til Matmerk i oktober ble jeg inspirert til å velge lokale alternativer der man har mulighet, og jeg har virkelig fått øynene opp for hva ulike småskalaprodusenter har fått til over hele Norge. Rørosmeieriet er en av produsentene som startet helt i det små i 2001, som virkelig har klart å spre budskapet om god kvalitet med økologiske råvarer.

Denne gangen ble det appelsin og kanel på toppen av panna cottaen, noe som umiddelbart fikk meg til å tenke på at dette kunne være en ypperlig dessert til jul. Selv serverte jeg den til pinnekjøttmiddag for noen dager siden. Om dere er som meg, som elsker pinnekjøtt, er det greit å lage små porsjoner.

Dette trenger du:

5 dl fløte
5 dl tjukkmjølk fra Rørosmeieriet
100 gram sukker
1 vaniljestang
5 plater gelatin

Til sausen:

Appelsiner eller appelsinjuice
Sukker
Kanelstang
Saft av sitron

Slik gjør du:

Bløtlegg gelatinplatene i tilsammen ti minutter. Snitt vaniljestangen på langs og skrap ut frøene med en teskje. Varm opp tjukkmjølk og fløte og tilsett sukker, vaniljefrøene og selve stangen. Blandingen skal varmes til kokepunktet og syde noen minutter. Tilsett gelatinplatene og rør ut en og en. Avkjøl blandingen helt før den røres opp og helles over på serveringsglass. Det går også an å hvelve puddingene ut ved servering. Jeg liker imidlertid å servere desserten i glass og helle litt saus på toppen.

Sausen lages ved å presse appelsinene og koke opp saften sammen med sukker og en kanelstang. Kok inn til sirup og smak til med sitronsaft. Den kan gjerne stå en stund, men plukk ut kanelstangen slik at kanelsmaken ikke blir for sterk.

Lapskaus med svineknoke og epler

2011-12-07T10:00:00.004+01:00

Jeg er rett og slett tilhenger av mat i gryte. Mat som tar lang tid, som fyller huset med deilige dufter og som skal opp i en høyere enhet før den kan spises. For en liten stund siden var det tilbud på svineknoke, og her snakker vi grisebillig. Kr 19,90 per kg kostet herlighetene, så det var bare å hive i kurven. Den ene knoken ble til tomatisert gryte de to andre ble til tradisjonell lapskaus. Skjønt, ikke helt tradisjonell lapskaus, jeg hadde også i eple - en smak som matchet den røkte og saltede smaken godt.

Dette er en skikkelig porsjon. Nok til middag på fem to dager og enda en liten boks til fryseren.

Dette trenger du:

2 svineknoker, saltet og røkt
1 middels stor kålrabi
6 middels store gulrøtter
800-900 gram poteter
Nykvernet pepper
Fersk timian
2-3 epler (etter smak)
Persille til servering
Evt. salt (antakeligvis ikke nødvendig)

Slik gjør du:

Legg svineknokene i en romslig gryte og fyll med vann til de er dekket helt. La knokene koke til kjøttet løsner fra beina, dette tar omtrent halvannen time. Rens knokene for kjøtt mens du koker inn kraften. Rens og skrell gulrøtter, kålrabi og poteter og skjær alt i like store biter. Ha grønnsakene i kraften (ta vekk overflødig - det skal dekke grønnsakene akkurat) og kok det mørt, minimum 15 minutter. Tilsett deretter det rensede kjøttet og smak til med nykvernet pepper og timian. Rett før servering tilsettes eplene skåret i biter.

Serveres med et dryss hakket blad- eller kruspersille og noen skiver epler ved siden av.

Tacofredag

2011-12-06T10:00:00.000+01:00

Her er artikkelen min i Dalane Tidende fra november. Taco + fredag = sant.

Norges nasjonalrett nummer én er taco. På fredagene, vel og merke. Angivelig tilberedes det mer enn 14 millioner tacomåltider i året over det ganske land. Mye av denne maten baserer seg på halvfabrikata og ferdigløsninger. Det er lett å gripe med seg et taco-sett i butikken, kjøpe ferdigkrydret og ferdigstekt kjøtt og hive en maisboks og en rømme i kurven. Enkelt, men ganske sørgelig sammenlignet med det man får dersom man bruker litt ekstra energi på tilberedning av eget tacotilbehør. I tillegg til at det er suverent på smak, er det også mye sunnere og bedre for kroppen å spise fersk frukt og grønnsaker og redusere saltinntaket.

Tacoen slik vi kjenner den i Norge minner lite om det man får servert i Mexico. Der er tacoskjell ukjent, og som regel er det mais- eller hvetetortilla som har skjellenes oppgave med å holde tilbehøret på plass. Enten man ønsker seg den autentiske utgaven eller rett og slett noe godt å spise, er det uansett lett å forbedre ferdigvariantene som selges i tonnevis i Norge. Både krydder som gir den karakteristiske meksikanske smaken, avokado, koriander, chili og tomater finnes i de fleste dagligvareforretninger. Det er heller ikke spesielt tidkrevende eller vanskelig å lage, men det krever at man planlegger litt og gjerne handler inn på forhånd.
Den fullstendige tortillaoppskriften hopper jeg over i denne omgang, siden jeg ikke har fått testet den mange nok ganger. Jeg lager det imidlertid innimellom, og det er relativt enkelt. Bland sammen en deig med mel, vann, litt olje og salt. Del deigen opp i små emner og kjevle dem så tynt som mulig. Stekes lett i stekepanne og legges deretter oppå hverandre så de holder seg myke.

Tomatsalsa

Tomater er hovedingrediensen i tomatsalsa, naturlig nok. Det er mange grunner til å spise mer tomater i hverdagen. I tillegg til at tomat smaker godt, er den rik på A- og C-vitaminer, samt mineraler. Tomater inneholder også store mengder lykopene, et kraftig antioksidant som kan redusere faren for enkelte krefttyper. Om man er opptatt av kortreist mat er det også mulig å spise tomater som har vokst seg søte bare et steinkast fra oss, siden det finnes flere tomatgartnerier som produserer tomater gjennom hele året både på Jæren og Finnøy. (Kilde: Frukt.no) Man kan gjerne bruke cherry- , piccolo- eller perletomater i salsaen istedet for klasetomater. Da må man imidlertid beregne langt flere tomater enn de 5-6 som er oppgitt.

Dette trenger du:

5-6 gode tomater, for eksempel klasetomater
1 middels stor sjalottløk
1 rød frisk chili - eller etter smak
Saften av en lime
En neve hakket koriander
Salt og pepper

Slik gjør du:

Rens løk, chili, koriander og kjør det i food processoren. Tilsett en del av limesaften. Vask og rens tomatene. Fjern kjerne og frø og kjør de sammen med resten av blandingen. Smak til med eventuelt mer limesaft og salt og pepper tilslutt. Dersom du ikke har food processor er det viktig at alt finhakkes mest mulig. Du kan også bruke rivjern på løken. Smakene får satt seg etter en stund, så det gjør ingenting om dette overnatter i kjøleskapet.

Guacamole

Å lage guacamole er veldig enkelt, og har man en food processor som kan hakke løken, går det enda raskere. Dessuten kan den hjemmelagede versjonen skryte av langt mer enn 2 % avokadoinnhold - som er omtrent det den butikkjøpte versjonen består av. Den smaker godt og friskt av avokado, lime og fersk koriander. Får du ikke tak i koriander, gjør det ingenting - det kan fint droppes. Hemmeligheten med en god guacamole er å finne avokado som er perfekt moden. Jeg kjøper derfor alltid spisemodne avokado, som finnes i egne merkede pakker i butikken. Den autentiske guacamolen inneholder i tillegg grønne tomater, men det pleier jeg å droppe.
Hver nordmann spiser omtrent en kilo avokado i året. Dette er fire ganger så mye som for ti år siden, og økningen tilskrives at vi nettopp spiser så mye taco. Avokado er en frukt med høyt fettinnhold. Den inneholder imidlertid det sunne fettet vi bør prioritere å få i oss, så det er ingen grunn til å droppe guacamolen på tacobordet. Avokado inneholder også E-, B- og C- vitaminer og er rik på proteiner. (Kilde: Frukt.no)

Avokadokjøttet blir raskt brunlig på farge etter at den er renset. Av en venninne lærte jeg imidlertid at man kunne legge kjernen tilbake i guacamolen etter at den var ferdig – dette ville hindre misfarging. Limesaften vil også bidra til at dippen beholder sin friske grønnfarge, men guacamole er uansett noe jeg ville laget rett før servering.

Dette trenger du:

2 avokado
1 middels stor sjalottløk eller vårløk
1 fedd hvitløk (ikke nødvendig)
Saften av omtrent en lime
En neve hakket koriander (ikke nødvendig)
Salt og pepper
Eventuelt tomater, røde eller grønne

Slik gjør du:

Rens og finhakk løk, hvitløk og koriander. Tilsett en del av limesaften. Del avokadoen i to, skrap ut innholdet og ha det over i en bolle. Mos det med en gaffel. Det skal ikke bli helt most, men ha noen gode biter avokadokjøtt. Tilsett løkblandingen og rør godt sammen. Smak til med mer limesaft og salt og pepper tilslutt. Koriander er ikke essensielt for denne retten, men jeg liker så godt den markante smaken av fersk koriander.

Tacokrydder

Jeg er ikke helt sikker, men vil likevel tro at det er med tacokrydder som med den indiske curryen; hver familie har sin egen versjon hvor oppskriften voktes som en statshemmelighet.
I tacokrydder inngår det en rekke helt vanlige krydder som man får i de fleste dagligvareforretninger. Gevinsten ved å velge denne fremfor den ferdiglagede tacokrydderblandingen er at man har større kontroll på hva den inneholder, og saltinnholdet er langt lavere. Dessuten slipper man alle smaksforsterkerne som finnes i ferdigblandingen.

Slik lager jeg tacokjøtt:

Stek en finhakket løk gyllen i litt olje og tilsett et par knuste og hakkede hvitløksfedd sammen med kjøttdeigen. Jeg pleier også å blande inn litt tomatpuré i kjøttet. Tilsett følgende krydder i kjøttblandingen, og eventuelt spe på med litt vann dersom den blir for tykk:

Spisskummen (helt essensielt for den karakteristiske ”tacosmaken”)
Paprikakrydder
Tørket oregano
Chilipulver eller eventuelt litt cayenne – som er noe sterkere
Koriander
Salt og pepper etter smak
Litt brunt sukker

Det finnes sikkert flere varianter av tacokrydder. Dette er imidlertid min versjon, og siden den ikke inneholder så veldig mange ulike krydder er det også overkommelig når jeg skal tilberede taco. Jeg pleier å smake meg frem til rett resultat. Eller, for å være helt presis, jeg lar tacoekspertene i huset smake seg frem. Derfor er det vanskelig å angi nøyaktig hvor mye man skal bruke av de ulike krydderene. Det går imidlertid an å lage et lite lager av denne blandingen, da bruker jeg omtrent lik mengde av hvert krydderslag, men litt mindre salt. Hvorfor ikke blande opp en anselig mengde og deretter ha på glass og lage små gaver når man først er i gang? Om du blander en stor porsjon, må den oppbevares på et tett glass. Glem heller ikke at ulike krydder kan ha ulik smaksstyrke, avhengig av alder, produsent osv. Sørg derfor for å ikke ha for mye chili i når man lager mye av gangen.

Taco

Vaniljeis med innrørt tranebærsyltetøy - dessert med smak av jul

2011-12-05T10:00:00.004+01:00

Jeg sparker igang uka med en dessert som passer ypperlig i disse tider. Vi har startet nedtellingen til vi skal reise og er innstilt på at vi får begrenset med julemat fra rundt midten av desember. Derfor har den siste tiden gått med til å finne ut hva som kunne vært servert i jula - om vi hadde tilbragt den på tradisjonelt vis. I dag kommer det en iskrem med smak av jul, vaniljeis med tranebærsyltetøy. Dette er derfor en dessert som krever at man lager tranebærsyltetøy først. Trykk på lenken for oppskrift. Isen vil garantert smake best dersom man lager den selv, men det går også an å kjøpe vaniljeis. I såfall anbefaler jeg en is av god kvalitet, for eksempel is fra Iskremgarden (for de som bor i Rogaland eller Hordaland).

Her er imidlertid oppskrift på desserten i sin helhet.

Dette trenger du:

6 eggeplommer
2 dl sukker
3,75 dl h-melk
3,75 dl fløte (ikke matfløte)
2 vaniljestenger
1 klype salt
Tranebærsyltetøy
Evt. en klunk konjakk eller annen brandy
Hakkede mandler (jeg bruker ferdig skivede mandler)

Slik gjør du:

Varm opp melk og fløte med halvparten av sukkeret til kokepunktet. Skjær langs vaniljestengene med en kniv og skrap ut frøene med en te-skje. Ha frø og stengene i gryten med melkeblanding. Rør inn salt. Eggeplommene og resten av sukkeret piskes til det er hvitt og luftig.

Ha omtrent 2 dl av den varme fløte/melkeblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen med en visp. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme fløten. Rør sammen med en visp til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, eller rett under kokepunktet, mens man visper. Blandingen skal så vidt tykne. Massen må ikke koke, så her gjelder det å være oppmerksom. Hell den varme ismassen i over i en ny bolle/gryte over en sikt. Legg vaniljestengene tilbake i massen og avkjøl. Rør av og til mens den avkjøles. Sett i kjøleskapet så den er helt avkjølt før du eventuelt setter igang med ismaskinen. De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halv time, til massen er blitt til iskrem - jo mer iherdig man rører, desto mer silkemyk blir isen. Når isen er nesten helt stiv røres to store spiseskjeer med tranebærsyltetøy inn. Ikke rør tranebærsyltetøyet helt ut, la det gjerne se litt rustikt ut. Om du vil ha konjakk i, røres denne først ut sammen med tranebærsyltetøyet.

Isen ble servert sammen med ovnsstekte plommer og med et dryss av mandler. Om man kun serverer is, passer det også godt med mandler til. Det kommer oppskrift på plommene om noen dager. Brune pinner passet også veldig godt til.

Kjøkkentjeneste bidrar med oppskrift til Oikos' julemenykåring

2011-12-04T19:20:00.003+01:00

[kjøkkentjeneste] har bidratt med en oppskrift til Oikos - Økologisk Norges julemenykåring.

Man kan være med å stemme frem årets julemeny og premien er julemiddag tilberedt av en proff kokk på ditt eget kjøkken.

Forrettbidraget mitt var ostetallerken med små og søte tomater og aroniasirup.

Trykk HER dersom du vil se alle bidragene eller være med å stemme.

Ha en fin søndagskveld!

Hasselback-poteter

2011-12-03T22:23:00.002+01:00

Hasselback-poteter har en spesiell plass i hjertet mitt, for å bruke litt pompøse ord en lørdag kveld. Smakfulle ovnsstekte poteter med navnet hasselback, på grunn av at de opprinnelig ble servert ved Stockholmsrestauranten Hasselbacken.

Da jeg giftet meg for litt over tretten år siden, stod blant annet hasselbackpoteter på menyen. Jeg har inntil nylig aldri laget det selv, men severte det for første gang til rypebrystene vi hadde forrige helg. Det blir garantert gjentatt, siden det var både enkelt og smakfullt. Imidlertid er det litt tricky å skjære potetene i tilstrekkelig tynne skiver uten å skjære helt gjennom, men jeg er heldig å ha en svigermor med sans for unødvendige kjøkkenredskaper. Jeg har derfor fått en liten skjærefjøl spesielt beregnet på hasselbackpoteter. Den har en liten grop, slik at man ikke skjærer tvers gjennom poteten. Den fungerte utmerket, men har ligget noen år urørt i kjøkkenskuffen. Og den vinner garantert utmerkelsen "Mitt særeste kjøkkenredskap".

Dette trenger du:

Mandelpoteter eller Amandinepoteter
Smør, omtrent én spiseskje pr. potet
Parmesan
Kruspersille, finhakket
Salt og nykvernet pepper

Slik gjør du:

Sett ovnen på 220 grader varmluft. Smør et stekebrett med litt olje eller legg på bakepapir. Vask og tørk potetene. I noen oppskrifter står det at de skal skrelles, men jeg liker at skallet er på. Skjær potetene i tynne skiver, men ikke la snittet gå helt gjennom. Om du ikke har hasselback-skjærefjøl, kan du enten bruke en tresleiv eller legge pinner på hver side av poteten. Legg potetene på stekebrettet og pensle med litt smeltet smør. Salte og pepre. Stekes i ovnen i 20 minutter, tas ut og pensles enda en gang med smør. Ha over finrevet parmesan og finhakket persille. (Her kan man selvsagt bruke hvilke urter man vil.) Stekes videre til de er ferdige, omtrent ytterligere 20 minutter.

Tranebærkompott med smak av jul

2011-12-01T14:19:00.001+01:00

Jeg fikk skikkelig julestemning da jeg leste om klementinmarmelade med tranebær hos Marias Salt og Søtt forleden dag. Og med en pose tørkede tranebær i skapet og planer om rypemiddag som trengte noe søtt følge, ble det tranebærkompott. Med tilsatt kanel og stjerneanis ble dette tilbehør med skikkelig smak av jul, noe som passer godt siden det endelig er blitt desember.

Jeg rakk ikke å bløtlegge tranebærene før jeg begynte, og det var nok årsaken til at blandingen måtte koke lenge for å få den ønskede konsistensen. Det er mulig at dette ikke kompott i ordets rette forstand, siden kompott jevnes med maizenna eller potetmel, men den er uansett litt tyngre og kraftigere i konsistensen enn vanlig syltetøy eller marmelade.

Smaken ble fyldig, god og søt, og ble servert som tilbehør til både rypemiddag og som smakstilsetning til is. Oppskrift på is kommer etterhvert og et langt innlegg om sous vide (som gjorde rypebrystene helt perfekte denne gangen!) er på planleggingsstadiet. Jeg ønsker rett og slett å vise at det er mulig å teste - og bli hekta på - sous vide-metoden uten at man trenger masse kostbart utstyr. (Akkurat dette vil nok de mest hekta sous vide-tilhengerne muligens ikke bifalle, men den diskusjonen får vi ta da...)

Ok, tilbake til tranebærene.

Dette trenger du:

1 pose (100 gram) tørkede tranebær
2 kanelstenger
1-2 stjerneanis
Saft og fruktkjøtt av et par klementiner
Saft av sitron
Litt appelsinjucie om nødvendig
Brunt sukker etter smak

Slik gjør du:

Ha tranebærene i en gryte og tilsett væsken. Ha i kanelstang og stjerneanis og kok opp. La det syde til bærene er myke, dette tok flere timer siden jeg ikke hadde hatt tid til bløtlegging. Smak til underveis og fisk opp kanelstengene og stjerneanisen dersom de setter for sterkt preg på syltetøyet. Tilsett også mer væske underveis dersom dette er nødvendig. Jeg spedde på med appelsinjuice mot slutten. Smak til med sukker tilslutt.

Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet og frosne bær er verdens beste smoothie

2011-11-29T20:10:00.006+01:00

Jeg har ofte laget smoothies med en base av Biola, gjerne bringebær- eller blåbærutgaven. Men da jeg leste at Biola inneholder omtrent like mye sukker som brus (har dessverre ikke link til dokumentasjon, så jeg kan ikke være bombastisk her...) tenkte jeg at det var på tide å komme opp med noe nytt.

Det var da jeg kom på at jeg hadde en kartong med tjukkmjølk fra Rørosmeieriet i kjøleskapet og masse frosne bær i fryseren. (Trykk på linken og deretter "Liker" så får du oppdateringer på Facebook.)

Oppskriften er enkel. Ha tjukkmjølk i en blender, fyll på med masse bær og ha eventuelt litt melis i. Det passer perfekt for småsultne gutter som trenger litt påfyll etter fotballtrening.

Tjukkmjølka har akkurat passe konsistens og smak til smoothie. Legg et bær på toppen og server. Alle blir glade, jeg lover!

Hjemmelaget vaniljesukker

2011-11-28T18:02:00.003+01:00

Det er snart desember og noen har kanskje begynt å bake til jul. Julebaksten fortjener skikkelige råvarer, synes jeg, blant annet ekte vanilje.

Vanilje smaker fantastisk, det er bare synd vi blir lurt til å tro at smaken av vanillin er skikkelig vanilje.

Det vi ofte får servert som "vanilje" er ikke egentlig vanilje, det er et tilsetningsstoff som heter vanillin. Kjemisk fremstilt for å smaksette det vi idag forbinder med den mer naturlige smaken vanilje.

Jeg liker smaken av ekte vanilje langt bedre enn den litt mer syntetiske vanillin-smaken. Derfor bruker jeg også vaniljestang i en rekke ting jeg lager. Men det går også fint an å lage sitt eget vaniljesukker. Denne metoden er absolutt den enkleste - man tar rett og slett melis over på et glass, skraper ut frøene fra to vaniljestenger, blander dette med melisen og legger deretter stengene over på glasset. Da tar etterhvert melisen til seg smaken som sitter i stengene. Hver gang jeg bruker vaniljefrø i bakverk eller dessert, legger jeg bare stangen over på glasset med melis. Enkelt og greit og ganske rimelig. Dessuten er det en veldig koselig liten gave, hjemmelaget vaniljesukker på et fint Norgesglass eller en annen koselig beholder.

Det går også fint an å lage vaniljesukker ved å kjøre sukker, gjerne ekstra finkornet sukker (Tate & Lyle har ekstra finkornet), og vaniljestang i en foodprocessor. Deretter siles sukkeret slik at bitene med vaniljestang enkelt kan fjernes. Sukkeret has på tett beholder og brukes som erstatning for vanlig vaniljesukker.

HER er forresten en oppskrift på vaniljeekstrakt, dersom du har lyst til å prøve det også.

Brune pinner, andreakaker osv.

2011-11-27T11:39:00.002+01:00

De aller beste julekakene har det kjedeligste navnet; brune pinner. Imidlertid har jeg etter litt klaging på Facebook funnet ut at kjært barn har mange navn. Blant dem er andreakaker, kolakaker, Berits brune pinner (som i anledning dagens vær passer ypperlig). Det er dessuten første søndag i advent i dag og lysestaken lyser med ett lys. Ute er det et forrykende vær og til og med hønene har gjemt seg i huset sitt. Det skjer ikke så ofte.

Uansett navn, disse kakene er fantastisk gode og relativt lettvinte å lage. Jeg søkte litt rundt på nettet og hvert eneste søk på "brune pinner" ga meg denne oppskriften. Den er altså ikke utviklet av meg, men fremgangsmåten beskrevet med egne ord.

Dette trenger du:

Dette er oppskriften til deig som passer til en stekeplate. Dersom du vil lage to stekeplater, dobles oppskriften.

200 gram sukker
200 gram smør
1 eggeplomme
2 ts vaniljesukker eller 1 spiseskje vaniljeekstrakt
4 ts kanel
1 ts natron
300 gram hvetemel
1 stor spiseskje mørk sirup

Eggehvite til pensling
Rårørsukker
Hakkede mandler

Slik gjør du:

Pisk smør og sukker hvitt. Varm sirupen opp slik at den lett lar seg røre inn i deigen. Tilsett resten av ingrediensene og rør godt sammen. Om deigen virker for løs, kan den legges en liten stund i kjøleskapet.

Del i seks emner og rull dem i like lange ruller som stekeplatens langside. Legg alle på ett brett og trykk rullene lett sammen med fingerflaten. De skal nesten gå i hverandre. Pensle med pisket eggehvite og strø over rikelig med rårørsukker og hakkede mandler. Jeg bruker ferdige skivede mandler som jeg hakker lett.

Stekes på midterste rille i 200-225 grader i 10-15 minutter. Kakene skal være lett gjennomstekte. La kakene avkjøle litt etter at det er tatt ut av ovnen og skjær dem deretter i skrå skiver. Avkjøl på rist.

Luksusskive

2011-11-26T11:01:00.005+01:00

Av og til fortjener man rett og slett at man starter dagen på ekstra luksuriøst vis. I dag er det lørdag før første advent, det vil rett før det virkelig braker løs med bakst, gaveinnkjøp, stress og rengjøring. For ikke å snakke om avslutninger. Jeg pleier å si at det hverken er gaver, julekort, grønnsåpe eller smørjakt som er årsak til stress i jula, det er alle avslutningene som skal arrangeres.

Tilbake til frokosten. I dag er det dagen for gode frokoster, hva med å kjøpe inn en mozzarellaost, gode tomater, en potte basilikum?

Dette trenger du:

Til to

1 mozzarella
2 tomater
Basilikumblader
God olivenolje
2 skiver godt brød
Nykvernet pepper

Slik gjør du:

Dander skiver av mozzarella og tomatskiver fint på to brødstykker. Ringle over litt god olivenolje og ha litt nykvernet pepper over. Basilikumblader på toppen.

Nyt.

God lørdag til dere uansett hva den skal brukes til! Vi forbereder oss på å reise vekk i julen, så her er det hverken planer om julepynting eller julekaker. Vi skal rett og slett prøve noe helt nytt i år.

Hjemmelaget smør - latterlig enkelt

2011-11-23T16:50:00.004+01:00

Smørmangelen har nådd min nærmeste matbutikk. Og siden jeg ikke alltid er like flink til å sette meg i bilen for å undersøke hva som finnes andre steder, har jeg de siste dagene heller sutret og irritert meg over at kombinasjonen lavkarbohysteri, mangel på fôr til melkeproduserende kyr og hamstring av meieriprodukter har tvunget meg til å vurdere å bruke margarin. Men nei, det finnes løsninger for oss som er glad i skikkelig vare - særlig når det ikke skal konsumeres i enorme mengder, kun til vanlig forbruk som tross alt ikke er så altfor stort.

Mitt eneste forhold til hjemmelaget smør er advarselen jeg stadig hørte da jeg pisket krem som liten. "Pass på at det ikke blir til smør!" Det ble det heller aldri, jeg stoppet langt før kremen endte opp som eggerørelignende masse. Det er faktisk ganske magisk at fløte blir til smør bare ved at vi pisker den, men det er helt sant. Det som egentlig er det magiske her er vel strengt tatt at det er så enkelt å lage smør. Fettet skal skilles fra melken, og det gjøres på enkleste måte ved hjelp av en kjøkkenmaskin.

Dette er oppskriften på bordsmør, siden rømme tilfører en lett syrnet smak som egner seg best til smør som skal på brødet og ikke smør man skal bruke i matlagingen. Om man ønsker vanlig smør, er det bare å droppe rømmen og redusere saltmengden.

Dette trenger du:

3/4 liter fløte
1/2 boks seterrømme (jeg brukte crème fraîche, det fungerte fint)
3-4 ts Maldonsalt

Slik gjør du:

Ha fløte, rømme og salt i bollen til kjøkkenmaskinen og sett på full guffe. Her skal man ikke stoppe piskingen når man ser at det begynner å bli til smør, snarere tvert i mot, det er da man skal fortsette. Det tar noen minutter, men pass på idet blandingen klumper seg. Det er da fettet skiller seg fra væsken og det vil sprute veldig. Dekk til med bakepapir, eller dekselet som hører til maskinen dersom du er så heldig å ha det. Hell deretter av væsken, men spar på det til senere bruk. (Kan brukes i brød, blant annet.) Vask hendene grundig eller bruk engangshansker og samle smørklumpene. Jeg samlet smøret først med en slikkepott og helte deretter iskaldt vann over smøret for å forme det. Masser det deretter slik at man får fjernet all væske/kjernemelk fra smøret. Jo lenger man masserer, desto mindre vi smøret lekke væske.

Lett som en plett! Og guttene mine, de har ikke gjort annet enn å spise skive med smør i hele ettermiddag, de elsker smaken!

Det går også an å bruke smøret som utgangspunkt for litt mer ekstravagante utgaver. Hva med estragonsmør eller bare enkelt og greit urtesmør? Og siden det fint går an å rulle sammen smøret, pakke det fint inn og gi bort til jul, så kategoriseres også dagens innlegg under "Gaver".

Gryte med tomat og svineknoke

2011-11-21T18:47:00.000+01:00

Det er noe med varm mat. Noe som gjør at man føler at den gode temperaturen brer seg helt ut i de aller minste delene av kroppen. I vintersesongen lager jeg ofte gryteretter. Eller det vil si, det er ikke jeg som lager gode gryteretter - det er tiden som lager gode gryteretter. Jeg gjør bare mine ting, kjøper inn de rette ingrediensene, kutter og hakker litt, blander det hele sammen - så er det tiden som gjør resten. Tiden sørger for dybden i smaken, den sørger for å lage helt nye smaker av to ulike, og den sørger for at vi får skikkelig varmen i kroppen.

Tomatbasert gryte med røkt og saltet svineknoke er en slager hos oss på denne tiden av året. Den passer ekstra godt på hytta etter en lang skitur, og gir en fin følelse av å spise noe veldig traust. Dessuten er det av og til tilbud på svineknoke, denne gangen betalte jeg 19,90 pr. kilo. De som kjenner meg vet at jeg ikke kjøper kjøtt fordi det er billig, men svineknoke er uansett tid på året en relativt rimelig stykningsdel. Akkurat nå er den nok ekstra billig på grunn av at det slaktes mye gris til jul, og knoka brukes ikke til noe spesielt.

Dette trenger du:

1 stor eller 2 små gule løk
2-3 fedd hvitløk
3 gulrøtter
900 g hermetiserte tomater, eller to bokser
ca 1,5 liter kyllingbuljong
1 røkt svineknoke
1 pakke hvite, store bønner
1 pakke kikerter
Timian, fersk eller tørket
Laurbærblad
Persille til pynt
Crème fraîché til servering

Slik gjør du:

Kok opp knoken, skyll den og hiv vannet.

Surr hakket løk og knuste hvitløkfedd gyllent i litt olje i en stor gryte. Ha i tomater, gulrøtter, krydderet, kyllingbuljong/kraft og svineknoken. Kokes til kjøttet løsner fra beinet, det vil si et par timer. Jeg pleier ofte å sette den inn i stekeovnen på omtrent 100 grader, men den kan gjerne koke på komfyren også. Rett før servering fisker jeg opp knoken og renser den, legger kjøttet tilbake i gryten (og gir bikkjene fettet og huden). Ha i kikertene og de hvite bønnene til slutt. Serveres glovarm i rause porsjoner med en klatt crème fraîché og litt grønt til pynt. Aller helst med nybakt brød til.

Varmen vil garantert bre seg.

Varmende crossover bønnesuppe

2011-11-19T17:25:00.004+01:00

Ina fra Mat på bordet fristet meg med svart bønnesuppe forleden dag.

Jeg forstår vanligvis ikke helt sjarmen i fusionmat, men denne gangen var miksen av rotnorsk og litt mer eksotisk både vellykket og smakfullt. Av viltgryten min hadde det også blitt kraft til overs, fyldig hjortekraft kokt i timesvis i stekeovnen. Kombinasjonen hjortekraft og svarte bønner var rett og slett en så god kombinasjon at jeg synes den fortjener et innlegg på bloggen.

Om du ikke har hjortekraft, for det er jo slikt man vanligvis ikke har slengende rundt i kjøleskapet, anbefaler jeg en litt god erstatning fra flaske, fond fra Jacobs utvalgte viltkraft eller en annen oksefond på flaske.

Dette trenger du:

2 løk
4 fedd hvitløk
Olje til steking
1 liter god kraft
3 bokser svarte bønner
1 ts spisskummen
1 chili eller chilipulver
Salt og pepper

Til servering:
Avokado
Lime
Koriander
Tyrkisk yoghurt

Slik gjør du:

Hakk løk og hvitløk og fres det gyllent i en gryte med litt olje. Tilsett spisskummen, chili og fres videre. Skyll bønnene i et dørslag og ha det i gryten. Rør godt sammen og tilsett etterhvert kraften. Kok opp og la det syde i 5-10 minutter. Bruk stavmikser til å glatte suppen noe. Smak til med salt og pepper og eventuelt mer chili.

Serveres med skiver av avokado, litt tyrkisk yoghurt, limesaft og korianderblader på toppen.

Ostekake med gelélokk

2011-11-17T21:08:00.001+01:00

Dette er en skikkelig nittitallskake, det er nesten fristende å kalle det for retrokake. Jeg husker oppskriften spredde seg som ild i tørt gress på et tidspunkt da jeg ikke tilbragte så mye tid på kjøkkenet. Og hvor en oppskrift som bestod av en boks av hver ting virket ganske besnærende. Ingen måling eller veiing, bare smette en boks av hver ingrediens oppi bollen. Nesten, da. Og ikke nok med det, denne kaken ser langt finere ut enn det innsatsen skulle tilsi. For en uerfaren matlager engang tidlig på nittitallet var det gjevt å høste stående ovasjoner for en kake som var enkel å lage.

Den ser fremdeles nokså fin ut, men jeg har laget den så mange ganger at jeg nesten er lei. Imidlertid er det bursdagsbonanza i familien vår om høsten, den ene etter den andre har fødselsdag i oktober og november. Denne kaken ble til da eldstemann fylte år for noen uker siden, den stod nemlig øverst på kakeønskelisten hans.

Dette trenger du:

Til bunnen:
Ca 250 gram Digestive kjeks
1 ts kanel
150 gram smør

Til fyllet:
1 boks seterrømme
1 (normal) boks Philadelphiaost
1 boks kremfløte
1 pakke sitrongelé tilberedt med halv mengde vann
115 gram melis

Til toppen:
1 boks appelsingelé tilberedt med halv mengde vann
1 boks mandarinbåter

Slik gjør du:

Oppskriften passer til 22 cm kakeform. Legg bakepapir i bunnen av formen slik at det blir enkelt å få kaken over på et fat.

Kjør kjeksene i en foodprocessor, til det bare er smuler igjen. Ha kjekssmulene i en bolle og bland i kanel. Smelt smøret og bland det sammen med kjekssmulene. Trykk blandingen i bunnen av formen og sett den i kjøleskapet.

Kok opp halvparten av vannmengden angitt på gelépakken og bland ut gelépulveret. La det avkjøle under omrøring. Pisk fløten til krem. Tilsett melis, rømme og kremost og pisk det sammen til det er helt utblandet. Ha i geléblandingen til slutt og visp godt sammen.

Hell fyllet over kjeksbunnen og fordel jevnt utover. Sett formen i kjøleskapet og la det stivne. Den kan gjerne lages dagen før den skal spises.

Toppen lages ved å legge mandarinbåtene i ønsket mønster på toppen og helle geléblanding forsiktig over. Pensle gjerne det første laget, slik at mandarinbåtene ikke begynner å seile utover. Settes kaldt til geléen er stiv.

Skjær med en skarp kniv langs kanten for å løsne formen. Vipp bakepapiret forsiktig av idet man legger kaken over på et fat. Man kan gjerne være to når man gjør det, og husk at øvelse gjør mester. Det finnes også fine former som er særlig egnet til dette bruk hvor man bare kan løsne springformen og bruke bunnen som fat.

Kaken ser flott ut og er dessuten fin å lage dersom man vil ha en fyldig og frisk dessert. Den kan gjøres i stand dagen i forveien og serveres med en kopp sterk kaffe.

Saftig eplekake

2011-11-15T10:00:00.005+01:00

Det var farsdag på søndag. Og selvom vi egentlig bare feirer farsdag når far er hjemme - og forsøkte derfor å forbigå dagen i stillhet siden far i huset hadde sin tredje jaktdag på rad - lot jeg meg overtale av alle eplene på fruktfatet. Det ble likevel eplekake, fars favoritt.

Den ble til ved en liten titt i egen blogg og et raskt blikk i skapet som bekreftet at vi både hadde skivede mandler, maplesyrup og demerarasukker.

Dette trenger du:

2 store egg, det vil si ingen egg fra hagen denne gangen
2 dl sukker
4 middels store epler
En halv boks crème fraîche
2 spiseskjeer solsikkeolje, eventuelt annen nøytral olje
3 spisekjeer lønnesirup
1 ts kanel
4,5 dl hvetemel
2 ts bakepulver

Pynt:
Kanel
Mandelskiver
Demerarasukker (grovkornet brunt sukker)

Slik gjør du:

Sett stekeovnen på 180 grader varmluft og dekk en brødform med bakepapir.

Visp egg og sukker til lys og luftig eggedosis. Bland forsiktig inn to revne epler, crème fraîche, olje og lønnesirup. Sikt mel, bakepulver og kanel over blandingen og vend det sammen. Fordel røren i brødformen. Trykk eplebiter fra to epler lett ned i deigen. Dryss over litt kanel, mandelskiver og sukker. Stek i midten av ovnen omtrent 45-50 minutter. Prøv dere frem med en skarp kniv eller en kakepinne i midten av kaken for å se om den er ferdig før den tas ut av ovnen.

Heis kaken ut av brødformen og avkjøl på rist.

Serveres med is, krem eller litt pisket crème fraîche.

Spiselige gaver: Tacokrydder

2011-11-14T10:00:00.000+01:00

Spiselige julegaver er denne ukas utfordring på Matbloggsentralen. Det går an å tenke litt annet enn konfekt og marsipan. Mitt bidrag er tacokrydder, og skal man tro på statistikken - som røper at det lages over 14 millioner tacomåltider i løpet av et år i Norge - er det flere enn meg som hadde blitt glad for dette.

Jeg har skrevet om hjemmelaget tacokrydder tidligere, men det er lenge siden. Så lenge siden at jeg tillater meg å sende en liten reprise, men med nye bilder.

Slik lager jeg tacokjøtt:

Stek en finhakket løk gyllen i litt olje og tilsett et par knuste og hakkede hvitløksfedd sammen med kjøttdeigen. Jeg pleier også å blande inn litt tomatpuré i kjøttet. Tilsett følgende krydder i kjøttblandingen, og eventuelt spe på med litt vann dersom den blir for tykk:

Spisskummen (helt essensielt for den karakteristiske ”tacosmaken”)
Paprikakrydder
Tørket oregano
Chilipulver eller eventuelt litt cayenne – som er noe sterkere
Koriander
Salt og pepper etter smak
Litt brunt sukker

Det finnes sikkert flere varianter av tacokrydder. Dette er imidlertid min versjon, og siden den ikke inneholder så veldig mange ulike krydder er det også overkommelig når jeg skal tilberede taco. Jeg pleier å smake meg frem til rett resultat. Eller, for å være helt presis, jeg lar tacoekspertene i huset smake seg frem. Derfor er det vanskelig å angi nøyaktig hvor mye man skal bruke av de ulike krydderene. Det går imidlertid an å lage et lite lager av denne blandingen, da bruker jeg omtrent lik mengde av hvert krydderslag, men litt mindre salt.

Hvorfor ikke blande opp en anselig mengde og deretter ha på glass og lage små gaver når man først er i gang? Om du blander en stor porsjon, må den oppbevares på et tett glass. Glem heller ikke at ulike krydder kan ha ulik smaksstyrke, avhengig av alder, produsent osv. Sørg derfor for å ikke ha for mye chili i når man lager mye av gangen.

Kir med aroniasaft fra Aronia Jæren

2011-11-12T15:44:00.000+01:00

Aroniasaft fra Aronia Jæren kan brukes til mer enn å lage aroniasirup, den kan også brukes til å lage en frisk og litt alternativ Kir.

Kir er en cocktail som består av solbærlikør og hvitvin. Den er populær i Frankrike og brukes gjerne som en liten apèritif før et måltid. Kir er oppkalt etter Félix Kir (1876–1968), borgermester i Dijon i Bourgogne. Han serverte gjerne drinken når han hadde offisielt besøk.

Dette trenger du:

Aroniasaft
Hvitvin eller musserende hvitt for Kir Royal

Slik gjør du:

Hell litt aroniasaft i et champagneglass og fyll på med hvitvin eller musserende hvitt. Nytes i moderate mengder, i godt selskap og med utsikter til god middag.

Bananmuffins med kremosttopping

2011-11-10T17:00:00.001+01:00

Dette er utrolig saftige muffins med bananer, basert på denne oppskriften på bananbrød. Opprinnelig ble bananbrødideen hentet fra en engelsk matside for lenge siden, jeg husker ikke engang hvilken. Utgangspunktet var en low fat-versjon, men det må sies at jeg er rimelig langt fra dette nå. Jeg tror faktisk den blir mer og mer usunn for hver gang jeg lager den, dessverre.

Siden jeg slår et slag for moderat nytelse hver dag her på bloggen, er det heldigvis lov til å lage muffins innimellom - selvom de ikke skulle vise seg å være low fat eller low carb eller noe som helst annet low. Bare gode saftige munnfuller.

I denne oppskriften er det aller best å bruke bananer som er godt modne. Slike bananer blir stort sett liggende urørt på fruktfatet vårt, derfor er det fint å kunne bruke dem til noe.

Dette trenger du:

2 store egg, det vil si ingen egg fra hagen denne gangen
2 dl sukker
3 middels store moste bananer
3 ss crème fraîche (ca en halv boks)
2 spiseskjeer solsikkeolje eventuelt annen nøytral olje
2 spisekjeer maplesirup
1 ts kanel
5 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1 ts salt

Glasur:
75 gram smør
75 gram nøytral kremost
Saft av en halv sitron
Melis

Pynt:
Kanel
Mandelskiver

Slik gjør du:

Sett stekeovnen på 180 grader varmluft og legg papirformer oppi en muffinsform.

Visp egg og sukker til lys og luftig eggedosis. Bland i grovt moste bananer, crème fraîche, olje og en klunk maplesirup. Sikt mel, bakepulver, kanel og salt over blandingen og vend det sammen. Fordel røren i muffinsformene. Bruk en isskje eller en spiseskje og fyll formen ca 2/3 full. Stek i midten av ovnen til de ser ferdige ut, omtrent 15 (+/-) minutter. Prøv dere frem med en skarp kniv eller en kakepinne i midten av en muffin for å se om den er ferdig før den tas ut av ovnen.

Ta papirformene ut av den stive formen og avkjøl på rist.

Lag glasur ved å vispe sammen kremost og smør, gjerne med en kjøkkenmaskin. Tilsett saft av en halv sitron og så mye melis at den blir stiv. Vispes til den blir fin og luftig, gjerne 2-3 minutter. Pynt muffinsene når de er helt avkjølt, ellers vil glasuren smelte. Jeg brukte denne gangen bare en pose som jeg klippet et hull i. Jeg synes det blir finest når det ser litt røft ut og ikke altfor sukkersøtt. Ha litt kanel i en tesil og dryss over et lett lag. Strø noen mandelflak på toppen.

Brygg deg en sterk kopp kaffe eller te, grip en muffins fra fatet og nyt.

Det er snart helg, tross alt.

Viltgryte

2011-11-09T10:00:00.002+01:00

Det er litt dumt man ikke finner oppskrift på viltgryte her på [kjøkkentjeneste] når dette tross alt var det første jeg lærte meg å lage.

Det har jeg tenkt til å gjøre noe med nå.

Jeg hang i alle mine barndomsår over grytene sammen med faren min, elgjegeren som hvert år kom hjem fra jakt i en eim av kokekaffe, bålstekt egg og bacon, samt gode jakthistorier som han hadde delt med de andre gutta på laget.

Gryta ble til av kjøttet som var til overs etter at de fine stykkene ble brukt til noe annet. Han var ikke bare jegeren, han var også skjæreren og kokken, og det er han som har lært meg å sette pris på å høste av naturens overskudd også når vi skal tilfredsstille vår lyst på kjøtt. Jeg kan ikke tenke meg renere, sunnere og mer etisk riktig kjøtt enn vilt. Og i tillegg til at man har kontroll over hele prosessen fra dyret dør til det havner på tallerkenen, er det ikke uvesentlig for meg at dyret har hatt et fritt liv.

Nok om det og tilbake til gryta.

Viltgryte er så mangt. Den kan være superklassisk med kraft, fløte, einerbær, løk og gulrøtter. Den kan gis et litt mer sydeuropeisk uttrykk ved å tilsette for eksempel tomater og hvite bønner. Eller den kan bli til etter tilgjengelighetsprinsippet - noe som ofte skjer her i huset. Likevel følger jeg alltid noen grunnregler når jeg lager gryte, og enkelte av dem skal jeg forsøke å redegjøre for her. De alternative ingrediensene skrives inn i listen i kursiv.

I punktet "Sånn gjør jeg det" vil jeg si litt om rekkefølge for både obligatoriske og alternative ingredienser.

Vi passer som regel på å fryse ned noen ben sammen med kjøttet. Jeg koker derfor kraften parallellt med viltgryten, slik at sausen blir ekstra kraftig og smakfull. Jeg tror jeg vil være så bastant å si at man ikke bruker buljong når man lager viltgryte, men om man kjøper en flaske med god fond, eventuelt viltkraft/oksekraft fra Jacobs utvalgte, er det bedre enn ingenting dersom man overhodet ikke orker å koke kraft. HER har jeg skrevet et trinn-for-trinn-innlegg om brun kraft.

Dette trenger du:

Grytekjøtt av hjort, elg eller rådyr
Evt. mel
Stekesmør (Gjerne rørossmør - som er det beste jeg har brukt)
Gulrøtter
Løk
Hvitløk
Salt og pepper
Laurbærblad
Grønne friske urter
Einebær
Sopp
Balsamicosirup
eller geitost
Kraft
Rødvin
Tomatpuré/noen tomater/hermetiske tomater
Crème fraîche/fløte
Hvite bondebønner
Hakket persille

Slik gjør du:

Måten man behandler kjøttet på er avhengig av hva slags kvalitet det er. Om det er ordinært grytekjøtt av ikke altfor god kvalitet, pleier jeg å la kjøttet koke en stund sammen med sausen slik at også kjøttet bidrar til at kraften blir rik på smak. Om det er snakk om entrecote eller annet mørt og fint kjøtt uten for mange hinner, steker jeg kjøttet varsomt, legger det tilside og tilsetter det helt til slutt, eventuelt sammen med de siste grønnsakene. Da vil kjøttet fremdeles ha en rosa kjerne når det skal spises, noe jeg synes godt kjøtt fortjener. Først må man derfor finne ut hva slags kjøtt det er man skal tilberede.

Om det er grytekjøtt, skal det stekes først og så koke sammen med kraften.

Start med kraften. Brun beina i stekeovnen og ha de deretter over i en stor gryte med vann. Tilsett noen pepperkorn, laurbærblad, gulrøtter, løk, og eventuelt purre og sellerirot. La det syde/småkoke. Dette er hurtigutgaven av kraftkoking, den mer utfyllende beskrivelsen finnes i linken lenger opp.

Kjøttet skjæres rent for hinner og fett. Deretter deles det i omtrent like store terninger. Jeg foretrekker at de er av en viss størrelse, ca 3 x 3 cm, men dette er selvsagt smak og behag. Det man må tenke på er at dersom man ikke ønsker seg gjennomstekt kjøtt, så er det viktig at de er av samme størrelse.

Om gryten er av det klassiske slaget, pleier jeg å blande litt hvetemel, salt og nykvernet pepper i en pose og ha kjøttbitene oppi posen. Rist godt. Ha smør i en panne, varm godt opp og stek kjøttet. Ikke ha for mye kjøtt i av gangen, da vil det ikke få den fine stekeskorpen som man ønsker seg. Legg kjøttet over på en tallerken og spar på stekesjyen. Jeg koker også ut panna med litt av kraften som samtidig putrer på komfyren. Hvetemelet og smøret vil sørge for at sausen jevnes fint. Hell alt over i en gryte. (Om man bruker for eksempel en stor Le Creuset eller en annen emaljert jerngryte, slipper man å bruke stekepanne først.)

Stek hakket løk og hvitløk og legg det over kjøttet. Skrell gulrøttene, del dem i staver og fres dem litt sammen med løken. Om du har flere grønnsaker, kan det gjøres klart enten nå eller senere, avhengig av hva slags varmebehandling de skal få. Jeg laget viltgryte i helgen, og da hadde jeg også noen modne tomater i terninger i gryta. De lot jeg frese en liten stund sammen med løk, hvitløk og gulrøtter.

Nå har kraften kokt en liten stund. Legg kjøtt og grønnsaker over i en gryten med det som var igjen av stekesjyen, ha i litt rødvin og eventuelt hermetiske tomater eller litt tomatpuré, dersom man vil ha det. Om det ennå er litt for lite væske, kan man ha over et par øser fra kraftgryta. Væsken skal såvidt dekke kjøttet. Legg noen laurbærblad i gryta og eventuelt flere grønnsaker. Her kan man bruke sopp, tørket eller fersk, sellerirot, persillerot, jordskokker, e.l. Jeg foretrekker å ikke bruke kålrabi eller paprika, da jeg synes det setter for kraftig smak på gryta, men også dette er selvsagt en smakssak.

La det hele syde en stund, gjerne en time. Ha over mer av kraften når den etterhvert blir ferdig.

Når gryta har gått opp i en høyere enhet og den snart er spiseklar er det på tide å runde den av med litt fløte eller crème fraîche. Også dette er valgfritt, av og til kan kombinasjonen rødvin, kraft og litt tomater være akkurat det man ønsker seg. Rør inn litt fløte eller crème fraîche og smak til med salt og pepper.

Høres det rotete, kronglete og tidkrevende ut? Det er det ikke, heldigvis. Men det er smaksrikt og godt og bringer frem alle gode barndomsminner hos meg. Hos oss er det tradisjon å servere med enten kokte mandelpoteter så man får med seg all den gode sausen, eller man lager skikkelig potetmos. Et delikat dryss med kruspersille på toppen.

Om dette skal serveres til fest, så tenk smått. Dander det på tallerkenen med en beskjeden mengde gryte, noen delte cherrytomater, dampede brokkolibuketter og litt potetmos. Dryss over kruspersille med litt hakket timian. Da kan det bli seende riktig så lekkert ut selvom man ofte tenker at grytemat er traust husmannskost og ikke festmat.

Potetmosen får jeg skrive om i et annet innlegg.

HER finnes det flere oppskrifter om vilt i bloggen.

Jubileumsmeny

2011-11-08T10:00:00.001+01:00

Denne menyen ble servert i bloggeiers 40 års-middag. Siden anledningen var mer enn bare et tilfeldig sammenrasket middagsselskap, hadde jeg lagt litt mer tid og flid i menysammensetning enn jeg pleier.

Kveldens første rett var nybakt focaccia med mozzarella, perletomatsalat med basilikum og artisjokkpuré, oppskrift på det siste HER. Vi hadde musserende å drikke til, den friske Prosecco di Valdobbiadene Brut 2010.

Så var det tid for pasta som en slags forrett. Inspirert av både restaurantbesøk og Jamie's Italia laget jeg tagliatelle med grillet sjøkreps, oppskrift HER. En italiensk, tørr hvitvin, som jeg dessverre ikke husker navnet på, å drikke til.

Til hovedrett var det kalvefilét med gresskarpuré og syltede rødbeter. Ripasso til hovedretten.

Jeg elsker ost, derfor to italienske oster til mellomrett. Og siden jeg også er mer enn middels begeistret for kombinasjonen salt og søtt, laget jeg ovnsbakte fiken til. Smakte fantastisk og HER er oppskriften. Og det er litt flaut å innrømme det, altså, men jeg husker rett og slett ikke hva slags vin jeg hadde kjøpt inn til denne delen av måltidet. Men jeg husker at jeg hadde kjøpt inn en spesiell vin. Sånn kan det gå. Det var ganske sent på kvelden da vi hadde kommet såpass langt. Og enkelte sjeler hadde forsynt seg av drikken også.

Saracco Moscato D'Asti, en sprudlende hvitvin fikk følge til desserten, som var av den lette typen siden vi hadde et nokså mektig måltid bak oss.

Sitron-, appelsin- og sjokoladesorbet. Omtrent på dette tidspunkt hadde jeg bikket 40, og når sant skal sies tror jeg det var den fantastiske kombinasjonen av søt, lett, friskt, men likevel kraftig, som gjorde at jeg ikke ramlet rett inn i førtiårskrisa.

Espresso og grappa til alle svake sjeler til slutt.

Hummerkraft 2.0

2011-11-06T16:38:00.009+01:00

Jeg har skikkelig kjøkkentjeneste i dag. Kneet mitt tillater ikke tur, så jeg har stort sett vært på kjøkkenet og kost meg og laget mat til både familien og bloggen.

Blant tingene som har stått på agendaen er kraftkoking av hummerskall. Og siden fargen på kraften ser svært så lovende ut, synes jeg det fortjener litt oppmerksomhet på bloggen.

(Vi var nemlig på et skikkelig hummerkalas for noen uker siden. Og siden jeg kjente gjestene ganske godt og samtidig hadde en sterk mistanke om at skallene ville havne i søppelet, var jeg frekk nok til å spørre om jeg kunne få med meg dette søppelet hjem. Kvelden gikk rasende fort, og da vi slepte oss hjem i tre-tiden på natten, var både skall og kraftkoking glemt. Dagen etter var kraftkoking det siste jeg tenkte på, og jeg håpet at skallene fikk seile sin egen sjø. Men nei.

Det snille vertskapet hadde pakket det godt inn og leverte det hele på døra. Jeg kan røpe at det ikke ble noen kraftkoking den dagen - skallene havnet i fryseren. Og de gikk idag opp i en høyere enhet av kraft og smak.)

Slik gjør du:

Om du er så heldig å ha hummerskall, er det bare å sette igang med å koke kraft. Det gjør seg nesten selv, og premien er et velsmakende utgangspunkt for skikkelig suppe eller saus.

Ha litt olje i bunnen av et stekebrett og legg en neve hvitløksfedd med skallet på og hummerskallene på brettet. Stekes i ovnen på 200-225 grader i omtrent 20-25 minutter. Knus skallene godt og legg dem i en gryte. Hell over friskt, kaldt vann og tilsett eventuelt en liten neve bladpersille eller dill og kok opp. La kraften småputre/syde i omtrent en time, sil av skallene og reduser til smaken er tilstrekkelig sterk eller enda mer - avhengig av hvor god plass du har i fryseren.

Dette er en kraft uten noen ekstra smakstilsetninger. Hummerkraft er såpass karakteristisk at jeg i det siste stort sett har laget den slik. Så kan jeg heller tilsette ulike smaker i neste omgang, når kraften blir til suppe eller saus.

HER har jeg også skrevet om hummerkraft, denne med litt mer smakstilsetninger.

Dette er forresten en fantastisk god suppe å lage dersom du har kraft, men ikke hummerkjøtt.

Hanekyllinger i leirgryte

2011-11-04T10:00:00.001+01:00

Hønsehold i hagen gir ikke bare egg og morsomme episoder, det gir også en sjelden gang kyllingmiddag.

To av kyllingene vi fikk i sommer viste seg å være små bestemte haner. Og med en allerede regjerende hanefar i hagen, måtte de se øksa i øynene da de begynte å lage intriger i en godt etablert flokkultur. For de som tenker at dette er brutalt, er trøsten at det neppe finnes bedre liv for to hanekyllinger.

Vi gjorde det vi måtte, og deretter ribbet dem. Kylling trenger ikke henge, slik som vilt.

Som vanlig er dette ingen skikkelig oppskrift, det er mer et utgangspunkt for hva man kan gjøre dersom man har en hel kylling man skal steke. Leirgryte er supert redskap dersom man vil ha middag (nesten) uten å løfte en finger. Når man har gjort arbeidet med å kutte eventuelle grønnsaker og hive over litt væske, er det bare å sette leirgryten i ovnen og legge beina på bordet. Eventuelt hjelpe barna med lekser, male gangen, vaske huset eller lignende sysler.

Dette trenger du:

Hel kylling eller kyllinglår
Bacon
Amandinepoteter eller mandelpoteter
Gresskar i biter
Sopp, evt. tørket traktkantarell
Løk
Hvitløk
Hvitvin eller kraft/buljong eller blanding
Grønne friske urter, jeg brukte en blanding av salvie og oregano
Salt og pepper

Slik gjør du:

Leirgryte på ligge et kvarter i vann før den brukes. Den skal også settes inn i kald ovn. Vask potetene og legg dem i bunnen av leirgryten. Skjær gresskaret i store biter og legg gresskar, knust og hakket hvitløk og løkringer over potetene. Surr bacon rundt kyllingen (kan droppes) og legg den på toppen av grønnsakene. Hell over vin og/eller kraft og salte og pepre. Dryss over et raust lag med grønne urter. Sette inn i kald ovn på omtrent 190 grader. Tiden vil avhenge av flere faktorer. Størrelsen på kyllingen er den viktigste indikatoren på steketid. De små kyllingene mine trengte omtrent en halv time, om de er større kan man legge på ca et kvarter. Ta av lokket de siste fem minuttene og sett opp temperaturen i ovnen. Da får man en krispy og fin stekeskorpe på baconet.

Når kyllingen er ferdig stekt, har man også klart potetene og sausen. Dette er virkelig tre i ett! Server med litt grønn salat til.

Rødbeter i lake

2011-11-02T23:19:00.004+01:00

Rødbeter - selveste yndlingsrotgrønnsaken min - kan varieres i det uendelige.

Dette er en slags syltet versjon, iallefall en utgave av rødbeter som gir den ellers nokså søte grønnsaken etterlengtet salt og syrlig motvekt. Jeg har brukt den som tilbehør til både oksefilét og kalvefilét i det siste, sammen med gresskarpureen. Gresskar og rødbeter er dessuten en fargeeksplosjon på tallerkenen, noe som passer meg godt, siden vi også spiser med andre sanser enn smakssansen.

Dette trenger du:

Rødbeter
Hvitløk
Sardeller
Litt olivenolje
Sennep
Salt og pepper
Eddik, kirsebær- eller hvitvinseddik (eller annen eddik)
Saft av sitron
Litt av kokevannet

Slik gjør du:

Vask og rens rødbetene og skjær av topp og bunn. De skal deretter kokes møre og avkjøles i kaldt vann slik at de kan skrelles uten at man brenner seg. Pass på å spare på litt av kokevannet. Skrell deretter rødbetene. Når de kokes med skallet på bevares fargen og de kan skrelles på en enkel måte. Bare klem ut rødbetene, det er som å fjerne skallet på skoldede mandler.

Ha hvitløk og sardeller i en morter og knus godt. Ha det over i en bolle og bland med litt sennep, sitronsaft og eddik. Smak til med salt og pepper. Det skal smake litt skarpt, men også godt - siden noe av laken serveres sammen med rødbetene. Skjær rødbetene i terninger, ca 1 x 1 cm, og legg alt i en bolle. Hell over laken og spe eventuelt ut med litt kokevann dersom det er for lite lake. Avkjøles deretter mens rødbetene ligger i laken.

Gresskarsuppe versjon 2.0

2011-10-31T12:34:00.001+01:00

Det er halloween i kveld, eller allehelgensaften, som det kalles på norsk.

Om du er heldig kommer det søte, utkledde barn på døra og tigger om snop - eller uheldig, alt ettersom hvilken innstilling man har til den relativt nyinnførte skikken "knask eller knep".

Antall observerte gresskarlykter på trappene i helgen kan imidlertid tyde på at det befinner seg en god del ubenyttet gresskarkjøtt i de tusen hjem akkurat nå - samt gode tider for godtesøkende hekser og skjelett, siden tent lykt på trappen betyr at man er velkommen inn. Derfor kommer det en oppskrift på gresskarsuppe. Jeg har riktignok skrevet om denne suppen tidligere, men siden jeg har tatt nye bilder og siden den er så smakfull at jeg synes den fortjener all den oppmerksomhet den kan få, blir det reprise i dag. Oppskriften var også mitt bidrag til spalten Matbloggeren i oktoberutgaven av interiør-, hage- og matmagasinet BoligDrøm.

Dette trenger du:

Hokkaidogresskar eller butternut squash, omtrent 1,5 kilo
1 stor rød løk
4 fedd hvitløk
1 rød chili (evnt. mer dersom du liker det sterkt)
1 liter hønsekraft (evt. Knorrs små pakker med fond)
Spisskummin
Koriander
Frisk koriander
Olivenolje
100 gram Philadelphiaost
50 gram pinjekjerner
Maldonsalt

Slik gjør du:

Sett ovnen på 170 grader. Vask gresskaret skikkelig, skjær av bunn og topp og fjern kjernene. Om du bruker butternut squash - eller flaskegresskar som det også heter - må det skrelles. Skjær gresskaret i terninger og legg det på et stekebrett kledt med bakepapir. Legg hvitløksfeddene sammen med gresskarterningene og ringle litt olivenolje over. Bak det i ovnen i omtrent 50 minutter. Når gresskaret bakes på denne måten istedet for at man bare koker det mørt, får man ut ekstra gohttp://www.blogger.com/img/blank.gifd smak.

Rist pinjekjerner i litt olje slik at de får en lett brunfarge. Strø over litt maldonsalt og ha det over i en skål. Dette skal brukes på toppen av suppen.

Hakk løk og fres det gyldent i litt olje i en stor gryte. Tilsett hakket chili. Fres dette sammen med spisskummin og koriander (krydder) og ha i omtrent en liter hønsekraft eller -buljong. Ha i osten og de ferdig bakte gresskarterningene og kok opp.

Tilslutt skal alt kjøres glatt - enten i en blender eller med en stavmikser.

Serveres med et dryss hakket koriander og pinjekjernene.

Et annet gresskartips? Gresskarpuré.

Ostetallerken med ovnsbakte tomater fra Finnøy og aroniasirup

2011-10-30T20:04:00.000+01:00

Det er gått en uke siden forrige innlegg. Jeg har vært opptatt og for første gang har [kjøkkentjeneste] måttet lide for travelheten min. Jeg håper imidlertid det er noen som har savnet innleggene mine, for jeg må innrømme at jeg liker tanken på at folk klikker seg inn hit og leser.

Vi hadde gjester i går. Og full av inspirasjon etter fagdag om norsk mat i regi av Matmerk tidligere i uka, hadde jeg lyst til å finne på noe med norske råvarer. Etter en rask titt i kokeboken Mellom bakkar og berg (en bok som jeg fikk på fagdagen, men som jeg forøvrig ga videre til min far som - der han er for øyeblikket - trenger den mer enn meg) fant jeg oppskrift på ostetallerken med jærost fra Voll ysteri, aroniasirup laget på saft fra Aronia Jæren og ovnsbakte små tomater fra Finnøy. Jeg husker ikke oppskriften, hadde kun et svakt minne om at sirupen inneholdt aroniasaft, en slags eddik og sukker. Kanskje jeg husket rett? Uansett ble sirupen god sammen med fast melkebasert ost - dessverre ikke fra den produsenten jeg ønsket meg. Det ble en sveitsisk gruyère istedet. Men jeg gir ikke opp, og skal fortsette å spørre etter Jærost i butikkene her i byen.

Dette trenger du:

Fast kumelksbasert ost
Små tomater
Salt og pepper
Noen klyper melis
Aroniasaft fra Aronia Jæren
Kirsebæreddik eller hvitvinseddik
Brunt sukker
Evntuelt vann
Persille til pynt ved servering

Slik gjør du:

Tomatene skjæres i to og legges med snittflaten opp på et stekebrett. Dryss over litt salt, pepper, ørlite melis og eventuelt litt tørket oregano etter ønske. Settes i ovnen på midterste rille på omtrent 100 grader varmluft. La de stå til ønsket konsistens, og minst en time.

Ha tre deler saft og en del eddik i en gryte. Tilsett sukker etter smak og kok inn til litt tyntflytende sirup. Den skal være enkel å ringle over osten og tomatene ved servering.

Anrett tykke osteskiver og tomater på en liten tallerken, ringle over sirupen og dryss hakket persille over.

Denne retten passer som mellomrett, men kan fint serveres som forrett også. Jeg serverte prosecco til, noe jeg synes fungerte bra. Mange gode smakskombinasjoner.

Pai med squash og purre

2011-10-23T22:03:00.003+02:00

Denne paien serverte jeg på jobben til lunsj sammen med blåmuggostepaien som jeg har skrevet om tidligere. Det er greit å ha et alternativ til pai med blåmuggost dersom man ikke her helt sikker på at alle liker den markante osten. Paien med squash og purre er særdeles lett å like, så denne slår aldri feil. Oppskriften er nedtegnet med barnslig skrift - min egen - på et brevpapir fra den tiden man faktisk skrev brev til hverandre. Jeg har endret litt på den, men i bunn og grunn er det den samme jeg har laget i mange, mange år - nærmere 25, faktisk.

Dette trenger du:

Paibunn:
180 gram hvetemel
60 gram smør
litt vann

Fyll:
50 gram smør
3 purre i ringer
1 squash i skiver
1-2 hvitløksfedd knust og hakket
4-5 egg vispet
4 ss youghurt naturell
1,2 dl H-melk
100 gram ost, revet
Salt og pepper
Tomat i skiver
Persille, hakket

Slik gjør du:

Begynn med paiskallet. Jeg har best erfaring med å bruke foodprocessor, men kjøkkenmaskin egner seg også. Ha romtemperert smør i terninger i en bolle og sett på vispen/knivene. Tilsett melet og visp/kjør det godt sammen. Etter en stund vil det se ut som smuldredeig, og da skal vannet tilsettes. Ha i litt og litt vann, jeg pleier å bruke spiseskjeer. Stopp når deigen har blitt til en fast, men føyelig klump. Pakk deigen inn i plastfolie og legg den i kjøleskapet i minst en halv time, gjerne lenger.

Surr smør, purre, hvitløk og squash i ca 7 minutter i en stekepanne. Visp sammen egg, melk, yoghurt og ost i en bolle.

Jeg bruker vanligvis en ordinær kakeform til pai. Da får jeg det rustikke utseendet, og det er enkelt å ta paien ut av formen. Det er selvsagt smak og behag, men jeg liker så godt utseendet når jeg bruker kakeform. Om du heller vil bruke paiform, så er det selvsagt fritt frem. Ha bakepapir i bunnen av formen. Kjevle ut deigen og legg den ned i kakeformen. La deigen henge litt over på utsiden av kanten, slik at den ikke detter ned når den forhåndsstekes. Deigen prikkes med en gaffel og settes inn i ovnen på 210 grader varmluft. Pass på at sidene ikke siger ned, ta de isåfall opp igjen og "hekt" dem på plass. Forhåndsstekes i ti minutter.

Ta formen ut av ovnen og ha squash- og purreblandingen i paiskallet. Hell over eggestanden, og legg tomater i skiver på toppen. Dryss over persille og sett inn igjen i ovnen. Stekes til den er ferdig, etter omtrent 25-35 minutter. Om du synes den ser mørk ut, er det bare å legge et stykke bakepapir over paien. Både tomatene og persillen kan også legges på toppen av paien etter at den er stekt, gjør det du har mest lyst til.

Sjokoladesorbet

2011-10-21T10:00:00.001+02:00

Sjokoladesorbet? Det går ikke an, tenker du kanskje. Jepp. Det gjør det virkelig. Det går ikke bare an, det anbefales på det sterkeste.

Fordelen med å bevege seg i matbloggverden, er at du kan konsentrere deg om de vellykkede oppskriftene. Fordi de er testet ut av en blogger - som ofte er en amatørkokk - før deg. En amatørkokk som tidvis gjør de samme feilene som deg selv. En del ganger er det undertegnedes jobb å drive testvirksomhet på kjøkkenet før fremgangsmåte og ingrediensliste havner i en blogg nær deg. Denne gangen var det min tur å benytte seg av andres testmateriale. Jeg gikk nemlig på tyveriraid når jeg skulle finne denne oppskriften.

Min gode bloggekollega, navnesøster, "partner in crime" og evige inspirasjonskilde Ina fra Mat på Bordet hadde denne gangen fristet meg med sin oppskrift på den perfekte sjokoladesorbeten, det var liksom ikke noe vits i å skulle finne opp kruttet på nytt. Altså, man er da praktisk anlagt. Så for å rydde enhver tvil av veien, oppskriften fra Inas blogg er fulgt til punkt og prikke (formuleringene er mine egne).

Dette trenger du:

5,5 dl vann
200 gram sukker
75 gram kakao
175 gram mørk sjokolade, jeg brukte 70 % sjokolade
En klype salt
1/2 ts vaniljeekstrakt (kan utelates)

Slik gjør du:

Ha vann i en romslig gryte. Tilsett kakao, sukker og salt. Pisk godt sammen og fortsett med lett visping mens alt koker opp. La det koke ett minutts tid, hele tiden mens man visper.

Ta gryten av varmen og tilsett hakket sjokolade. Rør videre til sjokoladen er smeltet. Tilsett deretter vaniljeekstrakten. Pisk massen godt sammen og sett den deretter kaldt. Nå skal den avkjøles helt, helst over natten. Massen vil stivne noe. Om du har iskremmaskin, skal denne benyttes når sorbetmassen er fullstendig kjøleskapskald. Rør det godt opp før det has i maskinen. Jeg synes det tok litt lenger tid å få sorbeten stiv enn ved vanlig egge- og fløtebasert is. Sorbeten has deretter i en boks før den settes enda noen timer i fryseren for perfekt konsistens.

Om du ikke har iskremmaskin, settes bollen med sorbetmasse i fryseren når den er kjøleskapskald. Rør godt omtrent hver halve time til sorbeten er nesten stivnet.

Advarsel: Denne er farlig god. I tillegg egner den seg ypperlig til dessert etter tunge måltider - dersom du ønsker noe lett, men samtidig er typen som liker søte avslutninger på måltidet. Langt fremskreden avhengighet kan derfor raskt forekomme. Og for meg som elsker sjokoladens hemmeligheter var det en glede å oppdage at man kunne frembringe en såpass kompleks sjokoladesmak med forholdsvis ordinære ingredienser.

Veldedighetsvafler

2011-10-20T10:00:00.006+02:00

TV-aksjonen 2011 heter Vi rydder for livet. Pengene som samles inn søndag 23. oktober går til minerydding i Norsk Folkehjelps regi.

På skolen til guttene mine har de en meningsfull og hyggelig tradisjon i tilknytning til den årlige TV-aksjonen. Det blir arrangert en liten marsj opp til Egersunds svar på Eiffeltårnet, eller Varbergtårnet som det også kalles. Deltakeravgiften går uavkortet til inntekt for TV-aksjonen. I tillegg settes skolens elever i sving med å lage pizzaboller, steke lapper og vafler, samt å selge herlighetene til betalingsvillige foreldre. Og på kjøpet får vi en fin tur, selvom det i går var en kald affære, en god drøs og sjansen til å treffe andre foreldre. Et kjærkomment og viktig avbrekk i en travel hverdag.

Vi opplever full konsentrasjon hos elevene, selgerglede, hjelpsomhet og samhold i forbindelse med dette arrangementet. I tillegg til at vi får knakende gode pizzaboller, varmende kaffe, vafler og lapper med rømme og syltetøy. I en verden med stadig større utfordringer og med flere hjelpetrengende enn noensinne, er det fint å få en påminnelse på hvor godt de fleste i landet vårt har det.

Kanskje dette kan være til inspirasjon for andre skoler? Jeg håper det. Uansett, her er oppskrift på tre liter vaffelrøre - helt uavhengig hva det skal brukes til.

Dette trenger du:

6 egg
360 gram sukker
1 liter kulturmelk
100 gram smeltet smør
700 gram mel
1 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
litt kardemomme

Trykk HER om du ønsker å bli bøssebærer på søndag.

Barnas foreldre har samtykket til at jeg viser bildene.

Tabbouleh med stekt halloumi

2011-10-19T10:00:00.000+02:00

En av høstferiens mest lettvinte middag var tabbouleh med stekt halloumi. Halloumi er en tradisjonell kypriotisk ost som også brukes andre steder i Midt-Østen: Den egner seg ekstra godt til grilling eller steking og kan stekes i skiver på sterk varme. Stekt halloumi serveres gjerne til tabbouleh, salat laget med couscous eller bulgur. Denne retten gikk ned på høykant hos undertegnede, både til middag og lunsj dagen etter, og hos yngste sønn som smugspiste halloumi da jeg ikke så det. Det er en mild ost som alle kan like, og den gir litt mer substans til tabbouleh som middagsmåltid.

Dette trenger du og slik gjør du:

Couscous, tilberedes som beskrevet på pakken
Tomat, hakket (blir ekstra godt om man tar bryet med å fjerne kjernen)
Rød løk, hakket
Paprika, delt i to og grillet i ovnen, hakket
Agurk, i biter
Bladpersille, hakket
Fersk mynte, hakket
Saft av sitron
Olivenolje
Maldonsalt og nykvernet sort pepper

Alt blandes og serveres. Godt til grillmat, til fisk eller bare til lunsj.

Jeg har tidligere skrevet om tabbouleh HER og tabbolueh med granateplekjerner HER.

Suppekjøkken

2011-10-18T10:00:00.007+02:00

Det er over én måned siden denne artikkelen ble publisert, men det er fremdeles aktuelt med suppe.

Noen solfylte dager i slutten av august lurte ikke meg. Det er definitivt høst, tid for innekos, telys og varm mat. Og når til og med borgerplikten er utført denne uka, er det på tide med supperåd.

Suppe står stadig på menyen hos oss. Og på tross av at Toro og desslike gjør sitt beste for å overbevise oss om at det er vanskelig å lage suppe uten pose, vil jeg påstå at det både er lettvint, enkelt og selvsagt hundre ganger bedre enn pulverisert mat tilsatt vann. Dessuten er det morsomt å tenke på alt det man faktisk kan lage under betegnelsen suppe. Selv om suppe er grenseløs mat, er det én ting som gjelder; velg din kraft med omhu. Jo bedre kraften er, desto mer smakfull blir suppen.

Minestronesuppe

Det er imidlertid håp selv om man ikke koker kraften sin selv. Det finnes mange ulike buljong- eller fondtyper på markedet, Knorr har for eksempel en økologisk versjon i pulverform som ikke er tilsatt smaksforsterkeren MSG.

Løksuppe

Løksuppe var den første retten jeg lærte meg å lage. Den har fulgt meg via mammas gamle gratengform, fra studietiden over til småbarnstid og inn i voksenlivet. Det henger derfor litt igjen av ungdommelig galskap over en god løksuppe, synes jeg.
Har man god kraft og en flaske hvitvin kan det nesten ikke gå galt. Man må selvsagt ha en del andre ting også, men skikkelig kraft skiller god løksuppe fra mindre god løksuppe. Dersom du har kjempet deg til et par kartonger med hjemmelaget kyllingkraft som ligger i fryseren i påvente av en god anledning, er den kommet i det øyeblikket du har bestemt deg for å lage løksuppe. Men som jeg skrev lenger opp, ikke la deg stoppe av kraftmangel, heller – da kjøper du bare en god fond i butikken.
Ikke minst er denne varme og rustikke retten veldig anvendelig. Er du kald? Lag løksuppe. Skal du ha noen venner på besøk? Lag løksuppe. Har du bare lyst på noe godt? Lag løksuppe. Skal du servere varm kveldsmat til din kjære? Lag løksuppe.

Dette trenger du:

Oppskriften er til 6 personer.

6 gule løk
4-5 hvitløksfedd
1-2 spiseskje frisk timian
1 spiseskje sukker
Smør til steking
ca 3 spiseskjeer mel
3,5 dl hvitvin
1,5 liter god kyllingkraft (eventuelt buljong/fond)
Salt og pepper
Litt soyasaus (ikke absolutt nødvendig)
Brødrester - som pariserloff, landbrød etc.
Revet Jarlsberg eller annen skarp, gul ost

Slik gjør du:

Skjær løken i skiver. Tørk tårene og trøst deg selv, dette kommer til å bli godt! Ha det i en gryte sammen med knust og hakket hvitløk, hakket timian og sukker. Surr i smør til det blir gyllent og mykt. Dryss over mel og spe på med kraft og vin. La det koke i omtrent 20 minutter, men ikke lenger. Det er godt å kjenne at suppen består av løk også. Smak til med salt og pepper og tilsett eventuelt soyasaus. Fordel suppen i ildfaste former og legg en skive brød på toppen. Trykk brødet lett ned, slik at det suger til seg væsken. Strø over så mye ost som du ønsker (jeg elsker ost og liker at det er rikelig) og sett inn i ovn på 225 grader. Den skal gratineres på øverste rille til osten er blitt gyllen. Server med et lite dryss hakket kruspersille, nybakt brød og rause glass med god drikke.

Minestronesuppe

Dette er skikkelig høstsuppe med mye mat og smak. Utvalget av grønnsaker kan selvsagt varieres, her er en enkel versjon. Guttene mine elsker denne og det er store muligheter for å snike inn en ekstra grønnsak eller to slik at dagsregnskapet for 5 om dagen går i balanse.

Dette trenger du:

Olje
1 gul løk
2-3 fedd hvitløk
1 liten purre
2-3 gulrøtter
2 stilker stangselleri
Grønne bønner, hermetiske eller ferske
Frisk timian
1 laurbærblad
1 boks hermetiske tomater
1,5 liter hønsekraft eller -buljong
Makaroni
Noen kjøttpølser eller annet kjøtt

Slik gjør du:

Surr hakket løk, hvitløk og purre i litt olje. Tilsett gulrøtter og stangselleri i biter, hermetiske tomater, bønner dersom de er ferske (vent til slutt dersom de er hermetiske), frisk timian og laurbærblad. La det syde en liten stund og tilsett deretter kraften. La alt koke i omtrent 10 minutter og ha deretter i makaroni og pølsebiter. Suppen er ferdig når makaronien er myk. Server gjerne med et dryss revet parmesan og hakkede grønne urter.

Gresskarsuppe

Ikke bare fargen på denne suppen er høstlig, men også konsistensen og smaken. Gresskar er snart i sesong, og dette er en suppe som er rund, fyldig og litt eksotisk på smak.

Dette trenger du:

Et forholdsvis lite hokkaidogresskar eller butternut squash
1 rød løk
4 fedd hvitløk
1 rød chili uten kjerner
1 liter hønsekraft eller buljong/fond
50 gram pinjekjerner
Maldonsalt
Spisskummen
Tørket koriander
Frisk koriander
Olivenolje
100 gram Philadelphiaost

Slik gjør du:

Sett ovnen på 170 grader. Vask gresskaret skikkelig, skjær av bunn og topp og fjern kjernene. Butternut squash må skrelles i tillegg. Skjær det i terninger og legg det på et stekebrett med bakepapir. Legg hvitløksfeddene sammen med gresskarterningene og ringle over litt olivenolje. Bak det i ovnen i omtrent 50 minutter, men ta ut hvitløken etter 20. Rist pinjekjerner i litt olje slik at de får en lett brunfarge. Strø over litt maldonsalt og ha over i en skål. Dette skal brukes på toppen av suppen. Hakk løk og fres det gyllent i litt olje. Tilsett hakket chili og spisskummen og tørket koriander og ha i omtrent en liter hønsekraft eller -buljong. Ha i osten og gresskarterningene og kok opp. Tilslutt skal alt kjøres glatt - enten i en blender eller med en stavmikser. Serveres med et dryss hakket koriander og pinjekjernene.

Lettvinte suppebrød

Disse smaker best helt nybakte. Siden de ikke tar lang tid å lage, gjelder det å bake dem rett før servering. Oppskriften under er til ca 10 små, flate brød. Bruk to bakeplater, slik at det er plass til alle når de skal trykkes flate.

Dette trenger du:

8-9 dl hvetemel
2 ss tyrkisk yoghurt
25 gram gjær
ca 3 dl vann
Olivenolje
1 ts salt
1 ts honning

2 ss tyrkisk yoghurt
2-3 spiseskjeer god olivenolje
Mandelflak og fersk timian eller
Sesamfrø

Slik gjør du:

Ha hvetemel og salt i en bakebolle. Bland sammen lunkent vann, yoghurt, olje, gjær og honning. Rør godt sammen. Rør alt sammen og elt deretter i minst 15 minutter. Sett klart to stekebrett med bakepapir. Hell deigen utover en bakeplate og del opp i ti emner. Lag boller av emnene ved å brette de sammen til de får en jevn overflate. Sett til heving på lunt sted, da tar det ikke lang tid. Sett samtidig ovnen på 220 grader. Bland sammen yoghurt og olje. Trykk bollene flate med hånden når de er ferdig hevet. Fordel yoghurtblandingen på brødene og dryss over hakket timian og mandelflak eller sesamfrø. Sett inn i ferdigvarmet ovn og stek i 10-12-15 minutter. Følg med, siden hver ovn oppfører seg unikt. Avkjøl så vidt på rist og server.

Suppekjøkken

Skoleboller med hjemmelaget vaniljekrem

2011-10-14T09:00:00.000+02:00

Det er mulig noen husker at jeg lanserte et gjærbakstprosjekt, selvom det er ganske lenge siden. Det handler om å finne den aller beste oppskriften på søt gjærbakst. Det kan ikke være så vanskelig, tenker du kanskje. Men så enkelt er det faktisk ikke. Etter å ha testet ut en rekke ulike oppskrifter, har jeg omsider konkludert.

Lenge laget jeg søt gjærdeig etter bakeren Morten Schakendas metode. Denne består av å kna inn romtemperert smør etter at deigen er eltet ferdig. Bollene blir luftige og velsmakende når man baker på denne måten. Derfor var det nokså forvirrende da jeg kom over en bolleoppskrift hvor poenget var å ikke bare smelte smøret og varme melken, slik jeg var vant til å gjøre før jeg begynte å kna inn smør mot slutten av prosessen, men å koke opp melk og smør og deretter avkjøle det før væsken skulle eltes inn i deigen. Visstnok inneholder melkeprodukter et protein som hindrer heveprosessen, og dette ødelegges når melken koker.

Konklusjonen i mitt uhøytidelige bakeprosjekt er dermed å koke melken og smøret før blanding og elting. Dette gjør bakeprosessen litt mer omstendelig, men premien - ekstremt luftige boller – gjør at det er verdt innsatsen.

Det er forresten den internasjonale eggdagen i dag. Egget feires over hele verden hvert år den andre fredagen i oktober. Få råvarer fortjener et slikt massivt fokus som egget. I tillegg til å ha en rekke gode ernæringsmessige egenskaper, er egg noe som brukes over hele verden, helt uavhengig av religion, kultur eller økonomi. Egg brukes som ingrediens i både saltmat og søtmat. Det har dessuten er rekke unike egenskaper som gjør det uunnværlig på det klassiske kjøkken. Det sørger for heving og emulsjon, egg tykner og binder. Ikke minst er emballasjen både miljøvennlig og praktisk. Egg og gjærbakst er ingen umiddelbar naturlig kombinasjon. Om man da ikke har planer om å lage skoleboller med egenprodusert vaniljekrem.

Dette trenger du til søt gjærbakst:

Til ca 24 store boller

1 kg hvetemel
150 gram melis
6 dl melk
ca 40 gram fersk gjær
1 egg
150 gram smør
3-4 klyper havsalt
2 ts kardemomme

Slik gjør du:

Kok opp melk, smør og melis. La det avkjøle til fingertemperatur og pisk forsiktig inn egget. Rør også ut gjæren. Bland mel, salt og kardemomme i en bakebolle og tilsett deretter væsken. Rør lett sammen med en slikkepott og elt deigen i minst 15 minutter – helst i en kjøkkenmaskin. Sett deigen til heving med plastfolie over bollen på lunt sted i én time.
Sett ovnen på 210 grader varmluft. Form deigen til boller og sett på en stekeplate med bakepapir. Lag en god grop i midten av bollen og legg en klatt vaniljekrem i gropen. La deigen etterheve omtrent 20 minutter og stek på midterste rille i ca 10-15 minutter til gjærbaksten ser gylden og fin ut.

Vaniljekrem

Jeg har skrevet om vaniljekrem tidligere, men siden jeg trenger et påskudd for å skrive om egg, repeterer jeg den her.

Dette trenger du:

1 vaniljestang
2,5 dl fløte
2,5 dl H-melk
4 eggeplommer
100 gram sukker
45 gram maisenna

Slik gjør du:

Varm opp fløte og melk til kokepunktet. Skjær forsiktig opp vaniljestangen, skrap ut frøene med en teskje og ha alt oppi gryten med melk. Visp sammen. La det syde en stund. Deretter skal eggeplommene og sukkeret piskes til eggedosis. Ha etterhvert maisennamelet i eggedosisen.

Eggedosisen og melkeblandingen blandes sammen, og det er her man må være litt forsiktig slik at det ikke ender opp som eggerøre. Ta et par øser med varm melke- og fløteblanding over i eggedosisen og rør sammen. Dette helles tilbake i gryten igjen. Deretter piskes alt sammen mens det varmes sakte opp. Kremen vil tykne, men det må fremdeles ikke koke skikkelig. Pisk til blandingen er blitt så tykk som den kan bli. Vaniljekremen avkjøles deretter. La vaniljestangen ligge i kremen til den er helt avkjølt og skal brukes.

Og siden det er fredag i dag, hvorfor ikke lage chilikakao også?

Pai med bacon og brie (og litt chèvre)

2011-10-13T10:00:00.000+02:00

I går fortsatte vi prosjektet Tømme fryseren på hytta. Der fant jeg en solid pakke med bacon fra Grøstad Gris og en boks med fløte. Jeg har hatt ganske god erfaring med å fryse fløte - vel og merke dersom den skal brukes til mat som skal varmebehandles. Det ble pai med bacon, chili og brie, samt en liten flik med chèvre.

Guttene mine er ville etter brie, så vi delte rett og slett paien i to og laget halvparten med brie og halvparten med chèvre. Og alle ble fornøyde. Ellers var det en god anledning til å bruke opp eggehviter etter at jeg har brukt plommene til vaniljekrem.

Jeg har lyst til å skrive litt om paideig. Den klassiske paideigen består av tre deler mel, en del smør, noen klyper salt og litt vann. Jeg har funnet ut at dette mengdeforholdet gir et perfekt sprøtt og fint paiskall som ikke virker for fett. Dessuten liker jeg det rustikke utseendet på paien og da egner en helt ordinær kakeform seg.

Dette trenger du:

Paiskall:

180 gram mel
60 gram romtemperert smør
2 klyper salt
litt vann

Fyll:

Bacon, en god porsjon
1-2 løk
Chili
Fersk timian
Persille
Nykvernet pepper
4-6 egg
Litt tyrkisk yoghurt, crème fraîche, H-melk eller fløte
Jarlsbergost, revet
Chèvre eller brie eller begge deler

Slik gjør du:

Begynn med paiskallet. Jeg har best erfaring med å bruke foodprocessor, men kjøkkenmaskin egner seg også. Ha romtemperert smør i terninger i en bolle og sett på vispen/knivene. Tilsett melet og visp/kjør det godt sammen. Etter en stund vil det se ut som smuldredeig, og da skal vannet tilsettes. Ha i litt og litt vann, jeg pleier å bruke spiseskjeer. Stopp når deigen har blitt til en fast, men føyelig klump. Pakk deigen inn i plastfolie og legg den i kjøleskapet i minst en halv time, gjerne lenger.

Lag fyllet i mellomtiden. Stek baconstrimler, finhakket chili og løk. Visp sammen egg, yoghurt/melk/fløte/crème fraîche og tilsett litt revet ost, nykvernet pepper og fersk timian. Det er ypperlig å lage pai dersom man trenger å bruke opp litt rester. Derfor er ikke mengdeangivelsene så presise. Bruke gjerne ekstra eggehviter om du har det, eller plommene. Pass bare på at det er begge deler i fyllet.

Jeg bruker vanligvis en ordinær kakeform til pai. Da får jeg det rustikke utseendet, og det er enkelt å ta paien ut av formen. Det er selvsagt smak og behag, men jeg liker så godt utseendet når jeg bruker kakeform. Om du heller vil bruke paiform, så er det selvsagt fritt frem. Ha bakepapir i bunnen av formen. Kjevle ut deigen og legg den ned i kakeformen. La deigen henge litt over på utsiden av kanten, slik at den ikke detter ned når den forhåndsstekes. Deigen prikkes med en gaffel og settes inn i ovnen på 210 grader varmluft. Pass på at sidene ikke siger ned, ta de isåfall opp igjen og "hekt" dem på plass. Forhåndsstekes i ti minutter.

Ta formen ut av ovnen og ha stekt bacon, løk og chili i paiskallet. Hell over eggestanden og legg biter av brie eller chèvre utover. Dryss over persille og sett inn igjen i ovnen. Stekes til den er ferdig, etter omtrent 25-35 minutter. Om du synes den ser mørk ut, er det bare å legge et stykke bakepapir over paien.

Denne paideigen er sirlig utprøvd med de formene jeg har. Erfaringen min er at denne sammensetningen er perfekt, synes jeg iallefall. Deigen blir sprø og crispy, og heldigvis ikke soggy i bunnen. Den er lett å jobbe med og kan kjevles tynt. Det er, etter min mening, noe av de viktigste med en paideig. Jeg er imidlertid veldig åpen for - og ikke minst mottakelig - for andre tips og råd. Har du noen favorittoppskrift på paideig?

Sitron- og appelsinis til kalde dager

2011-10-12T10:00:00.002+02:00

I boken Jamies Italia leste jeg for første gang om noe som kalles sjerbet. Det er ikke den tradisjonelle sorbeten og heller ikke is laget på egge- og melkebasert smete. Det er en slags sorbetliknende is tilsatt litt fløte - i en eller annen form.

Denne isen var - i følge med en sjokoladesorbet jeg skal skrive om litt senere - dessert på bursdagsmiddagen min. Kraftig kost krevde lett dessert, og det synes jeg alltid sorbeter er. Oppskriften er en noe videreutviklet versjon av Jamie Olivers. Mest fordi jeg brukte både appelsin og sitron, men også fordi jeg synes oppskriften hans var for knapp.

Dette trenger du:

3,5 dl nypresset appelsin og sitron, omtrent halvparten av hver eller sammensetning etter smak og tilgjengelighet
3,5 dl vann
Finrevet skall av en sitron, helst økologisk
250 gram sukker, eller etter smak
2 rause spiseskjeer mascarponeost

Slik gjør du:

Sukkermengden må tilpasses syrligheten på appelsinene og sitronene. 250 gram er ikke noe ekstakt mål, men det var perfekt den siste gangen jeg laget denne desserten. Det er derfor en idé å ikke tilsette alt med en gang, men smake seg litt frem først.

Ha nypresset saft av sitroner og appelsiner sammen med vann i en gryte. Tilsett finrevet sitronskall og sukker og varm opp. Rør inn mascarponeosten, visp det godt sammen. Avkjøles og has i kjøleskap slik at den er skikkelig kald før den has i iskremmaskinen. Om man ikke har iskremmaskin, kan den settes i fryseren. Rør godt hver halve time slik at ikke isen krystalliserer seg.

Denne smaker vanvittig godt, takk skal du ha, Jamie! Eldstesønnen i huset rangerte den umiddelbart på toppen av listen over is jeg har laget denne sesongen. Jeg tror faktisk jeg er enig med ham.

[kjøkkentjeneste] i BoligDrøm

2011-10-10T11:10:00.004+02:00

[kjøkkentjeneste] har fått æren av å være månedens matblogger i interiør-, hage- og matbladet BoligDrøm i oktober! Det er selvsagt noe jeg både er glad for og stolt av.

Den observante [kjøkkentjeneste]-leseren har muligens sett oppskriften på gresskarsuppe tidligere et sted. Uansett, den suppen er så god at den fortjener all mulig oppmerksomhet - jeg tror jammen jeg skal blogge den igjen om en stund. Det er gresskarsesong, så det er bare å spise seg lei på den oransje og søtlige herligheten mens man kan.

Chilikakao

2011-10-09T18:27:00.004+02:00

Det er på dager som i dag at man bør bure seg inne og lage boller og kakao. Hvilket jeg også har gjort. Og siden det er meldt strålende sol resten av uka, gjorde jeg det også med forholdsvis god samvittighet.

Guttene mine fikk luksuskakao, jeg laget chilikakao.

Chili og mørk sjokolade er en overraskende god kombinasjon. Man må ikke tilsette for mye chili, bare nok til at kakaoen får et lite spark, som om sjokoladesmaken bare fortsetter og fortsetter langt ned i magen.

Dette er en typisk oppskrift uten presise mengdeangivelser, men

Dette trenger du:

H-melk
Mørk sjokolade, minst 70%
Brunt sukker eller honning etter smak
En klype salt
Vaniljestang (omtrent en halv)
Chilipulver

Slik gjør du:

Ha melk i en gryte og varm opp. Tilsett mørk sjokolade, og eventuelt litt brunt sukker eller honning etter smak. Ha deretter i salt og vaniljefrø og pisk godt sammen. Smak tilslutt til med chilipulver. Den skal bite litt, men ikke være overdøvende.

I mange chilikakaooppskrifter er det også maizenna for jevning. Det synes jeg er unødvendig, denne er mektig nok som den er.

God søndag til dere!

Inspirasjon på kjøkkenet

2011-10-08T19:10:00.001+02:00

Det er mange ulike måter å finne inspirasjon på. Noen finner den mellom bugnende fruktdisker og osteboder på utenlandske matmarkeder, andre leter seg gjennom kortreiste og lokale produkter på Bondens marked. Å oppsøke steder man ellers ikke ferdes, mellom hyller med spennende og fremmed mat, lokker også frem lysten til å romstere på kjøkkenet. Hvertfall for meg.

Bildet er tatt i sommer da jeg fikk besøk av god venninne som alltid har vært til stor inspirasjon for meg. Hun hadde med pakistanske mango, pasjonsfrukt og masse annet godt.

Kanskje noen lar seg inspirere av fulle kjøleskap, med råvarer i massevis? Eller tvert imot virker muligens begrensninger inspirerende på andre? Lete seg frem til passende menyer med temaer, allergier, eller annet?

Selv finner jeg både inspirasjon av matmarkeder, bugnende kjøleskap og av besøk i spesialforretninger. Imidlertid får jeg aller mest inspirasjon av andre mennesker jeg deler matinteressen med, enten vi lager mat sammen på kjøkkenet, spiser sammen eller møtes på internett.

I dag kjenner jeg også inspirasjonen komme av den vakre utsikten. Jeg er på hytta med et nokså velfylt kjøleskap, men med tilfeldig sammensatte matvarer. Noe har ligget i fryseren siden sommerferien, noe har jeg tatt med meg. Men det aller mest inspirerende er den vakre utsikten. Over hav og skjærgård, med en enslig sel svømmende forbi, skarv duppende i vannskorpen, solnedgang over Oterøy. Svanene er fremdeles i par, de har lagt seg til ro på naboskjæret. Gresset har levd sitt eget liv siden august og urtene har vokst seg store og smaksrike.

Selv vimpelen er på plass.

Hyttekjøkkenet med verdens fineste utsikt. Her er jeg vokst opp og finner stadig flere brikker i det mentale puslespillet mitt. Bildene er tatt i høstferien i fjor, på en stille, nydelig dag.

Hva er det som gir deg mest inspirasjon på kjøkkenet?

Ovnsbakte fiken og ost

2011-10-06T22:44:00.001+02:00

Jeg elsker kombinasjonen salt og søtt. Og her er det ikke Walters mandler eller smash jeg snakker om, det er klassisk ost med søtt tilbehør.

Siden jeg har relativt beskjeden kunnskap om italienske oster - bortsett fra at jeg gjerne spiser mozzarellaost og parmesan - var det korrekt å søke til kildene. I dette tilfellet var Jamies Italia det nærmeste jeg kom (det vil si det som lå nærmest; på kjøkkenbordet). Der leste jeg om den tilsynelatende uslålige kombinasjonen pecorino, ovnsbakte fiken, valnøtter og honning.

Det er ikke fikensesong, men butikken i nabobygget er velvilligheten selv, og bestilte inn så mye jeg ville ha. De ble ovnsbakt etter alle kunstens regler. Planen var altså å servere pecorino med tilbehør som osterett. Det var lettere tenkt enn gjennomført.

For selvom fiken er enkelt å bestille, går det visst ikke like knirkefritt å få tak i pecorino. Ikke engang et besøk i nærmeste storby ga noe utkomme. Da er det praktisk å ha gode venninner med handlekraft og et godt øye til Posten. For osten kom frem, selvom den ble pakket og sendt fredag ettermiddag og skulle i tjeneste allerede dagen etter.

Ok, nok om pecorino. Jeg hadde nemlig også gått til anskaffelse av noen rause stykker med parmesan. God parmesan. Så da jeg hadde både pecorino og parmesan i hus var det fristende å servere begge deler for sammenligningens skyld. Både parmesan og pecorino er harde, hvite italienske oster. Pecorino er laget på sauemelk, parmesan på kumelk. Og selvom det var pecorino som var anbefalt, foretrakk samtlige rundt bordet parmesanen. Jeg likte også godt pecorinoen, den er sterk på smak, nesten med en for fremtredende sauesmak, synes jeg. Til fikenene, valnøttene og honningen var det imidlertid parmesanen som stakk av med førsteprisen.

Fiken laget jeg etter en kjent og kjær oppskrift - også denne opprinnelig fra Jamie Oliver. Mengdeangivelsene er det så som så med, det avhenger blant annet av antall fikener.

Dette trenger du:

Fiken
Kanel
Brunt sukker
Saft fra appelsin

Slik gjør du:

Skjær fikenene over på langs. Legg dem på et stekebrett med bakepapir med skjæreflaten opp. Strø over litt kanel og sukker og klem over litt appelsinsaft. Bakes i ovnen på omtrent 100 grader varmluft, gjerne med en tresleiv i åpningen slik at væsken fordamper. La de stå til de har fått den konsistensen du foretrekker. Jeg liker dem litt tørre, men likevel litt seige.

Osten serveres i tykke skiver sammen med halve, bakte fiken, honning og valnøtter. På tynne rugkjeks, dersom man ønsker det. Siden dette ble servert forholdsvis sent på kvelden var vi gjennom en lengre utredning om det var best å ha fiken eller ost på toppen. Vi klarte ikke konkludere med hvilken av smakene som skulle treffe smaksløkene først, men jeg mener å huske at jeg selv tok til orde for å ha osten på toppen. Salt først, med andre ord.

Stekt kalvefilét med rødbetesalat og gresskarpuré

2011-10-05T18:18:00.003+02:00

Min første tanke var at jeg skulle lage saltimbocca av kalvekjøttet jeg hadde i fryseren. Men nei, det ble noe annet. Jeg synes likevel salt italiensk skinke og salvie sammen med kalvekjøtt var en så god idé at det fikk følge med - om enn i en litt annen form enn når man lager saltimbocca.

Kalvekjøttet kom fra rasen høylandsfe, en hardfør storferase som stort sett går ute hele året. Og det hadde visstnok den kalven vi spiste også gjort.

Foto: Hugo Lütcherath

Oppskrift på gresskarpuré og kald rødbetesalat har jeg fått av en venninne som virkelig er flink på kjøkkenet. Jeg har til og med vært så heldig å få spise den samme kombinasjonen hos henne tidligere.

Både rødbeter, gresskar og kalv betegnes som søtlige på smak. Derfor er det viktig å ha noe syrlig å balansere med. Den salte skinken, syrlighet i dressingen til rødbetesalaten og en sitronskvis i gresskarpuréen balanserte det helt korrekt, synes jeg.

Kalvekjøttet

Jeg hadde både entrecôte og en indrefilét av kalvekjøttet. Entrecôten ble skåret i rause skiver. Alt ble lagt lagvis i et fat med kanter med masse salvie, litt persille, olivenolje og nykvernet pepper i ett døgn.

Når jeg steker kjøtt i skiver, følger jeg alltid noen grunnregler. La kjøttet ligge i romtemperatur omtrent en halv time før steking. Bruk litt smør og olje i en panne og la det blir nøttebrunt før kjøttet legges i. Ikke ha for mange skiver med kjøtt i pannen samtidig. Jeg venter alltid med å salte til kjøttet har truffet pannen. La kjøttet steke ferdig på én side før det snus. Hvor lenge man skal steke det avhenger av hvor rødt man ønsker det. La kjøttet hvile noen minutter før servering. Når filéter stekes hele, er det omtrent de samme prinsippene som følges, bare legg til litt tid. Litt lenger tid i romtemperatur på kjøkkenbenken, litt lenger tid i ovn etter at man har brunet raskt i pannen, litt lenger hviletid. Det enkleste er å bruke steketermomenter når man steker i ovn. Ofte sluntrer jeg selv unna her, men bare når det er snakk om forholdsvis små stykker - som denne indrefiléten var.

Tilslutt stekte jeg skiver av italiensk skinke og danderte over kjøttet ved servering. Det ga et passende salt tilsnitt.

Gresskarpuré

På tross av at man umiddelbart tenker at gresskar og rødbeter er for søtt sammen, så fungerte dette, synes jeg. Men det er viktig med en liten sitronskvis.

Dette trenger du:

Gresskar, butternut squash eller hokkaido (Sesong nå!)
Hvitløksfedd
Fersk timian
Olivenolje
Smør
Sitronsaft
Salt og pepper

Slik gjør du:

Jeg innrømmer det gjerne, enkelte ganger er jeg en elendig matblogger. Jeg klarer ikke oppgi mengdemål. Og det er ikke på grunn av uvilje, det er på grunn av at jeg lager mat etter tilfeldighetsprinsippet og smaker meg til underveis. I mange tilfeller er mengdemålet av vesentlig betydning, i denne gresskarpuréen er det ikke. Det vil si, det er selvsagt avgjørende at det ikke blir for mye sitron eller for mye hvitløk, men det er her man skal smake seg til.

Uansett, jeg brukte tre butternut squash. Det blir langt mindre enn man tror, så her er det bare å gripe begjærlig tak i gresskarene som nå ligger og frister i grønnsaksdisken.

Gresskarene skrelles og skjæres i biter. Legges på stekebrett med bakepapir, ringle over litt olivenolje, legg noen uskrelte hvitløksfedd på brettet, samt fersk timian. Bakes i ovn på omtrent 170 grader til gresskarbitene er helt myke, ha dem i en gryte med litt smør, kjør alt glatt med stavmikser, smak til med salt, pepper og sitronsaft og kanskje enda mer smør.

Rødbetesalat

Denne salaten skal serveres kald. Laken skal ikke serveres, bare sette smak på rødbetene. Den kan gjerne gjøres istand dagen i forveien, men det er ikke absolutt nødvendig.

Dette trenger du:

Rødbeter

Til laken trenger du:

Litt av kokevannet fra rødbetene
Olivenolje
Hvitløk
Sardeller
Sennep
Eddik, jeg brukte kirsebæreddik men hvitvinseddik duger også
Salt og pepper

Slik gjør du:

Ha sardeller og hvitløk i en morter og gnur det sammen. Lag laken ved å blande sammen resten, smak deg til den rette sammensetningen. Husk at laken ikke skal serveres direkte, men kun gi rødbetene smak. Den tåler derfor å være ganske syrlig.

Kok rødbetene møre, skrell og skjær dem i forholdsvis små biter. Legges deretter i laken og settes i kjøleskapet.

Både rødbeter og gresskar kan gjøres istand på forhånd. Jeg stekte kjøttet etter forretten og det fungerte fint. Alt legges deretter opp på varme (ja, varme er helt essensielt) tallerkener med både gresskar, rødbeter, kalv og skinke. Og kanskje noen blader frisk salvie på toppen.

Serveres gjerne med en god italiensk rødvin, vi hadde ripasso.

(Og beklager, men nå må jeg innrømme at jeg ble sulten selv, her jeg sitter!)

Tagliatelle med grillet sjøkreps

2011-10-04T22:18:00.001+02:00

Denne retten ble jeg inspirert til å lage da jeg var på yndlingsrestauranten i byen min for noen uker siden, Ristorante Oliveto. Kokken, som forøvrig er en særdeles hyggelig, sympatisk og flink fyr, avslørte hvordan han gjorde retten Frutti de mare til den beste jeg noen gang hadde smakt. Den var befriende fri for hermetiske tomater, og den smakte nydelig av fersk sjøkreps - eller rekekonge som vi kaller det, persille, hvitløk og søte ovnsbakte tomater.

Den ble derfor andre forrett på lørdag. Egentlig litt for tung til å være forrett, men jeg hadde så lyst likevel. Og dersom man har en del av ingrediensene klare på forhånd er den ikke så vanskelig å lage, selvom den skal serveres varm.

Det er faktisk en nødvendighet å begynne noen dager i forveien. Aller først bør man lage persilleolje. Det gjorde jeg ved å blande en god bunt hakket persille eller stødt i morter med litt hakket hvitløk, eventuelt stødt i morter, og masse god olivenolje. La det stå på glass slik at det uten avbrytelse får gått opp i en høyere enhet.

Jeg ovnsbakte også tomatene dagen før. Mest av praktiske årsaker, men pass iallefall på å beregne tilstrekkelig tid for tomatene i ovnen - slik at de blir myke og enda søtere enn de allerede forhåpentligvis er - dersom dette skal gjøres samme dag som resten skal lages.

Utover ovnsbakte tomater og persilleolje er ikke ingredienslisten så lang.

Dette trenger du:

Fersk tagliatelle, helst hjemmelaget, men ferskkjøpt duger også
Rikelig persilleolje, se lenger opp
Ovnsbakte tomater
Sjøkreps
En slant hvitvin
Salt og nykvernet pepper

Slik gjør du:

Som sagt er forarbeidene til denne retten litt mer omfattende enn det man kommer på idet man smeller den sammen noen minutter før den serveres. Husk å ovnsbake tomatene aller først. Bruk små søte cherrytomater og legg hele klaser inn i ovnen på omtrent 100 grader. La de stå noen timer, til de er helt myke og smaker enda mer søtt.

Det aller beste er å bruke sjøkreps som er rå, det vil si levende. Da må man nødvendigvis ta livet av dem først. Denne jobben kan enten outsources til passende personell, eller man kan gjøre det selv. Som regel velger jeg det første alternativet.

Det finnes sikkert mange måter å gjøre dette på. Her er imidlertid en beskrivelse basert på det jeg pleier å være vitne til når vi tilbereder grillede sjøkreps hos oss. Finn frem en kraftig kniv. Stikk spissen ned i toppen av krepsen og lag et lite snitt. Da dør den raskt.

Finn deretter frem stekebrett og sett ovnen på omtrent 210 grader varmluft. Skjær et snitt langs innsiden av halen og brett litt tilside. Legg dem med ryggen ned og pensle med persilleoljen som det står skrevet om litt lenger opp. Stek krepsene i ovnen på midterste rille, eventuelt litt lenger opp, på omtrent 5-7-9 minutter. Steketid avhenger av ulike ting, blant annet størrelse på krepsen. Denne gangen fjernet vi hodet på de minste krepsene, mens vi beholdt hodet på de største. Naturlig nok var det nødvendig med lenger steketid for de største beistene.

Om tomatene er ovnsbakt på forhånd, kan disse settes litt inn i ovnen sammen med krepsen mot slutten av steketiden slik at de blir varme.

Kok tagliatellen etter anvisning på pakken mens du steker krepsen. Hell av vann og ta av lokket slik at vannet fordamper. Tilsett rikelig persilleolje og en skvett hvitvin og rist godt rundt med lokket på slik at persillen, hvitløken og oljen fordeler seg fint på tagliatellen. Fordel pastaen på tallerkner, legg over noen tomater på stilk og en hel kreps og noen haler. Bland lett og server med litt nykvernet pepper og hakket persille på toppen.

Aller helst med noe godt og hvitt i glasset.

(Dessverre var det slutt på de ovnsbakte tomatene da jeg skulle ta bilde av maten...)

Artisjokkpuré til kveldens første rett

2011-10-03T15:11:00.005+02:00

Når sant skal sies kjennes alt likt i dag. Selvom alle rundt meg forsøker å overbevise meg om at forty is the new thirty, ønsker jeg meg på ingen måte ti år tilbake i tid. Faktisk snarer tvert i mot. Tre svangerskap på rappen, amming, bleieskift, småbarnsperiode, valpetrening, hyttebygging og en hel rekke andre ting har bidratt til at de siste ti årene seiler inn på den øverste pallen i kåringen av hittil mest slitsomme tiår. Nå ser jeg frem til å høste fruktene av de siste års hardt arbeid.

Men, det er vel ikke akkurat sånn dette virker. Livet går videre i samme tempo enten man er trettini eller førti. Uansett. Det ble en fin kveld på lørdag, med seks retter, tilhørende viner og gode venner. Menyen var for anledningen sammensatt etter litt andre prinsipper enn vanlig når jeg rasker sammen til vennemiddag. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene og jeg forsøkte å ha ett ben i Italia da jeg pønsket ut både spise- og drikkemeny.

Som første rett serverte vi nybakt focaccia med bøffelmozzarella, tomatsalat med perletomater, masse basilikum, litt god olivenolje og hvitvinseddik og artisjokkhjertepuré. Prosecco di Valdobbiadene Brut 2010 å drikke til. Oppskriften på puréen har jeg fått av en matvenninne, og det var første gang jeg testet den ut.

Dette trenger du til artisjokkhjertepuréen:

To glass artisjokkhjerter i olje
2-3 hvitløksfedd
Litt olje
Crème fraîche
Persille
Sitronsaft
Salt og pepper

Slik gjør du det:

Vask artisjokkhjertene rene for oljen og legg dem på et håndklepapir. Tørk forsiktig av dem. Skjær hvitløksfeddene i skiver og stek dem forsiktig i litt olje. Jeg brukte ovnsbakte hvitløksfedd, og det fungerte også bra. Ha artisjokkhjertene, crème fraiche, hvitløksfeddene, persille og litt sitronsaft fra friske sitroner over i en food processor og kjør det glatt. Smak til med salt og pepper. Serveres som tilbehør til fisk eller lette kjøttretter, til salat eller bare som en aperitiff til ristet landbrød eller fersk focaccia.

Og aller helst med boblende drikke til.

God mandag!

Å glede seg

2011-09-30T21:13:00.003+02:00

Det er fint å ha noe å glede seg til, glede seg over. I dag har jeg gledet meg over perletomater, økologiske sitroner, store stykker med parmesan, vakre fiken, rause stykker med entrecote av kortreist høylandsfe, velduftende mozzarellaost, søt honning, italiensk skinke.

I morgen skal jeg glede meg til lunken focaccia, frisk salvie, kald prosecco, hvite sjokoladetrøfler, mørk sorbet. Venner samlet rundt bordet, latter, ordvekslinger. Og at jeg fremdeles har noen timer igjen som thirtysomething.

Forhåpentligvis kommer noe av resultatet i en blogg nær deg, snart.

Andelår i eplemost

2011-09-28T20:53:00.004+02:00

Det blir mange kjøttretter på bloggen om dagen. Det gir kanskje inntrykk av at vi hovedsaklig spiser kjøtt, men det er faktisk feil. Til hvert måltid er jeg ganske restriktiv med mengde kjøtt, og som ellers satses det friskt på tilbehør. Vi har både karbohydrater og masse grønnsaker til.

Forleden dag tilberedte jeg to av andelårene fra de indiske løpeendene vi hadde fått. Ganske små, men likevel smakfulle og med et tykt fettlag. Antakeligvis tykkere fettlag enn man får på andelår man får kjøpt i butikken. Jeg måtte derfor fjerne litt av fettet på kraften etter at de hadde vært i ovnen. De ble konfitert i eplemost, en utrolig god og vellykket kombinasjon som jeg også har testet ut med kyllinglår. Kjøttet blir mørt og velsmakende, jeg lurer på om det er på grunn av syren i eplemosten? Kombinasjonen syrlig, men likevel søtlig frisk eplemost og and er iallefall god.

Dette trenger du:

Andelår
Løk
Gulrøtter
Eplemost, gjerne fra Berentsens brygghus i Egersund
Frisk salvie eller andre friske urter
Salt og pepper

Slik gjør du:

Rens lårene fri for dun og fjær. Skjær sårkantene slik at lårene ser fine ut. Rens og skjær gulrøtter i staver og løken i litt store biter. Bland sammen og legg i en ildfast litt høy form. Gni andelårene inn med litt salt og nykvernet pepper og stek dem raskt på begge sider i en varm panne. Dytt dem deretter ned i grønnsakene og hell over eplemost. Sett inn i ovnen på midterste rille på omtrent 180 grader. Legg et lokk over formen. La det stå inne til det er ferdig. Dette vil variere litt, avhengig av blant annet størrelsen på lårene. De jeg tilberedte var ikke så store og 30 minutters steke/koketid var tilstrekkelig.

Serveres med poteter og noen ekstra grønnsaker etter smak. Sjekk om kraften er passende før servering. Min var som sagt litt for fet og jeg skummet bare av litt av fettet på toppen før jeg serverte.

Om du tilfeldigvis har fått hånd om hele ender, kan du lese litt om hvordan de skal behandles før de er spiseklare HER.

Tørket traktkantarell

2011-09-26T18:00:00.000+02:00

Det har vært et fantastisk soppår i år. Jeg har vanligvis ikke plukket sopp, men i år har jeg tatt et museskritt ut i de sopplukkendes rekker. Det vil si; jeg har plukket litt sopp, men jeg er ennå ikke blitt noen ekspert.

I helgen fikk jeg litt sopp av en venninne som virkelig har lang erfaring med denslags høstlige aktiviteter.

Vakker traktkantarell, med den karakteristiske gropen på toppen av soppen.

Soppen kan selvsagt spises med en gang. Den passer perfekt sammen med litt løk, hvitløk, pasta, persille og parmesan.

Men det er ikke alltid man rekker å spise opp de mengdene man finner - om man er så heldig å ha et hemmelig soppsted i nærheten - jeg har nemlig inntrykk av at det er på de hemmelige stedene det vokser mest sopp.

Dersom man vil spare soppen til senere, er det et godt alternativ å tørke soppen.

Rens den for mose, smårusk og annet. Den skal ikke vaskes, men renses med en børste. Skjær av nederste del på stilken og riv de største traktkantarellene i to. Legg soppen på et stekebrett og sett i ovn på omtrent 40 grader varmluft. Ikke bli fristet til å sette ovnen på noe særlig mer. Plasser en tresleiv eller annet i åpningen, slik at fuktigheten siver ut. La den stå i noen timer, til soppen er tørket helt inn.

Tørket kantarell kan oppbevares lenge - pass derfor på at glassene er helt rene. Tørket traktkantarell på glass er også en fin gave.

Hvordan gjøre opp en and - og hvordan steke andefilét

2011-09-23T10:00:00.004+02:00

Dette er et innlegg for de som er opptatt av mer enn å bare tilberede maten. Jeg ville gjerne skrive litt om det å gjøre opp en and. Noen har muligens nytte av et slikt innlegg, andre synes kanskje det kan være interessant å lese hva man gjør fra man får et jaktbytte i hus til maten ligger i pannen.

Som utgangspunkt skal vilt henge i noe som kalles 40 døgngrader. Dette gjør man for at kjøttet skal modnes tilstrekkelig. Man finner 40 døgngrader ved å gange tid og temperatur. Er det 10 grader ute, skal dyret henge i fire dager, osv. Enten bruker man den manuelle metoden som krever at man har ørlite kjennskap til gangetabellen og hvilken temperatur det er ute, eller man kan få kjøpt et eget termometer som sørger for å si fra når det er gått eksakt 40 døgngrader. Ettersom temperaturen varierer noe i løpet av et døgn, kan det være praktisk med et slikt termometer, men det er ikke en absolutt nødvendighet. Det kan være en fordel å kroke ut endene før de henges. Dette gjøres for å unngå bakterievekst. Noen liker å tømme dem helt, men det gjør ikke vi.

Endene våre henger ute nå når det er tidlig høst, og inne i kjelleren litt senere i sesongen. Når de henger ute, pakkes de inn i et nett, slik at man skjermer kjøttet for fluer og andre insekter.

Ender ribbes, i motsetning til enkelte andre fuglearter hvor man kun skjærer ut bryststykkene, for eksempel på ærfugl. Det er i skinnet, og dermed i fettet, mye av den gode smaken ligger, så det vil vi definitivt ha med. Å ribbe en and er tidkrevende, særlig ville ender. Etter min erfaring sitter ikke fjærene så hardt på tamender, men dette avhenger også sikkert en del av rasen.

Det er lurt å ribbe over en stor sekk, slik at fjærene slippes rett ned i sekken. Da forhindrer man at det blir fjær overalt. Vi sitter, om det er anledning til det, aller helst ute.

Sitt godt og hold anden med et godt grep med venstre hånd rundt halsen. Kroppen skal henge ned i sekken. Begynn ribbingen på midten av brystet og napp fjærene ut med små, bestemte rykk i fjærretningen. Om man ribber mot fjærretningen, er det lettere å rive opp skinnet. Alt skal vekk, også dunet.

Vi pleier stort sett å skjære ut bryststykkene. Dette fordi vi som regel får stokkender, og der er det mest kjøtt på brystet. I tillegg skjærer vi noen ganger ut lårene. Det er en tidkrevende jobb å ribbe fugler, særlig når man gjør det "manuelt" slik vi gjør.

Når hele brystpartiet er fritt for fjær og dun og alle "fjærstilkene" er fjernet - gjerne med pinsett - skjæres bryststykkene ut. Det går også an å skjære ut hele brystpartiet dersom man foretrekker å tilberede brystet på beina. Det er viktig å ha ha god hygiene, så vask hendene skikkelig mellom ribbing og utskjæring.

Deretter finskjæres stykkene, og siste rest av dun plukkes vekk. De minste restene av dun kan eventuelt fjernes med en liten brenner eller lighter.

Nå er kjøttet snart klart for steking. Snitt skinnet tre-fire steder og gni inn med pepper på begge sider.

Legg dem med skinnsiden ned i en litt over middels varm panne med bittelitt smør. Jeg har funnet ut at jeg foretrekker at ikke pannen er for varm, men det lille smøret man bruker skal ha smeltet skikkelig. Legg kjøttstykkene med skinnsiden ned og stek noen minutter til stykkene har fått en fin stekefarge og -skorpe. Snu stykkene og ta pannen vekk fra varmen. La stå til de er ferdige - omtrent noen minutter. Som alt annet vilt, fører oversteking til en litt ubehagelig leversmak. Pass derfor på underveis og stek heller for lite enn for mye. La kjøttet hvile 10 minutter før servering. Jeg foretrekker å servere bryststykkene skåret i skiver, men dette er selvsagt en smakssak.

Server for eksempel andebrystene i en salat, som DENNE.

Det er noe spesielt å spise mat man har fulgt fra de var levende vesener til de ender på tallerkenen. Ikke bare er det fint å spise dyr som har hatt et godt og fritt dyreliv, det har også levd uten å være mer preget av menneskenes økonomiske behov enn sine egne. Det er også godt å vite at man har hatt full kontroll over prosessen fra død til ferdig tilberedt mat. Jeg får slike nestenreligiøse tanker hver høst, når kjelleren tidvis fylles av fugler og annen mat og når min beste venn og livsledsager føler han kan gjøre en av de mest naturlige ting i verden. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å få respekt for kjøtt enn å jakte. Dessuten øker det forståelsen for at kjøtt er langt mer enn et hvilket som helst produkt man får i butikken på lik linje med vaskepulver og ukeblader.

Rødbeter i rødbetegrateng

2011-09-21T22:23:00.006+02:00

Det er rødbetesesong. Det ser man ikke bare i bloggeverdenen, i avisen og diverse matblader, man ser det heldigvis også på torget og i butikken. Rødbetene er store, fargerike og ferske - og ber om å bli brukt.

I mange år var rødbeter synonymt med syltede, røde biter vi hadde på leverposteiskiva. Det var før jeg i det hele tatt tenkte at jeg kunne kjøpe ferske rødbeter og tilberede dem selv. Og hadde det ikke vært for et par tekniske hindringer, hadde jeg trodd jeg hadde vært gravid - så stor craving har jeg hatt etter rødbeter.

Rødbeter smaker ikke bare godt, det er også en rotgrønnsak stappfull av kostfiber og B-vitaminet folat. Dessuten kalium og en rekke andre vitaminer og mineraler. Fargen i rødbeten gjør den også til en god kilde til antioksidanter. (Kilde: Bama.no)

Jeg har rødbeter i salater, enten sammen med andre rotgrønnsaker eller med byggryn. En av favorittene mine er rødbetepuré, en enkel og velsmakende rett som opprinnelig er Skye Gyngells oppskrift. Rødbeter smaker ypperlig sammen med vilt, på grunn av sødmen. Jeg synes faktisk også rødbeter egner seg til både kylling og fisk. Ja, faktisk det meste.

Her er oppskrift på en rødbetegrateng som jeg har laget en mengde ganger. Den kan nytes helt alene, eller som tilbehør til større retter. Den er mild på smak og både fløten, fetaosten og tomatene sørger for at smaken av rødbeter kommer til sin rett.

Dette trenger du:

4 store rødbeter eller flere dersom de er mindre
Cherrytomater etter smak
1 boks fetaost
ca 2 dl fløte
Nykvernet pepper
Brødkrumme
Smør

Slik gjør du:

Begynn med å ovnstørke tomatene. Legg dem i en ildfast form og sett dem i ovnen på 120 grader varmluft. La de stå til de har skrumpet litt inn, opptil en time. Vask rødbetene skikkelig og skjær av topp og bunn. Kok dem møre og avkjøl med kaldt vann. Skrell rødbetene ved å presse av skallet. Det er enkelt når de først er kokt, da spretter skallet av som på mandler som har fått et oppkok. Grunnen til at skallet beholdes på når de kokes er at de bevarer fargen best da.
Riv de kokte rødbetene på et grovt rivjern og ha det i en ildfast form sammen med tomatene. Bland inn terninger av fetaost og hell over litt fløte. Ha godt med nykvernet pepper over. Ha tilslutt over brødkrumme som er kjørt helt fint med en stavmikser. Legg noen klatter med smør over brødet.
Stekes i ovn på ca 200 grader i omtrent 30 minutter.

Hvorfor spiser jeg dyr?

2011-09-19T14:04:00.011+02:00

De som titter innom [kjøkkentjeneste] i ny og ne vet at jeg både spiser og serverer kjøtt. De som har fulgt bloggen gjennom det året den har eksistert, har kanskje fått med seg at jeg ikke bare spiser kjøtt med god samvittighet, men at jeg også er opptatt av dyrevelferd - før kjøttet havner på kjøkkenet mitt. Og de som har lest nøye hvert eneste innlegg (om noen har det...) vet at mannen min jakter blant annet fugl, rådyr og elg, og at vi slakter våre egne lam om høsten.

Dette innlegget er rett og slett et resultat av noen gode samtaler jeg hadde med Hobbykokken i forbindelse med at han var til uvurdelig hjelp for meg da jeg fikk eget domene. Så i tillegg til at jeg nå kan sprette champagnekorken for kjøkkentjeneste.no (skift gjerne adresse i blogglistene deres dersom dere vil at jeg fremdeles skal vises), har jeg bestemt meg for å skrive innlegg mer etter hjertet enn etter det jeg tror gir klikk og mange lesere. Jeg hadde nemlig en tanke om å være smal da jeg startet, en tanke om å dyrke nerden i meg, en tanke om å spre matglede fundert i ideologien om å benytte naturen, høste overskudd og gi mat mening utover det som ligger på tallerkenen.

Jeg har reflektert masse over det å spise kjøtt. Jeg er ingen tilfeldig kjøtteter, jeg spiser kjøtt av etiske grunner. Dette høres kanskje rart ut, de fleste steder "etiske grunner" blir nevnt i samme setning som kjøtt, er det gjerne hvor vegetarianere forklarer hvorfor de ikke spiser kjøtt.

Hvorfor spiser jeg kjøtt? Fordi jeg kan. Jeg er menneske og er fullt i stand til å både ta livet av dyr og spise dem. Da mannen min begynte å jakte på alvor var det naturlig å reflektere litt over det å ta livet av dyr for å dekke menneskelige behov. For vi dreper unektelig mange dyr i løpet av et år for å i det hele tatt fungere som mennesker. Det som skiller meg fra vegetarianere, er at jeg innser at det ikke bare dør dyr for min skyld fordi jeg spiser dem. Det dør dyr fordi jeg er en del av et samfunn som trenger byer, som trenger jorder, som trenger veier osv. Som min mann så dekkende har beskrevet det en gang:

Noe av det som kjennetegner mennesket som art er at vi påvirker andre arters levesett. Dersom noe kan kalles det menneskelige prosjekt, så er det å legge under oss, bruke, tilpasse og drepe andre arter. Dette har mennesket gjort alltid, og vi gjør det fremdeles. Vi har brukt og bruker andre dyr som arbeidskraft, mat, underholdning og alle andre formål vi har kunnet bruke dem til, og vi påvirker, endrer og flytter miljøene deres slik det passer oss. Hver gang det ryddes et nytt boligfelt, anlegges kraftledninger, ryddes skog til bruk for menneskeføde, osv, endrer eller fjerner vi levekårene for andre arter.

Ok, så har jeg fastslått at vi ikke bare tar livet av dyr når det er tale om mat, men også bare fordi vi opptrer som mennesker på jorden. Betyr det at vi kan behandle dyr akkurat slik vi vil?

Selvsagt ikke. Jeg synes vi har et enormt ansvar overfor dyr. Og det er kanskje derfor jeg sier at jeg spiser dyr av etiske grunner. Jeg har tidligere tatt til orde for å handle økologisk. Drepe dyr som har hatt det fint - og generelt betale mer for kjøtt. Det ligger ikke mye dyrevelferd i en kylling som selges for kr. 29,90 pr. grillet skrott.

Hønsehold-prosjektet vårt er en hyggelig bigeskjeft. Vi underholdes av de søte fjærkledde som tripper rundt i hagen vår og forsyner oss med egg. Men det er langt mer alvorlig enn det. Hønsehold viser barna våre i praksis hvor viktig det er at dyrene trives. Eggene fra de rosa pakkene i butikken er også produsert av et dyr. Et dyr med akkurat like mange funksjoner som de som koser seg i hagen vår. Et dyr med akkurat like mye verdi. Å ha levende dyr i hagen som forsyner oss med mat fører ikke bare til en holdningsendring hos barna, men de setter hele vår virkelighetsoppfatning på prøve. Den minste nektet riktignok å spise hanen vi måtte ta livet av. Den mellomste var skeptisk til haren som mannen hadde fått i høst. Eldstemann synes det er trist at lam er så søte – og så gode på samme tid. Ideen min er at dette er den beste måten å få respekt for dyr på, for selv om de av og til er skeptiske til å spise enkelte av dem, er vissheten om at dyrene ales opp for å dekke vårt behov definitivt tilstede. Budskapet vårt er klart; et dyr skal ha et godt liv på vei til grytene våre, enten de er søte eller ikke. Dette er en tanke som dessverre har forsvunnet i en paradoksal tid hvor dyr defineres av Disneys tegneseriefigurer på den ene siden og ferdigkrydret tacokjøttdeig i butikkhyllen på den andre siden.

Av det totale kjøttforbruket vi har i familien vår er mesteparten resultat av jakt, kjøp av produkter fra lokale produsenter eller økologisk kylling. Ikke alle kan leve av utbytte fra jakt - det forstår jeg også. Men alle kan ta stilling til om de ønsker å støtte den industrielle kjøttproduksjonen. Alle kan handle økologisk kjøtt og på Bondens Marked. Og alle kan definitivt redusere kjøttforbruket.

Om jeg skal driste meg til en slags konklusjon på dette innlegget må det være at jeg er villig til å krabbe ganske høyt opp på barrikadene for å forsvare retten min til å spise kjøtt. Noe annet er etter min mening i strid med det menneskelige prosjekt. Samtidig vil jeg fortsette å sette fokus på hvor viktig det er å spise dyr som har hatt det godt, fordi jeg synes det er veldig viktig. Det skulle vært langt mer fokus på dyrevelferd enn det man finner mellom storpakningen med kyllingfileter på tilbud og ribbe til 14,90. (Som jeg virkelig synes er forferdelig kvalmt.)

Så derfor: Fornøyde dyr smaker bedre!

Hva synes dere? Kjør gjerne debatt i kommentarfeltet, også dersom dere er uenige.

Jeg anbefaler en titt i kommentarfeltet også, siden jeg har utdypet synet mitt der.

Eget domene!

2011-09-14T17:35:00.001+02:00

Snart, snart får [kjøkkentjeneste] eget domene! (Hvis jeg får det til....)

Følg med! Jeg hadde dessuten blitt veldig glad dersom dere tok dere bryet med å oppdatere blogglistene deres, dersom jeg er så heldig å ha en plass der.

Ananasis

2011-09-13T17:33:00.004+02:00

"Kan hun ikke tenke på noe annet enn is?" tenker du kanskje.

Nope, jeg kan dessverre ikke det. Jeg tenker på fløteis, hjemmelaget fløteis med de lekreste smakstilsetninger. Jeg tenker at det ikke finnes hindringer i veien mellom meg og all verdens smaksrikt tilbehør. Salt karamellsaus? Finnes ikke i butikken. Kanelis? Ikke der jeg handler, hvertfall. Tranebær? Kun om man lager det selv.

Her om dagen fikk jeg uendelig lyst på ananasis, og som tenkt og lystet, så gjort. Basisoppskriften er den samme som jeg har brukt i det siste, resten er latterlig enkelt.

Dette trenger du:

6 eggeplommer
2 dl sukker
3,75 dl h-melk
3,75 dl fløte (ikke matfløte)
1 vaniljestang
1 klype salt
1 fersk ananas

Slik gjør du:

Varm opp melk og fløte med halvparten av sukkeret til kokepunktet. Skjær langs vaniljestangen med en kniv og skrap ut frøene med en te-skje. Ha frø og stangen i gryten med melkeblanding. Rør inn salt. Eggeplommene og resten av sukkeret piskes til det er hvitt og luftig.

Ha omtrent 2 dl av den varme fløte/melkeblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen med en visp. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme fløten. Rør sammen med en visp til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, eller rett under kokepunktet, mens man visper. Blandingen skal så vidt tykne. Massen må ikke koke, så her gjelder det å være oppmerksom. Hell den varme ismassen i over i en ny bolle/gryte over en sikt. Legg vaniljestangen tilbake i massen og avkjøl. Rør av og til mens den avkjøles. Sett i kjøleskapet så den er helt avkjølt før du eventuelt setter igang med ismaskinen.

Rens ananasen og fjern den midterste delen. Skjær den i biter og mos den i en food processor eller blender. Ikke la den bli helt glatt, det er godt med noen ananasbiter også. Fjern litt av juicen. Bland den moste ananasen sammen med resten av issmeten.

De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halv time, til massen er blitt til iskrem - jo mer iherdig man rører, desto mer silkemyk blir isen.

Erfaringen min var at jeg hadde litt for mye smete til ismaskinen min (Kenwood). Dette løste jeg ved at isen da den var litt mer enn halvveis stiv, ble lagt i en form og puttet i fryseren. I løpet av noen timer, ble det ferdig is.

Åhhh, hvorfor er det ikke helg snart?

Minestronesuppe

2011-09-12T18:13:00.005+02:00

Dette er skikkelig høstsuppe med mye mat og smak. Utvalg grønnsaker kan selvsagt varieres, her er en enkel versjon. Dette elsker ungene og det er store muligheter for å snike inn en ekstra grønnsak eller to når dagsregnskapet av 5 om dagen skal gjøres opp.

En alternativ måte å gjøre det på er å kjøpe en hel kylling, skjære ut brystfilétene og bruke dem som kjøtt i suppen. Lårene skjæres av og legges i kjøleskap eller fryser til bruk ved en senere anledning. Deretter kokes kraft på skroget, som man bruker i suppen. Da får man både kjøtt og god kraft til suppen og middag til dagen derpå. Kyllingkraftkoking kan du lese mer om HER.

For litt ekstra smak på suppen kan man gjerne tilsette en hakket chili.

Dette trenger du:

Olje til steking
1 gul løk
2-3 fedd hvitløk
1 liten purre
2-3 gulrøtter
2 stilker stangselleri
Grønne bønner, hermetiske eller ferske
Frisk timian
1 laurbærblad
1 boks hermetiske tomater
1,5 liter hønsekraft eller -buljong
Makaroni
Noen kjøttpølser eller annet kjøtt

Slik gjør du:

Surr hakket løk, hvitløk og purre i litt olje. Tilsett gulrøtter og stangselleri i biter, hermetiske tomater, frisk timian og laurbærblad. La det syde en liten stund og tilsett deretter kraften. La det koke i omtrent 10 minutter og ha deretter i makaroni og pølsebiter. Suppen er ferdig når makaronien er myk.

Litt sunnere frokostscones

2011-09-11T15:00:00.001+02:00

Denne søndagen passet det fint med scones til frokost. Servert med Mat på Bordets nektarinmarmelade med lønnesirup, en stor kopp kaffe latte brygget på nykvernet italienskbrent espresso og god tid. Mmmm, jeg tror faktisk jeg må ha litt mer kaffe og scones snart - og siden det nærmer seg lunsjtid, vel og merke søndagslunsjtid, er det vel fritt frem?

Dette trenger du:

5 dl hvetemel
2 dl havregryn
2-3 spiseskjeer romtemperert smør
2 spiseskjeer sukker
2 små eller 1 stort egg, to spiseskjeer crème fraîche og melk til det blir tilsammen 3 dl væske
3 teskjeer bakepulver
1 klype salt

Slik gjør du:

Bland det tørre og smuldre smøret i melet. Rør sammen egg, crème fraîche og melk, og rør det raskt sammen med det tørre.

Legg deigen på bakepapir på stekebrett med isskje og trykk de litt flate. Jeg pleier imidlertid å steke sconesene i muffinsformer, og synes det blir fint. Stekes omtrent 10 minutter på 220-230 grader varmluft, eller til de ser gyldne og ferdige ut.

Jippi!

2011-09-11T13:24:00.004+02:00

Forrige uke hadde Ina fra Mat på Bordet og jeg et døgnlangt møte her i Egersund. Vi jobbet intenst og effektivt med det nye prosjektet vårt, Matbloggsentralen, og produserte både idéer og konkrete ting.

I tillegg til å være konstruktivt, var det også spennende, hyggelig og ikke minst veldig inspirerende å ha en som er like matglad som meg selv på besøk. Vi laget mat, spiste sammen og diskuterte både blogging og matlaging - på et litt mer uformelt nivå. Sånne treff skulle man hatt flere av, for her bobler det over av glede over å lage, skrive og ikke minst fotografere. Dessverre genererer det en del rot - i skrivende stund står kjøkkenenet på hodet. Men hva gjør vel det? Jeg har bakt scones, tatt bilder, laget ananasis, hodet mitt bobler over av idéer over fremtidige retter som skal inn i ovnen, fryseren, magen og bloggen.

Ina hadde med seg nektarinmarmelade med lønnesirup, syltetøy med moreller og balsamico, kirsebæreddik og solbær i sukkerlake. Mmmm, jeg gleder meg til å spise og bruke det i matlaging. Tusen takk, Ina!

Følg med på Matbloggsentralen fremover. Det kommer til å skje en del nye ting der. Samtidig er vi fremdeles veldig interessert i tips fra dere. For å skape en skikkelig paraplyblogg for oss matbloggere, er vi avhengig av dere - enten dere skriver blogg eller ikke. Idéene kan man like gjerne ha om man ikke har blogg selv.

God søndag til dere!

Salat med andefilét, chèvre og rødbeter

2011-09-10T19:56:00.006+02:00

I dag er det 10. september, for mange en helt spesiell dato. Ikke dagen før 9/11, ikke dagen etter at Norge vant 2-1 i kvalifiseringskampen over England i 1981.

10. september er dagen da rypejakta starter i hele landet. Mannen og hunden har spunnet rundt seg selv de siste ukene, han har lidt av tidvis konsentrasjonssvikt og særdeles svevende blikk.

Jeg innledet rypesesongen med å tømme fryseren for stokkand. Stokkand er favorittfuglen min, tror jeg. Fantastisk smak og dessuten nydelig å kombinere med høstens rotgrønnsaker.

Det ble salat i dag, en enkel salat med chèvre, appelsinfiléter, rødløk, reddiker, rødbeter og masse annet godt. Superenkelt å lage til når man er enslig, slik jeg var i dag, og dessuten helt overkommelig å lage til dersom man er flere.

Dette trenger du:

Lollo rosso
Rødbeter
Reddiker
Appelsinfiléter
Rød løk
Søte, små tomater
Chèvre
Valnøtter
Akasiehonning
En god olivenolje
Andebryst
Pepper

Slik gjør du:

Gjør klar grønnsakene. Vask rødbetene godt og skjær av topp og bunn. Kokes til de er møre med skallet på, avkjøles raskt og skrelles. Rens og skjær reddiker og rødløk i tynne skiver. Skjær ut appelsinfilétene. Del tomatene. Skjær skiver av chèvren og legg den i et ildfast fat - i en ikke altfor varm ovn. Stek andebrystene i panne og la de hvile omtrent ti minutter.
Anrett lollo rosso på en tallerken, og ha over rødløk, reddiker, appelsinfiléter, rødbeter i skiver, tomatene, chèvren og skrått skårne skiver av rosastekt andebryst. Dryss over valnøtter og ringle over god olivenolje og akasiehonning. Jeg laget ikke noe vinaigrette denne gangen, siden jeg ikke ønsket at andesmaken skulle overdøves. Dessuten tilførte appelsinfiléten også litt syrlighet.

(Jeg planlegger forresten et skikkelig innlegg om hva man gjør med en and som man har skutt selv. Venter bare på at han som skal gi meg nødvendig informasjon om hva som skjer før den blir til fine filéter, kommer tilbake.)

Det er sesong for rotgrønnsaker for tiden. Og siden jeg ikke kunne være på Bondens marked i Oslo i dag, trøstet jeg meg med å handle flotte reddiker på torget i Egersund istedet. Reddiker har en karakteristisk peppersmak og kjøttet skal være crispy og hvitt. Nå får man reddiker i bunt og da kan man også spise bladene. I tillegg til å smake godt, inneholder reddiker både mengder med kostfiber og c-vitaminer. Ingen grunn til å unngå reddiker, med andre ord.

Browniesmuffins med sitron- og limekrem

2011-09-09T08:10:00.005+02:00

Her er enda en variant av browniesmuffinsene jeg pleier å lage. De er mektige på smak og gjør seg derfor i små muffinsformer. Når det er sagt er de som små konfektbiter, og jeg synes de passer perfekt som en liten dessert eller til kaffen. De lages uten bakepulver, det gjør at får akkurat så passe seig brownieskonsistens som jeg liker. Dessuten er det kun enkle ingredienser i disse, ingen hokuspokus, bortsett fra vaniljeekstrakt - men den kan gjerne byttes ut.

Dette trenger du:

2 egg
2 dl sukker
100 gram smør
2 dl hvetemel
1 ts vaniljesukker eller 1 spiseskje vaniljeekstrakt
3-4 spiseskjeer mørk bakekakao

Slik gjør du:

Sett ovnen på 175 grader varmluft og plasser papirmuffinsformer i en stiv muffinsform. Om du ikke har form går det også greit uten, men det er lettere å få til fine muffins med riktig figur med stiv form. Min er en rimelig utgave fra Ikea som fungerer ypperlig.

Pisk egg og sukker til eggedosis. Smelt smør på svak varme og rør dette forsiktig inn i eggedosisen. Sikt mel, vaniljesukker og kakao og rør det inn i deigen. Fordel deigen i formene - gjerne med en isskje, ca 2/3 fulle.

Stek muffinsene midt i ovnen i 10-13 minutter. Følg med på dem, de skal være litt fuktige, men ikke helt rennende inni. Når muffinsene tas ut av ovnen vil de dette litt sammen. Ikke bli bekymret, dette er meningen - det er da de får skikkelig browniekonsistens. Avkjøles på rist.

Glasur:

75-100 gram romtemperert smør
75-100 gram nøytral kremost
nok melis til god konsistens og smak - litt avhengig av hva dere liker - jeg bruker omtrent 200-250 gram
Saft og finrevet skall av en godt vasket lime
(Evnt.) saft og finrevet skall av en halv sitron

Egentlig er jeg ikke så veldig begeistret for smørkrem. Det eneste som gjør denne levelig er at den inneholder såpass mye kremost og dessuten både lime og sitron. Da blir den langt friskere på smak enn det smørmengden skulle tilsi.

God helg fra [kjøkkentjeneste]! Det er fredag og verdens beste dag!

Cheesy!

2011-09-07T23:39:00.006+02:00

Vi fikk med oss rest av sommer for noen uker siden. En sliten fredag ble til en koselig kveld med venner til bords. Som vanlig veldig uplanlagt, og som vanlig nokså sammenrasket meny. (Men bare vent, jeg har også planer for noe helt spesielt!)

Jeg elsker ost. Blå, hvit, hard, bløt, fra kuer, sauer eller geiter. Dette måltidet ble tilfeldigvis en slags ostehyllest, med ost som gjennomgående element hele kvelden.

Til forrett hadde vi, som vi ofte pleier å ha når det er uplanlagt, tomat og mozzarella upassende nok servert med musserende hvitt.

"Hovedretten" - eller kveldsmaten som egentlig stod på planen den kvelden - var pai med blåmuggost servert med druer. Hva vi drakk til husker jeg dessverre ikke.

Til dessert hadde jeg laget amerikansk ostekake med morellkompott. Servert med mer vin, espresso og grappa. (Skal definitit gjentas, smakte nydelig!)

Innlegg endret 08.09.2011 etter at det av en elskverdig leser ble påpekt at blåbuggost hørtes litt rart ut.

Pasta med grønnkål

2011-09-06T21:58:00.007+02:00

Det er grønnkålsesong og når man leser om grønnkålens helsebringende egenskaper forstår man at man burde hive seg rundt nå når det er mulig. Den er rik på A- og C-vitaminer, kalsium og fosfor og den inneholder dessuten masse jern. Jeg synes grønnkålen har en relativt fremtredende kålsmak og har ikke helt funnet ut hva jeg skal bruke den til. Helt til jeg gjorde meg til tyv.

Utgangspunktet for denne middagen er nemlig stjålet. Stjålet fra en enormt kunnskapsrik venninne som satt meg på idéen om å kjøre grønnkål glatt i en foodprocessor og tilsette litt av hvert av smaksrike ting. Denne pestoaktige sausen har jeg nå servert til pasta opptil flere ganger, så godt synes jeg det er. En gang med bacon, fordi jeg hadde glemt kyllingen hjemme (og vi var på hytta) og en gang med kylling og noen brystfiléter av krikkand.

Dette trenger du:

250 gram grønnkål
1 løk
2-3 hvitløk
Fersk timian
2-3 spiseskjeer crème fraîche
2 ansjosfiléter
1 håndfull revet parmesan
1 håndfull revet Gryuère eller annen skarp hvit ost
Salt og pepper etter smak
1 chili

Pasta
Kylling eller bacon eller annet egnet kjøtt

Slik gjør du:

Hakk løk og hvitløk og stek det gyllent i en panne i litt olje. Grønnkålen renses og skylles og legges i kokende vann i noen minutter. Hell av vannet av grønnkålen og la den dampe seg tørr. Ha den i en foodprocessor og kjør den forholdsvis glatt. Tilsett løkblandingen, revet ost og parmesan, ansjosfilétene, timian og crème fraîche. Kjør det sammen og smak til med salt og pepper.

Kok pasta etter anvisning på pakken (eventuelt lag den selv) og gjør istand kjøttet. (Jeg hadde en hel kylling fra Hå som jeg allerede hadde brukt bryststykkene på. Lårene ble stekt i ovn og renset.)

Anrett pasta med litt grønnkålpesto over. Legg litt finhakket chili, fersk timian og kjøtt på toppen. Voilà! Godt og enkelt. Jepp, en klisjé, men i dette tilfellet helt sant.

Salat med Selbu Blå og granskuddsirup

2011-09-05T21:53:00.005+02:00

Det er endelig tid til å sette seg ned. Her har ettermiddagen og kvelden vært viet den sedvanlige lekselesingen og middagslagingen med påfølgende rydding. Siden ryddegenet fikk inspirasjon og dermed tok litt overhånd i kveld, ble altså klokken nesten ti før det var tid til å sette seg ned.

Her kommer det en oppskrift på en salat jeg har hatt liggende lenge. Faktisk så lenge at jeg nesten hadde glemt den. Dette er en smaksrik tilbehørsrett som jeg blant annet har servert til kylling med salvie- og sitronsmør engang vi hadde venner på besøk. Dessuten har jeg tidligere skrevet at jeg skulle teste ut ulike bruksområder for granskuddsirup. Her har jeg brukt granskuddsirup i vinaigretten - en ikke overraskende god kombinasjon med blåmuggosten og valnøttene.

Dette trenger du:

Grønn salat etter smak og tilgjengelighet, jeg brukte salaten med den upresise betegnelsen "baby leaf" og litt ruccola
Rød løk
Blåmuggost, jeg brukte Selbu Blå
Valnøtter
Bladpersille

Vinaigrette:
1 del hvitvinseddik
3 deler olivenolje
Salt og pepper etter smak
Granskuddsirup etter smak

Slik gjør du:

Vask og tørk salaten, skjær løken i tynne skiver, smuldre osten i passende biter og bland alt sammen. Hakk bladpersille og ha på toppen. Vend i vinaigretten tilslutt.

Jeg gleder meg til slutten av uka, da kommer Ina fra Mat på Bordet hit og vi skal kose oss med god mat og Matbloggsentralen. Vi har funnet ut at vi har så mange idéer at det er best at vi møtes for å få strukturert det litt. Selvom man kommer et stykke med chaten på Facebook, kan det ikke måle seg med å dele noen glass vin og diskutere felles interesser sene kveldstimer. Om det er noen som har tips og idéer tar vi gjerne imot. Det kan være alt fra hvordan siden skal se ut til hvilke temaer dere ønsker å lese mer om. Legg gjerne igjen en kommentar her, hos Ina eller på Matbloggsentralen. Eller send en e-post på matbloggsentralen@gmail.com, dersom dere foretrekker det. Vi hører gjerne fra dere!

Is med O'boy og Stratos

2011-09-03T13:23:00.006+02:00

Dette er ikke bare en oppskrift på hjemmelaget is, som per definisjon er godt, men også en oppskrift på hvordan man blir verdens mest populære blant de små. Om du har lyst på huset fullt av unger, er dette isen å teste ut. Alternativt kan man være kynisk og bruke den som middel til utpressing; "Du rydder rommet, jeg serverer is."

Ditt valg. Uansett, basisoppskriften er gjentagelse av tidligere bedrifter, smakstilsetningene er latterlig enkle - nemlig O'boy og biter av Stratos.

Dette trenger du:

6 eggeplommer
1,75 dl sukker
3,75 dl h-melk
3,75 dl fløte (ikke matfløte)
1 vaniljestang
1 klype salt
75-100 gram hakket Stratos eller annen mild melkesjokolade
2-3 spiseskjeer O'boy

Slik gjør du:

Varm opp melk og fløte med halvparten av sukkeret til kokepunktet. Skjær langs vaniljestangen med en kniv og skrap ut frøene med en te-skje. Ha frø og vaniljestangen i gryten med melkeblanding. Rør inn salt. Eggeplommene og resten av sukkeret piskes til det er hvitt og luftig.

Ha omtrent 2 dl av den varme fløte/melkeblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen med en visp. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme fløten. Rør inn O'boy og visp til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, eller rett under kokepunktet, mens man visper. Blandingen skal så vidt tykne. Massen må ikke koke, så her gjelder det å være oppmerksom. Hell den varme ismassen i over i en ny bolle/gryte over en sikt. Legg vaniljestangen tilbake i massen og avkjøl. Rør av og til mens den avkjøles. Sett i kjøleskapet så den er helt avkjølt før du eventuelt setter igang med ismaskinen. De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halv time, til massen er blitt til iskrem - jo mer iherdig man rører, desto mer silkemyk blir isen. Hakk Stratosen og skjær den inn mot slutten av fryseperioden.

Pai med blåmuggost

2011-09-02T10:00:00.002+02:00

Denne paien har jeg hatt lyst til å lage lenge. Den kommer opprinnelig fra en venninne, men jeg har dessverre ikke smakt den når hun har laget den. Imidlertid har jeg laget den et par ganger selv, både med og uten assistanse.

Denne må serveres med druer som tilbehør. Jeg skriver må og mener må. Druer er essensielt og dessuten veldig godt til.

Dette trenger du:

Paibunn:
180 gram hvetemel
60 gram smør
litt vann

Fyll:
4-6 egg, avhengig av størrelsen
1 gul løk
1-2 dl H-melk
200-300 gram blåmuggost av noe slag, jeg har brukt både Blue Castello, Norzola og Selbu Blå
1 neve valnøtter (valgfritt)
Pepper

Slik gjør du:

Start med paideigen. Ha smør og mel i en foodprocessor og kjør til det er en smuldrete masse. Ha i en og en spiseskje vann til deigen er slik at den kan samles til en klump. Pakk den inn i plastfolie og oppbevar den i kjøleskapet i minst en halv time. Kjevle ut deigen og legg den over i en kakeform på 24 cm. (Man kan selvagt også bruke en skikkelig paiform. Jeg synes imidlertid den litt rustikke kanten man får når man bruker en springform blir så fin!) Prikk med en gaffel, og forstek paiskallet på nederste rille i omtrent 15 minutter på 190 grader. Begynn på fyllet i mellomtiden. Hakk løken og surr i en panne med litt olje til den er gylden, men pass på at den ikke blir brun. Ha eggene i en bolle og pisk godt. Tilsett melk og løk og rør sammen. Smuldre deretter osten i eggeblandingen. Ikke smuldre så mye at bitene med ost blir for små. Tilsett valnøttene og litt nykvernet pepper tilslutt. Hel blandingen over i paiskallet og stek videre på omtrent 180 grader til eggestanden har stivnet og paien har fått en fin, gylden farge på toppen, omtrent 30 minutter.

Fyllmengden er noe upresist angitt. Det kommer dels av at jeg har testet "oppskriften" flere ganger og endt opp med ulik mengde egg. Dels kommer det også av at størrelsen på egg varierer. Om man liker en skarp ostesmak tilsetter man masse ost, om man er ostepyse, kan man redusere mengden med ost.

Tid for matpakke

2011-09-01T10:00:00.001+02:00

Hverdagen har innhentet oss på skikkelig vis. Vi kan late som det er hverdag når vi går på jobb, men så lenge guttene har hatt ferie har det vært et visst avslappet preg over dagene likevel.

Nå har skolen begynt og med skolen følger diverse aktivteter. Bestilling av melk og skolefruktabonnement, oppgradering av ransel- og penalparken, legge på bokbind på hundretusen bøker, forsøk på å holde timeplaner, ukeplaner og innkalling til ulike foreldremøter fra hverandre.

Og søking etter ny inspirasjon for matpakken.

Hvert år letes det febrilsk etter nye tips og råd for å gjøre matpakken mer interessant, mer morsom og ikke minst mer lettvint. Og når man roper får man svar. For det finnes stoff om matpakker overalt, synes jeg. Det snakkes om matpakker i radio, det skrives om matpakker i aviser og på nettet. Jeg har vært så heldig å få bidra med råd om matpakker (sammen med Britt Kåsin) til Nrk.no. Gøy å bli spurt, dessuten i celebert selskap.

Tidligere i år bidro jeg også til en sak på Klikk.no under tittelen "Slik får barna dine den kuleste matpakken". Selvom jeg ikke kan love dere den kuleste matpakken dersom dere følger mine råd, var det uansett gøy å bidra også her.

Hovedpoenget mitt, både da jeg uttalte meg til Nrk.no og skrev for Klikk.no, var å gjøre matpakkene overkommelige for de fleste i hverdagen. Jeg synes ofte at matpakkerådene som gis er umulige å realisere.

Som noen kanskje har fått med seg har jeg tre gutter i alderen snart 8, snart 9 og snart 12 år. Vi har opp gjennom årene smurt en del matpakker, både da de gikk i barnehagen, når vi går på tur og selvsagt hver dag til lunsjen på skolen.

Når jeg lager matpakker er det ikke så mange fargerike innslag, ikke så mye fantasi. Dessverre, for det ser både morsomt og festlig ut med matpakker som ser ut som en hermetisk regnbue. Hos oss serveres det rett og slett ganske kjedelige matpakker og jeg forsøker så godt jeg kan å tenke "sunt, men godt". (I tillegg nevnt i en parentes: Guttene mine krever imidlertid med fornærmet mine stadig å få nugatti og syltetøy på skivene. De skal jaggu ha ti poeng for utholdenhet, for med mindre vi har hjemmelaget sjokopålegg - som ikke inneholder så mye sukker som annet i samme gate - kan de se langt etter sukkerbomber på skiven. Og det vet de også. Når man lager sjokopålegget selv kan man imidlertid bruke dadler eller aprikoser til søtning, slik at man slipper å bruke så mye raffinert sukker. Klikk på linken om du ønsker oppskrift.)

Men altså, tilbake til hverdagen, nei jeg mener matpakken. Rådet mitt er enkelt; Gjør det enkelt. Basisen i matpakken som produseres her i huset er hjemmebakt brød og selvvalgt pålegg, av og til tortilla med skinke og ost. Dere kan lese mer om matpakkene på lenkene over.

Uplanlagt vennemiddag

2011-08-31T11:30:00.005+02:00

Jeg har ofte ambisjoner om å lage til gjennomtenkte og velplanlagte middager med balansert innhold og vin som passer perfekt til maten.

Vel, det er og blir ønsketenkning. Som regel ender jeg opp med å raske samme noe - som absolutt er bra, det er ikke det. Men som blir til fra jeg kommer på at jeg har lyst til å samle noen rundt meg til et par timer senere. Så takk skal dere ha, dere som alltid stiller opp på kort varsel!

Her er lørdagens utskeielser. Vi hadde nymørnede duer av årets sesong (og mannen fikk testet ut det nye termometeret sitt som angir perfekt mørningstid) tilgjengelig. Og siden jeg hadde fått den nye ismaskinen i hus, ble det is til dessert. Ellers ble alt til etter tilgjengelighets- og enkelhetsprinsippet: Man tar det man har og ellers det som er enkelt å tilberede - sånn rent bortsett fra røstipotenene, som faktisk tar en liten stund å lage.

Til forrett hadde vi tomat og mozzarellasalat.
(En schlager her i huset. Dels fordi jeg elsker ost og dels fordi det er ekstremt lettvint å lage til. Og ettersom jeg ofte ender opp med panikkkjøkkentjeneste på lørdag ettermiddag, passer det meg utmerket at noe er godt og lettvint på samme tid.)

Hovedretten bestod av stekt duebryst og saus med kraft innkokt med litt sjalottløk, bringebæreddik, ørlite sukker og litt fløte. Røstipoteter og rødbetepuré som tilbehør. (Ikke to grønnsaker som jeg pleier - det var det ikke tid til, rett og slett.)

Desserten var affogato - italiensk for is og kaffe. Det vil si hjemmelaget vaniljeis med en espressoshot over. Grappa til de grappatøffe og de som satt lengst.

Jepp, også denne gangen meldes det om langt fremskreden metthet.