tirsdag 24. desember 2013

Hjemmelaget rødkål

Jul, det er jul!

Her har kakebakst blitt nedprioritert til fordel for sild, viltpaté og hjemmelaget rødkål. Ambisjonsnivået har vært behagelig, og det er bare noen timer igjen til huset er fullt av gjester og det står ribbe på bordet. Jeg har laget rødkål, noe jeg er vant til hjemmefra. Pappa lager alltid rødkål, gjerne noen dager før julaften, og jeg elsker lukten av det fargesterke tilbehøret. Jeg blandet et par oppskrifter, samt at jeg hadde min fars tips i bakhodet da jeg gikk igang, og her er hva jeg gjorde.


Dette trenger du
2 epler
2 røde løk
1,5 mellomstore rødkål
2 ss smør
1,5 ts nellik
1 kanelstang
1 stjerneanis
Salt
Pepper
2 dl solbærsirup
0,75 dl konjakk eller brandy
150 gram tørket fiken
Persille til pynt

Slik gjør du
Surr hakket løk og eple i biter i smør i en stor gryte. Finsnitt rødkålen og ha den i gryten. Tilsett krydder, solbærsirup og konjakk og rør godt. Hakk fiknene og ha det i gryten sammen med det andre. Rør og la det syde til det er ferdig, omtrent 45 minutter.
Lag den gjerne en dag før den skal spises, så får smakene tid til å sette seg.

Kjøkkentjeneste ønsker dere en riktig god jul!

fredag 20. desember 2013

Juledessert med Snøfrisk

Vi er nesten like tradisjonsbundne i vårt valg av dessert på julaften som hovedrett. Heldigvis er det mange dager å velge mellom, så det er tid nok til å teste nye ting selvom man skulle mene at det ikke er noe som slår karamellpuddingen som avslutning på julemiddagen.


Her er et eksempel på lettvint og raskt, men godt. Det er til og med en dessert hvor det er anledning til å bruke rester av pepperkaker eller andre småkaker. Snøfrisk i kremen gir god syrlighet og passer godt til krydrede julekaker.

Dette trenger du
Bunn:
250 gram pepperkaker (eller rester av annen julebakst)
50 gram smør
0,5 dl skivede mandler

Krem:
1 boks Snøfrisk
3 dl kremfløte (1 liten kartong)
2 spiseskjeer sukker
1 vaniljestang eller skikkelig vaniljesukker

Fyll:
Hermetiske klementiner
Rips
Granateple

Granateple er en frukt på størrelse med en appelsin eller et eple. Den inneholder seks kammere med en mengde kjerner. Det er kjernene man spiser, og de smaker både søtt og syrlig. Derfor egner granateple seg som smakstilsetning i mange forskjellige retter, både middagsretter, salater og desserter. Dette fant jeg om granateplet på frukt.no: Granateple ble dyrket allerede i forhistorisk tid og ble ansett av både jøder og egyptere for å være en hellig frukt. Dette fordi frukten angivelig skal inneholde 613 frø som skal tilsvare Det Gamle Testamentes 613 lover. Ofte symboliserte den fruktbarheten.



Slik gjør du
Knus pepperkakene i en food processor eller legg dem i en pose og knus med en kjevle eller tilsvarende. Smelt smøret og blant med kjeksen og hakkede mandler. Pisk kremfløten og tilsett osten og frøene fra vaniljestangen. Smak til med sukker. Finn frem glass og legg lagvis med kjeks i bunnen, klementiner og krem på toppen. Pynt med granateplekjerner og rips.

Å rense granateple kan ende som en blodig affære, iallefall kan det se ganske dramatisk ut. De røde og uunngåelige flekkene er vanskelige å fjerne fra julekjoler og annet tøy, så her lønner det seg å benytte seg av gode råd. Jeg fyller vann i en bakebolle, deler forsiktig granateplet i to og skreller det under vann. Da vil det ikke sprute, det hvite innerskallet vil flyte opp og kjernene vil synke til bunns.

fredag 13. desember 2013

Lussekatter

Skal du lage lussekatter idag? Det skal jeg! Her er oppskrift og bilder fra i fjor, så velsmakende at jeg poster igjen. Deilige, myke, luftige og gule lussekatter med magisk safransmak. Gjærbakst er bare best, og gul gjærbakst enda bedre!

HER har jeg skrevet litt utfyllende om grunndeigen jeg bruker til søt gjærbakst - for de som er interessert i å lese mer om det.




Vi hadde alltid lussekatter hjemme da jeg var liten. Luciafeiringen ble innledet med Luciatog på svensk tv om morgenen den 13. desember, og mamma hadde bakt lussekatter som vi hadde til frokost.

I min hjemby, Egersund, er det en annen og særdeles barnevennlig tradisjon knyttet til Luciafeiringen, nemlig det som heter "å gå Lossi". Dette gjør man om kvelden 12. desember, fordi man mente at denne natten var den mørkeste av de alle. Barna kler seg ut og går fra dør til dør og synger julesanger. Som takk for innsatsen får man godteri.

Den yngste i familien brukte deler av dagen igår til å finne ut hva han skulle kle seg ut som. Dette er dagen da jeg smertelig finner ut hvor mye guttene mine har vokst siden i fjor.

Vel, tilbake til gjærbaksten. Jeg har altså laget lussekatter idag, i et forsøk på å skape en kombinasjon av tradisjoner i huset. Lussekatter til Lossiene.
Skikken med lussekatter skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle snille barn. For øvrig skal Jesus skal ha passet bedre som gavegiver blant protestantene enn den katolske helgenfiguren sankt Nikolaus, forløperen til julenissen. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder. De lyse bollene skulle dermed skremme bort Lusse, altså Lucifer.
Kilde: Wikipedia


Jeg har testet ut litt ulike oppskrifter på søt gjærbakst gjennom de siste årene, men er den desidert beste. Forskjellen på denne og andre oppskrifter er at melk og smør kokes opp før det avkjøles til fingertemperatur og blandes med gjær og resten av ingrediensene. Samt at jeg bruker melis istedet for sukker. Grunnen til at bollene blir luftige med denne metoden er angivelig at melkeprodukter inneholder et enzym som hindrer gjæren i å gjøre hevejobben sin. Dette enzymet ødelegges ved koking. All melk vi kjøper er pasteurisert. Det betyr at melken har vært varmet opp til en temperatur på ca 70 grader for å hindre bakterievekst. Dette er ikke tilstrekkelig til å få til den ønskede effekten når man baker boller.

Etter mange vellykkede forsøk, har jeg altså konkludert med at et lite oppkok av melk og smør gir luftig søt gjærbakst. En venninne fortalte at moren hennes alltid hadde gjort det samme, dog uten å ha reflektert over årsaken. Kanskje dette rett og slett er en gammel metode som vi har glemt litt? Uansett, dersom du ikke allerede har en favorittoppskrift på boller, så anbefaler jeg å teste ut denne.


Dette trenger du
Til ca 20-24 lussekatter

1 kg hvetemel
160 gram melis
3 dl melk
3 dl vann
ca 40 gram fersk gjær
1 egg
150 gram smør
3-4 klyper havsalt
2 ts kardemomme
6-7 tråder safran
1 egg til pensling
Rosiner til pynt

Slik gjør du
Kok opp melk, smør og melis. Tilsett det kalde vannet og pisk forsiktig inn egget. La alt avkjøle til fingertemperatur. Støt safranen sammen med litt av væsken, slik at den blir helt utrørt. Rør også ut gjæren i melkeblandingen. Bland mel, salt og kardemomme i en bakebolle, rør sammen og tilsett deretter væsken. Rør lett sammen med en slikkepott og elt deigen i minst 15 minutter – helst i en kjøkkenmaskin. Sett deigen til heving med plastfolie over bollen på lunt sted i én time.


Sett ovnen på 200-210 grader. (Jeg bruker varmluft fordi jeg kjenner ovnen best med varmluft. Bruk det du pleier.) Del deigen i to og deretter hver halvdel i 8-12 emner. Trill ut pølser og rull sammen i hver ende. Trykk et par rosiner ned i hver snurr. Legg dem på stekebrett kledt med bakepapir. La lussekattene etterheve omtrent 20 minutter eller så lang tid det tar å lage et brett. Pisk sammen egget og smør lussekattene varsomt så de ikke klapper sammen. Stek på midterste rille i ca 10-15 minutter til de ser gyldne og fine ut. Om det ser ut som bollene blir litt brent på toppen uten at de er gjennomstekt, legg over et bakepapir for beskyttelse. Avkjøl på rist.