tirsdag 29. november 2011

Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet og frosne bær er verdens beste smoothie

Jeg har ofte laget smoothies med en base av Biola, gjerne bringebær- eller blåbærutgaven. Men da jeg leste at Biola inneholder omtrent like mye sukker som brus (har dessverre ikke link til dokumentasjon, så jeg kan ikke være bombastisk her...) tenkte jeg at det var på tide å komme opp med noe nytt.



Det var da jeg kom på at jeg hadde en kartong med tjukkmjølk fra Rørosmeieriet i kjøleskapet og masse frosne bær i fryseren. (Trykk på linken og deretter "Liker" så får du oppdateringer på Facebook.)

Oppskriften er enkel. Ha tjukkmjølk i en blender, fyll på med masse bær og ha eventuelt litt melis i. Det passer perfekt for småsultne gutter som trenger litt påfyll etter fotballtrening.



Tjukkmjølka har akkurat passe konsistens og smak til smoothie. Legg et bær på toppen og server. Alle blir glade, jeg lover!

mandag 28. november 2011

Hjemmelaget vaniljesukker

Det er snart desember og noen har kanskje begynt å bake til jul. Julebaksten fortjener skikkelige råvarer, synes jeg, blant annet ekte vanilje.

Vanilje smaker fantastisk, det er bare synd vi blir lurt til å tro at smaken av vanillin er skikkelig vanilje.

Det vi ofte får servert som "vanilje" er ikke egentlig vanilje, det er et tilsetningsstoff som heter vanillin. Kjemisk fremstilt for å smaksette det vi idag forbinder med den mer naturlige smaken vanilje.



Jeg liker smaken av ekte vanilje langt bedre enn den litt mer syntetiske vanillin-smaken. Derfor bruker jeg også vaniljestang i en rekke ting jeg lager. Men det går også fint an å lage sitt eget vaniljesukker. Denne metoden er absolutt den enkleste - man tar rett og slett melis over på et glass, skraper ut frøene fra to vaniljestenger, blander dette med melisen og legger deretter stengene over på glasset. Da tar etterhvert melisen til seg smaken som sitter i stengene. Hver gang jeg bruker vaniljefrø i bakverk eller dessert, legger jeg bare stangen over på glasset med melis. Enkelt og greit og ganske rimelig. Dessuten er det en veldig koselig liten gave, hjemmelaget vaniljesukker på et fint Norgesglass eller en annen koselig beholder.

Det går også fint an å lage vaniljesukker ved å kjøre sukker, gjerne ekstra finkornet sukker (Tate & Lyle har ekstra finkornet), og vaniljestang i en foodprocessor. Deretter siles sukkeret slik at bitene med vaniljestang enkelt kan fjernes. Sukkeret has på tett beholder og brukes som erstatning for vanlig vaniljesukker.

HER er forresten en oppskrift på vaniljeekstrakt, dersom du har lyst til å prøve det også.

søndag 27. november 2011

Brune pinner, andreakaker osv.

De aller beste julekakene har det kjedeligste navnet; brune pinner. Imidlertid har jeg etter litt klaging på Facebook funnet ut at kjært barn har mange navn. Blant dem er andreakaker, kolakaker, Berits brune pinner (som i anledning dagens vær passer ypperlig). Det er dessuten første søndag i advent i dag og lysestaken lyser med ett lys. Ute er det et forrykende vær og til og med hønene har gjemt seg i huset sitt. Det skjer ikke så ofte.



Uansett navn, disse kakene er fantastisk gode og relativt lettvinte å lage. Jeg søkte litt rundt på nettet og hvert eneste søk på "brune pinner" ga meg denne oppskriften. Den er altså ikke utviklet av meg, men fremgangsmåten beskrevet med egne ord.

Dette trenger du:

Dette er oppskriften til deig som passer til en stekeplate. Dersom du vil lage to stekeplater, dobles oppskriften.

200 gram sukker
200 gram smør
1 eggeplomme
2 ts vaniljesukker eller 1 spiseskje vaniljeekstrakt
4 ts kanel
1 ts natron
300 gram hvetemel
1 stor spiseskje mørk sirup

Eggehvite til pensling
Rårørsukker
Hakkede mandler

Slik gjør du:

Pisk smør og sukker hvitt. Varm sirupen opp slik at den lett lar seg røre inn i deigen. Tilsett resten av ingrediensene og rør godt sammen. Om deigen virker for løs, kan den legges en liten stund i kjøleskapet.

Del i seks emner og rull dem i like lange ruller som stekeplatens langside. Legg alle på ett brett og trykk rullene lett sammen med fingerflaten. De skal nesten gå i hverandre. Pensle med pisket eggehvite og strø over rikelig med rårørsukker og hakkede mandler. Jeg bruker ferdige skivede mandler som jeg hakker lett.

Stekes på midterste rille i 200-225 grader i 10-15 minutter. Kakene skal være lett gjennomstekte. La kakene avkjøle litt etter at det er tatt ut av ovnen og skjær dem deretter i skrå skiver. Avkjøl på rist.

lørdag 26. november 2011

Luksusskive

Av og til fortjener man rett og slett at man starter dagen på ekstra luksuriøst vis. I dag er det lørdag før første advent, det vil rett før det virkelig braker løs med bakst, gaveinnkjøp, stress og rengjøring. For ikke å snakke om avslutninger. Jeg pleier å si at det hverken er gaver, julekort, grønnsåpe eller smørjakt som er årsak til stress i jula, det er alle avslutningene som skal arrangeres.



Tilbake til frokosten. I dag er det dagen for gode frokoster, hva med å kjøpe inn en mozzarellaost, gode tomater, en potte basilikum?

Dette trenger du:

Til to

1 mozzarella
2 tomater
Basilikumblader
God olivenolje
2 skiver godt brød
Nykvernet pepper

Slik gjør du:

Dander skiver av mozzarella og tomatskiver fint på to brødstykker. Ringle over litt god olivenolje og ha litt nykvernet pepper over. Basilikumblader på toppen.

Nyt.



God lørdag til dere uansett hva den skal brukes til! Vi forbereder oss på å reise vekk i julen, så her er det hverken planer om julepynting eller julekaker. Vi skal rett og slett prøve noe helt nytt i år.

onsdag 23. november 2011

Hjemmelaget smør - latterlig enkelt

Smørmangelen har nådd min nærmeste matbutikk. Og siden jeg ikke alltid er like flink til å sette meg i bilen for å undersøke hva som finnes andre steder, har jeg de siste dagene heller sutret og irritert meg over at kombinasjonen lavkarbohysteri, mangel på fôr til melkeproduserende kyr og hamstring av meieriprodukter har tvunget meg til å vurdere å bruke margarin. Men nei, det finnes løsninger for oss som er glad i skikkelig vare - særlig når det ikke skal konsumeres i enorme mengder, kun til vanlig forbruk som tross alt ikke er så altfor stort.

Mitt eneste forhold til hjemmelaget smør er advarselen jeg stadig hørte da jeg pisket krem som liten. "Pass på at det ikke blir til smør!" Det ble det heller aldri, jeg stoppet langt før kremen endte opp som eggerørelignende masse. Det er faktisk ganske magisk at fløte blir til smør bare ved at vi pisker den, men det er helt sant. Det som egentlig er det magiske her er vel strengt tatt at det er så enkelt å lage smør. Fettet skal skilles fra melken, og det gjøres på enkleste måte ved hjelp av en kjøkkenmaskin.



Dette er oppskriften på bordsmør, siden rømme tilfører en lett syrnet smak som egner seg best til smør som skal på brødet og ikke smør man skal bruke i matlagingen. Om man ønsker vanlig smør, er det bare å droppe rømmen og redusere saltmengden.

Dette trenger du:

3/4 liter fløte
1/2 boks seterrømme (jeg brukte crème fraîche, det fungerte fint)
3-4 ts Maldonsalt

Slik gjør du:

Ha fløte, rømme og salt i bollen til kjøkkenmaskinen og sett på full guffe. Her skal man ikke stoppe piskingen når man ser at det begynner å bli til smør, snarere tvert i mot, det er da man skal fortsette. Det tar noen minutter, men pass på idet blandingen klumper seg. Det er da fettet skiller seg fra væsken og det vil sprute veldig. Dekk til med bakepapir, eller dekselet som hører til maskinen dersom du er så heldig å ha det. Hell deretter av væsken, men spar på det til senere bruk. (Kan brukes i brød, blant annet.) Vask hendene grundig eller bruk engangshansker og samle smørklumpene. Jeg samlet smøret først med en slikkepott og helte deretter iskaldt vann over smøret for å forme det. Masser det deretter slik at man får fjernet all væske/kjernemelk fra smøret. Jo lenger man masserer, desto mindre vi smøret lekke væske.

Lett som en plett! Og guttene mine, de har ikke gjort annet enn å spise skive med smør i hele ettermiddag, de elsker smaken!



Det går også an å bruke smøret som utgangspunkt for litt mer ekstravagante utgaver. Hva med estragonsmør eller bare enkelt og greit urtesmør? Og siden det fint går an å rulle sammen smøret, pakke det fint inn og gi bort til jul, så kategoriseres også dagens innlegg under "Gaver".

mandag 21. november 2011

Gryte med tomat og svineknoke

Det er noe med varm mat. Noe som gjør at man føler at den gode temperaturen brer seg helt ut i de aller minste delene av kroppen. I vintersesongen lager jeg ofte gryteretter. Eller det vil si, det er ikke jeg som lager gode gryteretter - det er tiden som lager gode gryteretter. Jeg gjør bare mine ting, kjøper inn de rette ingrediensene, kutter og hakker litt, blander det hele sammen - så er det tiden som gjør resten. Tiden sørger for dybden i smaken, den sørger for å lage helt nye smaker av to ulike, og den sørger for at vi får skikkelig varmen i kroppen.



Tomatbasert gryte med røkt og saltet svineknoke er en slager hos oss på denne tiden av året. Den passer ekstra godt på hytta etter en lang skitur, og gir en fin følelse av å spise noe veldig traust. Dessuten er det av og til tilbud på svineknoke, denne gangen betalte jeg 19,90 pr. kilo. De som kjenner meg vet at jeg ikke kjøper kjøtt fordi det er billig, men svineknoke er uansett tid på året en relativt rimelig stykningsdel. Akkurat nå er den nok ekstra billig på grunn av at det slaktes mye gris til jul, og knoka brukes ikke til noe spesielt.

Dette trenger du:

1 stor eller 2 små gule løk
2-3 fedd hvitløk
3 gulrøtter
900 g hermetiserte tomater, eller to bokser
ca 1,5 liter kyllingbuljong
1 røkt svineknoke
1 pakke hvite, store bønner
1 pakke kikerter
Timian, fersk eller tørket
Laurbærblad
Persille til pynt
Crème fraîché til servering



Slik gjør du:

Kok opp knoken, skyll den og hiv vannet.

Surr hakket løk og knuste hvitløkfedd gyllent i litt olje i en stor gryte. Ha i tomater, gulrøtter, krydderet, kyllingbuljong/kraft og svineknoken. Kokes til kjøttet løsner fra beinet, det vil si et par timer. Jeg pleier ofte å sette den inn i stekeovnen på omtrent 100 grader, men den kan gjerne koke på komfyren også. Rett før servering fisker jeg opp knoken og renser den, legger kjøttet tilbake i gryten (og gir bikkjene fettet og huden). Ha i kikertene og de hvite bønnene til slutt. Serveres glovarm i rause porsjoner med en klatt crème fraîché og litt grønt til pynt. Aller helst med nybakt brød til.

Varmen vil garantert bre seg.

lørdag 19. november 2011

Varmende crossover bønnesuppe

Ina fra Mat på bordet fristet meg med svart bønnesuppe forleden dag.



Jeg forstår vanligvis ikke helt sjarmen i fusionmat, men denne gangen var miksen av rotnorsk og litt mer eksotisk både vellykket og smakfullt. Av viltgryten min hadde det også blitt kraft til overs, fyldig hjortekraft kokt i timesvis i stekeovnen. Kombinasjonen hjortekraft og svarte bønner var rett og slett en så god kombinasjon at jeg synes den fortjener et innlegg på bloggen.



Om du ikke har hjortekraft, for det er jo slikt man vanligvis ikke har slengende rundt i kjøleskapet, anbefaler jeg en litt god erstatning fra flaske, fond fra Jacobs utvalgte viltkraft eller en annen oksefond på flaske.



Dette trenger du:

2 løk
4 fedd hvitløk
Olje til steking
1 liter god kraft
3 bokser svarte bønner
1 ts spisskummen
1 chili eller chilipulver
Salt og pepper

Til servering:
Avokado
Lime
Koriander
Tyrkisk yoghurt



Slik gjør du:

Hakk løk og hvitløk og fres det gyllent i en gryte med litt olje. Tilsett spisskummen, chili og fres videre. Skyll bønnene i et dørslag og ha det i gryten. Rør godt sammen og tilsett etterhvert kraften. Kok opp og la det syde i 5-10 minutter. Bruk stavmikser til å glatte suppen noe. Smak til med salt og pepper og eventuelt mer chili.

Serveres med skiver av avokado, litt tyrkisk yoghurt, limesaft og korianderblader på toppen.

torsdag 17. november 2011

Ostekake med gelélokk

Dette er en skikkelig nittitallskake, det er nesten fristende å kalle det for retrokake. Jeg husker oppskriften spredde seg som ild i tørt gress på et tidspunkt da jeg ikke tilbragte så mye tid på kjøkkenet. Og hvor en oppskrift som bestod av en boks av hver ting virket ganske besnærende. Ingen måling eller veiing, bare smette en boks av hver ingrediens oppi bollen. Nesten, da. Og ikke nok med det, denne kaken ser langt finere ut enn det innsatsen skulle tilsi. For en uerfaren matlager engang tidlig på nittitallet var det gjevt å høste stående ovasjoner for en kake som var enkel å lage.

Den ser fremdeles nokså fin ut, men jeg har laget den så mange ganger at jeg nesten er lei. Imidlertid er det bursdagsbonanza i familien vår om høsten, den ene etter den andre har fødselsdag i oktober og november. Denne kaken ble til da eldstemann fylte år for noen uker siden, den stod nemlig øverst på kakeønskelisten hans.



Dette trenger du:

Til bunnen:
Ca 250 gram Digestive kjeks
1 ts kanel
150 gram smør

Til fyllet:
1 boks seterrømme
1 (normal) boks Philadelphiaost
1 boks kremfløte
1 pakke sitrongelé tilberedt med halv mengde vann
75 gram melis

Til toppen:
1 boks appelsingelé tilberedt med halv mengde vann
1 boks mandarinbåter



Slik gjør du:

Oppskriften passer til 22 cm kakeform. Legg bakepapir i bunnen av formen slik at det blir enkelt å få kaken over på et fat.

Kjør kjeksene i en foodprocessor, til det bare er smuler igjen. Ha kjekssmulene i en bolle og bland i kanel. Smelt smøret og bland det sammen med kjekssmulene. Trykk blandingen i bunnen av formen og sett den i kjøleskapet.

Kok opp halvparten av vannmengden angitt på gelépakken og bland ut gelépulveret. La det avkjøle under omrøring. Pisk fløten til krem. Tilsett melis, rømme og kremost og pisk det sammen til det er helt utblandet. Ha i geléblandingen til slutt og visp godt sammen.

Hell fyllet over kjeksbunnen og fordel jevnt utover. Sett formen i kjøleskapet og la det stivne. Den kan gjerne lages dagen før den skal spises.

Toppen lages ved å legge mandarinbåtene i ønsket mønster på toppen og helle geléblanding forsiktig over. Pensle gjerne det første laget, slik at mandarinbåtene ikke begynner å seile utover. Settes kaldt til geléen er stiv.

Skjær med en skarp kniv langs kanten for å løsne formen. Vipp bakepapiret forsiktig av idet man legger kaken over på et fat. Man kan gjerne være to når man gjør det, og husk at øvelse gjør mester. Det finnes også fine former som er særlig egnet til dette bruk hvor man bare kan løsne springformen og bruke bunnen som fat.



Kaken ser flott ut og er dessuten fin å lage dersom man vil ha en fyldig og frisk dessert. Den kan gjøres i stand dagen i forveien og serveres med en kopp sterk kaffe.

tirsdag 15. november 2011

Saftig eplekake

Det var farsdag på søndag. Og selvom vi egentlig bare feirer farsdag når far er hjemme - og forsøkte derfor å forbigå dagen i stillhet siden far i huset hadde sin tredje jaktdag på rad - lot jeg meg overtale av alle eplene på fruktfatet. Det ble likevel eplekake, fars favoritt.

Den ble til ved en liten titt i egen blogg og et raskt blikk i skapet som bekreftet at vi både hadde skivede mandler, maplesyrup og demerarasukker.



Dette trenger du:

2 store egg, det vil si ingen egg fra hagen denne gangen
2 dl sukker
4 middels store epler
En halv boks crème fraîche
2 spiseskjeer solsikkeolje, eventuelt annen nøytral olje
3 spisekjeer lønnesirup
1 ts kanel
4,5 dl hvetemel
2 ts bakepulver

Pynt:
Kanel
Mandelskiver
Demerarasukker (grovkornet brunt sukker)

Slik gjør du:

Sett stekeovnen på 180 grader varmluft og dekk en brødform med bakepapir.

Visp egg og sukker til lys og luftig eggedosis. Bland forsiktig inn to revne epler, crème fraîche, olje og lønnesirup. Sikt mel, bakepulver og kanel over blandingen og vend det sammen. Fordel røren i brødformen. Trykk eplebiter fra to epler lett ned i deigen. Dryss over litt kanel, mandelskiver og sukker. Stek i midten av ovnen omtrent 45-50 minutter. Prøv dere frem med en skarp kniv eller en kakepinne i midten av kaken for å se om den er ferdig før den tas ut av ovnen.

Heis kaken ut av brødformen og avkjøl på rist.

Serveres med is, krem eller litt pisket crème fraîche.

mandag 14. november 2011

Spiselige gaver: Tacokrydder

Spiselige julegaver er denne ukas utfordring på Matbloggsentralen. Det går an å tenke litt annet enn konfekt og marsipan. Mitt bidrag er tacokrydder, og skal man tro på statistikken - som røper at det lages over 14 millioner tacomåltider i løpet av et år i Norge - er det flere enn meg som hadde blitt glad for dette.



Jeg har skrevet om hjemmelaget tacokrydder tidligere, men det er lenge siden. Så lenge siden at jeg tillater meg å sende en liten reprise, men med nye bilder.

Slik lager jeg tacokjøtt:

Stek en finhakket løk gyllen i litt olje og tilsett et par knuste og hakkede hvitløksfedd sammen med kjøttdeigen. Jeg pleier også å blande inn litt tomatpuré i kjøttet. Tilsett følgende krydder i kjøttblandingen, og eventuelt spe på med litt vann dersom den blir for tykk:

Spisskummen (helt essensielt for den karakteristiske ”tacosmaken”)
Paprikakrydder
Tørket oregano
Chilipulver eller eventuelt litt cayenne – som er noe sterkere
Koriander
Salt og pepper etter smak
Litt brunt sukker



Det finnes sikkert flere varianter av tacokrydder. Dette er imidlertid min versjon, og siden den ikke inneholder så veldig mange ulike krydder er det også overkommelig når jeg skal tilberede taco. Jeg pleier å smake meg frem til rett resultat. Eller, for å være helt presis, jeg lar tacoekspertene i huset smake seg frem. Derfor er det vanskelig å angi nøyaktig hvor mye man skal bruke av de ulike krydderene. Det går imidlertid an å lage et lite lager av denne blandingen, da bruker jeg omtrent lik mengde av hvert krydderslag, men litt mindre salt.



Hvorfor ikke blande opp en anselig mengde og deretter ha på glass og lage små gaver når man først er i gang? Om du blander en stor porsjon, må den oppbevares på et tett glass. Glem heller ikke at ulike krydder kan ha ulik smaksstyrke, avhengig av alder, produsent osv. Sørg derfor for å ikke ha for mye chili i når man lager mye av gangen.

lørdag 12. november 2011

Kir med aroniasaft fra Aronia Jæren

Aroniasaft fra Aronia Jæren kan brukes til mer enn å lage aroniasirup, den kan også brukes til å lage en frisk og litt alternativ Kir.



Kir er en cocktail som består av solbærlikør og hvitvin. Den er populær i Frankrike og brukes gjerne som en liten apèritif før et måltid. Kir er oppkalt etter Félix Kir (1876–1968), borgermester i Dijon i Bourgogne. Han serverte gjerne drinken når han hadde offisielt besøk.

Dette trenger du:

Aroniasaft
Hvitvin eller musserende hvitt for Kir Royal

Slik gjør du:

Hell litt aroniasaft i et champagneglass og fyll på med hvitvin eller musserende hvitt. Nytes i moderate mengder, i godt selskap og med utsikter til god middag.

torsdag 10. november 2011

Bananmuffins med kremosttopping

Dette er utrolig saftige muffins med bananer, basert på denne oppskriften på bananbrød. Opprinnelig ble bananbrødideen hentet fra en engelsk matside for lenge siden, jeg husker ikke engang hvilken. Utgangspunktet var en low fat-versjon, men det må sies at jeg er rimelig langt fra dette nå. Jeg tror faktisk den blir mer og mer usunn for hver gang jeg lager den, dessverre.



Siden jeg slår et slag for moderat nytelse hver dag her på bloggen, er det heldigvis lov til å lage muffins innimellom - selvom de ikke skulle vise seg å være low fat eller low carb eller noe som helst annet low. Bare gode saftige munnfuller.

I denne oppskriften er det aller best å bruke bananer som er godt modne. Slike bananer blir stort sett liggende urørt på fruktfatet vårt, derfor er det fint å kunne bruke dem til noe.



Dette trenger du:

2 store egg, det vil si ingen egg fra hagen denne gangen
2 dl sukker
3 middels store moste bananer
3 ss crème fraîche (ca en halv boks)
2 spiseskjeer solsikkeolje eventuelt annen nøytral olje
2 spisekjeer maplesirup
1 ts kanel
5 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1 ts salt

Glasur:
75 gram smør
75 gram nøytral kremost
Saft av en halv sitron
Melis

Pynt:
Kanel
Mandelskiver



Slik gjør du:

Sett stekeovnen på 180 grader varmluft og legg papirformer oppi en muffinsform.

Visp egg og sukker til lys og luftig eggedosis. Bland i grovt moste bananer, crème fraîche, olje og en klunk maplesirup. Sikt mel, bakepulver, kanel og salt over blandingen og vend det sammen. Fordel røren i muffinsformene. Bruk en isskje eller en spiseskje og fyll formen ca 2/3 full. Stek i midten av ovnen til de ser ferdige ut, omtrent 15 (+/-) minutter. Prøv dere frem med en skarp kniv eller en kakepinne i midten av en muffin for å se om den er ferdig før den tas ut av ovnen.

Ta papirformene ut av den stive formen og avkjøl på rist.

Lag glasur ved å vispe sammen kremost og smør, gjerne med en kjøkkenmaskin. Tilsett saft av en halv sitron og så mye melis at den blir stiv. Vispes til den blir fin og luftig, gjerne 2-3 minutter. Pynt muffinsene når de er helt avkjølt, ellers vil glasuren smelte. Jeg brukte denne gangen bare en pose som jeg klippet et hull i. Jeg synes det blir finest når det ser litt røft ut og ikke altfor sukkersøtt. Ha litt kanel i en tesil og dryss over et lett lag. Strø noen mandelflak på toppen.



Brygg deg en sterk kopp kaffe eller te, grip en muffins fra fatet og nyt.

Det er snart helg, tross alt.

onsdag 9. november 2011

Viltgryte

Det er litt dumt man ikke finner oppskrift på viltgryte her på [kjøkkentjeneste] når dette tross alt var det første jeg lærte meg å lage.

Det har jeg tenkt til å gjøre noe med nå.

Jeg hang i alle mine barndomsår over grytene sammen med faren min, elgjegeren som hvert år kom hjem fra jakt i en eim av kokekaffe, bålstekt egg og bacon, samt gode jakthistorier som han hadde delt med de andre gutta på laget.



Gryta ble til av kjøttet som var til overs etter at de fine stykkene ble brukt til noe annet. Han var ikke bare jegeren, han var også skjæreren og kokken, og det er han som har lært meg å sette pris på å høste av naturens overskudd også når vi skal tilfredsstille vår lyst på kjøtt. Jeg kan ikke tenke meg renere, sunnere og mer etisk riktig kjøtt enn vilt. Og i tillegg til at man har kontroll over hele prosessen fra dyret dør til det havner på tallerkenen, er det ikke uvesentlig for meg at dyret har hatt et fritt liv.

Nok om det og tilbake til gryta.

Viltgryte er så mangt. Den kan være superklassisk med kraft, fløte, einerbær, løk og gulrøtter. Den kan gis et litt mer sydeuropeisk uttrykk ved å tilsette for eksempel tomater og hvite bønner. Eller den kan bli til etter tilgjengelighetsprinsippet - noe som ofte skjer her i huset. Likevel følger jeg alltid noen grunnregler når jeg lager gryte, og enkelte av dem skal jeg forsøke å redegjøre for her. De alternative ingrediensene skrives inn i listen i kursiv.

I punktet "Sånn gjør jeg det" vil jeg si litt om rekkefølge for både obligatoriske og alternative ingredienser.

Vi passer som regel på å fryse ned noen ben sammen med kjøttet. Jeg koker derfor kraften parallellt med viltgryten, slik at sausen blir ekstra kraftig og smakfull. Jeg tror jeg vil være så bastant å si at man ikke bruker buljong når man lager viltgryte, men om man kjøper en flaske med god fond, eventuelt viltkraft/oksekraft fra Jacobs utvalgte, er det bedre enn ingenting dersom man overhodet ikke orker å koke kraft. HER har jeg skrevet et trinn-for-trinn-innlegg om brun kraft.

Dette trenger du:

Grytekjøtt av hjort, elg eller rådyr
Evt. mel
Stekesmør (Gjerne rørossmør - som er det beste jeg har brukt)
Gulrøtter
Løk
Hvitløk
Salt og pepper
Laurbærblad
Grønne friske urter
Einebær
Sopp
Balsamicosirup
eller geitost

Kraft
Rødvin
Tomatpuré/noen tomater/hermetiske tomater
Crème fraîche/fløte
Hvite bondebønner
Hakket persille



Slik gjør du:

Måten man behandler kjøttet på er avhengig av hva slags kvalitet det er. Om det er ordinært grytekjøtt av ikke altfor god kvalitet, pleier jeg å la kjøttet koke en stund sammen med sausen slik at også kjøttet bidrar til at kraften blir rik på smak. Om det er snakk om entrecote eller annet mørt og fint kjøtt uten for mange hinner, steker jeg kjøttet varsomt, legger det tilside og tilsetter det helt til slutt, eventuelt sammen med de siste grønnsakene. Da vil kjøttet fremdeles ha en rosa kjerne når det skal spises, noe jeg synes godt kjøtt fortjener. Først må man derfor finne ut hva slags kjøtt det er man skal tilberede.

Om det er grytekjøtt, skal det stekes først og så koke sammen med kraften.

Start med kraften. Brun beina i stekeovnen og ha de deretter over i en stor gryte med vann. Tilsett noen pepperkorn, laurbærblad, gulrøtter, løk, og eventuelt purre og sellerirot. La det syde/småkoke. Dette er hurtigutgaven av kraftkoking, den mer utfyllende beskrivelsen finnes i linken lenger opp.

Kjøttet skjæres rent for hinner og fett. Deretter deles det i omtrent like store terninger. Jeg foretrekker at de er av en viss størrelse, ca 3 x 3 cm, men dette er selvsagt smak og behag. Det man må tenke på er at dersom man ikke ønsker seg gjennomstekt kjøtt, så er det viktig at de er av samme størrelse.

Om gryten er av det klassiske slaget, pleier jeg å blande litt hvetemel, salt og nykvernet pepper i en pose og ha kjøttbitene oppi posen. Rist godt. Ha smør i en panne, varm godt opp og stek kjøttet. Ikke ha for mye kjøtt i av gangen, da vil det ikke få den fine stekeskorpen som man ønsker seg. Legg kjøttet over på en tallerken og spar på stekesjyen. Jeg koker også ut panna med litt av kraften som samtidig putrer på komfyren. Hvetemelet og smøret vil sørge for at sausen jevnes fint. Hell alt over i en gryte. (Om man bruker for eksempel en stor Le Creuset eller en annen emaljert jerngryte, slipper man å bruke stekepanne først.)

Stek hakket løk og hvitløk og legg det over kjøttet. Skrell gulrøttene, del dem i staver og fres dem litt sammen med løken. Om du har flere grønnsaker, kan det gjøres klart enten nå eller senere, avhengig av hva slags varmebehandling de skal få. Jeg laget viltgryte i helgen, og da hadde jeg også noen modne tomater i terninger i gryta. De lot jeg frese en liten stund sammen med løk, hvitløk og gulrøtter.

Nå har kraften kokt en liten stund. Legg kjøtt og grønnsaker over i en gryten med det som var igjen av stekesjyen, ha i litt rødvin og eventuelt hermetiske tomater eller litt tomatpuré, dersom man vil ha det. Om det ennå er litt for lite væske, kan man ha over et par øser fra kraftgryta. Væsken skal såvidt dekke kjøttet. Legg noen laurbærblad i gryta og eventuelt flere grønnsaker. Her kan man bruke sopp, tørket eller fersk, sellerirot, persillerot, jordskokker, e.l. Jeg foretrekker å ikke bruke kålrabi eller paprika, da jeg synes det setter for kraftig smak på gryta, men også dette er selvsagt en smakssak.

La det hele syde en stund, gjerne en time. Ha over mer av kraften når den etterhvert blir ferdig.

Når gryta har gått opp i en høyere enhet og den snart er spiseklar er det på tide å runde den av med litt fløte eller crème fraîche. Også dette er valgfritt, av og til kan kombinasjonen rødvin, kraft og litt tomater være akkurat det man ønsker seg. Rør inn litt fløte eller crème fraîche og smak til med salt og pepper.

Høres det rotete, kronglete og tidkrevende ut? Det er det ikke, heldigvis. Men det er smaksrikt og godt og bringer frem alle gode barndomsminner hos meg. Hos oss er det tradisjon å servere med enten kokte mandelpoteter så man får med seg all den gode sausen, eller man lager skikkelig potetmos. Et delikat dryss med kruspersille på toppen.

Om dette skal serveres til fest, så tenk smått. Dander det på tallerkenen med en beskjeden mengde gryte, noen delte cherrytomater, dampede brokkolibuketter og litt potetmos. Dryss over kruspersille med litt hakket timian. Da kan det bli seende riktig så lekkert ut selvom man ofte tenker at grytemat er traust husmannskost og ikke festmat.

Potetmosen får jeg skrive om i et annet innlegg.

HER finnes det flere oppskrifter om vilt i bloggen.

tirsdag 8. november 2011

Jubileumsmeny

Denne menyen ble servert i bloggeiers 40 års-middag. Siden anledningen var mer enn bare et tilfeldig sammenrasket middagsselskap, hadde jeg lagt litt mer tid og flid i menysammensetning enn jeg pleier.

Kveldens første rett var nybakt focaccia med mozzarella, perletomatsalat med basilikum og artisjokkpuré, oppskrift på det siste HER. Vi hadde musserende å drikke til, den friske Prosecco di Valdobbiadene Brut 2010.



Så var det tid for pasta som en slags forrett. Inspirert av både restaurantbesøk og Jamie's Italia laget jeg tagliatelle med grillet sjøkreps, oppskrift HER. En italiensk, tørr hvitvin, som jeg dessverre ikke husker navnet på, å drikke til.

Til hovedrett var det kalvefilét med gresskarpuré og syltede rødbeter. Ripasso til hovedretten.

Jeg elsker ost, derfor to italienske oster til mellomrett. Og siden jeg også er mer enn middels begeistret for kombinasjonen salt og søtt, laget jeg ovnsbakte fiken til. Smakte fantastisk og HER er oppskriften. Og det er litt flaut å innrømme det, altså, men jeg husker rett og slett ikke hva slags vin jeg hadde kjøpt inn til denne delen av måltidet. Men jeg husker at jeg hadde kjøpt inn en spesiell vin. Sånn kan det gå. Det var ganske sent på kvelden da vi hadde kommet såpass langt. Og enkelte sjeler hadde forsynt seg av drikken også.



Saracco Moscato D'Asti, en sprudlende hvitvin fikk følge til desserten, som var av den lette typen siden vi hadde et nokså mektig måltid bak oss.

Sitron-, appelsin- og sjokoladesorbet. Omtrent på dette tidspunkt hadde jeg bikket 40, og når sant skal sies tror jeg det var den fantastiske kombinasjonen av søt, lett, friskt, men likevel kraftig, som gjorde at jeg ikke ramlet rett inn i førtiårskrisa.



Espresso og grappa til alle svake sjeler til slutt.

søndag 6. november 2011

Hummerkraft 2.0

Jeg har skikkelig kjøkkentjeneste i dag. Kneet mitt tillater ikke tur, så jeg har stort sett vært på kjøkkenet og kost meg og laget mat til både familien og bloggen.

Blant tingene som har stått på agendaen er kraftkoking av hummerskall. Og siden fargen på kraften ser svært så lovende ut, synes jeg det fortjener litt oppmerksomhet på bloggen.

(Vi var nemlig på et skikkelig hummerkalas for noen uker siden. Og siden jeg kjente gjestene ganske godt og samtidig hadde en sterk mistanke om at skallene ville havne i søppelet, var jeg frekk nok til å spørre om jeg kunne få med meg dette søppelet hjem. Kvelden gikk rasende fort, og da vi slepte oss hjem i tre-tiden på natten, var både skall og kraftkoking glemt. Dagen etter var kraftkoking det siste jeg tenkte på, og jeg håpet at skallene fikk seile sin egen sjø. Men nei.

Det snille vertskapet hadde pakket det godt inn og leverte det hele på døra. Jeg kan røpe at det ikke ble noen kraftkoking den dagen - skallene havnet i fryseren. Og de gikk idag opp i en høyere enhet av kraft og smak.)




Slik gjør du:

Om du er så heldig å ha hummerskall, er det bare å sette igang med å koke kraft. Det gjør seg nesten selv, og premien er et velsmakende utgangspunkt for skikkelig suppe eller saus.

Ha litt olje i bunnen av et stekebrett og legg en neve hvitløksfedd med skallet på og hummerskallene på brettet. Stekes i ovnen på 200-225 grader i omtrent 20-25 minutter. Knus skallene godt og legg dem i en gryte. Hell over friskt, kaldt vann og tilsett eventuelt en liten neve bladpersille eller dill og kok opp. La kraften småputre/syde i omtrent en time, sil av skallene og reduser til smaken er tilstrekkelig sterk eller enda mer - avhengig av hvor god plass du har i fryseren.

Dette er en kraft uten noen ekstra smakstilsetninger. Hummerkraft er såpass karakteristisk at jeg i det siste stort sett har laget den slik. Så kan jeg heller tilsette ulike smaker i neste omgang, når kraften blir til suppe eller saus.

HER har jeg også skrevet om hummerkraft, denne med litt mer smakstilsetninger.

Dette er forresten en fantastisk god suppe å lage dersom du har kraft, men ikke hummerkjøtt.

fredag 4. november 2011

Hanekyllinger i leirgryte

Hønsehold i hagen gir ikke bare egg og morsomme episoder, det gir også en sjelden gang kyllingmiddag.



To av kyllingene vi fikk i sommer viste seg å være små bestemte haner. Og med en allerede regjerende hanefar i hagen, måtte de se øksa i øynene da de begynte å lage intriger i en godt etablert flokkultur. For de som tenker at dette er brutalt, er trøsten at det neppe finnes bedre liv for to hanekyllinger.

Vi gjorde det vi måtte, og deretter ribbet dem. Kylling trenger ikke henge, slik som vilt.

Som vanlig er dette ingen skikkelig oppskrift, det er mer et utgangspunkt for hva man kan gjøre dersom man har en hel kylling man skal steke. Leirgryte er supert redskap dersom man vil ha middag (nesten) uten å løfte en finger. Når man har gjort arbeidet med å kutte eventuelle grønnsaker og hive over litt væske, er det bare å sette leirgryten i ovnen og legge beina på bordet. Eventuelt hjelpe barna med lekser, male gangen, vaske huset eller lignende sysler.

Dette trenger du
Hel kylling eller kyllinglår
Bacon
Amandinepoteter eller mandelpoteter
Gresskar i biter
Sopp, evt. tørket traktkantarell
Løk
Hvitløk
Hvitvin eller kraft/buljong eller blanding
Grønne friske urter, jeg brukte en blanding av salvie og oregano
Salt og pepper



Slik gjør du
Leirgryte på ligge et kvarter i vann før den brukes. Den skal også settes inn i kald ovn. Vask potetene og legg dem i bunnen av leirgryten. Skjær gresskaret i store biter og legg gresskar, knust og hakket hvitløk og løkringer over potetene. Surr bacon rundt kyllingen (kan droppes) og legg den på toppen av grønnsakene. Hell over vin og/eller kraft og salte og pepre. Dryss over et raust lag med grønne urter. Sette inn i kald ovn på omtrent 190 grader. Tiden vil avhenge av flere faktorer. Størrelsen på kyllingen er den viktigste indikatoren på steketid. De små kyllingene mine trengte omtrent en halv time, om de er større kan man legge på ca et kvarter. Ta av lokket de siste fem minuttene og sett opp temperaturen i ovnen. Da får man en krispy og fin stekeskorpe på baconet.

Når kyllingen er ferdig stekt, har man også klart potetene og sausen. Dette er virkelig tre i ett! Server med litt grønn salat til.

onsdag 2. november 2011

Rødbeter i lake

Rødbeter - selveste yndlingsrotgrønnsaken min - kan varieres i det uendelige.



Dette er en slags syltet versjon, iallefall en utgave av rødbeter som gir den ellers nokså søte grønnsaken etterlengtet salt og syrlig motvekt. Jeg har brukt den som tilbehør til både oksefilét og kalvefilét i det siste, sammen med gresskarpureen. Gresskar og rødbeter er dessuten en fargeeksplosjon på tallerkenen, noe som passer meg godt, siden vi også spiser med andre sanser enn smakssansen.



Dette trenger du:

Rødbeter
Hvitløk
Sardeller
Litt olivenolje
Sennep
Salt og pepper
Eddik, kirsebær- eller hvitvinseddik (eller annen eddik)
Saft av sitron
Litt av kokevannet

Slik gjør du:

Vask og rens rødbetene og skjær av topp og bunn. De skal deretter kokes møre og avkjøles i kaldt vann slik at de kan skrelles uten at man brenner seg. Pass på å spare på litt av kokevannet. Skrell deretter rødbetene. Når de kokes med skallet på bevares fargen og de kan skrelles på en enkel måte. Bare klem ut rødbetene, det er som å fjerne skallet på skoldede mandler.

Ha hvitløk og sardeller i en morter og knus godt. Ha det over i en bolle og bland med litt sennep, sitronsaft og eddik. Smak til med salt og pepper. Det skal smake litt skarpt, men også godt - siden noe av laken serveres sammen med rødbetene. Skjær rødbetene i terninger, ca 1 x 1 cm, og legg alt i en bolle. Hell over laken og spe eventuelt ut med litt kokevann dersom det er for lite lake. Avkjøles deretter mens rødbetene ligger i laken.