tirsdag 31. august 2010

Brødkrutonger



Det er ikke like lett å hive brødrester når de stammer fra hjemmebakst. Til nød gir jeg det til endene i elven.

Men aller helst lager jeg brødkrutonger, rasende godt på hjemmelaget suppe.



Brødkrutonger er enkelt å lage. Man skjærer brødrester i terninger og rister det i varm panne med smør eller olje, samt smakstilsetninger. Denne gangen benyttet jeg meg av urtesmøret jeg allerede hadde laget. I tillegg til litt hakket fersk timian og ørlite rosmarin og salt.

Til slutt la jeg det utover et stekebrett (på bakepapir) og tørket det ytterligere i ovnen på rundt 100 grader.



Og snart kommer oppskrift på en god høstsuppe, også!

mandag 30. august 2010

Fiskegrateng til hverdags

Jeg elsker god hverdagsmat.

Det er faktisk sånn at jeg blir mer lykkelig over å finne en god oppskrift på en traust og velsmakende hverdagsrett enn de mer kompliserte gourmetrettene. Det er kanskje som å banne i kjærka, men jeg tar rett og slett sjansen.

Hverdagsmaten er undervurdert. Det ser man på serveringssteder også, dessverre. Jeg synes absolutt man skulle slå et slag for ukedagsmiddagene som er overkommelige å lage, og her er mitt bidrag; Fiskegrateng.

Da jeg var liten, var mammas fiskegrateng omtrent det beste jeg kunne få.

Dette trenger du:

Dette er omtrentlige mengdeangivelser til en middels stor form. Hos oss rekker den til én middag, samt at det er nok til litt restemat dagen etter.

500 gram fisk (dersom jeg ikke har rester etter annet fiskemåltid, pleier jeg for enkelhets skyld kjøpe torskefilet)
200 gram fullkornsmakaroni
smør, mel og melk til hvit saus
3 egg
en middels stor bunt vårløk
salt
pepper
muskat

Slik gjør du:

Sist jeg laget denne retten, sjekket jeg hvor lang tid det faktisk tok å lage middag. Hver gang jeg sier jeg skal lage fiskegrateng ser folk avskrekkende på meg og insisterer på at det er altfor tidkrevende en travel ettermiddag. Jeg innrømmer gjerne at dette ikke er retten som er mest ideell dersom man har kort tid til rådighet, men det tok faktisk ikke mer enn femti minutter fra start til jeg tok den ut av ovnen. Og det er like lang tid det tar å steke en fiskegrateng fra frysedisken. De andre forskjellene er store, blant annet at det er rikelig med fisk i min. Dessuten går de siste tredve minuttene med til å steke gratengen, slik at man i prinsippet kan gjøre andre ting; som å legge sammen tøy, yte leksehjelp, male gangen eller blogge. Eller alt på én gang.

Dessuten kan man gjøre en del istand på forhånd. Dersom man tar fisk, makaroni og saus kaldt ut av kjøleskapet må man muligens forlenge steketiden noe, men man sparer litt tid i forberedelse.



Sånn gjorde jeg:

Sett ovnen på 190 grader.

Sett på vann til makaroni og ha smør i en panne. Jeg steker fisken i biter, fordi jeg synes det setter ekstra god smak på gratengen. Skjær fileten i biter, stek den og legg den i formen. Kok makaroni etter anvisning på pakken. Sil den og ha den deretter i formen sammen med fisken.

Mens makaronien koker og fisken steker, begynner jeg på sausen. Jeg lager vanlig hvit saus av smør og mel og sper på med melk. Krydre med salt, pepper og muskat. Denne skal småkoke litt for at melsmaken skal forsvinne. Sett sausen til side slik at den får avkjølt seg litt.

Vask, rens og skjær vårløken i tynne ringer og ha det i formen sammen med fisken og makaronien.

Skill eggene. Pisk eggehvittene stive og ha i én og én eggeplomme i sausen mens man rører. Den må ikke være for varm når eggeplommene skal oppi, da kan det ende opp som eggerøre. Når eggene er blandet inn i sausen, vendes de stivpiskede eggehvittene forskiktig inn. Alt has over i formen. Rør litt slik at saus blander seg godt med fisk, makaroni og vårløk. (Hvis man skal gjøre alt klart på forhånd, kan man ha sausen uten eggehvittene over fisken og makaronien. Sett dette i kjøleskapet til det skal brukes. Rett før den skal inn i ovnen piskes så eggehvittene stive og vendes forsiktig inn i resten av formen. Dette har jeg ikke testet ut selv, men sikre kilder har informert meg om at det kan gjøres på denne måten.)

Ha til slutt over et godt lag med rasp, litt revet ost (kan sløyfes) og noen klatter med smør.

Formen skal steke i omtrent 30 minutter, eller til fiskegratengen har en gylden farge på toppen og er stiv inni. Bruk tiden godt til noe annet.

søndag 29. august 2010

Ovnsbakte tomater



Når tomatprisene er ekstra lave, hamstrer jeg. Tomater er en viktig basisingrediens på kjøkkenet mitt, selvom jeg merkelig nok ikke er så glad i det helt naturell. De ovnsbakte tomatene derimot, kan jeg forspise meg på. Og det hender det rett som det er at jeg gjør. Hvis jeg har noen igjen, er det godt å bruke dem på focaccia eller på brødskiven. Eller muligens i en romescosaus som jeg har skrevet om HER.



I tillegg har jeg nå for første gang testet ut et tips jeg fikk av en venninne - nemlig å legge tomatene på litt olje. Da varer de nemlig lenger. Pfft, som om jeg trenger det.

Uansett, nå ligger det noen tomater på olje på glass. Jeg puttet også et par stilker timian og rosmarin oppi. Det ser i det minste lekkert ut, men jeg håper det skal sette smak også.

Slik gjør jeg:

Smør et stekebrett med olje, del tomatene i to på tvers. Legg de med snittflaten opp og ha over litt salt, pepper og fersk oregano eller timian. Sett brettet i stekeovnen. Hvilken temperatur du skal bruke, avhenger av hvor lang tid du har til rådighet. Jeg tror jeg aldri har brukt mer enn ca 120 grader i varmluft, ofte mindre. Vanligvis lar jeg tomatene stå en stund på 100 grader, deretter setter jeg ned temperaturen til 50-60 og lar deretter tomatene stå i flere timer. Gjerne over natten. Det er bedre å bruke mindre varme, slik at man ikke opplever at tomatene blir brent.

Når du synes de ser ferdige ut, eller de er så bakte/tørkede som du vil ha dem, er du ferdig.



Og da er det bare å begynne å spise. Eventuelt gjemme dem bort dersom de skal brukes til noe spesielt.

lørdag 28. august 2010

Fornøyde dyr smaker bedre

Her er min fjerde artikkel i Dalane Tidende, som handler om økologisk kjøtt. Jeg forundrer meg over at de fleste mennesker kun tenker egen helse når de velger økologisk, og det reflekterer jeg litt over i denne teksten. En del av oppskriftene er blogget tidligere, derfor er jeg litt knepen med bilder.

Sommer er grilltid, og som vanlig har vi i løpet av de siste ukene spist oss gjennom både pølser fra Grøsfjeld, deler av fryseboksen og de møre entrecôtene fra min sommerbys lokale slakter. Etter slike grillmåltider tenker jeg ofte at vi kunne redusert mengde kjøtt til hver enkelt rundt bordet uten at vi hadde sultet nevneverdig. Tilbehør er det alltid rikelig av og det er heller ingen grunn til å fôre hundene med luksuriøse kjøttrester.

I vinter stod det en tankevekkende artikkel i Aftenpostens helgemagasin, A-magasinet. Den handlet om vårt paradoksale forhold til dyr; kjæledyr kontra spisedyr. Den beskrev livet til noen utvalgte økologiske kalver før de havnet på tallerkenen vår, og den tok for seg det absurde i at vi aldri har brukt mer penger på kjæledyrene våre, samtidig som vi er mer opptatt av rimelig mat enn noensinne.
Jeg festet meg spesielt ved NOVA-forsker Ragnhild Sollunds uttalelser. Hun hevder at vi har strukturert samfunnet vårt slik at det er mulig å ha et sterkt forhold til kjæledyr samtidig som vi forholder oss totalt likegyldige til husdyrenes lidelser i det industrielle landbruket. En skremmende utvikling, synes jeg. Det uttales også i artikkelen at fremmedgjorte forbrukere først og fremst er et problem for dyrene.

Dyrevelferd er etter mitt syn noe som i langt større grad bør settes på dagsordenen. Selv om jeg ikke er prinsipielt motstander av å drepe dyr for å spise dem, mener jeg at det er vår plikt å begrense dyrs lidelse mens de vokser seg spiseklare. Undersøkelser viser at forbrukere som velger økologiske matvarer ikke i hovedsak gjør dette av hensyn til dyrenes velferd, men av hensyn til miljø og egen helse. Jeg synes det er trist at dyrevelferd drukner i mengden av hensyn som gjør seg gjeldende når man velger økologisk.

For oss er en del dyr utelukkende mat, men de er likevel levende dyr. Gjennom å støtte det økologiske landbruket kan vi som forbrukere bidra til at de dyrene vi dreper for å spise, frem til de havner på en tallerken, kan leve et greit liv. Det dreier seg altså om å betale noen tiere ekstra for kjøtt fra dyr som har levd et godt liv. Og etter mitt syn skylder vi dem det.

Vi ville ikke drømme om å behandle kjæledyrene våre slik mange av industridyrene blir behandlet. Og strengt tatt synes jeg ikke det er så veldig stor forskjell på en hund og en kylling – begge dyr fortjener god behandling, enten de skal dekke menneskenes behov for å ha et kosedyr eller skal dekke vårt behov for mat.

I sommer var det også et spennende program på radio som handlet om økologisk landbruk. Slik jeg forstod debattantene var flere av den oppfatning at norsk dyrehold generelt er bra. Oppfordringen fra leder i Oikos, foreningen for økologisk landbruk i Norge, var likevel at vi burde spise produkter hvor økologisk produksjon skilte seg markant fra ikke-økologisk, nemlig kylling- og eggproduksjon.

Det fremgår av Oikos’ nettsider at godkjente økologiske verpehøner skal ha tilgang til både ute- og inneområde og de går fritt. I motsetning til frittgående høner, hvor det ikke stilles krav til at fuglene skal kunne bevege seg ute i det hele tatt. Det finnes også andre spesifikke krav i økologisk egg- og kyllingproduksjon, blant annet at de skal ha tilgang til verpekasse, sandbad og ha hver sin vaglepinne. Luftegården skal dessuten være dekket av vegetasjon. Det stilles også krav til fôret, samt at de økologiske kyllingene får leve dobbelt så lenge som de ikke-økologiske. (Kilde: Oikos.no.) Med andre ord er det de økologiske eggene som er de mest etiske ut fra et dyrevernperspektiv, og ikke eggene fra frittgående høner.



Dessverre har jeg registrert at det ikke er lett å få tak i økologisk kylling i Egersund. Priors Hå-kylling er på markedet, og den velger jeg ofte fordi den rett og slett smaker bedre enn de andre. Dette blant annet fordi den er blitt servert fôr ”tilpasset av lokale råvarer”. At den har fått leve lenger bidrar også til bedre smak, men jeg tviler på at smaken kan tilskrives at den vokser opp ”omgitt av hav og vakker natur” som det så poetisk fremgår av Priors nettside, Prior.no. Hå-kylling er altså ikke noe fullgodt alternativ dersom man ønsker å kjøpe økologisk kylling, men har lenge vært mitt alternativ på grunn av smak og at jeg liker tanken på at det ikke er lange transportetappen mellom oppvekststedet med den fine utsikten og min gryte. Og om man skal kunne bruke det som så flott kalles forbrukermakt, kanskje butikkene ville vurdere å ta inn økologisk kylling dersom flere spør etter det?

I dag er det stort sett Priors ordinære produkter på markedet, og ofte selges de på tilbud. Men er det mulig å legge grunnlag for et godt kyllingliv når utsalgsprisen er 29,90 pr. grillet eksemplar? Både oppfostring, slakting, skjæring, pakking, transport og avanse i alle ledd, samt mva skal dekkes inn av disse kronene, og da sier det seg selv at dyrevern ikke kan stå i fokus.

Alternativt kan man ha høner i hagen. Kanskje for litt mer spesielt interesserte, men absolutt noe jeg vil anbefale for den som liker egg. Vi har hatt glede av å dele husholdning med tre dverghøner med diverse avkom de siste månedene, og konklusjonen min er at høner rett og slett er koselige dyr. I tillegg til å gi oss velsmakende egg, bidrar de med mye god kakling og økologisk gjødsel til plenen. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hønsehold i hagen en annen gang, men i ren glede over at jeg har fått utjevnet kjønnsbalansen noe i familien de siste månedene, kan jeg i alle fall slå fast at jeg nå vet hvor opphavet til uttrykk som ”hønsehjerne” og ”hønemor” skriver seg fra. Til nå har de i alle fall forsynt oss med mengder med egg, én god kraftgryte og flere kaklende dialoger.

Å kjøpe økologisk kjøtt bidrar altså til bedre dyrevelferd, mener jeg. I tillegg har jeg tilgang til selvskutt kjøtt, og dette mener jeg er det mest etiske kjøttet som finnes.

En annen ting jeg synes det er viktig å fokusere på er mengde kjøtt vi spiser. Jeg synes det er en stor misforståelse at vi skal spise oss mette på kjøtt hver dag. Om vi reduserer kjøttforbruket noe, kan vi heller betale litt mer for kjøttet når vi handler, slik at dyrevernhensyn ivaretas i produksjonsprosessen. Nye offentlige kostanbefalinger går dessuten ut på at vi kun bør ha to rødt kjøtt-dager pr. uke. I tillegg til å bidra til et bedre dyrevern ved å redusere kjøttforbruket vårt, er det også grunn til å tro at det gir en ikke ubetydelig helsegevinst.

Større fokus på dyrehold fremfor rimelig mat hadde nok økt bevisstheten vår. Og kanskje det da hadde blitt en naturlig ting å legge litt mer penger på disken for å få et stykke kjøtt?

I tillegg til å spørre etter økologisk kjøtt, kan det være lurt å tenke kortreisthet. Et nytt uttrykk som rykker fremover i køen fra å være et rart ord på et ukjent fenomen, til å bli et ord som stadig benyttes i markedsføring av produkter – som nettopp reiser kort. Og jeg lar meg gjerne forføre av slike uttrykk. Kortreist kjøtt, tenk så flott! Kommer snart i en gryte nær deg, og det uten at det har forurenset noe særlig på veien. Jeg tror det mest kortreiste produktet jeg har tilberedt og fortært, var en hane vi fikk av en venn som bor en liten kjøretur unna. Dyret endte i gryten, denne gangen i en rett noe feilaktig omtalt som hønsefrikassé. Og det beste av alt var at den ble syklet den lille strekningen ned til kjøkkenet vårt.

Dermed er det kanskje naturlig å avsløre min egen oppskrift på hønsefrikassé? Jeg bruker som sagt stort sett alltid Hå-kylling, siden de både er store, saftige og velsmakende, og siden jeg ikke finner skikkelig økologisk kylling her i byen. Siden den er stor, får jeg også middag til flere dager.

Den aller første gangen jeg tenkte at jeg ville lage litt mer mat fra bunnen, tipset en venninne meg om at jeg kunne lage hønsefrikassé. Derfor vil jeg alltid tenke på hønsefrikassé som den retten som sendte meg inn i prosjektet med å lage mest mulig hjemmelaget mat. Disse to versjonene er litt alternative. Nå får vi lettvint tak i gode norske grønnsaker som er nevnt i oppskriften, muligens bortsett fra søtpotet og selleripersille.

Jeg høstet hele urtebedet mitt på hytta i helgen. Resultatet er masse fersk rosmarin, timian, kruspersille og mynte. Samt mengder med selleripersille, som er utgangspunktet for den første gryten. Selleripersille ser enda litt kraftigere ut enn bladpersille, og den smaker ganske sterkt av selleri. Det vil si den egner seg til mat som kler sellerismak, men jeg ville ikke byttet den ut med bladpersille. Om du ikke har tilgang på selleripersille, kan du tilsette litt selleri i stedet. Dette er dessuten en rett som kan lages i flere etapper, slik at det ikke trenger å ta så lang tid å lage mat dersom man har full dag på jobb, og det føles som man har halvannet minutt til rådighet mellom ankomst i hjemmet og avgang til ungenes trening.

Dette trenger du:

1 Hå-kylling
1 middels stor løk
2 hvitløksfedd
1 bunt selleripersille
1 neve tørkede aprikoser
1 1/2 faste epler, gjerne med rødt skall og gjerne fra hagen
smør og mel til jevning
vann
fløte
pepper og salt

1. Jeg begynte med å skjære kyllingen i passende stykker. Lårene og bryststykkene for seg, og resten av skroget. Dette vasket jeg og kokte i vann en times tid. Ha tilstrekkelig vann i gryta, slik at det blir nok kraft.

2. Ta stykkene ut og legg dem til kjøling på en tallerken. Spar på kraften. Dette kan for eksempel gjøres dagen før man skal lage gryten, dersom man ønsker at det skal gå fortere. Rens kyllingen når den er kald nok.

3. Stek hakket løk og hvitløk gyllent i smør. Ha i vasket og hakket selleripersille (eventuelt litt selleri og bladpersille) og la det hele bli mykt. Dryss litt mel over grønnsaksblandingen, og spe på med kraft. Ha deretter i litt fløte og smak til med pepper og salt. Hakk aprikosene og ha de i gryten slik at de får anledning til å bli myke. Dette er basen for gryten, og denne kan også gjøres istand på forhånd dersom man ønsker å lage middag i en fart. Ha i renset kylling og eple skåret i terninger rett før servering.

Dette serverte jeg med ferskt grovt brød med litt urtesmør.



Dette trenger du:

1 Hå-kylling
Smør og mel til jevning
Fløte/H-melk
Vann
Løk
Purre
Gulrøtter
Litt søtpotet
Brokkoli
Sitron
Litt sterk sennep
Salt og pepper

Følg den første oppskriften frem til og med trinn 2.

Lag jevning med smør og mel og spe på med kraft og deretter fløte. Ha i revet skall av en sitron (bruk fint rivjern), samt saften av samme sitron, litt sennep, salt og pepper. Så skal grønnsakene koke litt i sausen. Til slutt has det rensede kyllingkjøttet i gryten. Det hele varmes opp og er straks serveringsklart.

Mengde saus og grønnsaker avhenger av hvor mye kjøtt man har. Dette er en rett hvor det er enkelt å variere, både med mengde og type grønnsaker og mengde kjøtt og saus. Det smaker godt med ferskt brød til, eller rett og slett med kokte poteter. Server gjerne frikasseen med et dryss hakket persille eller bladpersille på toppen for synets og smakens skyld.

Urtesmør:

Å lage urtesmør er en fin måte å bruke opp urter på. Jeg måtte plutselig høste det jeg hadde, hvilket ga meg nesten en bærepose full av diverse deilig duftende grøn. Bruk gjerne det du har, inkludert rester som stammer fra urtepottene man kjøper i matbutikken. Det var den gigantiske kruspersillen og den litt mer beskjedne mynten som denne gangen ble til deilig smør.



Dette trenger du:

Kruspersille
Hvitløk
Mynte
Revet skall av en halv sitron
Godt smør

Til en pakke med smør (500 gram) hadde jeg en god neve kruspersille, litt mynte, to-tre fedd hvitløk og revet skall av en halv sitron. Jeg bruker fint rivjern til både sitronskall og hvitløk. Pass på at det bare er det gule på sitronen som blir revet.
Alle ingrediensene has i en foodprocessor, og alt kjøres glatt. Jeg vasket og renset kruspersillen først, så det var bare å ha alt i bollen og trykke på knappen.
Godt til bakt potet eller bare rett på nybakt grovt brød.

fredag 27. august 2010

Kitchen Aid vs. Kenwood Major

Siden jeg har både Kitchen Aid og Kenwood Major, er velsignet med en raus porsjon nerde-gener og i tillegg er mer enn gjennomsnittlig interessert i å lage mat, føler jeg meg absolutt kompetent til å komme med en personlig vurdering av begge maskinene.

Aller først; full pris for Kitchen Aid er rundt 6000 kroner, Kenwood Major i krom koster 4500 kroner. Mulig Kenwood Major kommer med en litt større utstyrspakke enn KA, men det er jeg ikke sikker på.

Foreløpig konklusjon: 1-0 til Kenwood Major

Designmessig synes jeg Kitchen Aid er uslåelig. Jeg skammer jeg heller ikke over å ha en Kenwood Major i krom stående fremme på kjøkkenbenken, men den når likevel ikke KA opp til knærne. Mange hevder det er meningsløst å vurdere en kjøkkenmaskin etter utseendet, men jeg synes ikke det. Ofte ender nemlig en mindre fin kjøkkenmaskin i et skap eller enda verre - i kjellerboden. Og der blir den ganske enkelt stående, og man bruker den ikke, bortsett fra når man virkelig skal ha bakedag. Sånn omtrent hvert femte år.

For meg betyr dermed fint design at den blir stående tilgjengelig på benken - dette er både praktisk og greit.

Foreløpig konklusjon: 1-1

Det som ofte blir hevdet å være Kitchen Aid's største ulempe, er størrelsen. Dersom man ofte har behov for stor bolle, tror jeg ikke en KA vil være tilfredsstillende på sikt. Den tar riktignok 4,8 liter, men man kan ikke bake mange brød på én gang. Jeg baker imidlertid bare ett brød av gangen, og dermed er størrelsen av underordnet betydning. Snarere tvert i mot - jeg synes det er enklere å ta i bruk KA-maskinen, siden en liten deig ikke "drukner" i den store bollen. Jeg synes faktisk det er av større ulempe at Kenwooden er så stor - hvilket fører til at den ikke klarer å ta unna en liten mengde med for eksempel majones, det blir alltid liggende litt i bunnen som ikke vispen får med seg. Dette merker jeg også når jeg elter brøddeig, da må jeg passe ekstra godt på å få med meg alt melet som ligger i bunnen av bollen.

Og da var det vel omtrent ett poeng til hver, det vil si at stillingen er 2-2.

Foreløpig konklusjon: 2-2

Når det gjelder ekstrautstyr har jeg bare erfaring med Kenwood Major. Til den har vi kjøttkvern og pølsestapper. Vet ikke om dette finnes til KA, men det gjør det sikkert. Uansett, dette har jeg ingen erfaring med, utover at vi har masse ekstrautstyr til Kenwooden, men ikke til KA'en. Ingen poeng til noen av maskinene, siden jeg regner med at det finnes masse ekstrautstyr til begge. Dette er forøvrig ikke standardutstyr, det må bestilles.

Konklusjonen er etter min erfaring at det er lettere å ta i bruk en Kitchen Aid til daglige gjøremål som å bake kake, piske eggedosis, elte en brøddeig osv. Jeg bruker Kenwooden til det samme, men synes faktisk det er en ulempe at bollen er såpass stor.

Dermed var det uavgjort i denne lille uoffisielle testen hos [kjøkkentjeneste]. Jeg understreker at jeg ikke kjenner andre maskiner, og at testen baserer seg på min personlige erfaring som jeg har med begge maskiner.

Her er forresten Kitchen Aid'en jeg har på hytta. Jeg savner den rett og slett - den var i bruk flere ganger daglig gjennom hele sommeren.



Konklusjon: 2-2.

Og du da? Er du enig?

Edit: Jeg anbefaler alle å lese kommentarene også, da disse nyanserer påstandene mine en del. Rene faktafeil har jeg rettet opp, andres meninger har jeg ikke lagt til i innlegget.

Mat på (kano)tur


For noen uker siden, da elven fremdeles holdt tålelig god sommertemperatur – noe enkelte av de involverte var glade for – var vi en god gjeng på tur i kanoer ned ett av de vakre vassdragene som ligger i kommunen vår. Ferden startet på Helleland, gikk gjennom idylliske jordbruksområder, over stille småvann og endte opp på Øygreid.

Turen var arrangert slik at vi skulle avslutte dagen med et lite kokekurs i det fri. Jeg er glad i å lage mat og synes på generelt grunnlag at kokkelering er en fin ting å gjøre sammen med andre mennesker, så forventningene var deretter. Dessuten – som vi alle vet – mat smaker ekstra godt når man a) har laget den i friluft b) spiser den i godt lag c) inntar den under åpen himmel d) den fungerer som belønning for strabasiøs padling.


Jeg skal ikke skrive så mye om hva vi laget og hvordan vi gjorde det, men vi hadde gode redskaper. Dessuten hadde vi to store bålpanner fra Espegard bålpanne og en tønnegrill tilgjengelig. Ingenting å si på utstyret, med andre ord, men neppe representativt for det den gjennomsnittlige familie drar med seg når de skal på tur. Maten vi laget smakte imidlertid ganske godt.


Som tur- og kursdeltaker synes jeg dette var et veldig bra opplegg. Vi hadde det gøy, vi ble mette av traust og grei turmat og jeg tror alle koste seg med å lage maten selv. Hvis jeg imidlertid skal trekke noen erfaringer ut av dette, er det at jeg ville lagt større vekt på bedre råvarer og heller laget mer av maten ferdig hjemme. Når man skal lære å lage mat på tur forstår jeg imidlertid at ikke kursarrangørene kan stå halve dagen og kutte grønnsaker på forhånd, da faller liksom litt av poenget vekk. Men om jeg skal forsøke å videreføre tanken om å øke mengde utemåltider, tror jeg heller at jeg vil fokusere på enklere tilberedningsmåter med gode råvarer, og heller gjøre noe av det klart hjemme.


I stedet for å lage kake av deig på pose, vil jeg heller ta med lapperøre på flaske. Ikke blandet og rørt med granbar mellom tærne, men med bruk av skikkelige råvarer. Det går an å blande rå grønnsaker og ferdigkokt ris og steke det på primus/bål, man kan ha med lefser med godt fyll, hamburgerbrød som man deretter fyller med grønnsaker og hamburgere som man steker i det fri. Også videre.

Dette er overhodet ikke ment som kritikk av et veldig bra og koselig kursopplegg, det er heller ment som en liten refleksjon over hvordan man faktisk kan lage mat – også ute hvor man har behov for å skulle håndtere færre råvarer – ved bruk av basisvarer og ikke halvfabrikata.

Men jeg skal jammen forsøke å tilberede mer mat på tur – for det er ingenting å si på inspirasjonen jeg fikk! Og all verdens perfekt tilberedt kaffe latte kan bare gå og legge seg når man kan få kaffe fra kanne på bål.

torsdag 26. august 2010

Urtesalt



I tillegg til urtesmør laget jeg urtesalt av alle urtene jeg hadde høstet på hytta. Jeg fulgte rett og slett oppskriften til Andreas Viestad i "Det beste jeg vet"-spalten hans i Magasinet forrige lørdag.



Dette trenger du:

2 dl salt
2 dl friske urter (jeg brukte timian og rosmarin)
Finrevet skall av en halv sitron
To middels store fedd hvitløk



Slik gjør du:

Alt ble kjørt i foodprocessor og deretter tørket lett i ovnen. Saltet lukter nydelig og jeg har allerede brukt det flere ganger. Smart å lage dersom man har masse urter man må høste. Jeg håper urteproduksjonen fortsetter slik at jeg kan plukke mer i høstferien. Kanskje det blir til noen gaver til jul også? Forresten er jeg veldig for å lage små gaver av mat, det er supre vertinnegavealternativer når man skal på middag til noen.

onsdag 25. august 2010

Squashgrateng



Lone Landmand fortsetter å inspirere meg. Jeg droppet innom denne oppskriften en dag, og hadde den som utgangspunkt da jeg laget middag.

Jeg gjorde ikke mange endringer, bortsett fra at jeg var dårlig på å måle og veie alle ingrediensene og hadde i løk istedet for vårløk. I tillegg sprøstekte jeg en pakke med bacon i biter og strødde det over squashen i formen rett før den forsvant i ovnen. Jeg hadde også litt av urtesmøret jeg har laget tidligere på toppen.

Om dere vil ha oppskriften, klikk dere inn på linken lenger opp. Imidlertid kan jeg bidra med noen egne bilder og anbefaling av både middagsrett og dansk blogg. Dette er forresten et godt eksempel på middag for de som tenker at det er greit å kutte litt på kjøttforbruket sitt. Da går det selvsagt også an å sløyfe baconet.

tirsdag 24. august 2010

Rødbetechips

Fristende økologiske rødbeter ble til rødbetechips på fredag. Ikke helt i tråd med ungenes ønsker (fredag er "chipsedag" hos oss), men jeg synes det smakte godt. Dog tok det tid, og bør ikke lages dersom man har lyst på mengder. Med mindre man har masse, masse tid til overs.

Jeg skrellet rødbetene og laget "flak" av dem med potetskrelleren. De ble rett og slett stekt i solsikkeolje, lagt på kjøkkenpapir og saltet med flaksalt. Ikke ta for mye i gryten av gangen, og bruk en hulløse til å fiske rødbetskivene opp med. Lett som en plett, men som sagt ganske tidkrevende.

Skal absolutt gjentas dersom jeg skal ha som pynt på en talleren en gang.

Let's talk about kjeks



Når høsten nærmer seg får jeg alltid lyst til å bake. En merkelig bivirkning av at det blir våtere, kaldere og mørkere rundt oss. Og hva er vel ikke deiligere enn en liten søt kjeks ved siden av kaffen etter middag eller som mellommåltid?

Mange tror at det enkleste er å kjøpe kjeks i butikken. Men vet dere hva? Det er faktisk ikke sant. Å bake kjeks innebærer selvsagt at man skitner ut bakebollen og må ta frem mel og sukker fra skapene. I tillegg til å hakke melkesjokolade og smuldre smør. Bonusen er likevel at man kan tyvsmake på sjokoladen, at man slipper mange unødvendige tilsetningsstoffer og at det er hyggelig å bake kjeks sammen med barna. Og dersom man har en kjøkkenmaskin som kan gjøre slavearbeidet, lager den seg nesten selv.

I dag tok jeg utgangspunkt i DENNE oppskriften. Jeg brukte omtrent 150 gram smør, 1 egg, 1/2 dl vann, 1 ts bakepulver, 1 ts hjemmelaget vaniljesukker og tilstrekkelig mel og havregryn til at deigen ble fast, men litt klissete, samt nok sukker til at deigen ble passe søt. Dessuten hadde jeg i noen hakkede og tørkede aprikoser, hakkede valnøtter og uanstendige mengder med hakket melkesjokolade.

I oppskriften jeg linket til skal deigen rulles og skjæres i skiver, denne gangen laget jeg bare små rundinger som jeg klemte flate med en gaffel. Derfor var også denne deigen noe løsere i konsistensen.



Jeg hadde rett og slett lyst på litt søtt til kaffen og som trøst for at sommeren ser ut til å regne vekk. Og ved å ha alle ingrediensene i kjøkkenmaskinen min og la den gjøre blandejobben, var dette nesten raskere gjort enn om jeg skulle ha gått til butikken og kjøpt mine egne kjeks. Det ble nok til halvannet stekebrett som jeg stekte på ca 190 grader i 10-12 minutter.

mandag 23. august 2010

Fish & chips

Forleden dag fikk jeg virkelig erfare hvor mye inspirasjon jeg faktisk får av å lese andres matblogger. Mat på bordet hadde skrevet om sine stekte poteter, og siden jeg noen dager i forveien hadde fått ferske lyrfileter av en supersnill kollega ble det fish & chips denne dagen. Til ungene store glede.

Jeg hadde aldri laget dette før, og leste meg opp på et par oppskrifter. Jeg sjekker som regel ut ulike nettsteder før jeg bestemmmer meg for hvordan jeg skal gjøre ting jeg aldri har gjort før. Både fordi jeg da finner ut hvor mye slingringsmonn jeg har, men også for å se om det er noe som alltid er likt. På den måten finner jeg ut hvor og med hva jeg selv kan variere.

Vel vel, denne gangen hadde jeg uflaks. Jeg holdt på å ødelegge to av filétbitene, og måtte endre på fremgangsmåten underveis. Heldigvis ble det bra til slutt.



Slik gjør du:

Filétbitene ble skåret i mindre biter. Jeg laget "deig" av mel, rasp, egg, salt og pepper i en dyp tallerken, og hadde frityrolje i en sautépanne. Ikke veldig mye, men et par cm. Deretter rullet jeg først fiskebitene i litt mel og deretter i deigen før jeg stekte dem i den varme oljen.

Potetstavene endte i ovnen, men skal du lage gode stekte poteter, anbefaler jeg oppskriften fra bloggen Mat på bordet. Det ser langt mer profesjonellt ut en de potetene jeg laget først.

Uansett. Av og til er det slik at ikke alt går slik man ønsker. Oppskrifter fungerer rett og slett ikke, eller er det kanskje jeg som bommer på vesentlige ting? Vi fikk da middag til slutt denne dagen, og ungene var superfornøyd. Det hele ble servert med hjemmelaget majones tilsatt litt ekstra sitron, samt et par ekstra sitronbåter. Mannen i huset hadde en liten dasj med eddik over fisken.

Ikke minst smakte restene utrolig godt på ferskt brød til frokost lørdag morgen!

søndag 22. august 2010

Eplesaft fra egen hage



Hvert år presser vi saft av eplene i hagen vår. Vi bruker en enkel eplepresse fra Dansk Hjemmeproduktion. Det er derfor knyttet en del spenning til størrelsen på årets eplehøst, og i år har vi vært heldige. Trærne bugner virkelig av frukt, og gårsdagens saftproduksjon er på nedfallsfrukt som egentlig ikke er helt moden. Saften ble derfor litt surere enn optimalt, men jeg synes det er synd å kaste alle eplene. Det fine med å presse saft er først og fremst at vi får masse himmelsk drikke. Vi tapper det på bag-in-box-poser og fryser det ned.

Denne gang var det en lett blanding av små røde epler, som for øvrig ikke kan brukes til annet enn saft, og litt syrlige grønne.



Som regel er hele familien i arbeid når vi har presse-dag. I går var arbeidet outsourcet til mann og barn, samt en kamerat som kom på besøk. Dessuten er det ungenes jobb å plukke nedfallsfrukt hver dag etter skolen.

Aller først spyles frukten mens den ligger i esken. Deretter skjæres eventuelle brune flekker vekk, og frukten has i kvernen. Dette er arbeid som fint kan gjøres av familiens mindreårige.





Kvernen settes over en ren beholder og selve kverningen er det en voksen som tar seg av.

Deretter has masken over i beholderen og pressen sveives.



Det aller beste er når saften begynner å renne.



I går laget vi saft av tre esker. Det ble omtrent 15 liter. Følelsen av å kunne fråtse i verdens beste eplesaft er ganske deilig. Likevel ble det mange liter til fryseren og fremtidige helgefrokoster.

Til slutt kom uunngåelige horder av døsige veps. Noen av dem havnet på flasken.

Himmelsk vaniljesaus

Sommerens fråtsing i jordbær avstedkom en del googling etter vaniljesaus og -kremoppskrifter. Jeg fant litt forskjellig, og her er den slik jeg laget den en dag jeg virkelig skulle ha i bøtter og spann. Oppskriften kan med fordel halveres, og vel så det. Men om du gjør som meg og klasker til med vaniljeherlighet basert på 1 liter melkeprodukt, er det iallefall nok til at en trebarnsfamilie forspiser seg.

Det er fokusert en del på vaniljeprodukter i det siste, både i media generelt og blant matbloggere spesielt. Jeg føler at vanilje, slik vi tror vanilje smaker, er selve symbolet på ferdigprodukt og lureri, siden det faktisk er vanillin vi blir avspist med dersom vi kjøper "vanilje"sukker og "vanilje"is. Noen unntak finnes det selvsagt, men i det store og hele er det vanillinsmaken vi kjenner til, og ikke den kraftige smaken av vanilje.

Jeg har snakket en del om vanilje til guttene mine. Forklart dem at det er råtne grantrær som blir brukt når den såkalte vaniljesmaken skal fremstilles kjemisk (litt forenklet) og at vaniljesausen vi kjøper i butikken er fullt av tilsetningsstoffer vi egentlig ikke bør spise.

Stor var derfor gleden da ti-åringen utbrøt "Åh, herlig vaniljesaus! Og vettu, mamma, de e'kje engang vanilje i vaniljesausen me kjøbe i butikken!"



Dette trenger du:

2 vaniljestenger
5 dl fløte
5 dl H-melk
8 eggeplommer
200 gram sukker
50 gram maizenna

Aller først varmet jeg opp fløte og melk til kokepunktet. Jeg snittet opp vaniljestengene, skrapet ut frøene og hadde alt oppi gryten med melk. Dette fikk syde sammen en stund.
Deretter pisket jeg eggeplommene og sukkeret til eggedosis, og hadde etterhvert i maizennamelet også.

Så skal eggedosisen og melkeblandingen blandes sammen, og det er her man må være litt forsiktig slik at det ikke ender som eggerøre. For å unngå dette, har jeg et par-tre-fire øser med varm melk/fløte i eggedosisen, blander det sammen og har alt tilbake i gryten sammen med resten av melkeblandingen. Deretter pisker man sammen alt mens man varmer det sakte opp. Nå skal det tykne litt, men det må fremdeles ikke koke skikkelig.

Vaniljesausen avkjøles deretter, og man trenger ikke ta ut vaniljestengene riktig ennå. Vent til den skal spises, slik at stengene får avgitt skikkelig smak.

Jeg må innrømme at jeg nesten måtte revurdere mitt avslappede forhold til Paradis etter å ha smakt denne sausen.

lørdag 21. august 2010

Hønelivet

Den sorte dverghønen Julia har blitt ganske stuevarm.

Hver morgen når jeg nærmer meg hønsehuset, baner hun seg vei frem til døren. Ikke at det står så mye i veien, men hun har målrettede hønseføtter og bestemt tale. Det er ingen tvil om hva hun vil. Hun vil ut i frihet.

Lenge lå Julia på egg som vi hadde fått av en bonde som også har hane. Syv egg ble etter hvert til én grå kylling med fjærkledde hønseføtter. Gråen, som den lille overraskende nok ble døpt, befinner seg til enhver tid to skritt bak sin surrogatmor. Vi vet ennå ikke om det er en liten hane eller høne, men jeg synes den lille har såpass mange sympatiske trekk at jeg tror det er en høne. Og dermed kan hun fortsette å forsyne oss med egg og koselige hverdagshistorier. Hva som skjer dersom det viser seg at vedkommende er av den mer testosteronfylte sorten, får vi ta stilling til når naboene begynner å klage over hanegal.

Julia var totalt fraværende i tre uker. Nå er det som hun skal ta litt igjen. Hun prater med meg hver morgen, og jeg er glad det endelig er en i husstanden som forstår seg på den gode samtale. Hun spiser rips av hendene mine, eller tar ripsen i nebbet og skyver det over til Gråen. Hun nikker til guttene når de hopper på trampolinen, og det er som jeg gjenkjenner et lite bekymret blikk når de er for mange og for voldsomme. En hønemor, altså.

Å starte dagen med en god kopp kaffe og en liten kaklestund med Julia, føles godt. Og det mest fascinerende er hennes målrettede spark ut av døra for å tilbringe dagen i frihet. Selv om hun bare runder hjørnet av hønsehuset og setter kursen mot ripsbusken en halv meter unna. Det er nemlig plassen å være for en høne når de modne bærene som ungene ikke orket å plukke, detter ned.

Jeg gleder meg til hun begynner å verpe igjen. Egg fra høner som lever på nedfallsrips må da smake godt?

Her avbildet en gang hun forvillet seg oppå trampolinen.

fredag 20. august 2010

Salat med koriander

Er det noe som gjør meg lykkelig er det frisk koriander. Dessverre er det ikke ofte jeg kommer over et skikkelig fint eksemplar av sorten, men av og til har de i min nærbutikk. Da kjøper jeg altså koriander, enten jeg har planlagt det eller ikke.

For noen dager siden var det nemlig slik. Jeg fikk med meg en stor og fin plante og lurte veldig på hva jeg skulle bruke den til. Ofte havner den i couscous-salat sammen med perletomater, agurker, litt lime og løk. Denne gangen hadde jeg ikke behov for couscous, og jeg laget derfor bare en salat som ble servert sammen med fiskemåltidet som vi allerede hadde planlagt.

Dette trenger du:

Perletomater
Agurk
Koriander
Lime
Sesamolje
Salt

Slik gjør du:

Del perletomatene i to, og fjern kjernen i agurken og del den i biter. Hakk korianderen og ha den oppi en serveringsbolle sammen med tomatene og agurken. Riv skallet av en godt vasket lime og ha det i salaten sammen med saften av den samme limen. Hell noen dråper sesamolje over, eventuelt blandet ut med litt nøytral olje. Noen flak med salt over til slutt.

Dette smaker friskt og godt og er et perfekt tilbehør til for eksempel hjemmelagde vårruller.

torsdag 19. august 2010

Hverdagssuppe på blomkål og rester



I artikkelen "God mat med dårlig tid" skriver jeg at rester av hjemmelaget mat er mye mer anvendelig enn rester av halvfabrikata.

Da jeg skulle lage middag forleden dag, og fant ut at jeg hadde omtrent ti minutter til rådighet for at ikke tidsskjemaet skulle sprekke, angrep jeg kjøleskapet på jakt etter - nettopp - anvendelige rester som kunne bli til noe spiselig.

Passende nok hadde jeg bakt focaccia om morgenen, så vi hadde godt brød som et utgangspunkt. Dessuten hadde jeg kraft til overs fra kyllinggryten jeg hadde laget tidligere i uka. Jeg fant også urtesmør, rester av litt blomkålpuré og en ekstra blomkål.

Sammen med litt fersk rosmarin og timian, og en halv pakke med god bacon, ble dette til en rund og god hverdagssuppe - på omtrent ti minutter.



Slik gjør du:

Jeg kokte opp kyllingkraften og la blomkålbuketter oppi. Samtidig stekte jeg en hakket løk og fersk timian og rosmarin i urtesmøret, slik at løken ble myk og gyllen. Når blomkålen var mør hadde jeg i løken og urtene, samt restene av blomkålpureen over i gryten med kraft og kokt blomkål. Deretter brukte jeg stavmikser slik at alt ble kjørt glatt. Jeg hadde en liten fløterest oppi i tillegg, med dette var ikke nødvendig.

Suppen ble servert med focaccia, et par skiver med stekt bacon og en kvist rosmarin til pynt.

onsdag 18. august 2010

Gir etter for instinktene

Jeg kjenner at jeg gleder meg til høsten. Da blir det mer mat i fryseren, forhåpentligvis et påfyll av selvskutte ender, rugder, ryper, elg og rådyr, bare for å nevne noe. Epletrærne bugner av frukt som skal bli til hjemmelaget eplemost, og kanskje det ennå ikke er for sent for blåbær på fjellet?

Å høste av naturen føles godt. I tillegg til at butikkene er fulle av gode norske grønnsaker, er det også mulig å komme over gode tilbud. Som her forleden dag da jeg ikke kunne motstå nesten-gratis bærfristelser. To kasser jordbær og én kasse med bringebær fikk være med hjem, og nå ligger fangsten ferdig vasket og renset (jordbær, altså) i fryseren. Tanken på jordbær- og bringebærsmoothies gjennom hele vinteren gjorde at jeg holdt humøret oppe, selv etter en del timer med kjøkkentjeneste.

Ungene fikk spise til de ikke orket mer, og jeg laget tykk vaniljesaus som vi hadde som tilbehør.

Idag var det rørte jordbær til frokost, og sensommerfølelsen sitter derfor ennå godt i.

God mat med dårlig tid

Dalane Tidende hadde et eget bilag i forbindelse med skolestart. Jeg benyttet derfor anledningen til å skrive litt om det å lage hjemmelaget mat selvom man har dårlig tid, i det som var min tredje [kjøkkentjeneste]-artikkel.

Rolige feriedager med god tid er over, og det er tilbake til skolegang, fritidsaktiviteter og altfor korte ettermiddagstimer. Er det nettopp mangel på tid som er grunnen til at vi lettere tyr til halvfabrikata og ferdigmatløsninger? Jeg tror det er mange som tenker at de ikke har anledning til å lage skikkelig mat. Likevel er jeg ikke i tvil om at det er mulig å lage god, sunn og enkel hjemmelaget mat, selv med begrenset tid til rådighet.

Jeg har hatt mange diskusjoner med mennesker som gjerne vil lage mer hjemmelaget mat, men som mener de ikke får det til i en travel hverdag. Sånn trenger det ikke være. I sommer har jeg brukt mye tid på å lage mat. Dels fordi jeg synes det er en veldig hyggelig hobby, og dels fordi mat er noe vi trenger hver dag.

Tid, eller mangel på sådan, virker altså som hovedårsaken til at mange opplever det som uoverkommelig å lage skikkelig hverdagsmat. Jeg tror mange er av den oppfatning at det tar langt mer tid å lage noe fra bunnen sammenlignet med å tilberede mat fra pose eller glass, enn det som faktisk er tilfelle. Jeg tror imidlertid man med enkle grep i hverdagen kan unngå halvfabrikata og lage hjemmelaget mat, også om man er i full jobb. Derfor tenkte jeg at jeg skulle forsøke å formidle hva jeg selv følte var ”enkle grep” da jeg startet med prosjektet mitt. For det tar ikke særlig mer tid å lage hjemmelaget mat enn å klippe opp en pose. I tillegg er bonusen at det smaker langt bedre og er veldig mye sunnere – men det er som sagt tidsbruken jeg skal skrive litt om her.

Først og fremst har jeg funnet ut at dersom jeg planlegger meny og innkjøp noen dager fremover i tid, er det veldig til hjelp under travle ettermiddagstimer. Målet er å gjøre unna handlingen på forhånd, slik at jeg ikke trenger å gjøre dette etter jobb. Hvis jeg bare vet hva jeg skal lage og til og med har ingrediensene klare i kjøleskapet er det ingen sak å gjennomføre matlagingen uten de store frustrasjonsutfallene. Jeg har hørt mange si at det verste med å lage middag er å finne ut hva man skal ha, og det stemmer for mitt vedkommende også. Den samme suppen eller de samme kjøttkakene tredje dag på rad er hverken godt for smaksutviklingen eller familieforholdet. Sammen med planleggingen tar jeg meg gjerne tid til å finne en enkel oppskrift også. Bruk nettet, det er massevis av inspirasjon på verdensveven!
Vi lager ofte så mye middag én dag at vi har til restemiddag. En stor gryterett tar ikke så mye lenger tid å lage dersom man dobler porsjonen – men det sparer meg for mye tid senere i uka. Å kunne ta opp en stor porsjon med ferdiglaget mat fra fryseren føles som den reneste luksus når det koker som verst i de korte og hektiske øyeblikkene det føles som vi har til rådighet etter jobb og før Dagsrevyen. Alternativt kan man lage mye av én ting og tilsette noe annet ved siden av dagen etter.

Mange ettermiddager er travlere enn andre. Det er usannsynlig mye som skal gjennomføres på et par fattige timer enkelte dager. Kjøre, hente, kjøre og hente igjen. Innimellom lekselesing, kameratbesøk, og helst skal lillebror være med på alt. Jeg vet hvordan det er. Man føler man driver transportbyrå, middagshjelp og ryddetjeneste - samtidig. Det var på slike dager jeg før syntes det var ekstra fristende å ty til Toro – i frustrasjon over at tiden rett og slett ikke strakk til. Nå har jeg funnet ut at eggerøre, ostesmørbrød, pizza på halve pitabrød eller lignende fungerer minst like bra – om ikke bedre – på de mest hektiske dagene. Dagen etter kan man ha restemat med i matpakken; Tortilla med ost, salat og skinke, pitabrød med forskjellig påleggsfyll – kun fantasien setter grenser for hva man kan spise av middagsrester til skolemåltidet.

En annen ting som jeg også synes er til stor hjelp, er å sørge for alltid å ha basisting i huset. Et par utvalgte grønnsaker, løk, hvitløk, brokkoli, tomat og gulrøtter, befinner seg alltid i kjøleskapet vårt. Ha gjerne mer, men i alle fall et par ulike typer av ”5 om dagen” man liker å bruke. Vi har også tilstrekkelige mengder pasta, ris og poteter, samt masse egg. Dersom jeg er flink til å ta ut fisk eller kjøtt av fryseren, eventuelt har handlet så det ligger klart, er det ikke vanskelig å lage noe av ovennevnte. I tillegg har jeg alltid mel, sukker, buljong, olje, sitron, ulike typer krydder, friske urter og melkevarer i hus. Etterhvert som jeg utvidet middagsrepertoaret mitt, har også skapene blitt fullere – av mat jeg faktisk bruker jevnlig. Og ikke av mat jeg kjøper inn fordi det skal brukes i en bestemt oppskrift, for så å stå nesten ubrukt til de går ut på dato. Rester av hjemmelaget mat er dessuten mye bedre egnet til gjenbruk enn mat hvis opprinnelse er pulver. Tomatsupperester kan bli til pizza- eller spagettisaus. Rester etter kjøtt blir til gryteretter, poteter kan bli til stekte poteter, potetmos eller toppen av en engelsk pai. Man får en resirkulering av mat som ikke er mulig dersom kostholdet består av posemat. Dette er både miljøvennlig og kostnadsbesparende. I sommer har jeg nesten alltid hatt rester av mat i kjøleskapet, og alltid har restene blitt til noe nytt. En nyttig og god bivirkning av å lage mest mulig hjemmelaget mat.

Jeg drister meg til å understreke at det jeg ikke synes det eneste saliggjørende er mat som er laget på kortest mulig tid. Da jeg begynte matprosjektet mitt var jeg hverken særlig interessert i å lage mat eller spesielt kunnskapsrik. Ikke at jeg er så kunnskapsrik nå heller, men jeg har uansett erfart en del de siste årene. Blant annet at jeg med enkle triks som nevnt ovenfor har reddet meg selv ut av mange gripe-til-Toro-situasjoner på ekstra slitsomme dager. Med erfaring kom imidlertid også lysten til å utforske matlagingskunsten på en annen måte. Blant annet ved å bruke tid. Tid er en viktig ingrediens i mange retter. Brød skal heve, gryter og sauser skal koke. Mat skal gå opp i en høyere enhet. To smaker skal bli til én ny.
Jeg synes derfor det er synd dersom tid, og da gjerne minst mulig tid, skal bli eneste fokus når vi lager mat.

I helgene og på fridager koser jeg meg ofte med å lage tidkrevende mat. Ikke nødvendigvis tidkrevende i den forstand at jeg trenger å befinne meg på kjøkkenet til enhver tid med kompliserte prosesser, men jeg må være tilgjengelig for å hjelpe til i den høyere enhets-prosessen. Det synes jeg er tilfredsstillende. Jeg nyter når lukten av hjemmelaget mat brer seg i huset, når jeg kan rote rundt på kjøkkenet, se berget av gryter vokse, se et kyllingskrog forvandle seg fra noe som minner om ubrukelige rester til velsmakende kraft, bare fordi man tilsetter vann og – nettopp – tid. Ikke minst er det veldig koselig å lage mat sammen med barn. Lære dem hva maten vi spiser består av og vise dem hva ulike ting og prosesser gjør med mat – hva som gjør den god og hva som gjør den enda bedre.

Ikke før jeg har tilstrekkelig tid føler jeg at alle sansene blir brukt når jeg lager mat. Da har jeg tid til å smake på maten, lukte på den, føle og se. For mat skal ikke bare tilfredsstille sulten og smakssansen. For meg er det tilfredsstillelse av alle sanser – men det kommer det mer om i en annen artikkel.
Det er altså ikke umulig å lage hverdagsmiddag på relativt kort tid. Og etter hvert som man lager mer mat fra bunnen, føles det mindre og mindre uoverkommelig.
Det er viktig at vi lærer barn sunne matvaner med regelmessige måltider med masse frukt og grønnsaker hver dag. Høstens mål hos oss er å gå til anskaffelse av tre store matbokser med separate rom. Så skal guttene mine få velge seg ut noen frukt- og grønnsaksting de kan ha i matboksen hver dag. Kanskje noe andre også kan bli inspirert til?

Jeg har valgt ut et par oppskrifter på typiske hverdagsretter vi lager hjemme hos oss. Den ene er en suppe, den andre er en gryte. Begge er enkle å lage kvelden i forveien, eller man kan få hjelp av barna til å gjøre klar grønnsakene, slik at det bare er å fullføre rettene når middagstid nærmer seg.

Tomatsuppe
1 middels stor løk
1-2 fedd hvitløk
Smør og mel til jevning (kan droppes)
Ca 1 liter kyllingkraft eller buljong (Knorr har økologisk buljong)
3-4 bokser hermetiske tomater (jeg anbefaler Mutti, som de så vidt jeg vet har på Ica og Eurospar-butikker)
1-2 spiseskjeer tomatpuré
Salt og pepper etter smak
Eventuelt tørket oregano, timian og basilikum
Litt fløte eller crème fraîche

Surr hakket løk og hvitløk på middels varme til det er blitt gyllent. Tilsett smør og mel og pisk godt sammen. Spe på med varm kraft, og etterhvert hermetiske tomater og tomatpuré. Bruk stavmikser til å gjøre suppen helt glatt, eventuelt kjør suppen i en blender. La den koke på svak varme til melsmaken er helt borte, det vil si i fem-ti minutter. Ha i en fløteskvett rett før servering.

Denne suppen kan varieres etter hva man har i kjøleskapet. Jeg pleier å ha i litt soltørket tomat dersom jeg har rester av det. Paprika setter også god smak. Dersom jeg har ferske tomater som trenger å bli brukt opp, reduserer jeg bare mengden med hermetiske tomater og tilsetter ferske i stedet. Dessuten bruker jeg masse ferske urter når jeg har tilgang til det.

Ungene elsker denne suppen, og den serveres gjerne med fersk focaccia, og kanskje litt basilikumpesto til oss voksne. Focacciaoppskrift finnes i bloggen, kjoekkentjeneste.blogspot.com, for de som måtte ønske å lage det en dag man har ekstra god tid.

Hverdagsfiskegryte
Dette er en litt omtrentlig oppskrift, slik jeg ofte lager den når jeg har fisk og kraft. Det går fint an å lage gryten med buljong også. Gryten tar ikke lang tid å trylle frem, og har en enkel og god fiskesmak.
Jeg surrer tre middels store gulrøtter i staver, en fennikel i biter og en purre i ringer i smør i en stor gryte. Salter og peprer litt, og sper på med kraft, litt crème fraîche og litt fløte. Bruk det som er av rester i kjøleskapet. Dette skal småkoke en liten stund før man jevner med maisenna til passende tykkelse. Man bestemmer selv om dette skal bli en suppe eller en gryte. Deretter rives skallet av en sitron på fint rivjern, og dette has i gryten sammen med saften av den samme sitronen.

Dette er basen for gryten/suppen. Man kan gjerne bruke forskjellige sorter fisk, jeg pleier ofte å bruke Salmalaks, men i sommer har jeg vært heldig og hatt tilgang til fersk fisk fra garnet. Rett før servering tilsettes forholdsvis store biter med fisk, og denne skal trekke i gryten til den er klar. Gryten kan også serveres med litt reker og hakket bladpersille på toppen og med rundstykker ved siden av. Smaken er mild, men med en fin syrlighet fra sitron og god smak av fennikel. Den tas godt i mot, selv av den av mine tre gutter som har en grunnleggende skeptisk holdning til alt som kommer fra sjøen.


tirsdag 17. august 2010

Urtesmør



Av den gigantiske kruspersillen og den litt mer beskjedne mynten vi hadde på hytta har jeg laget urtesmør. Hadde det ikke vært for at jeg skulle overlate plantene til seg selv resten av sesongen, skulle jeg ventet litt. Men dette var en fin måte å bruke opp urter man har høstet, synes jeg.

Sånn gjorde jeg:

Kruspersille
Hvitløk
Mynte
Revet skall av en halv sitron
Godt smør

Til en pakke med smør (500 gram) hadde jeg en god neve kruspersille, litt mynte, to-tre fedd hvitløk og revet skall av en halv sitron. Jeg bruker Microplane-jern til å rive både sitronskall og hvitløk. Anbefales på det varmeste. Presse bruker jeg aldri lenger, rivjern fungerer veldig fint og er litt mindre styrete.

Alle ingrediensene has i en foodprocessor (første gang jeg testet ut min nye), og kjøres glatt. Jeg vasket og renset kruspersillen først, så det var bare å ha alt i bollen og trykke på knappen.

Godt til bakt potet eller bare rett på nybakt grovt brød.

mandag 16. august 2010

Kyllinggryte med selleripersille



Jeg høstet hele urtebedet mitt på hytta i helgen. Resultatet er masse fersk rosmarin, timian, kruspersille og mynte. Samt mengder med selleripersille, som er utgangspunktet for denne gryten. Selleripersille ser enda litt kraftigere ut enn bladpersille, og den smaker ganske sterkt av selleri. Det vil si den egner seg til mat som kler sellerismak, men jeg ville ikke byttet den ut med bladpersille - en urt som jeg synes er enda mer anvendelig.

Av rosmarin og timian har jeg laget urtesalt og av kruspersille og mynte har jeg laget urtesmør. Mer om dette senere.

Dette trenger du:

1 Hå-kylling eller tilsvarende
1 middels stor løk
2 hvitløkfedd
1 bunt selleripersille
1 neve tørkede aprikoser
1 1/2 faste epler, gjerne med rødt skall og gjerne fra hagen
smør og mel til jevning
vann
fløte
pepper og salt

Slik gjør du:

Jeg begynte med å skjære kyllingen i passende stykker. Lårene og bryststykkene for seg, og resten av skroget. Dette kokte jeg i vann en times tid. Ha tilstrekkelig vann i gryta, slik at det blir nok kraft.

Ta stykkene ut og legg dem til kjøling på en tallerken. Spar på kraften. Dette kan for eksempel gjøres dagen før man skal lage gryten, dersom man ønsker at det skal gå fortere.

Stek hakket løk og hvitløk gyldent i smør. Ha i vasket og hakket bladpersille og la det hele bli mykt. Dryss litt mel over grønnsaksblandingen, og spe på med kraft. Ha deretter i litt fløte og smak til med pepper og salt. Hakk aprikosene og ha de i gryten slik at de blir myke. Dette er basen for gryten, og denne kan også gjøres istand på forhånd dersom man ønsker å lage middag i en fart. Ha i renset kylling og eple skåret i terninger rett før servering.

Dette serverte jeg med ferskt grovt brød med litt urtesmør.

lørdag 14. august 2010

Rub-a-dub



Jeg er vokst opp med en far som har hatt ansvaret for grillen om sommeren. Men i motsetning til mange andre patriarker, som ble tildelt grillansvar kun på grunn av sitt kjønn, var han sitt ansvar bevisst og vel så det. Gjennom sin glede over å lage mat og stå på kjøkkenet har han vist meg at matlaging er gøy, og at grilling definitivt innebærer mer enn å kaste piffi på kjøttet. I mangfoldige år hadde han sin egen grillmarinade, hvor oppskriften er en godt bevart hemmelighet. De senere år har han variert langt mer, og i år har Craig Whitsons Rub-a-dub vært en gjenganger.

Dette er en utrolig god krydderblanding som passer til alle typer kjøtt. Jeg gjengir oppskriften i sin helhet, slik den er oppgitt i boken "Far lukter svidd".



Det står om krydderblandingen at den er gudmoren til alle andre krydderblandinger, og den lover oss respekt og kjærlighet fra alle dersom vi bruker den. Vi lot oss ikke be to ganger.

Rub-a-dub
ca 2 dl. (nok til et par sider spareribs eller 3 kyllinger)
2 ss malt paprika
2 ss salt
2 ss brunt sukker
2 ss chilipulver
1 ss malt sort papper
1 ss malt hvit pepper
1 ss tørket oregano
1 ss hvitløkspulver
1 ss løkpulver
1 ts kajennepepper

Etter at den er blandet sammen, oppbevares den i en lufttett beholder. Gang gjerne oppskriften opp en del ganger, slik at du har til mange omganger på grillen.

mandag 9. august 2010

Foodprocessor

Jeg kom over et supert tilbud i sommerbyen min for noen uker siden. Kitchen Aid foodprocessor i krom sterkt nedsatt.

Nå gleder jeg meg til å ta den i bruk (det ser ut som en sånn sak som kan gjøre alt, og da mener jeg ALT. Stryke skjorter, gå tur med bikkjene, kjefte på ungene), og jeg gleder meg til å se om det faktisk var et kupp.

Er det noen av dere som har erfaring med foodprocessor fra KA? Selv har jeg KA kjøkkenmaskin på hytta, og det er den beste investeringen jeg har gjort på kjøkkenet noensinne, tror jeg. Mer om akkurat dette en annen gang.

Men altså. KA foodprocessor, anyone?

søndag 8. august 2010

Tilbake til hønene mine!

"Se, mamma! Vi har fått enda en høne!" utbrøt den mellomste gutten min da vi kom hjem fra seks ukers ferie.



Men det var ikke enda en høne. Det var kyllingen som hadde blitt stor, nesten like stor som surrugatmoren sin. Jeg savner sjø og bladpersille utenfor kjøkkendøren, men kan altså glede meg over at jeg kan kakle med hønene mine igjen.



Vi lever forresten ennå i spenning, siden vi ikke vet om det er en høne eller en hane vi har fått. I følge hønsevante vi har rådspurt, avslører vesenet seg raskt når det begynner å gale. Eventuelt ikke begynner å gale, og legger egg i stedet.

Så vi får bare følge med. Enn så lenge synes jeg det er fint å se hvor uttrykket "hønemor" skriver seg fra. Her fotfølges den lille, som har fått navnet Gråen, av sin mor, og man burde ikke prøve seg på noe. Det har nemlig de andre to dverghønene, Thelma og Louise, bittert fått erfare.



Mer om hønene kommer senere, dette er bare en liten statusoppdatering vedrørende de fjærbente. (De har nemlig fjær på beina også.)

torsdag 5. august 2010

Lettvint eplekake

Denne kakelignende saken laget jeg for noen dager siden. Jeg hadde hatt gjester til en litt uhøytidelig middag, og flere av de små rundt bordet ga uttrykk for at det hadde vært godt med noe søtt som en avrunding på måltidet (eller "kveldsmat" som de også kalte det). Siden jeg hadde epler og en nyvasket Kitchen Aid-bolle i hus, tenkte jeg at nevnte ting kunne brukes til å realisere dessertønsket til gjestene.

Siden jeg hverken målte eller var særlig oppmerksom da jeg smørte sammen deigen, blir det ingen eksakt angivelse av ingrediensene. Jeg håper likevel jeg kan bidra med inspirasjon og gi noen av ideene mine videre. Dette var (for meg) en helt ny måte å lage eplekake på. Det var dessuten ekstremt lettvint og smakte godt.



Slik gjør du:

To epler i båter surret i en stekepanne i litt smør og kanel mens jeg laget deigen. Jeg laget eggedosis av fire egg og passende mengde melis, tilsatte saften av en sitron, mel, 1 ts vaniljesukker og 2 ts bakepulver som jeg rørte forsiktig inn. Deigen helte jeg over eplene som hadde stekt seg møre i stekepannen, og satt det hele inn i stekeovnen. Ca 200 grader varmluft. Steketiden fikk jeg dessverre ikke registrert, men det tok ikke lang tid før kaken så ferdig ut. (Kanskje ti minutter? Så lang tid det tok meg å brygge en Bialettikanne med kaffe og dekke på kopper, muligens?) Jeg sjekket rett og slett deigen med en pinne da den så ferdig ut. Avkjølte og serverte med eplene opp - det vil si hvelvet stykkene over på tallerknene. Denne kaken passer godt sammen med vaniljesaus, is, krem eller - som jeg serverte den med - vaniljekesam (selvom jeg egentlig ikke er så begeistret for det produktet...)

Beklager som sagt at oppskriften ikke er mer presis. Jeg brukte ikke mye mel, og jeg var overrasket over hvor kort tid den trengte i ovnen. En svært lettvint sak som jeg garantert skal gjenta ved en passende anledning. Og med antall eplekart på trærne i hagen å dømme, blir det mange slike anledninger i løpet av høsten.



(Én ting til: Det er mulig jeg avslører min egen teoretiske inkompetanse her nå, og at dette rett og slett heter noe. Jeg hadde selv epleclafoutis i tankene før jeg gikk i gang, men hadde ikke kremfløte. Dessuten ville jeg ha noe fluffy - og det er vel ikke akkurat kjennetegnet til clafoutis...? Så irettesett meg gjerne dersom jeg har glemt noe vesentlig - nemlig navnet på denne kaken.)