mandag 31. oktober 2011

Gresskarsuppe versjon 2.0

Det er halloween i kveld, eller allehelgensaften, som det kalles på norsk. Om du er heldig kommer det søte, utkledde barn på døra og tigger om snop - eller uheldig, alt ettersom hvilken innstilling man har til den relativt nyinnførte skikken "knask eller knep".


Antall observerte gresskarlykter på trappene i helgen kan imidlertid tyde på at det befinner seg en god del ubenyttet gresskarkjøtt i de tusen hjem akkurat nå - samt gode tider for godtesøkende hekser og skjelett, siden tent lykt på trappen betyr at man er velkommen inn. Derfor kommer det en oppskrift på gresskarsuppe.

Dette trenger du
Hokkaidogresskar eller butternut squash, omtrent 1,5 kilo
1 stor rød løk
4 fedd hvitløk
1 rød chili (evnt. mer dersom du liker det sterkt)
1 liter hønsekraft (evt. Knorrs små pakker med fond)
Spisskummin
Koriander
Frisk koriander
Olivenolje
100 gram Philadelphiaost
50 gram pinjekjerner
Maldonsalt


Slik gjør du
Sett ovnen på 170 grader. Vask gresskaret skikkelig, skjær av bunn og topp og fjern kjernene. Om du bruker butternut squash - eller flaskegresskar som det også heter - må det skrelles. Skjær gresskaret i terninger og legg det på et stekebrett kledt med bakepapir. Legg hvitløksfeddene sammen med gresskarterningene og ringle litt olivenolje over. Bak det i ovnen i omtrent 50 minutter. Når gresskaret bakes på denne måten istedet for at man bare koker det mørt, får man ut ekstra god smak.

Rist pinjekjerner i litt olje slik at de får en lett brunfarge. Strø over litt maldonsalt og ha det over i en skål. Dette skal brukes på toppen av suppen. Hakk løk og fres det gyldent i litt olje i en stor gryte. Tilsett hakket chili. Fres dette sammen med spisskummin og koriander (krydder) og ha i omtrent en liter hønsekraft eller -buljong. Ha i osten og de ferdig bakte gresskarterningene og kok opp.

Tilslutt skal alt kjøres glatt - enten i en blender eller med en stavmikser. Serveres med et dryss hakket koriander og pinjekjernene.

Et annet gresskartips? Gresskarpuré.

søndag 30. oktober 2011

Ostetallerken med ovnsbakte tomater fra Finnøy og aroniasirup

Det er gått en uke siden forrige innlegg. Jeg har vært opptatt og for første gang har [kjøkkentjeneste] måttet lide for travelheten min. Jeg håper imidlertid det er noen som har savnet innleggene mine, for jeg må innrømme at jeg liker tanken på at folk klikker seg inn hit og leser.

Vi hadde gjester i går. Og full av inspirasjon etter fagdag om norsk mat i regi av Matmerk tidligere i uka, hadde jeg lyst til å finne på noe med norske råvarer. Etter en rask titt i kokeboken Mellom bakkar og berg (en bok som jeg fikk på fagdagen, men som jeg forøvrig ga videre til min far som - der han er for øyeblikket - trenger den mer enn meg) fant jeg oppskrift på ostetallerken med jærost fra Voll ysteri, aroniasirup laget på saft fra Aronia Jæren og ovnsbakte små tomater fra Finnøy. Jeg husker ikke oppskriften, hadde kun et svakt minne om at sirupen inneholdt aroniasaft, en slags eddik og sukker. Kanskje jeg husket rett? Uansett ble sirupen god sammen med fast melkebasert ost - dessverre ikke fra den produsenten jeg ønsket meg. Det ble en sveitsisk gruyère istedet. Men jeg gir ikke opp, og skal fortsette å spørre etter Jærost i butikkene her i byen.



Dette trenger du
Fast kumelksbasert ost
Små tomater
Salt og pepper
Noen klyper melis
Aroniasaft fra Aronia Jæren
Kirsebæreddik eller hvitvinseddik
Brunt sukker
Evntuelt vann
Persille til pynt ved servering

Slik gjør du
Tomatene skjæres i to og legges med snittflaten opp på et stekebrett. Dryss over litt salt, pepper, ørlite melis og eventuelt litt tørket oregano etter ønske. Settes i ovnen på midterste rille på omtrent 100 grader varmluft. La de stå til ønsket konsistens, og minst en time.



Ha tre deler saft og en del eddik i en gryte. Tilsett sukker etter smak og kok inn til litt tyntflytende sirup. Den skal være enkel å ringle over osten og tomatene ved servering.



Anrett tykke osteskiver og tomater på en liten tallerken, ringle over sirupen og dryss hakket persille over.

Denne retten passer som mellomrett, men kan fint serveres som forrett også. Jeg serverte prosecco til, noe jeg synes fungerte bra. Mange gode smakskombinasjoner.

søndag 23. oktober 2011

Pai med squash og purre

Denne paien serverte jeg på jobben til lunsj sammen med blåmuggostepaien som jeg har skrevet om tidligere. Det er greit å ha et alternativ til pai med blåmuggost dersom man ikke her helt sikker på at alle liker den markante osten. Paien med squash og purre er særdeles lett å like, så denne slår aldri feil. Oppskriften er nedtegnet med barnslig skrift - min egen - på et brevpapir fra den tiden man faktisk skrev brev til hverandre. Jeg har endret litt på den, men i bunn og grunn er det den samme jeg har laget i mange, mange år - nærmere 25, faktisk.



Dette trenger du
Paibunn:
180 gram hvetemel
60 gram smør
litt vann

Fyll:
50 gram smør
3 purre i ringer
1 squash i skiver
1-2 hvitløksfedd knust og hakket
4-5 egg vispet
4 ss youghurt naturell
1,2 dl H-melk
100 gram ost, revet
Salt og pepper
Tomat i skiver
Persille, hakket

Slik gjør du
Begynn med paiskallet. Jeg har best erfaring med å bruke foodprocessor, men kjøkkenmaskin egner seg også. Ha romtemperert smør i terninger i en bolle og sett på vispen/knivene. Tilsett melet og visp/kjør det godt sammen. Etter en stund vil det se ut som smuldredeig, og da skal vannet tilsettes. Ha i litt og litt vann, jeg pleier å bruke spiseskjeer. Stopp når deigen har blitt til en fast, men føyelig klump. Pakk deigen inn i plastfolie og legg den i kjøleskapet i minst en halv time, gjerne lenger.

Surr smør, purre, hvitløk og squash i ca 7 minutter i en stekepanne. Visp sammen egg, melk, yoghurt og ost i en bolle.

Jeg bruker vanligvis en ordinær kakeform til pai. Da får jeg det rustikke utseendet, og det er enkelt å ta paien ut av formen. Det er selvsagt smak og behag, men jeg liker så godt utseendet når jeg bruker kakeform. Om du heller vil bruke paiform, så er det selvsagt fritt frem. Ha bakepapir i bunnen av formen. Kjevle ut deigen og legg den ned i kakeformen. La deigen henge litt over på utsiden av kanten, slik at den ikke detter ned når den forhåndsstekes. Deigen prikkes med en gaffel og settes inn i ovnen på 210 grader varmluft. Pass på at sidene ikke siger ned, ta de isåfall opp igjen og "hekt" dem på plass. Forhåndsstekes i ti minutter.

Ta formen ut av ovnen og ha squash- og purreblandingen i paiskallet. Hell over eggestanden, og legg tomater i skiver på toppen. Dryss over persille og sett inn igjen i ovnen. Stekes til den er ferdig, etter omtrent 25-35 minutter. Om du synes den ser mørk ut, er det bare å legge et stykke bakepapir over paien. Både tomatene og persillen kan også legges på toppen av paien etter at den er stekt, gjør det du har mest lyst til.

fredag 21. oktober 2011

Sjokoladesorbet

Sjokoladesorbet? Det går ikke an, tenker du kanskje. Jepp. Det gjør det virkelig. Det går ikke bare an, det anbefales på det sterkeste.



Fordelen med å bevege seg i matbloggverden, er at du kan konsentrere deg om de vellykkede oppskriftene. Fordi de er testet ut av en blogger - som ofte er en amatørkokk - før deg. En amatørkokk som tidvis gjør de samme feilene som deg selv. En del ganger er det undertegnedes jobb å drive testvirksomhet på kjøkkenet før fremgangsmåte og ingrediensliste havner i en blogg nær deg. Denne gangen var det min tur å benytte seg av andres testmateriale. Jeg gikk nemlig på tyveriraid når jeg skulle finne denne oppskriften.

Min gode bloggekollega, navnesøster, "partner in crime" og evige inspirasjonskilde Ina fra Mat på Bordet hadde denne gangen fristet meg med sin oppskrift på den perfekte sjokoladesorbeten, det var liksom ikke noe vits i å skulle finne opp kruttet på nytt. Altså, man er da praktisk anlagt. Så for å rydde enhver tvil av veien, oppskriften fra Inas blogg er fulgt til punkt og prikke (formuleringene er mine egne).



Dette trenger du
5,5 dl vann
200 gram sukker
75 gram kakao
175 gram mørk sjokolade, jeg brukte 70 % sjokolade
En klype salt
1/2 ts vaniljeekstrakt (kan utelates)

Slik gjør du
Ha vann i en romslig gryte. Tilsett kakao, sukker og salt. Pisk godt sammen og fortsett med lett visping mens alt koker opp. La det koke ett minutts tid, hele tiden mens man visper.

Ta gryten av varmen og tilsett hakket sjokolade. Rør videre til sjokoladen er smeltet. Tilsett deretter vaniljeekstrakten. Pisk massen godt sammen og sett den deretter kaldt. Nå skal den avkjøles helt, helst over natten. Massen vil stivne noe. Om du har iskremmaskin, skal denne benyttes når sorbetmassen er fullstendig kjøleskapskald. Rør det godt opp før det has i maskinen. Jeg synes det tok litt lenger tid å få sorbeten stiv enn ved vanlig egge- og fløtebasert is. Sorbeten has deretter i en boks før den settes enda noen timer i fryseren for perfekt konsistens.

Om du ikke har iskremmaskin, settes bollen med sorbetmasse i fryseren når den er kjøleskapskald. Rør godt omtrent hver halve time til sorbeten er nesten stivnet.



Advarsel: Denne er farlig god. I tillegg egner den seg ypperlig til dessert etter tunge måltider - dersom du ønsker noe lett, men samtidig er typen som liker søte avslutninger på måltidet. Langt fremskreden avhengighet kan derfor raskt forekomme. Og for meg som elsker sjokoladens hemmeligheter var det en glede å oppdage at man kunne frembringe en såpass kompleks sjokoladesmak med forholdsvis ordinære ingredienser.

torsdag 20. oktober 2011

Veldedighetsvafler

TV-aksjonen 2011 heter Vi rydder for livet. Pengene som samles inn søndag 23. oktober går til minerydding i Norsk Folkehjelps regi.

På skolen til guttene mine har de en meningsfull og hyggelig tradisjon i tilknytning til den årlige TV-aksjonen. Det blir arrangert en liten marsj opp til Egersunds svar på Eiffeltårnet, eller Varbergtårnet som det også kalles. Deltakeravgiften går uavkortet til inntekt for TV-aksjonen. I tillegg settes skolens elever i sving med å lage pizzaboller, steke lapper og vafler, samt å selge herlighetene til betalingsvillige foreldre. Og på kjøpet får vi en fin tur, selvom det i går var en kald affære, en god drøs og sjansen til å treffe andre foreldre. Et kjærkomment og viktig avbrekk i en travel hverdag.



Vi opplever full konsentrasjon hos elevene, selgerglede, hjelpsomhet og samhold i forbindelse med dette arrangementet. I tillegg til at vi får knakende gode pizzaboller, varmende kaffe, vafler og lapper med rømme og syltetøy. I en verden med stadig større utfordringer og med flere hjelpetrengende enn noensinne, er det fint å få en påminnelse på hvor godt de fleste i landet vårt har det.

Kanskje dette kan være til inspirasjon for andre skoler? Jeg håper det. Uansett, her er oppskrift på tre liter vaffelrøre - helt uavhengig hva det skal brukes til.



Dette trenger du
6 egg
360 gram sukker
1 liter kulturmelk
100 gram smeltet smør
700 gram mel
1 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
litt kardemomme



Trykk HER om du ønsker å bli bøssebærer på søndag.

Barnas foreldre har samtykket til at jeg viser bildene.

onsdag 19. oktober 2011

Tabbouleh med stekt halloumi

En av høstferiens mest lettvinte middag var tabbouleh med stekt halloumi. Halloumi er en tradisjonell kypriotisk ost som også brukes andre steder i Midt-Østen: Den egner seg ekstra godt til grilling eller steking og kan stekes i skiver på sterk varme. Stekt halloumi serveres gjerne til tabbouleh, salat laget med couscous eller bulgur. Denne retten gikk ned på høykant hos undertegnede, både til middag og lunsj dagen etter, og hos yngste sønn som smugspiste halloumi da jeg ikke så det. Det er en mild ost som alle kan like, og den gir litt mer substans til tabbouleh som middagsmåltid.



Dette trenger du og slik gjør du:

Couscous, tilberedes som beskrevet på pakken
Tomat, hakket (blir ekstra godt om man tar bryet med å fjerne kjernen)
Rød løk, hakket
Paprika, delt i to og grillet i ovnen, hakket
Agurk, i biter
Bladpersille, hakket
Fersk mynte, hakket
Saft av sitron
Olivenolje
Maldonsalt og nykvernet sort pepper

Alt blandes og serveres. Godt til grillmat, til fisk eller bare til lunsj.



Jeg har tidligere skrevet om tabbouleh HER og tabbolueh med granateplekjerner HER.

fredag 14. oktober 2011

Skoleboller med hjemmelaget vaniljekrem

HER har jeg skrevet litt utfyllende om grunndeigen jeg bruker til søt gjærbakst.

Det er mulig noen husker at jeg lanserte et gjærbakstprosjekt, selvom det er ganske lenge siden. Det handler om å finne den aller beste oppskriften på søt gjærbakst. Det kan ikke være så vanskelig, tenker du kanskje. Men så enkelt er det faktisk ikke. Etter å ha testet ut en rekke ulike oppskrifter, har jeg omsider konkludert.

Lenge laget jeg søt gjærdeig etter bakeren Morten Schakendas metode. Denne består av å kna inn romtemperert smør etter at deigen er eltet ferdig. Bollene blir luftige og velsmakende når man baker på denne måten. Derfor var det nokså forvirrende da jeg kom over en bolleoppskrift hvor poenget var å ikke bare smelte smøret og varme melken, slik jeg var vant til å gjøre før jeg begynte å kna inn smør mot slutten av prosessen, men å koke opp melk og smør og deretter avkjøle det før væsken skulle eltes inn i deigen. Visstnok inneholder melkeprodukter et protein som hindrer heveprosessen, og dette ødelegges når melken koker.



Konklusjonen i mitt uhøytidelige bakeprosjekt er dermed å koke melken og smøret før blanding og elting. Dette gjør bakeprosessen litt mer omstendelig, men premien - ekstremt luftige boller – gjør at det er verdt innsatsen.

Det er forresten den internasjonale eggdagen i dag. Egget feires over hele verden hvert år den andre fredagen i oktober. Få råvarer fortjener et slikt massivt fokus som egget. I tillegg til å ha en rekke gode ernæringsmessige egenskaper, er egg noe som brukes over hele verden, helt uavhengig av religion, kultur eller økonomi. Egg brukes som ingrediens i både saltmat og søtmat. Det har dessuten er rekke unike egenskaper som gjør det uunnværlig på det klassiske kjøkken. Det sørger for heving og emulsjon, egg tykner og binder. Ikke minst er emballasjen både miljøvennlig og praktisk. Egg og gjærbakst er ingen umiddelbar naturlig kombinasjon. Om man da ikke har planer om å lage skoleboller med egenprodusert vaniljekrem.



Dette trenger du til søt gjærbakst
Til ca 24 store boller

1 kg hvetemel
150 gram melis
6 dl melk
ca 40 gram fersk gjær
1 egg
150 gram smør
3-4 klyper havsalt
2 ts kardemomme

Slik gjør du
Kok opp melk, smør og melis. La det avkjøle til fingertemperatur og pisk forsiktig inn egget. Rør også ut gjæren. Bland mel, salt og kardemomme i en bakebolle og tilsett deretter væsken. Rør lett sammen med en slikkepott og elt deigen i minst 15 minutter – helst i en kjøkkenmaskin. Sett deigen til heving med plastfolie over bollen på lunt sted i én time.
Sett ovnen på 210 grader varmluft. Form deigen til boller og sett på en stekeplate med bakepapir. Lag en god grop i midten av bollen og legg en klatt vaniljekrem i gropen. La deigen etterheve omtrent 20 minutter og stek på midterste rille i ca 10-15 minutter til gjærbaksten ser gylden og fin ut.

Vaniljekrem
Jeg har skrevet om vaniljekrem tidligere, men siden jeg trenger et påskudd for å skrive om egg, repeterer jeg den her.



Dette trenger du
1 vaniljestang
2,5 dl fløte
2,5 dl H-melk
4 eggeplommer
100 gram sukker
45 gram maisenna

Slik gjør du
Varm opp fløte og melk til kokepunktet. Skjær forsiktig opp vaniljestangen, skrap ut frøene med en teskje og ha alt oppi gryten med melk. Visp sammen. La det syde en stund. Deretter skal eggeplommene og sukkeret piskes til eggedosis. Ha etterhvert maisennamelet i eggedosisen.

Eggedosisen og melkeblandingen blandes sammen, og det er her man må være litt forsiktig slik at det ikke ender opp som eggerøre. Ta et par øser med varm melke- og fløteblanding over i eggedosisen og rør sammen. Dette helles tilbake i gryten igjen. Deretter piskes alt sammen mens det varmes sakte opp. Kremen vil tykne, men det må fremdeles ikke koke skikkelig. Pisk til blandingen er blitt så tykk som den kan bli. Vaniljekremen avkjøles deretter. La vaniljestangen ligge i kremen til den er helt avkjølt og skal brukes.



Og siden det er fredag i dag, hvorfor ikke lage chilikakao også?

torsdag 13. oktober 2011

Pai med bacon og brie (og litt chèvre)

I går fortsatte vi prosjektet Tømme fryseren på hytta. Der fant jeg en solid pakke med bacon fra Grøstad Gris og en boks med fløte. Jeg har hatt ganske god erfaring med å fryse fløte - vel og merke dersom den skal brukes til mat som skal varmebehandles. Det ble pai med bacon, chili og brie, samt en liten flik med chèvre.

Guttene mine er ville etter brie, så vi delte rett og slett paien i to og laget halvparten med brie og halvparten med chèvre. Og alle ble fornøyde. Ellers var det en god anledning til å bruke opp eggehviter etter at jeg har brukt plommene til vaniljekrem.


Jeg har lyst til å skrive litt om paideig. Den klassiske paideigen består av tre deler mel, en del smør, noen klyper salt og litt vann. Jeg har funnet ut at dette mengdeforholdet gir et perfekt sprøtt og fint paiskall som ikke virker for fett. Dessuten liker jeg det rustikke utseendet på paien og da egner en helt ordinær kakeform seg.

Dette trenger du
Paiskall:
180 gram mel
60 gram romtemperert smør
2 klyper salt
litt vann

Fyll:
Bacon, en god porsjon
1-2 løk
Chili
Fersk timian
Persille
Nykvernet pepper
4-6 egg
Litt tyrkisk yoghurt, crème fraîche, H-melk eller fløte
Jarlsbergost, revet
Chèvre eller brie eller begge deler


Slik gjør du
Begynn med paiskallet. Jeg har best erfaring med å bruke foodprocessor, men kjøkkenmaskin egner seg også. Ha romtemperert smør i terninger i en bolle og sett på vispen/knivene. Tilsett melet og visp/kjør det godt sammen. Etter en stund vil det se ut som smuldredeig, og da skal vannet tilsettes. Ha i litt og litt vann, jeg pleier å bruke spiseskjeer. Stopp når deigen har blitt til en fast, men føyelig klump. Pakk deigen inn i plastfolie og legg den i kjøleskapet i minst en halv time, gjerne lenger.

Lag fyllet i mellomtiden. Stek baconstrimler, finhakket chili og løk. Visp sammen egg, yoghurt/melk/fløte/crème fraîche og tilsett litt revet ost, nykvernet pepper og fersk timian. Det er ypperlig å lage pai dersom man trenger å bruke opp litt rester. Derfor er ikke mengdeangivelsene så presise. Bruke gjerne ekstra eggehviter om du har det, eller plommene. Pass bare på at det er begge deler i fyllet.

Jeg bruker vanligvis en ordinær kakeform til pai. Da får jeg det rustikke utseendet, og det er enkelt å ta paien ut av formen. Det er selvsagt smak og behag, men jeg liker så godt utseendet når jeg bruker kakeform. Om du heller vil bruke paiform, så er det selvsagt fritt frem. Ha bakepapir i bunnen av formen. Kjevle ut deigen og legg den ned i kakeformen. La deigen henge litt over på utsiden av kanten, slik at den ikke detter ned når den forhåndsstekes. Deigen prikkes med en gaffel og settes inn i ovnen på 210 grader varmluft. Pass på at sidene ikke siger ned, ta de isåfall opp igjen og "hekt" dem på plass. Forhåndsstekes i ti minutter.

Ta formen ut av ovnen og ha stekt bacon, løk og chili i paiskallet. Hell over eggestanden og legg biter av brie eller chèvre utover. Dryss over persille og sett inn igjen i ovnen. Stekes til den er ferdig, etter omtrent 25-35 minutter. Om du synes den ser mørk ut, er det bare å legge et stykke bakepapir over paien.


Denne paideigen er sirlig utprøvd med de formene jeg har. Erfaringen min er at denne sammensetningen er perfekt, synes jeg iallefall. Deigen blir sprø og crispy, og heldigvis ikke soggy i bunnen. Den er lett å jobbe med og kan kjevles tynt. Det er, etter min mening, noe av de viktigste med en paideig. Jeg er imidlertid veldig åpen for - og ikke minst mottakelig - for andre tips og råd. Har du noen favorittoppskrift på paideig?

onsdag 12. oktober 2011

Sitron- og appelsinis til kalde dager

I boken Jamies Italia leste jeg for første gang om noe som kalles sjerbet. Det er ikke den tradisjonelle sorbeten, og heller ikke is laget på egge- og melkebasert smete. Det er en slags sorbetliknende is tilsatt litt fløte - i en eller annen form.


Denne isen var - i følge med en sjokoladesorbet jeg skal skrive om litt senere - dessert på bursdagsmiddagen min. Kraftig kost krevde lett dessert, og det synes jeg alltid sorbeter er. Oppskriften er en noe videreutviklet versjon av Jamie Olivers. Mest fordi jeg brukte både appelsin og sitron, men også fordi jeg synes oppskriften hans var for knapp.

Dette trenger du
3,5 dl nypresset appelsin og sitron, omtrent halvparten av hver eller sammensetning etter smak og tilgjengelighet
3,5 dl vann
Finrevet skall av en sitron, helst økologisk
250 gram sukker, eller etter smak
2 rause spiseskjeer mascarponeost

Slik gjør du
Sukkermengden må tilpasses syrligheten på appelsinene og sitronene. 250 gram er ikke noe ekstakt mål, men det var perfekt den siste gangen jeg laget denne desserten. Det er derfor en idé å ikke tilsette alt med en gang, men smake seg litt frem først.

Ha nypresset saft av sitroner og appelsiner sammen med vann i en gryte. Tilsett finrevet sitronskall og sukker og varm opp. Rør inn mascarponeosten, visp det godt sammen. Avkjøles og has i kjøleskap slik at den er skikkelig kald før den has i iskremmaskinen. Om man ikke har iskremmaskin, kan den settes i fryseren. Rør godt hver halve time slik at ikke isen krystalliserer seg.


Denne smaker vanvittig godt, takk skal du ha, Jamie! Eldstesønnen i huset rangerte den umiddelbart på toppen av listen over is jeg har laget denne sesongen. Jeg tror faktisk jeg er enig med ham.

mandag 10. oktober 2011

[kjøkkentjeneste] i BoligDrøm

[kjøkkentjeneste] har fått æren av å være månedens matblogger i interiør-, hage- og matbladet BoligDrøm i oktober! Det er selvsagt noe jeg både er glad for og stolt av.

Den observante [kjøkkentjeneste]-leseren har muligens sett oppskriften på gresskarsuppe tidligere et sted. Uansett, den suppen er så god at den fortjener all mulig oppmerksomhet - jeg tror jammen jeg skal blogge den igjen om en stund. Det er gresskarsesong, så det er bare å spise seg lei på den oransje og søtlige herligheten mens man kan.

søndag 9. oktober 2011

Chilikakao

Det er på dager som i dag at man bør bure seg inne og lage boller og kakao. Hvilket jeg også har gjort. Og siden det er meldt strålende sol resten av uka, gjorde jeg det også med forholdsvis god samvittighet.



Guttene mine fikk luksuskakao, jeg laget chilikakao.

Chili og mørk sjokolade er en overraskende god kombinasjon. Man må ikke tilsette for mye chili, bare nok til at kakaoen får et lite spark, som om sjokoladesmaken bare fortsetter og fortsetter langt ned i magen.

Dette trenger du
H-melk
Mørk sjokolade, minst 70%
Brunt sukker eller honning etter smak
En klype salt
Vaniljestang (omtrent en halv)
Chilipulver

Slik gjør du
Ha melk i en gryte og varm opp. Tilsett mørk sjokolade, og eventuelt litt brunt sukker eller honning etter smak. Ha deretter i salt og vaniljefrø og pisk godt sammen. Smak tilslutt til med chilipulver. Den skal bite litt, men ikke være overdøvende.



I mange chilikakaooppskrifter er det også maizenna for jevning. Det synes jeg er unødvendig, denne er mektig nok som den er.

God søndag til dere!

lørdag 8. oktober 2011

Inspirasjon på kjøkkenet

Det er mange ulike måter å finne inspirasjon på. Noen finner den mellom bugnende fruktdisker og osteboder på utenlandske matmarkeder, andre leter seg gjennom kortreiste og lokale produkter på Bondens marked. Å oppsøke steder man ellers ikke ferdes, mellom hyller med spennende og fremmed mat, lokker også frem lysten til å romstere på kjøkkenet. Hvertfall for meg.



Bildet er tatt i sommer da jeg fikk besøk av god venninne som alltid har vært til stor inspirasjon for meg. Hun hadde med pakistanske mango, pasjonsfrukt og masse annet godt.

Kanskje noen lar seg inspirere av fulle kjøleskap, med råvarer i massevis? Eller tvert imot virker muligens begrensninger inspirerende på andre? Lete seg frem til passende menyer med temaer, allergier, eller annet?

Selv finner jeg både inspirasjon av matmarkeder, bugnende kjøleskap og av besøk i spesialforretninger. Imidlertid får jeg aller mest inspirasjon av andre mennesker jeg deler matinteressen med, enten vi lager mat sammen på kjøkkenet, spiser sammen eller møtes på internett.



I dag kjenner jeg også inspirasjonen komme av den vakre utsikten. Jeg er på hytta med et nokså velfylt kjøleskap, men med tilfeldig sammensatte matvarer. Noe har ligget i fryseren siden sommerferien, noe har jeg tatt med meg. Men det aller mest inspirerende er den vakre utsikten. Over hav og skjærgård, med en enslig sel svømmende forbi, skarv duppende i vannskorpen, solnedgang over Oterøy. Svanene er fremdeles i par, de har lagt seg til ro på naboskjæret. Gresset har levd sitt eget liv siden august og urtene har vokst seg store og smaksrike.

Selv vimpelen er på plass.



Hyttekjøkkenet med verdens fineste utsikt. Her er jeg vokst opp og finner stadig flere brikker i det mentale puslespillet mitt. Bildene er tatt i høstferien i fjor, på en stille, nydelig dag.

Hva er det som gir deg mest inspirasjon på kjøkkenet?

torsdag 6. oktober 2011

Ovnsbakte fiken og ost

Jeg elsker kombinasjonen salt og søtt. Og her er det ikke Walters mandler eller smash jeg snakker om, det er klassisk ost med søtt tilbehør.



Siden jeg har relativt beskjeden kunnskap om italienske oster - bortsett fra at jeg gjerne spiser mozzarellaost og parmesan - var det korrekt å søke til kildene. I dette tilfellet var Jamies Italia det nærmeste jeg kom (det vil si det som lå nærmest; på kjøkkenbordet). Der leste jeg om den tilsynelatende uslålige kombinasjonen pecorino, ovnsbakte fiken, valnøtter og honning.



Det er ikke fikensesong, men butikken i nabobygget er velvilligheten selv, og bestilte inn så mye jeg ville ha. De ble ovnsbakt etter alle kunstens regler. Planen var altså å servere pecorino med tilbehør som osterett. Det var lettere tenkt enn gjennomført.



For selvom fiken er enkelt å bestille, går det visst ikke like knirkefritt å få tak i pecorino. Ikke engang et besøk i nærmeste storby ga noe utkomme. Da er det praktisk å ha gode venninner med handlekraft og et godt øye til Posten. For osten kom frem, selvom den ble pakket og sendt fredag ettermiddag og skulle i tjeneste allerede dagen etter.

Ok, nok om pecorino. Jeg hadde nemlig også gått til anskaffelse av noen rause stykker med parmesan. God parmesan. Så da jeg hadde både pecorino og parmesan i hus var det fristende å servere begge deler for sammenligningens skyld. Både parmesan og pecorino er harde, hvite italienske oster. Pecorino er laget på sauemelk, parmesan på kumelk. Og selvom det var pecorino som var anbefalt, foretrakk samtlige rundt bordet parmesanen. Jeg likte også godt pecorinoen, den er sterk på smak, nesten med en for fremtredende sauesmak, synes jeg. Til fikenene, valnøttene og honningen var det imidlertid parmesanen som stakk av med førsteprisen.

Fiken laget jeg etter en kjent og kjær oppskrift - også denne opprinnelig fra Jamie Oliver. Mengdeangivelsene er det så som så med, det avhenger blant annet av antall fikener.

Dette trenger du
Fiken
Kanel
Brunt sukker
Saft fra appelsin



Slik gjør du
Skjær fikenene over på langs. Legg dem på et stekebrett med bakepapir med skjæreflaten opp. Strø over litt kanel og sukker og klem over litt appelsinsaft. Bakes i ovnen på omtrent 100 grader varmluft, gjerne med en tresleiv i åpningen slik at væsken fordamper. La de stå til de har fått den konsistensen du foretrekker. Jeg liker dem litt tørre, men likevel litt seige.

Osten serveres i tykke skiver sammen med halve, bakte fiken, honning og valnøtter. På tynne rugkjeks, dersom man ønsker det. Siden dette ble servert forholdsvis sent på kvelden var vi gjennom en lengre utredning om det var best å ha fiken eller ost på toppen. Vi klarte ikke konkludere med hvilken av smakene som skulle treffe smaksløkene først, men jeg mener å huske at jeg selv tok til orde for å ha osten på toppen. Salt først, med andre ord.

onsdag 5. oktober 2011

Stekt kalvefilet med rødbetesalat og gresskarpuré

Min første tanke var at jeg skulle lage saltimbocca av kalvekjøttet jeg hadde i fryseren. Men nei, det ble noe annet. Jeg synes likevel salt italiensk skinke og salvie sammen med kalvekjøtt var en så god idé at det fikk følge med - om enn i en litt annen form enn når man lager saltimbocca.

Kalvekjøttet kom fra rasen høylandsfe, en hardfør storferase som stort sett går ute hele året. Og det hadde visstnok den kalven vi spiste også gjort.



Foto: Hugo Lütcherath

Oppskrift på gresskarpuré og kald rødbetesalat har jeg fått av en venninne som virkelig er flink på kjøkkenet. Jeg har til og med vært så heldig å få spise den samme kombinasjonen hos henne tidligere.

Både rødbeter, gresskar og kalv betegnes som søtlige på smak. Derfor er det viktig å ha noe syrlig å balansere med. Den salte skinken, syrlighet i dressingen til rødbetesalaten og en sitronskvis i gresskarpuréen balanserte det helt korrekt, synes jeg.

Kalvekjøtt
Jeg hadde både entrecôte og en indrefilet av kalvekjøttet. Entrecôten ble skåret i rause skiver. Alt ble lagt lagvis i et fat med kanter med masse salvie, litt persille, olivenolje og nykvernet pepper i ett døgn.



Når jeg steker kjøtt i skiver, følger jeg alltid noen grunnregler. La kjøttet ligge i romtemperatur omtrent en halv time før steking. Bruk litt smør og olje i en panne og la det blir nøttebrunt før kjøttet legges i. Ikke ha for mange skiver med kjøtt i pannen samtidig. Jeg venter alltid med å salte til kjøttet har truffet pannen. La kjøttet steke ferdig på én side før det snus. Hvor lenge man skal steke det avhenger av hvor rødt man ønsker det. La kjøttet hvile 0mtrent 10 minutter før servering. Når filrter stekes hele, er det omtrent de samme prinsippene som følges, bare legg til litt tid. Litt lenger tid i romtemperatur på kjøkkenbenken, litt lenger tid i ovn etter at man har brunet raskt i pannen, litt lenger hviletid. Det enkleste er å bruke steketermomenter når man steker i ovn. Ofte sluntrer jeg selv unna her, men bare når det er snakk om forholdsvis små stykker - som denne indrefiléten var.

Tilslutt stekte jeg skiver av italiensk skinke og danderte over kjøttet ved servering. Det ga et passende salt tilsnitt.

Gresskarpuré
På tross av at man umiddelbart tenker at gresskar og rødbeter er for søtt sammen, så fungerte dette, synes jeg. Men det er viktig med en liten sitronskvis.

Dette trenger du
Gresskar, butternut squash eller hokkaido (Sesong nå!)
Hvitløksfedd
Fersk timian
Olivenolje
Smør
Sitronsaft
Salt og pepper



Slik gjør du
Jeg innrømmer det gjerne, enkelte ganger er jeg en elendig matblogger. Jeg klarer ikke oppgi mengdemål. Og det er ikke på grunn av uvilje, det er på grunn av at jeg lager mat etter tilfeldighetsprinsippet og smaker meg til underveis. I mange tilfeller er mengdemålet av vesentlig betydning, i denne gresskarpuréen er det ikke. Det vil si, det er selvsagt avgjørende at det ikke blir for mye sitron eller for mye hvitløk, men det er her man skal smake seg til.

Uansett, jeg brukte tre butternut squash. Det blir langt mindre enn man tror, så her er det bare å gripe begjærlig tak i gresskarene som nå ligger og frister i grønnsaksdisken.

Gresskarene skrelles og skjæres i biter. Legges på stekebrett med bakepapir, ringle over litt olivenolje, legg noen uskrelte hvitløksfedd på brettet, samt fersk timian. Bakes i ovn på omtrent 170 grader til gresskarbitene er helt myke, ha dem i en gryte med litt smør, kjør alt glatt med stavmikser, smak til med salt, pepper og sitronsaft og kanskje enda mer smør.

Rødbetesalat
Denne salaten skal serveres kald. Laken skal ikke serveres, bare sette smak på rødbetene. Den kan gjerne gjøres istand dagen i forveien, men det er ikke absolutt nødvendig.

Dette trenger du
Rødbeter

Til laken trenger du:
Litt av kokevannet fra rødbetene
Olivenolje
Hvitløk
Sardeller
Sennep
Eddik, jeg brukte kirsebæreddik men hvitvinseddik duger også
Salt og pepper



Slik gjør du
Ha sardeller og hvitløk i en morter og gnur det sammen. Lag laken ved å blande sammen resten, smak deg til den rette sammensetningen. Husk at laken ikke skal serveres direkte, men kun gi rødbetene smak. Den tåler derfor å være ganske syrlig.

Kok rødbetene møre, skrell og skjær dem i forholdsvis små biter. Legges deretter i laken og settes i kjøleskapet.

Både rødbeter og gresskar kan gjøres istand på forhånd. Jeg stekte kjøttet etter forretten og det fungerte fint. Alt legges deretter opp på varme (ja, varme er helt essensielt) tallerkener med både gresskar, rødbeter, kalv og skinke. Og kanskje noen blader frisk salvie på toppen.

Serveres gjerne med en god italiensk rødvin, vi hadde ripasso.

(Og beklager, men nå må jeg innrømme at jeg ble sulten selv, her jeg sitter!)

tirsdag 4. oktober 2011

Tagliatelle med grillet sjøkreps

Denne retten ble jeg inspirert til å lage da jeg var på yndlingsrestauranten i byen min for noen uker siden, Ristorante Oliveto. Kokken, som forøvrig er en særdeles hyggelig, sympatisk og flink fyr, avslørte hvordan han gjorde retten Frutti de mare til den beste jeg noen gang hadde smakt. Den var befriende fri for hermetiske tomater, og den smakte nydelig av fersk sjøkreps - eller rekekonge som vi kaller det, persille, hvitløk og søte ovnsbakte tomater.



Den ble derfor andre forrett på lørdag. Egentlig litt for tung til å være forrett, men jeg hadde så lyst likevel. Og dersom man har en del av ingrediensene klare på forhånd er den ikke så vanskelig å lage, selvom den skal serveres varm.

Det er faktisk en nødvendighet å begynne noen dager i forveien. Aller først bør man lage persilleolje. Det gjorde jeg ved å blande en god bunt hakket persille eller stødt i morter med litt hakket hvitløk, eventuelt stødt i morter, og masse god olivenolje. La det stå på glass slik at det uten avbrytelse får gått opp i en høyere enhet.

Jeg ovnsbakte også tomatene dagen før. Mest av praktiske årsaker, men pass iallefall på å beregne tilstrekkelig tid for tomatene i ovnen - slik at de blir myke og enda søtere enn de allerede forhåpentligvis er - dersom dette skal gjøres samme dag som resten skal lages.



Utover ovnsbakte tomater og persilleolje er ikke ingredienslisten så lang.

Dette trenger du
Fersk tagliatelle, helst hjemmelaget, men ferskkjøpt duger også
Rikelig persilleolje, se lenger opp
Ovnsbakte tomater
Sjøkreps
En slant hvitvin
Salt og nykvernet pepper

Slik gjør du
Som sagt er forarbeidene til denne retten litt mer omfattende enn det man kommer på idet man smeller den sammen noen minutter før den serveres. Husk å ovnsbake tomatene aller først. Bruk små søte cherrytomater og legg hele klaser inn i ovnen på omtrent 100 grader. La de stå noen timer, til de er helt myke og smaker enda mer søtt.

Det aller beste er å bruke sjøkreps som er rå, det vil si levende. Da må man nødvendigvis ta livet av dem først. Denne jobben kan enten outsources til passende personell, eller man kan gjøre det selv. Som regel velger jeg det første alternativet.

Det finnes sikkert mange måter å gjøre dette på. Her er imidlertid en beskrivelse basert på det jeg pleier å være vitne til når vi tilbereder grillede sjøkreps hos oss. Finn frem en kraftig kniv. Stikk spissen ned i toppen av krepsen og lag et lite snitt. Da dør den raskt.



Finn deretter frem stekebrett og sett ovnen på omtrent 210 grader varmluft. Skjær et snitt langs innsiden av halen og brett litt tilside. Legg dem med ryggen ned og pensle med persilleoljen som det står skrevet om litt lenger opp. Stek krepsene i ovnen på midterste rille, eventuelt litt lenger opp, på omtrent 5-7-9 minutter. Steketid avhenger av ulike ting, blant annet størrelse på krepsen. Denne gangen fjernet vi hodet på de minste krepsene, mens vi beholdt hodet på de største. Naturlig nok var det nødvendig med lenger steketid for de største beistene.

Om tomatene er ovnsbakt på forhånd, kan disse settes litt inn i ovnen sammen med krepsen mot slutten av steketiden slik at de blir varme.

Kok tagliatellen etter anvisning på pakken mens du steker krepsen. Hell av vann og ta av lokket slik at vannet fordamper. Tilsett rikelig persilleolje og en skvett hvitvin og rist godt rundt med lokket på slik at persillen, hvitløken og oljen fordeler seg fint på tagliatellen. Fordel pastaen på tallerkner, legg over noen tomater på stilk og en hel kreps og noen haler. Bland lett og server med litt nykvernet pepper og hakket persille på toppen.

Aller helst med noe godt og hvitt i glasset.



(Dessverre var det slutt på de ovnsbakte tomatene da jeg skulle ta bilde av maten...)

mandag 3. oktober 2011

Artisjokkpuré til kveldens første rett

Når sant skal sies kjennes alt likt i dag. Selvom alle rundt meg forsøker å overbevise meg om at forty is the new thirty, ønsker jeg meg på ingen måte ti år tilbake i tid. Faktisk snarere tvert i mot. Tre svangerskap på rappen, amming, bleieskift, småbarnsperiode, valpetrening, hyttebygging og en hel rekke andre ting har bidratt til at de siste ti årene seiler inn på den øverste pallen i kåringen av hittil mest slitsomme tiår. Nå ser jeg frem til å høste fruktene av de siste års hardt arbeid.


Men, det er vel ikke akkurat sånn dette virker. Livet går videre i samme tempo enten man er trettini eller førti. Uansett. Det ble en fin kveld på lørdag, med seks retter, tilhørende viner og gode venner. Menyen var for anledningen sammensatt etter litt andre prinsipper enn vanlig når jeg rasker sammen til vennemiddag. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene og jeg forsøkte å ha ett ben i Italia da jeg pønsket ut både spise- og drikkemeny.

Som første rett serverte vi nybakt focaccia med bøffelmozzarella, tomatsalat med perletomater, masse basilikum, litt god olivenolje og hvitvinseddik og artisjokkhjertepuré. Prosecco di Valdobbiadene Brut 2010 å drikke til. Oppskriften på puréen har jeg fått av en matvenninne, og det var første gang jeg testet den ut.



Dette trenger du til artisjokkhjertepuréen
To glass artisjokkhjerter i olje
2-3 hvitløksfedd
Litt olje
Crème fraîche
Persille
Sitronsaft
Salt og pepper

Slik gjør du
Vask artisjokkhjertene rene for oljen og legg dem på et håndklepapir. Tørk forsiktig av dem. Skjær hvitløksfeddene i skiver og stek dem forsiktig i litt olje. Jeg brukte ovnsbakte hvitløksfedd, og det fungerte også bra. Ha artisjokkhjertene, crème fraiche, hvitløksfeddene, persille og litt sitronsaft fra friske sitroner over i en food processor og kjør det glatt. Smak til med salt og pepper. Serveres som tilbehør til fisk eller lette kjøttretter, til salat eller bare som en aperitiff til ristet landbrød eller fersk focaccia.

Og aller helst med boblende drikke til.

God mandag!