onsdag 31. august 2011

Uplanlagt vennemiddag

Jeg har ofte ambisjoner om å lage til gjennomtenkte og velplanlagte middager med balansert innhold og vin som passer perfekt til maten.

Vel, det er og blir ønsketenkning. Som regel ender jeg opp med å raske samme noe - som absolutt er bra, det er ikke det. Men som blir til fra jeg kommer på at jeg har lyst til å samle noen rundt meg til et par timer senere. Så takk skal dere ha, dere som alltid stiller opp på kort varsel!

Her er lørdagens utskeielser. Vi hadde nymørnede duer av årets sesong (og mannen fikk testet ut det nye termometeret sitt som angir perfekt mørningstid) tilgjengelig. Og siden jeg hadde fått den nye ismaskinen i hus, ble det is til dessert. Ellers ble alt til etter tilgjengelighets- og enkelhetsprinsippet: Man tar det man har og ellers det som er enkelt å tilberede - sånn rent bortsett fra røstipotenene, som faktisk tar en liten stund å lage.



Til forrett hadde vi tomat og mozzarellasalat.
(En schlager her i huset. Dels fordi jeg elsker ost og dels fordi det er ekstremt lettvint å lage til. Og ettersom jeg ofte ender opp med panikkkjøkkentjeneste på lørdag ettermiddag, passer det meg utmerket at noe er godt og lettvint på samme tid.)

Hovedretten bestod av stekt duebryst og saus med kraft innkokt med litt sjalottløk, bringebæreddik, ørlite sukker og litt fløte. Røstipoteter og rødbetepuré som tilbehør. (Ikke to grønnsaker som jeg pleier - det var det ikke tid til, rett og slett.)



Desserten var affogato - italiensk for is og kaffe. Det vil si hjemmelaget vaniljeis med en espressoshot over. Grappa til de grappatøffe og de som satt lengst.



Jepp, også denne gangen meldes det om langt fremskreden metthet.

tirsdag 30. august 2011

Røsti - poteter på sveitsisk vis

Dessverre fikk jeg ikke testet skikkelige røstipoteter da vi var i Zürich og St. Moritz for noen uker siden. Røsti er revet rå potet tilsatt litt krydder og stekt i panne, og det regnes for å være en sveitsisk spesialitet.



Selvom jeg ikke fikk anledning til å teste den skikkelige varianten i røstipotetenes hjemland, er det imidlertid noe jeg lager innimellom. Både for å få litt avveksling til de vanlige potetene og fordi det rett og slett smaker veldig godt. Siden røstisteking krever litt tid, er det ikke noe jeg anbefaler at man gjør dersom man skal servere middag til mange. I helgen testet jeg imidlertid ut steking en stund før servering, og jeg var overrasket over hvor sprø de faktisk holdt seg selvom det tok litt tid fra steking til servering. Etter litt googling på oppskrifter fant jeg også ut at jeg kunne tilsette ferske urter og litt skarp ost. Frister absolutt til gjentagelse.

Dette trenger du:

Poteter
Rødløk
Hvitløk
Gryuère eller annen skarp ost som sveitser, jarlsberg e.l.
Ferske urter, jeg brukte timian og rosmarin
Salt og pepper



Slik gjør du:

Vask og/eller skrell potetene godt. Riv potetene på rivjern eller i kjøkkenmaskin. Klem mest mulig av vannet ut av de revne potetene med et kjøkkenhåndkle. Riv løk, hvitløk og ost og bland det sammen med potenene. Tilsett hakkede urter og salt og pepper. Bland godt sammen.
Form små "kaker" av potetmassen og stekes i panne i litt smør. Om du skal lage masse, anbefaler jeg flere stekepanner. La potetkakene ligge en stund på den ene siden på god varme slik at de setter seg skikkelig. Snu dem deretter og stek ferdig på den andre siden.

Denne kvelden hadde vi røstipoteter som tilbehør til stekt duebryst. Forholdsvis nyskutt og akkurat ferdig mørnet. I skrivende stund er faktisk mannen ute på duejakt igjen, og jeg er tilbøyelig til å synes det er hundre prosent greit - så godt smakte det! I tillegg serverte jeg rødbetepuré, som for anledningen ble bragt til nye høyder fordi jeg tilsatte en god del av den hjemmelagede tomatpestoen istedet for ovnsbakte cherrytomater. Puréen har faktisk aldri vært så god før.

Fullstendig meny kommer snart i eget innlegg.

søndag 28. august 2011

Affogato med hjemmelaget vaniljeis

Langt fremskreden avhengighet av hjemmelaget is fikk meg til å kjøpe ismaskin til Kenwoodmaskinen vi har hjemme. Den observante leser har muligens fått med seg at jeg har laget masse is på hytta i sommer, og nå kan jeg fortsette med herligetene her hjemme også. Deilig.

Jeg laget vaniljeis i går, som flere ganger er blitt utsatt for drukningsforsøk i espresso. Nydelig dessert.



Dette trenger du:

6 eggeplommer
2 dl sukker
3,75 dl h-melk
3,75 dl fløte (ikke matfløte)
2 vaniljestenger
1 klype salt

Slik gjør du:

Varm opp melk og fløte med halvparten av sukkeret til kokepunktet. Skjær langs vaniljestangen med en kniv og skrap ut frøene med en te-skje. Ha frø og stengene i gryten med melkeblanding. Rør inn salt. Eggeplommene og resten av sukkeret piskes til det er hvitt og luftig.

Ha omtrent 2 dl av den varme fløte/melkeblandingen i eggedosisen og pisk det godt sammen med en visp. Hell eggedosisen tilbake i gryten med den varme fløten. Rør sammen med en visp til det er helt sammenblandet. Dette skal varmes forsiktig opp til omtrent 80-85 grader, eller rett under kokepunktet, mens man visper. Blandingen skal så vidt tykne. Massen må ikke koke, så her gjelder det å være oppmerksom. Hell den varme ismassen i over i en ny bolle/gryte over en sikt. Legg vaniljestengene tilbake i massen og avkjøl. Rør av og til mens den avkjøles. Sett i kjøleskapet så den er helt avkjølt før du eventuelt setter igang med ismaskinen. De som har iskremmaskin kan benytte seg av dette nå. De som ikke har iskremmaskin, setter bollen i fryseren og rører omtrent en gang hver halv time, til massen er blitt til iskrem - jo mer iherdig man rører, desto mer silkemyk blir isen.

For å lage affogato, som enkelt nok er vaniljeis med en espressoshot over, trenger man følgelig espresso. Ha en raus kule vaniljeis i et glass og hell over en enkel espresso. Pynt eventuelt med litt hakket sjokolade.

Nytes med én gang.

fredag 26. august 2011

Grillmas

Det ennå litt tid igjen, selvom kveldens vær ikke frister til utendørsbaserte mataktiviteteter. Her er artikkel om grilltilbehør, publisert i Dalane Tidende fredag 13. august 2011.

Sommeren er på hell. Ferien er over, men det er ennå bare august og statistisk sett muligheter for mer grilling og flere middager på terrassen før høsten er et faktum.

Ukene på hytta er et tilbakelagt stadium. Vi diskuterer ennå om dette har vært den våteste sommeren på lang tid, men blir ikke enige. Siste dagers sydenstemning ødela for det våte inntrykket vi trodde sommeren 2011 skulle etterlate seg. På mange måter har det uansett vært den tristeste sommeren jeg kan huske. Jeg har klemt masse på guttene mine dagene etter den 22. juli. Vi har samlet oss rundt måltidene denne sommeren. Det er i slike stunder man forstår hvor verdifullt det er å spise sammen med dem man er mest glade i. Man forstår at mat er langt mer enn altfor mange karbohydrater eller altfor mye fett, at å dele et måltid har en verdi langt utover de enkelte elementers næringsverdi. Mat gir samhold, trøst, glede og styrke.

Grillen har vært en kjærkommen og velbrukt del av kjøkkenutstyret i sommer. Det fine med grilling er at man kan bruke de tingene man har tilgjengelig i kjøleskapet, og har man ikke nok kjøtt eller fisk til å diske opp med tilstrekkelig mat til de man fant på å spontaninvitere til middag, kan man fokusere på tilbehøret. Det er nettopp tilbehørsdelen som er min sterke side - tror jeg - siden jeg som regel overlater selve grillingen til andre. Her er et knippe retter som har vært gjengangere i sommer, som regel tilbehør til grillmat, men her er det selvsagt fritt frem.

Estragonsmør

Lykken er en bugnende urtehage. Jeg har hatt to i nærheten den siste tiden, den ene er min egen, den andre må jeg gå på slang i. Heldigvis er innehaveren grei og har latt meg få lov til å forsyne meg med det jeg vil ha. (Kanskje hun vet at hun får smake på resultatene?) Etter både regnfulle dager og solskinn har urtene vokst seg kraftige og smaksrike.



Dette trenger du:

Godt smør, romtemperert (aller helst usaltet slik at man har kontroll på saltinnholdet , men man kan også bruke saltet)
Frisk estragon, finhakket
Sitronskall, finrevet
Hvitløk, finrevet
Eventuelt salt

Slik gjør du:

Bland sammen smør og resten av de finhakkede ingrediensene, gjerne i en kjøkkenmaskin. Kjør det glatt og nesten luftig. Legg smøret på et stykke plastfolie og rull sammen til en pølse. Legg i kjøleskapet til det er hardt. Skjær skiver av urtesmøret til å legge på grillkjøttet - for eksempel. Urtesmør kan gjerne fryses.

Kikertsalat

Dette er godt tilbehør til både kjøtt og fisk. Styrken varierer man med chilien. Den som ønsker tilbehør med skikkelig spark bør være raus med denne.



Dette trenger du:

Kikerter
Store hvite bønner
Aspargesbønner
Rødløk
Chili
Små tomater
Masse frisk koriander

Vinaigrette:

1 del hvitvinseddik
3 deler olivenolje
Hvitløk, revet
Sennep
Litt honning
Salt og pepper

Slik gjør du:

De hvite bønnene og kikertene tilberedes etter anvisning på pakken, eventuelt skylles dersom de er hermetiske. Aspargesbønnene kokes i ett minutt og skylles deretter raskt i kaldt vann.
Hakk rødløk og chili og bland sammen med kikertene, de hvite bønnene og aspargesbønnene. Tilsett vinaigretten og tomatene og dryss over et rikelig lag med hakket fersk koriander. La den gjerne stå en liten stund før servering slik at smakene får satt seg skikkelig.

Hummus

Hummus er en kikertpuré opprinnelig fra Midt-Østen, smaksatt med blant annet spisskummen. Denne kan like gjerne serveres til kjøtt som fisk, som tilbehør på et bord med flere retter, eller rett og slett som en liten forrett sammen med pitabrød eller lignende. Det skal blant annet være tahini (sesampasta) i hummus. Dette gir en karakteristisk nøtteaktig og rund smak. Dersom jeg har problemer med å få tak i tahini, dropper jeg det. Jeg synes imidlertid spisskummen er essensielt for smaken i hummus, så det tilsetter jeg alltid.

Dette er en oppskrift hvor jeg igjen har problemer med å angi mengden av de ulike ingrediensene - fordi jeg alltid lager hummus på slump. Det viktigste er å smake seg frem og la retten stå en liten stund slik at smakene får satt seg.

Dette trenger du:

1 boks kikerter, jeg pleier for enkelhets skyld å bruke ferdigkokte på boks
Olivenolje
Saft fra sitron, ca en halv
1-2 hvitløksfedd, revet på fint rivjern, eller mer dersom man liker det
Spisskummen
Et par spiseskjeer tyrkisk yoghurt eller matyoghurt
Tahini
Paprikakrydder
Eventuelt litt chili eller kayenne
Eventuelt litt salt

I hummusen på bildet er det også litt bladpersille.

Slik gjør du:

Skyll kikertene godt før de brukes. Ha kikerter og yoghurt i en kjøkkenmaskin med kniver og tilsett hvitløk, spisskummen, sitronsaft, tahini, olivenolje og smak til med salt og kayenne/chili. Anrett den i en dyp skål og dryss litt paprikakrydder på toppen.

Den søteste avslutningen

For enkelte synes ikke tanken på sukkeroverdose å være det minste bekymringsfullt. Snarere tvert imot, noen matvarer spises under mottoet ”jo mer, jo bedre”. Hvertfall i dette huset.

Å grille marshmallows innebærer ikke bare at man må gi opp tanken på et kontrollert sukkerinntak for de søte små, det gir en gyllen anledning til å sette barna i aktivitet ved å la de lage sine egne grillspyd. På den måten har man litt å gjøre mens glørne klargjøres.

En skikkelig marshmallowsbonanza er ikke komplett uten klissete sjokoladesaus. Derfor lager jeg det når vi en sjelden gang gir etter for krav om å servere den grillede galskapen.
Om du vil teste ut det samme, kan jeg nærmest love deg at det vil medføre fornøyde barn med usedvanlig høyt aktivitetsnivå unormalt lenge etterpå. Velbekomme.

Dette trenger du:

Oppskriften holder til mange som har vært underforet på marshmallows helt siden forrige grillsesong.

Til sausen:
1-2 dl fløte
1 plate mørk sjokolade
1 plate hvit sjokolade



Marshmallows
Grillspyd
Bålpanne
Vaskeklut

Slik gjør du:

Varm forsiktig opp fløte og sjokolade og rør godt sammen. Ha det over i en bolle og sett det på et sted der det ikke gjør noe om man søler.
Tre marshmallows på grillspyd og ha tålmodighet mens de grilles - helst over glør. De skal bli fløyelsmyke og klissete inni.
Dypp i sjokolade og trykk i fjeset.

Vaskekluten vris opp i varmt vann og brukes når magen og fjeset er fullt.


Grillmas

torsdag 25. august 2011

Formkake med sitron og valmuefrø

Dagens lille guilty pleasure var en time på øyet etter middag. Fordelen med slike stunder er at de bidrar til å gjenopprette søvnbalansen etter en lang sommerferie med mange sene kvelder. Ulempen er at jeg våkner med en umiskjennelig lyst på noe søtt. Denne gangen var det tanken på formkake med sitron og valmuefrø som fikk meg opp av sofaen. (Ok, jeg innrømmer det. Det er ganske sært. Men hverken ettermiddagssoving eller formkakelyst forekommer særlig ofte. Og det har aldri tidligere inntruffet samtidig. Formkake er digg, men jeg føler meg omtrent som en åtti-åring som både har laget formkake i dag og sovet ettermiddagslur.)



Oppskriften fant jeg i sin helhet hos Ina, god matbloggkollega som driver den populære og inspirerende bloggen Mat på Bordet. Fordelen ved å bruke en bloggeoppskrift er at jeg vet at den er testet ut av sånne som meg; matinteresserte, men ikke proffe på kjøkkenet. Ellers gjentar jeg til det kjedsommelige at ingredienslisten er gjengitt slik den står i Inas innlegg, beskrivelsen av fremgangsmåten er mine egne ord.

Dette trenger du:

240 gram smør, romtemperert
200 gram sukker
2 sitroner
1 lime
3 egg
300 gram hvetemel
2 ts bakepulver
1 spiseskje valmuefrø

Glasur:
Melis
Sitronsaft
Valmuefrø



Slik gjør du:

Sett ovnen på 180 grader varmluft og kle en brødform med bakepapir.
Rør smør og sukker hvitt, bruk gjerne vispen i en kjøkkenmaskin. Riv skallet på sitronene og limen og bland det inn i smøret. Rør deretter inn ett egg av gangen. rør inn mel og bakepulver. Press saften ut av én sitron og limen og bland dette inn i deigen. Rør forsiktig inn valmuefrøene tilslutt.

Ha deigen over i formen og sett den inn på midterste rille - eller dersom ovnen din er som min med fire ulike riller - inn i rille nummer to nedenfra. La den stå i omtrent 50 minutter til den har fått en fin gylden farge på toppen og er gjennomstekt. Det finner man ut av ved å stikke en pinne inn i kaken, og dersom det ikke følger deig med pinnen, er den ferdigstekt.

Ta kaken ut og la den avkjøle på rist. Lag glasur av melis og saft fra den andre sitronen som nå er uten skall. Pynt kaken med glasur og valmuefrø.

Smaker godt til en kopp te - etter ettermiddagsluren.


onsdag 24. august 2011

Grønnsakssuppe og barneoppdragelse

Jeg lovet dere en gjesteblogger i går. Men nei, det blir ingen gjesteblogger i tradisjonell forstand. Jeg kan gå så langt som å si at det dreier seg om gjesteblogging med påholden penn.



En av guttene mine er veldig glad i å lage mat. Han lager gjerne enkle middager hjemme som de har lært å lage på skolen. Veldig praktisk. Vi får middag, han får bestemme menyen. Her kommer oppskrift på grønnsaksuppe. En litt kjedelig suppe, synes jeg. Faktisk så kjedelig at jeg ikke hadde tenkt at den kunne blogges. Imidlertid har jeg sett at ungene spiser seg mer enn mette på denne suppen, og besluttet derfor å slippe den til i [kjøkkentjeneste] likevel. Fra min sønns ståsted, med påholden penn. Og dere; denne suppen er sykt god. Så dokke vett det!

Jeg gjengir ingredienslisten slik vi laget suppen i går. Jeg mistenker oppskriften for å avvike noe fra den som opprinnelig kom fra skolen, men det gjør ingenting - denne suppa ble behørig kvalitetsstemplet av fire sultne gutter i går. (Bortsett fra at en av dem la igjen alle kålrabibitene, den rakkern!)

Dette trenger du:

2 liter vann
Buljong til 2 liter vann (Første protest mot Mat & helse-oppskriftene; hvor er kraften? Jeg vil at ungene mine skal lære å koke kraft, ikke bruke buljong! Neida, buljong duger det også, men det er ingen tvil om at hjemmelaget kraft er det aller beste, så bruk det dersom du har...)
1 pakke røkte kjøttpølser uten skinn (eller er det noen som har andre kjøttrester, kanskje? Alt kan brukes...)
4 store poteter
3 gulrøtter
1 liten kålrabi
1 middels stor purre

Som vanlig gjelder regelen "Bytt ut hva du vil med hva du vil". Jeg forsøker å lære sønnen min at man av og til må smake seg til og vurdere ting på egen hånd og ikke alltid følge oppskrifter slavisk. For eksempel står det salt i denne oppskriften, noe jeg som regel synes er overflødig når jeg bruker buljong. Man må rett og slett teste underveis. Og det hjelper ikke at det står at potetene skal koke i 10 minutter dersom de trenger 15. Noen skjærer større biter enn andre, oppskrifter blir til mens man går. Eller noe sånt.



Slik gjør du:

Kok opp vannet og rør ut buljongpulveret. Rens og skjær alle ingrediensene i omtrent like store biter. Tilsett først kålrabi og poteter. La det småkoke i omtrent 10 minutter før resten tilsettes. Sjekk at alt har riktig konsistens og smak om suppen er tilstrekkelig salt.

Serveres gjerne med flatbrød eller grovt brød. Om jeg får litt tomatpesto på brødskiven, blir jeg lykkelig.



Å inspirere barna våre til å lage sin egen mat er blant de viktigste tingene vi kan gjøre for dem, synes jeg. I tillegg til å hjelpe til med å legge på bokbind når det er skolestart, forklare på en pedagogisk måte at 10-åringer ikke bør spille 18 års-grensespill, gjøre innetider til et forståelig tema, lære dem humor ved å la Monty Python bli obligatorisk innslag minst 15 minutter hver lørdag, indoktrinere dem med at blå mat er ekkelt med mindre det er snakk om blåbær - og enda eklere dersom det er søtt i tillegg. Og så videre. Det er så mye man bør lære barna sine. Så mye at man ikke rekker over alt. Men altså, tilbake til maten. Om man lærer barna sine at den beste maten lager man selv, har man iallefall gjort noe riktig.

Synes jeg da. Er du enig eller ikke?

tirsdag 23. august 2011

Tomatpesto

Jeg har tidligere skrevet om lettvinte tomater. Om du ikke lar deg skremme av ting som tar litt mer tid, anbefaler jeg imidlertid den avanserte varianten.



Dette trenger du:

Ovnsbakte tomater
Olivenolje
Hvitløk etter smak
Pinjekjerner
Parmesan, smuldret eller hakket lett
En neve friske basilikumblader
Litt balsamicoeddik
Eventuelt salt



Slik gjør du:

Ha alt i en foodprocessor og kjør det helt glatt.

Ovnsbaking av tomater kan du lese om HER.

Zürich & St. Moritz

Det har vært en fantastisk helg i Zürich og St. Moritz.

Jeg har blitt fristet av mat til salgs langs gatene i Zürich...



...sett på minsten som satt i bilen foran da vi kjørte over Splügelpass...



...spist Gruyère i Sveits og affogato i Italia...



...tatt bilde av bordpynten...



...utfordret høydeskrekken...



...spist mat fra himmelen...



...felt noen tårer...



...uendelig lykke på toppen av Piz Nair, 3057 m.o.h.

lørdag 20. august 2011

Pølser på grillen med øl

Som tidligere antydet har vi hatt mange grillmåltider i sommer. Den siste dagen med gjester før ferien var slutt og vi måtte returnere til hverdagsliv og kjøkken uten havutsikt, var det å tømme kjøleskapet den eneste tanken bak menysammensetningen. Og ja, spise seg ut av fryseren også, forresten.



I fryseren lå det blant annet noen pakker med utvalgte pølser fra Brødrene Brubakken i Kragerø. Og dette er ikke hvilke som helst slags pølser, det er gode, gammeldagse hjemmelagede pølser fra en tradisjonell pølsemaker stiftet allerede i 1920. Oppskriften fant jeg i sommerens nummer av Maison Mat & Vin, her gjengitt fritt etter hukommelsen. Bladet ble nemlig ikke med oss hjem.

Dette trenger du:

Pølser
Øl
Løk
Eventuelt chili

Slik gjør du:

Grill pølsene på grillen. Ha dem over i en ildfast form og legg grovhakket løk og chili innimellom pølsene. Hell over øl og sett formen på grillen. Pølsene er klare når de har stått en stund. Da har noe av smaken fra væsken gått over i pølsene, hvilket gir en rustikk smak.

Serveres for eksempel med ovnsstekte poteter, rotmos som du finner i dette innlegget (også her til kjøtt tilberedt med øl!) og grov sennep.



Mmmm, det er nesten så jeg gleder meg litt til høsten.

fredag 19. august 2011

Finn et strå og tre dem på

Det er muligens litt sent; jordbærsesongen, den norske, søte jordbærsesongen kom og forsvant igjen. Uansett, her er juli-artikkelen i Dalane Tidende.



Det er jordbærsesong. Som den norske sommeren er de norske jordbærene ekstremt søte, svært etterlengtede og har sin glanstid en ytterst begrenset periode. Man får imidlertid tak i jordbær hele året, men alle som har latt seg lure av vakre røde bær i januar og februar vet at den belgiske eller nederlandske varianten blekner ved siden av de norske smakseksplosjonene. Derfor gir det ekstra belønning å vente til de første norske kurvene er på plass i butikkene eller på torget. Det er ingenting som kan måle seg med dem.

Jordbær er ikke bare verdens søteste bær i to av årets tolv måneder, det er markedsøkonomi i praksis. Når de endelig blir tilgjengelige etter en lang vinter er betalingsvilligheten høy og etterspørselen stor. Og jordbærprodusentene tar seg godt betalt pr. kurv – eller små brett som det også kalles. Siden det er flere som meg, som spiser seg fordervet på jordbær de første ukene de er å få tak i, synker etterspørselen noe samtidig med at tilbudet øker utover i juli. Markedet flommer tidvis over av modne jordbær, og prisene synker betraktelig. Var det jordbær Adam Smith, kapitalismens åndelige far, hadde i tankene da han utviklet teoriene om den frie markedsøkonomien?

Ikke bare for de store som kommer levert i kurv, men også de som leveres på strå, er i sesong i disse tider. Markjordbærene. Like bortenfor der vi holder til i juli bugner det av markjordbær. De er små og søte og har angivelig en rekke medisinske egenskaper. Blant annet skal markjordbær virke betennelseshemmende, beroligende, krampeløsende, avførende og fordøyelsesfremmende. Markjordbær har tidligere vært brukt for å lindre magekatarr, smertefull menstruasjon, vannlatingsproblemer, nyresykdommer, leversykdommer, munnsår, halsbetennelse, tannkjøttbetennelse, solbrenthet, frostskader, gikt, tannstein og misfarging av tennene. (Kilde: rolv.no)
Erfaringen min er at et par strå med markjordbær kurerer det meste, inkludert sure miner, tilløp til sinne og irritasjon. Jeg har aldri sett noen spise markjordbær uten med et smil om munnen. Ikke store jordbær heller, for den saks skyld.

Det er ingen grunn til å spare på jordbærene når det er mulig å få tak i de søte norske. Angeren vil garantert ta deg dersom du venter for lenge. Plutselig er det over, og da er det fint å være bittelitt lei av jordbær – om du har spist deg fordervet, sånn som jeg gjør.

Frokostlapper med rørte jordbær

Dette er ungenes favoritt på feriefrokostbordet. Og siden de inneholder havregryn, lager jeg dem med ganske god samvittighet.



Dette trenger du:

2 egg
3-4 spiseskjeer sukker
Ca 2 dl melk
Evt. rester av matyoghurt, rømme, crème fraîche eller kesam
Mel og havregryn til røren blir passe tykk
1 ts bakepulver
Smør til steking

Slik gjør du:

Visp sammen egg og sukker og tilsett vekselvis mel/havregryn og melk/rømme etc. Bland inn bakepulveret. La røren stå en stund og svelle. Tilsett eventuelt mer melk dersom røren er blitt for tykk. Stek lappene i stekepanne på middels varme. Server med litt tyrkisk yoghurt og en blanding av rørte jordbær og markjordbær.

Pavlova

Pavlova er en delikat marengskake som skal være sprø utenpå og seig inni. Navnet pavlova kommer fra ballettdanserinnen Anna Pavlova. Når man bruker sprøytepose og lager en spiral av marengs på bakeplaten skal dette angivelig forestille ballettdanserinnens strutteskjørt. Når jeg smører massen utover bakepapiret er i grunn ballettdrakt det siste jeg tenker på, men godt smaker det.



Dette trenger du:

4 eggehviter, romtempererte
120 gram melis
1/2 ts maizenna
1/2 ts hvitvinseddik
1/2 plate kokesjokolade
Kremfløte
Vaniljestang
Melis
Jordbær
Andre bær eller frukt
Sitronmelisse til pynt

Slik gjør du:

Når man skal lage marengs, er det viktig at alle kjøkkenredskaper er helt rene. Eggehvitene må dessuten være fullstendig fri for eggeplomme. I motsatt fall vil ikke marengsen stivne.
Sett ovnen på 200 grader. Finn frem alle ingrediensene og en bakeplate med bakepapir. Hakk sjokoladen. Pisk eggehvitene med miksmaster eller i kjøkkenmaskin. Tilsett gradvis melisen idet massen begynner å skumme lett. Pisk til eggehvitene er helt stive, dette tar 3-5 minutter. Ha maizenna og eddik i marengsen og rør det forsiktig inn. Tilsett den hakkede sjokoladen og vend det inn med en slikkepott.

Bre marengsen utover bakepapiret med en slikkepott eller en bred smørekniv. I mange oppskrifter står det at man skal tegne opp en sirkel på bakepapiret og deretter snu papiret. Jeg synes det er like greit å ta det på slump - alle kakene har blitt runde og fine i formen. Den bør imidlertid være omtrent 24 cm i diameter for at steketiden skal være korrekt.
Sett kaken inn i ovnen og skru ned temperaturen til 130 grader varmluft. La den stå i ovnen i 90 minutter.
La kaken deretter stå i ovnen for avkjøling med stekeovnsdøren på gløtt. Fjern papiret og legg marengsbunnen over på et fat, pynt med krem tilsatt enten honning eller vaniljefrø og litt melis, vaniljekrem eller myk is og masse frukt eller bær. Jeg har laget pavlova med jordbær og blåbær, jordbær og fersken, samt jordbær og bringebær, alle ser like fristende ut. Når jordbærene er gode er det ingen grunn til å bruke noe annet, men det gjør seg også med litt andre bær for utseendes skyld. Pynt gjerne med noen blader sitronmelisse.

Mørke muffins med markjordbærkrem

Ingen orker mange av disse muffinsene, men hvorfor spise mange når man blir fornøyd med én? De er mørke, kraftige på smak og smelter nesten i munnen. Passer både til kakebordet og som en lettvint dessert.

Dette trenger du:

2 egg
2 dl sukker
100 gram smør
2 dl hvetemel
1 ts vaniljesukker eller 1 spiseskje vaniljeekstrakt
3-4 spiseskjeer mørk bakekakao

Slik gjør du:

Sett ovnen på 175 grader varmluft og plasser papirmuffinsformer i en stiv muffinsform. Om du ikke har form går det også greit uten, men det er lettere å få til fine muffins med riktig figur med stiv form. Jeg har en rimelig utgave fra Ikea som fungerer ypperlig. Pisk egg og sukker til eggedosis. Smelt smør på svak varme og rør dette forsiktig inn i eggedosisen. Sikt mel, vaniljesukker og kakao og rør det inn i deigen. Fordel deigen i formene - gjerne med en isskje, ca 2/3 fulle. Stek muffinsene midt i ovnen i 10-13 minutter. Følg med på dem, de skal være litt fuktige, men ikke helt rennende inni. Når muffinsene tas ut av ovnen vil de dette litt sammen. Ikke bli bekymret, dette er meningen - det er da de får skikkelig browniekonsistens. Tas ut av formen og avkjøles på rist.

Glasur:
75-100 gram romtemperert smør
75-100 gram nøytral kremost
nok melis til god konsistens og smak - litt avhengig av hva dere liker - jeg bruker omtrent 200-250 gram
1-2 strå med markjordbær, avhengig av størrelse på stråene
Litt sitronsaft

Ha alt i en bolle og visp sammen til glasuren blir helt glatt og luftig. Dette gjøres på noen minutter. Bruk enten en pose med hull i tuppen, egnet glasurutstyr eller smør glasuren rett på muffinsene. Pynt med et jordbær.


Jordbær

torsdag 18. august 2011

Basilikumpesto

Det bugner av grønnsaker på torget og i butikken! Jeg har latt meg friste av tilbudspriser og har fråtset i både tomater og krydderurter. To potter basilikum ble brukt til basilikumpesto som nå står i kjøleskapet på vei opp i en høyere enhet.



Pesto er godt tilbehør til blant annet pastaretter og det løfter en trøtt matpakkeskive til nye høyder. Selv elsker jeg basilikumpesto sammen med brie, men aner ikke om det egentlig er en guilty pleasure jeg ikke burde skrive om, i fare for å avsløre meg selv som en som liker merkelige kombinasjoner. :)

Her er uansett min - om enn noe upresise - versjon.

Dette trenger du:

2 potter basilikum
50-75 gram pinjekjerner
En god neve revet parmesan
1 fedd hvitløk - eller mer dersom du liker det
Olivenolje - bruk en som er god
Salt og pepper etter smak



Slik gjør du:

Ha litt av oljen og resten av ingrediensene, i en foodprocessor. Man kan også gjerne bruke en morter, men erfaringen min er at dersom jeg lager en del, er det enklere med foodprocessor. Kjør i vei og tilsett deretter så mye olje du vil ha, til konsistensen blir slik du vil ha den. Smak til med salt og eventuelt pepper tilslutt.

onsdag 17. august 2011

Pasta med kantareller

Det er til en slik middag jeg skulle hatt pastamaskin, så jeg kunne matchet den fantastiske kantarellen med noe litt mer ekslusivt enn ordinær ferdigspagetti. Pastamaskin står på ønskelisten. Hører dere? ØNSKELISTEN!

Uansett, det ble en god porsjon med kantareller på kveldsturen forleden dag. Det glimrer i gull i skogen på denne tiden, så det er bare å komme seg ut i kantarelland. Jeg trøster meg med at de angivelig kommer tilbake, igjen og igjen, selvom vi plukket det rimelig tomt der vi var mandag kveld.



Dette er en lettvint middag i kategorien "Mat på 20 minutter". Vanligvis er jeg ikke så veldig opptatt av tid når jeg lager mat. Denne gangen kunne jeg uansett konstatere at det gikk fort og smakte herlig - på en gang. Hvis man da ser bort fra tiden jeg brukte på å plukke og rense kantarellen.

Dette trenger du:

Pasta, jeg brukte vanlig spagetti
Kantareller
Smør
Olje
Sjalottløk
Hvitløksfedd
Fersk timian
Salt og pepper
Parmesan og persille til servering
Eventuelt pinjekjerner til servering



Slik gjør du:

Lag kantarellstuing i en stor gryte. Finhakk sjalottløk og noen hvitløksfedd og stek det gyllent og mykt i en blanding av smør og olivenolje. Ha i renset kantarell. Riv soppen i litt mindre biter dersom de er for store. Tilsett masse fersk hakket timian og la det steke til kraften har kokt litt inn. Smak til med litt salt og pepper. Kok pasta etter anvisning på pakken. Hell av vannet og la den dampe av seg litt. Ha pastaen over i gryten med kantarell og bland godt. Smak om det er behov for litt mer salt. Serveres mens det ennå er godt og varmt med litt parmesan, et persilledryss og nykvernet pepper.



PS. Soppkniv og -børste står også på ønskelisten.

tirsdag 16. august 2011

Julia, Thelma og Kjell

Hihi, her er mitt aller første forsøk på videoblogging. Ungene ler fra trampolinen i bakgrunnen og hønene Julia og Thelma og hanen Kjell sparker etter havregryn.

Focaccia med ovnsbakte tomater og mozzarella



Butikken bugner av tomater. Ikke bare ser de fristende ut, de er rimelige også. Perletomater koster kr. 10 pr. boks, det samme koster et brett med små, lekre smakstomater. I min iver etter å bruke av sesongens overskudd, havnet det masse tomater i handlekurven min forleden dag. Det fine med tomater er at man kan ovnsbake dem for bedre holdbarhet. Det er også et bra utgangspunkt for videre bruk. Jeg har tidligere skrevet om ovnsbaking av tomater, trykk HER om du vil lese om det.

Noen av tomatene jeg hamstret endte i ovnen. Og noen av de som havnet i ovnen, brukte jeg i et focacciabrød. I sommer har jeg ved flere anledninger lagt forskjellige smaksrike ting inni focacciaen istedet for oppå. Denne gangen hadde jeg både tørkede tomater, mozzarella og fersk timian inni brødet, mens jeg hadde litt rosmarin og maldonsalt på toppen.



Dette trenger du:

Focaccia, oppskrift finnes HER
Tomater
Mozzarella
Fersk timian eller andre urter
Fersk rosmarin
Maldonsalt



Slik gjør du:

Lag focaccia slik det står beskrevet i oppskriften. Når deigen ligger på stekeplaten, legges tomater, biter av mozzarella og fersk timian over halve deigen. Brett forsiktig resten av halvparten over den andre slik at deigen dekker fyllet. Bruk gjerne en slikkepott for å unngå søl på hendene fra oljen. Etterheves og stekes på samme måte som i oppskriften jeg linket til.

Det er ikke bare tomater som er på tilbud for tiden. Jeg har også fråtset i krydderurter, og noe av resultatet kommer her på [kjøkkentjeneste]. Følg med!


mandag 15. august 2011

Mmmmm breakfast

Helgens frokost bestod blant annet av rekesalat laget på ferske reker. Etter en slunken sommer, begynner rekene nå å ta seg opp igjen. Planen var å servere ferske reker på fredag kveld, men endringer førte til at det ble ferske reker i rekesalaten til lørdagsfrokosten istedet. Ikke dumt, det.



Dette trenger du:

1 kg ferske reker
Hjemmelaget majones av tre eggeplommer
1 chili
1 bunt dill
Kokte egg etter smak, jeg brukte vaktelegg

Slik gjør du:

Rens rekene og lag majonesen. Bland reker, majones, dill og finhakket chili. Grovhakk hardkokte egg og bland det forsiktig inn i majonesen, eller legg halve egg på toppen av salaten. La det stå litt for høyere enhet.

Nytes til frokost, til lunsj, til middag eller til kvelds. Reker er som poteten, pleier jeg å si, den kan brukes til alt.

søndag 14. august 2011

Amerikansk ostekake med morellkompott

Denne kaken inngikk som siste rett i et særdeles lite velsammensatt måltid på fredag. Med ost som ingrediens i både forrett, en slags hovedrett og dessert, avslørte jeg meg som både lidenskapelig osteelsker og dårlig planlegger på én gang.



Uansett, her er oppskriften, som jeg opprinnelig fant på Dinmat.no. Jeg har, som jeg ofte gjør, endret på et par ting og tilført noe. Oppskriften anbefaler at man bruker 26 cm form, men jeg skal teste ut 24 cm neste gang, siden jeg synes den ble litt for flat.

Anbefalingen om at kaken skal lages dagen før den serveres skriver jeg definitivt under på. Denne gangen laget jeg den samme dag, og den smakte selvsagt godt da også. Men smaken hadde satt seg til dagen derpå, så her gjelder det å planlegge litt.

Dette trenger du:

Bunn:
15 digestivekjeks
100 g smør
1/2 ts kanel
1 neve mandler

Ostefyll:
500 g kremost naturell, jeg brukte Philadelphia
1 dl seterrømme
1 sitron, helst økologisk
150 g sukker
1 vaniljestang eller 1 spiseskje vaniljeekstrakt
4 egg

Søt rømmekrem:
2 dl seterrømme
2 ss melis

Slik gjør du:

Ha kjeks, smør og kanel i en foodprosessor og kjør det glatt. Trykk massen ned i bunnen av en kakeform dekket med bakepapir. Stekes i ovn forhåndsvarmet til 180 grader i ti minutter.

Lag fyllet ved å piske kremost og rømme i en kjøkkenmaskin. Tilsett deretter saft og finrevet skall av en sitron, sukker, frøene fra en vaniljestang eller vaniljeekstrakt og egg. Pisk videre til alt er godt blandet sammen. Hell alt over bunnen i formen og stek videre etter at temperaturen er senket til 140 grader. Kaken skal stekes i 30-40 minutter, til den virker stiv langs kanten og litt løs i midten. La den avkjøles helt før den skal spises, gjerne i kjøleskap tilslutt.

Rømmefyllet lages ved å stivpiske rømme og melis. Dette spres utover kaken ved servering.

Morellkompott

Det er tid for norske bær. Til denne kaken passer det egentlig med hva som helst, og fristende, dyprøde moreller til salgs på torget på fredag gjorde at jeg valgte nettopp det.



Jeg laget en kompott med litt maizennajevning, muscovadosukker og vaniljestang.

Rens bærene for kjerner, ha de i en kasserolle og kok opp. Smak til med sukker og tilsett frøene fra en vaniljestang og selve stangen. La det syde en stund og jevn med litt maizenna. Avkjøles før servering. Ta også opp vaniljestangen når den er avkjølt.

lørdag 13. august 2011

[kjøkkentjeneste] i Aftenposten!

Jeg må innrømme at jeg var ganske spent da jeg åpnet Afteposten i morges. Som tidligere annonsert på [kjøkkentjeneste]s Facebook-side har jeg levert to artikler til Aftenposten i sommer.



Artikkelen er også tidligere lagt ut på Dinmat.no og kan leses HER.

onsdag 10. august 2011

Vaktelegg og kyllinger



Vaktelegg. Små, vakre egg som attpåtil smaker godt - slik egg gjør. Skal det bli til små hardkokte lunsjbiter? Nusselige speilegg til forretten? Eller skal jeg la de ligge en stund til pynt? Noen ideer har jeg, men kom gjerne med fler.



Kyllingene er blitt store. Født i begynnelsen av juni, har spist oss ut av uthuset, kommer løpende når vi viser oss i døra, elsker mais. Den ene er sort som sin mor, den andre er stripete som sin mor og den tredje er akkurat som sin far. Jeg mistenker den stripete og den bronsefargede for å være av den kranglete sorten. Det vil si hannkjønn. Haner. Kranglefanter.



Noen som har lyst på to haner?



tirsdag 9. august 2011

Suppe av løpstikke

Løpstikke har en markant smak. Den kan minne om selleri og den gjør seg godt i retter hvor den får lov til å dominere. Jeg har bare erfaring med den til bruk i suppe, men jeg vil også tro den egner seg godt ved siden av fisk.



Løpstikke kalles også for kjærlighetsurt. Den skal angivelig ha kjærlighetsfremmende egenskaper, og ble i riktig gamle dager hengt opp i bunter i fjøset for å overføre sin virile påvirkining til oksen. Dette skulle sørge for buskapens etterslekt. Selv laget jeg straks løpstikkesuppe da mannen min glemte bryllupsdagen vår for noen dager siden, med håp om snarlig bedring.

Her kommer en oppskrift på suppe. Jeg fant den på nrk.no, men beskrivelsen av fremgangsmåten er som vanlig min egen. Oppskriften er noe upresis, og som vanlig gjelder regelen om å smake seg frem. Dessuten, og det er viktig!, vil smaken avhenge en del av hva slags kraft man benytter. Den hjemmelagede er den aller beste.



Dette trenger du:

2-3 spiseskjeer smør
1/2-1 løk, avhengig av størrelsen
Mel til jevning
1-1,5 liter kyllingkraft
6-7-8 spiseskjeer finhakket løpstikke
1-2 dl fløte
Salt og pepper
Eventuelt litt finhakket gressløk til å ha på toppen

Slik gjør du:

Finhakk løken og stek den myk i smøret. Rør inn melet og spe på med kraft til fin suppekonsistens. Ha i finhakket løpstikke og la det småkoke i 15-20 minutter. Ha i fløten og smak til med salt og pepper. Dander med finhakket gressløk på toppen.