onsdag 31. oktober 2012

Plommesyltetøy med vanilje

Det nærmest evigvarende prosjektet som går ut på å tømme fryseren ga meg noen glass med deilig plommesyltetøy forleden dag.

Når plommene er høsteklare havner de som regel i fryseren hos oss. Ofte fordi jeg er ikke har tid til å sylte akkurat da, men også av praktiske årsaker. Om plommene er frosne når de skal brukes, er det nemlig mye lettere å fjerne skallet på dem. Legg de frosne plommene i varmt vann og knip bare skallet av slik man gjør når man skolder mandler. Lett som en plett. Og syltetøyet blir fritt for skall.


En annen god grunn til å fryse ned plommer er at det da er enkelt å ta opp litt av gangen. På den måten unngår man å sylte seg i hjæl. Og hvis man sylter seg i hjæl, har det en tendens til å bli med den ene gangen. Så, litt av gangen, med eksklusive og ekstra smakfulle glass i kjøleskapet som resultat.

Dette trenger du
Plommer
Sukker
Vaniljestang
Eventuelt litt vann


Slik gjør du
Om du bruker frysemetoden for å fjerne skallet, starter sylteprosessen med å ta opp plommene fra fryseren. Legg dem i varmt vann i vasken og knip av skallet, slik man gjør når man skolder mandler. Ha plommene over i en gryte. Varm opp og la det småkoke en stund. Skrap vaniljestangen og ha både vaniljefrøene og stangen i syltetøyet. La det syde så lenge som nødvendig for å få den ønskede konsistensen. Kjernene - som etterhvert stiger til topps - fjernes underveis. Når syltetøyet er klart, er det tid for å sukre. Smak deg frem, plommer er ulike på smak, noen er søte, andre er mindre søte. Noen liker veldig søtt syltetøy, andre liker det mindre søtt. Ha i så mye sukker som nødvendig og avkjøl.



Legg over på helt rene glass eller på bokser som tåler fryseren. Eventuelt spis opp før det blir dårlig.

mandag 29. oktober 2012

Hummus 2.0

En hyggelig bieffekt av å blogge om mat, er at det innimellom kommer forespørsler om å teste ulike produkter. Som regel sier jeg nei til slikt, men det hender fristelsen tar overhånd. Imidlertid har jeg ett prinsipp; jeg forplikter meg aldri til å skrive positive ting om produktene jeg tester.


Denne gangen har jeg fått anledning til å teste en stavmikser; UltraMix Pro fra Electrolux. Den er inspirert av Electrolux' produktlinje for proffmarkedet. Mikseren er nokså stor og virker derfor stødig i bruk. Den fremstår som kraftig og sterk og settes enkelt sammen. Mikseren består av en motordel og en knivdel. Knivdelen vippes intuitivt av og rengjøres separat for hånd. Jeg synes stavmikseren gjorde jobben effektivt, men synes den var litt vanskelig å rengjøre. Alt i alt liker jeg Bamix'en min bedre, men denne var absolutt et alternativ dersom man ønsker å bruke litt mindre penger på en stavmikser enn det en Bamix koster.

Vanligvis bruker jeg kjøkkenmaskin med kniver når jeg lager hummus, men denne gangen brukte jeg stavmikser.

Hummus er en kikertpuré opprinnelig fra Midt-Østen, smaksatt med spisskummen og tahini - som er sesampasta. Tahini får man i innvandrerforretninger, enkelte helsekostforretninger eller velutstyrte dagligvarebutikker. Mengdeangivelsene er dessverre noe upresise, men her gjelder samme prinsippet som ofte ellers; man må smake seg frem til det resultatet man liker aller best selv.

Dette trenger du:

1 boks kikerter, jeg pleier for enkelhets skyld å bruke ferdigkokte på boks fra Go Green
Olivenolje
Saft fra sitron, ca en halv
1-2 hvitløksfedd, revet på fint rivjern
Spisskummen
Et par spiseskjeer tyrkisk yoghurt eller matyoghurt
Tahini
Paprikakrydder
Eventuelt litt chili eller kayenne
Eventuelt litt salt
Av og til blander jeg også inn litt finhakket bladpersille - mest for utseendets skyld


Slik gjør du:

Skyll kikertene godt før de brukes. Ha kikerter og yoghurt i en bolle og kjør glatt med en stavmikser. Tilsett knust hvitløk, spisskummen, sitronsaft, tahini, olivenolje og smak til med salt og kayenne/chili og bland sammen med stavmikseren. Anrett den i en dyp skål og dryss litt paprikakrydder på toppen.

Hummus smaker godt sammen med kylling, lam, fisk eller bare som grønnsaksdip. Jeg bruker også hummus som pålegg og har det gjerne på pitabrød som tilbehør til middag.

Dette innlegget er på en måte sponset, siden jeg har mottatt stavmikseren gratis. 

fredag 26. oktober 2012

Elggryte med byggryn

Jeg regner med at det er flere enn meg som har tilgang til elgkjøtt i mengder, og som av og til har lurt på hvordan man skal få brukt opp det som havner i fryseren, ofte i form av kjøttdeig. Elgkjøttkaker er et opplagt valg, ved siden av elgtaco. Men hvorfor ikke variere litt?


Finn frem høstens smaker og bland med byggryn – en gammel korntype som produseres i stor skala i Norge. Det meste går imidlertid til dyrefôr. Det er synd, for eksperter anbefaler økt bruk av bygg i maten på grunn av dokumenterte positive helseeffekter. Blant annet reduksjon av kolesterolnivå, bedret tarmfunksjon og reduksjon av risikoen for enkelte kreftformer. Gode grunner til å spise mer bygg, med andre ord. Her er oppskrift på en enkel gryte med nettopp elgkjøttdeig og byggryn.

Dette trenger du:

Smør til steking
1 stor gul løk
2-3 fedd hvitløk
½ boks ferske kantareller
600-700 gram elgkjøttdeig eller kjøttdeig av storfe
2 dl byggryn (av typen man kan ha rett i gryta uten bløtlegging)
Kraft eller buljong tilsvarende væskemengden oppgitt på byggrynspakken, pluss litt til
2 spiseskjeer tomatpuré
1 spiseskje Dijonsennep
2 spiseskjeer crème fraiche
Salt og nykvernet pepper
Frisk eller tørket timian
En neve ferske tyttebær eller tørkede tranebær
Bladpersille


Slik gjør du:

Fres hakket løk og knust og hakket hvitløk i en romslig panne i litt smør til det er gyllent. Salte og pepre. Om du bruker tørkede tranebær, ha dette i nå. Tilsett kantarellen og surr videre sammen med litt timian til soppen er mør. Ha i kjøttdeigen og stek til den nesten er gjennomstekt. Tilsett kraften, bland inn tomatpuré, sennep og crème fraiche og varm opp til kokepunktet. Tilsett byggrynene, bland godt sammen og la alt syde under lokk til de er ferdige. Smak ytterligere til med salt og pepper. Finhakk bladpersille og tilsett ved servering. Rør lett inn ferske tyttebær.


TIPS! Denne retten kan gjerne lages med kjøttdeig av storfe. Den er ferdig på et øyeblikk, inneholder både kilder til protein og karbohydrater, og kan kanskje være et alternativ midt i tidsklemma?

tirsdag 23. oktober 2012

Eltefrie bagetter

Den eltefrie metoden er rett og slett genial! Og selvom du kanskje tenker at det er styrete og at det krever utstrakt planlegging fordi deigen skal hvile i 12-20 timer, er jeg helt sikker på du vil bli eltefri-frelst bare du prøver noen ganger. Smaken er nemlig så god, og innsatsen ellers er så minimal at det virkelig er verdt et forsøk. 

                             

Lite gjær i kombinasjon med god tid er hemmeligheten bak den gode smaken. I tillegg ser disse ut som de er bakt på et skikkelig bakeri, med det rustikke utseendet jeg liker så godt.

(Ellers har anonym vært så vennlig å tipse meg om at jeg bør skrive bagUett, men da må jeg bare presisere at det nå er bagett som er den korrekte skrivemåten. Så hvis noen stusser over at jeg har skrevet bagett, så er det altså fordi det er det korrekte. Link til ordbok som viser bagett og baguett.)

Dette trenger du
Oppskriften rekker til 3-4 ciabatta, avhengig av hvor lange du lager dem.

500 gram hvetemel
1/4 ts tørrgjær
1 1/2 ts salt
4 dl vann

Slik gjør du
Bland det tørre i en bolle og hell over væsken. Bland raskt sammen og sett det til å hvile på lunt sted i 12-20 timer. Jeg har bollen stående på kjøkkenbenken. Bruk en bolle med lokk eller dekk til med plastfolie. (Om du gjør det tidlig fredag ettermiddag, har du ferske ciabatta til frokost på lørdag.) Finn frem en bakeplate og dekk med bakepapir. Dryss litt mel over deigen og bruk en saks til å klippe av passende lange emner. Form dem til lange bagetter og legg dem med litt avstand på bakeplaten. Jeg lager bagetter som er like lange som bakeplatens kortside. De trenger ikke formes ytterligere eller se fine ut, i ovnen får de det rustikke utseendet.

Sett brettet inn i kald ovn og sett ovnen på 200-220 grader. Følg med, etter 15-20 minutter bør de snart være ferdige. Dette avhenger selvsagt av hvor rask ovn man har, så følg nøye med. Bagettene skal være gyldne i fargen. Avkjøles på rist.

torsdag 18. oktober 2012

Helg i Paris

Innimellom jakting, matlaging, fotografering, kjefting, lekselesing, vasking, rydding - kort sagt hverdagsorganisering og jobbing - ble det jaggu tid til en liten tur til Paris.

Pont Alexandre III 
Ikke verst, i tjukkeste jaktsesong hadde mannen, som forøvrig er skremmende lite romantisk, i mulm, mørke og skjul planlagt en tur til Paris. Sånt må man jo bare bli glad og forelsket av.


Jeg måtte velge mellom å pakke koffert eller planlegge turen - og da måtte kontrollbehovet vike fremfor rene klær på turen. Og når sant skal sies, var det befriende deilig å legge fra seg all organisering og bare ta dagene som de kom. Det ble derfor ikke anledning til å teste ut spesielle spisesteder, vi gikk der det falt oss inn. Lørdag fulgte vi anbefalingen til hotellet og hadde et fantastisk måltid på en typisk nabolagsrestaurant rett ved Pigalle der vi bodde.


Ellers opplevde vi Paris slik de fleste gjør - ved å ta beina fatt og gå fra sted til sted. Med mange fine cappuccino-, pastis-, rosévins- og spisepauser. På enhver tids nærmeste kafé.

Pont Neuf
 Ja, også måtte jeg ha franske makroner. På Fauchon ved Madelein-kirken. En flott butikk ved en fantastisk kirke.
Makroner fra Fauchon
Er dere på Instagram? Jeg følger gjerne - gi et lite vink i kommentarfeltet. Om dere vil finne meg, så går jeg under det fantasifulle navnet InaShelby.

fredag 12. oktober 2012

Gulrotkake i tre versjoner

Dette er en gammel slager. Faktisk så gammel at kulepenneskriften på arket er i ferd med å falme vekk. Jeg fikk oppskriften en gang på nitti-tallet - den gang jeg nettopp hadde flyttet for meg selv. Jeg husker ikke hvem oppskriften kommer fra, men den er saktens både velbrukt og utviklet videre. Når jeg tenker meg om er vel gulrotkake er egentlig en nittitallsslager, ved siden av ostekaken med gelélokk.

Gulrotkake og hjemmelaget eplejuice.
Nuvel. Gulrotkakeoppskriften min er velprøvd over flere år. Jeg bruker sesamolje eller valnøttolje i deigen - noe som gir en god og rund smak på kaken. Den ble rett og slett til ved en tilfeldighet, en gang jeg manglet "nøytral olje" - slik det egentlig står i oppskriften - og  jeg brukte sesamolje istedet.

Det er lett å variere kaken når man bruker ulike former å bake i. Liker du den tradisjonelle runde formen best? Kanskje du er hekta på cupcakes? Eller hva med å prøve noe helt nytt, bittesmå firkantede former som gjør at kakene ser ut som minibrød? Her er det bare å variere etter humør og tilgjengelighet.

Gulrotkake i minibrødformer.
Dette trenger du: 

4 egg
100 gram hvitt sukker
100 gram brunt sukker
6 spiseskjeer nøytral matolje
2 spiseskjeer sesamolje (eller mer sesamolje dersom du ønsker mer nøtteaktig smak)
4 middels store gulrøtter
2 spiseskjeer vaniljeekstrakt
300 gram hvetemel
2 ts kanel
2 ts bakepulver
1 ts natron
1 håndfull valnøtter
Gulrotkake som cupcakes og i minibrødformer. 
Sik gjør du:

Sett ovnen på 180 grader. Pisk egg og sukker til eggedosis, tilsett oljen og rør forsiktig sammen. Tilsett deretter revne gulrøtter og ha i vaniljeekstrakten. Bland det tørre og rør det forsiktig inn i resten av røren. Hakk valnøttene grovt og bland inn i deigen tilslutt.

Rund form 24 cm: Stekes i omtrent 50 minutter på 180 grader.
Cupcakesformer: Rekker til et brett med 12 muffins og stekes i 10-12 minutter på 180 grader. Fyll formene 2/3 fulle, gjerne med en isskje.
Mini brødformer: Rekker til 10-12 former og stekes i 10-12 minutter på 180 grader. Fyll formene 2/3 fulle, gjerne med en isskje.

Glasur:
100 gram smør
200 gram kremost
500-600 gram melis
Saft av en halv sitron

Pisk smør, kremost og melis godt sammen og tilsett deretter litt og litt sitronsaft. Pisk deretter i 2-3 minutter til glasuren er helt glatt og luftig.

Gulrotkake som cupcakes.
Tips til pynt
Sjokoladeegg
Kokosflak
Valnøtter
Mandelflak
Stemorsblomster

Tips:  Bruk vaniljesukker dersom du ikke får tak i vaniljeekstrakt. Eller lag vaniljeekstrakten selv på denne måten.

onsdag 10. oktober 2012

Flatbiff av reinsdyr

Turen til Lakselv sammen med Landbruksdepartementet, som jeg har skrevet om HER, vekket igjen interessen min for reinsdyrkjøtt. Jeg har spist mye reinsdyrkjøtt i oppveksten, men lager det sjelden selv - antakeligvis på grunn av at jeg har god tilgang til annen type viltkjøtt, og dermed stort sett velger helt andre ting når jeg først kjøper kjøtt i butikken.


Flatbiff, som er en stykningsdel inni lårsteken, regnes som forholdsvis mørt kjøtt som tåler å helstekes, hvertfall dersom det dreier seg om unge dyr. Denne gangen ble det derfor helstekt kjøtt.

Ved steking av hele kjøttstykker er det greit å følge noen enkle grunnregler. Ta alltid kjøttet ut av kjøleskapet for romtemperering en stund før det skal stekes. Stek det først i panne i en blanding av smør og nøytral olje som har fått lov til å bli nøttebrunt. Jeg bruker alltid steketermometer, og anbefaler det virkelig dersom man er usikker på når kjøttet har ligget lenge nok i ovnen. Øvelse gjør som kjent mester, men et digitalt steketermomenter er en enkel måte å kontrollere temperaturen på hvis man er usikker. Perfekt stekt kjøtt dreier seg om at man mestrer forholdet mellom tid og temperatur. Jo lavere temperatur, desto lenger tid i ovnen er nødvendig. Kanskje en selvfølge for mange, men greit å minne om likevel. Langtidssteking er greit å ty til dersom man tilbereder kjøttstykker som ikke regnes som de aller møreste. Selvom flatbiff inngår i kategorien "ganske mørt" - for å være litt upresis - er langtidssteking en fin måte å forsikre seg om at kjøttet blir mørt på. Jeg er vanligvis lite opptatt av tid, jeg bruker energi på å sjekke temperaturen på det digitale termometeret og følger det slavisk når jeg tilbereder kjøtt. Og - som jeg alltid skriver - jeg opererer vanligvis med en lavere kjernetemperatur enn det som ofte står i oppskrifter rundt omkring - fordi jeg liker kjøttet nokså rødt. Dette er selvsagt en smakssak. Om du liker kjøttet godt stekt, så kjør på med høyere temperatur (65 grader +). Jeg tar mitt vanligvis ut når det har nådd 50-53 grader. Etter hviletiden, som er den siste huskeregelen når man tilbereder hele kjøttstykker, stiger temperaturen vanligvis et par grader.

Jeg har tidligere skrevet nokså utfyllende om å steke hele kjøttstykker tidligere. Om du har lyst til å lese dette, trykk HER. (Eller du kan pugge disse fire trinnene; romtemperere, steke i panne, steke i ovn med termometer, hvile.)

Dette trenger du
1 stykke biffkjøtt
Salt og pepper
Stekesmør
Termometer

Slik gjør du
Tørk godt av kjøttet og la det ligge i romtemperatur i 30-60 minutter før det skal stekes. Gni nykvernet pepper godt inn i kjøttet på alle sider. Ha smør og litt nøytral olje i en litt over middels varm stekepanne. Smøret skal bli nøttebrunt før kjøttet has i. Stek biffstykket raskt på alle sider og salte litt underveis. Legg kjøttet over på et ildfast fat og stikk inn steketermometeret på skrå, midt i biffen. Hell over stekesmøret (dersom det ikke er for brent). Stek videre i ovn, på omtrent 120 grader, til termometeret har nådd 50-51 grader. Da vil det sannsynligvis stige til 52-53 grader etter et kvarters hviletid, noe som gir en fin rosa kjerne. Server i skiver.


Denne gangen serverte jeg kjøttet med ovnsstekte poteter, langtidsstekte cherrytomater og grønne bønner frest i panne med hakket hvitløk.

Sausen laget jeg på følgende måte:
Etter at jeg hadde stekt kjøttet i panne, tilsatte jeg litt vann og kokte ut pannen. Rør forsiktig med en slikkepott eller lignende og sil væsken over i en gryte. Tilsett smakstilsetninger som tyttebær, grovhakket løk, litt friske urter, samt vin. La det koke inn litt og sil kraften. Smak til med honning, granskuddsirup eller annet søtt, ha eventuelt mer i av smakstilsetninger som tyttebær, urter, salt og pepper. Jeg hadde også i litt balsamicoeddik og ellers smakte meg frem. Tror jammen en skvett med fløte også fant veien ned i sausen.

Forretten, einerrøkt laks med spennende tilbehør, kommer det oppskrift på etterhvert. Desserten, som for anledningen var multekrem, ble dessverre ikke foreviget. Ingen oppskrift på det, altså.

mandag 8. oktober 2012

Nytt kurs: Cupping og desserter!

Har du lyst til å lære mer om kaffesmaking, litt om å lage konfekt og det å kombinere kaffe og dessert?

Foto: Christin Bårdsen
Kjøkkentjeneste har sammen med kaffekjenner Christin Bårdsen utviklet et nytt kurskonsept med kaffe og søte saker i sentrum. I tillegg til å smake på ulike typer kaffe, ønsker vi å utfordre dere på smak. Finne ut hva som passer til hva og hvorfor. Vi ønsker å presenterer fire ulike kvalitetskaffer - alt fra en saftige bærpreget kenyansk kaffe til fløyelsmyk sjokoladeaktig kaffe fra Guatemala. En cupping vil være en fin måte å bli kjent med nye smaker på og lære seg å kjenne hvordan kaffen føles i munnen. Er den tung eller lett? Fet eller slank? Og hvorfor passer visse typer desserter bedre til enkelte kaffer enn andre?

Vi håper vi kan avdekke noe av dette sammen mens vi koser oss med nydelig svart gull og andre søte saker. Det vil også bli tid til å lage litt enkel konfekt og ha et lite måltid sammen. Selvfølgelig med dessert.


Hva er egentlig cupping? Cupping er først og fremst en betegnelse på kaffesmaking utført av profesjonelle til bruk ved kvalitetsbedømming av kaffe og i innkjøpsprosessen. Ved å lære mer om kaffens smakssammensetning, vil det imidlertid også gi oss kaffeelskere som ikke er profesjonelle en sterkere følelse av hva vi skal lete etter når vi skal sette sammen kaffe og ulike typer desserter.

Vi håper dette kan være interessant for kaffe- og dessertelskere! For mer utfyllende informasjon eller påmelding, send en e-post til kjoekkentjeneste@gmail.com.

torsdag 4. oktober 2012

Appelsinsnurrer

Idag var jeg så heldig å få servert den beste kaffen jeg har smakt på lenge. Perfekt cortado, cappuccino, og nydelig kenyansk svart kaffe. Ikke bare var jeg så heldig å få kaffe, jeg fikk snurrer med appelsinfyll i tillegg. Søt gjærbakst laget på samme vis som kanelsnurrer, men med fyll av sukker, kanel og appelsin. Yummi!

Ideen om å blogge om bollene uten at jeg kan ta æren for å ha laget dem, kom til meg da jeg fikk med meg boller hjem til guttene mine. Her er altså oppskriften, basert på min egen velprøvde søte gjærdeig og med appelsinfyllet til hun jeg besøkte idag.

(Forresten har vi noe spennende på gang - som innebærer både kaffe og andre søte saker - følg med!


Dette trenger du: 

Til ca 20 store boller

1 kg hvetemel
150 gram melis
6 dl melk
ca 40 gram fersk gjær
1 egg 150 gram smør
3-4 klyper havsalt
2 ts kardemomme

Fyll:
Finrevet skall av to appelsiner
kanel og sukker etter smak

Pynt:
Melis
Vann eller appelsinsaft
Litt revet appelsinskall


Slik gjør du:

Kok opp melk, smør og melis. La det avkjøle til fingertemperatur og pisk forsiktig inn egget. Rør også ut gjæren. Bland mel, salt og kardemomme i en bakebolle og tilsett deretter væsken. Rør lett sammen med en slikkepott og elt deigen i minst 15 minutter – helst i en kjøkkenmaskin. Sett deigen til heving med plastfolie over bollen på lunt sted i én time. Rør sammen smør, kanel og sukker. Sett ovnen på 220 grader. (Jeg bruker varmluft fordi jeg kjenner ovnen best med varmluft. Bruk det du pleier.) Del deigen i to og kjevle hver del i to store rektangler. Bland sammen litt sukker og kanel, riv appelsinskallet på fint rivjern og bland det sammen med sukkeret. Smør blandingen utover deigen, rull den sammen og skjær skiver på ca halvannen cm. Legg skivene med god avstand på stekebrett kledd med bakepapir. La de etterheve ca 20 minutter og stek på midterste rille i ca 10-15 minutter til gjærbaksten ser gylden og fin ut. Avkjøl på rist o pynt deretter med litt melis og appelsinskallstrimler.

HER har jeg skrevet litt utfyllende om søt gjærbakst.