Matblogging i D2

I gårsdagens utgave av D2 stod det en lang og interessant artikkel om matblogging. Matbloggene ble omtalt som de nye kokebøkene, og det er jeg helt enig i. Det er mange grunner til at jeg ofte foretrekker å lese matblogger fremfor kokebøker skrevet av profesjonelle kokker. Den viktigste grunnen er at jeg synes man får mer enn bare oppskrifter ved å lese matblogger. Man får kanskje noen personlige betraktninger på kjøpet, eller muligens en liten historie om den maten som blir presentert. Det finnes også kokebøker som er personlige, men det er likevel noe med bloggmediet som fascinerer meg. Man blir kontinuerlig fôret med ideer og betraktninger, man får av og til følelse av å bli kjent med bloggforfatteren og man får ta nærmere del i en side ved en person - nemlig interessen og lidenskapen for matlaging.



Som oftest, når ulike blogger innenfor et avgrenset interesseområde blir presentert, er det de mest leste bloggene som får vist seg frem. Dette er vel og bra - nettopp fordi det ofte er sammenheng mellom antall lesere og kvalitet - og dermed kan de som ikke er vant til å lese matblogger bli presentert for de beste bloggene. Det som er synd er at det er veldig mange bra matblogger der ute, og jeg savnet blant annet flere norske i D2's artikkel. Trines Mektige Matblogg har forøvrig en utfyllende presentasjon av norske matblogger hos seg.

Jeg følger flere av de bloggene som ble omtalt i D2 i går, blant annet Orangette, Canelle et Vanille og norske Lekkermunn. Flotte blogger som har gitt meg masse inspirasjon. Ikke minst presenterer de maten med nydelige fotografier, og blogglesingen gir meg, i tillegg til vann i munnen, også estetisk nytelse. Lone Landmand er en dansk blogg om livet på landet; morsomme beretninger om økologiske høner og god mat, som anbefales på det varmeste. Den har både inspirert meg til å skaffe høner i hagen og til å teste ut mange nye oppskrifter. (HER er forresten hennes gamle bloggplattform med massevis av matstoff.)

Altså, jeg synes det er fint at velkjente og godt besøkte blogger blir presentert. Det som imidlertid er litt synd er at enkelte blogger alltid går igjen i slike artikler - og andre forblir "ukjente" for massene.

I blogglisten min ligger et utvalg av de matbloggene jeg forsøker å følge jevnlig. Ta en titt, kanskje du finner en du ikke har sett før?

Ellers kan [kjøkkentjeneste] melde om at ferien nærmer seg slutten. Jeg gruer meg til å ta på sko, til å gå med klokke, til å reise fra Kitchen Aiden min. Trøsten er at jeg har Kenwood Major hjemme og at kaffemaskinen venter på å bli brukt igjen. Dessuten skal det bli fint å se igjen hønene som har blitt stelt av familie og naboer mens jeg har vært på hytta. Ingenting er så koselig som å ha høner - og det tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om en annen dag.

Formbrød

Dette er et slags formbrød med salte smakstilsetninger. Lages med bakepulver og smaker godt til for eksempel hjemmelaget tomatsuppe, som jeg serverte det til i går.

Oppskriften er opprinnelig fra Maison Mat og vin.



Dette trenger du:

210 gram hvetemel
2 ts bakepulver
1/2 ts salt (justeres nedover dersom du bruker for eksempel oliven som er ekstra salt)
4 romtempererte egg
0,6 dl olivenolje
120 gram (1,2 dl) matyoughurt
Frisk timian og bladpersille
50 gram nøytral ost
150 gram fetaost
100 gram soltørket tomat på olje, grovt hakket
40 gram oliven uten steiner, grovt hakket

Slik gjør du:

Pisk egg til eggedosis og ha i matyoghurt og olivenolje. Bland sammen mel, salt og bakepulver, og bland forsiktig eggemassen inn i det tørre. Tilsett resten og rør så lite som mulig. Ha deigen i en form og stek i 180 grader i ca 40 minutter.

Dette smakte godt sammen med suppe, og kan tenke meg at det er like vellykket sammen med for eksempel en omelett eller lignende.

Brownies med bringebær

Det finnes mange browniesoppskrifter. Denne har jeg prøvd ut noen ganger, og jeg er veldig fornøyd - vel og merke når jeg ikke glemmer den i ovnen. Jeg anbefaler dere derfor å være litt forsiktig med steketiden, og sjekke underveis.



Dette trenger du:

360 gram smør
8 dl sukker, gjerne en del brunt
200 gram mørk sjokolade
8 egg
4 dl hvetemel
2-3 dl kakao
en skvett espresso
1 ts salt
1 boks valnøtter

Slik gjør du:

Smelt smør i en stor gryte og ha i sukker. Småkok massen på lav varme mens man rører til det blir lysebrunt i kanten. Ha i smeltet kokesjokolade (jeg har hatt i sjokoladen og latt den smelte med smøret, og det har også fungert). Avkjøl deretter litt og ha i ett egg av gangen mens man rører godt og espressoen. Ha til slutt i alt det tørre og grovhakkede valnøtter.

Alt helles over i en langpanne kledd med bakepapir. Stekes i 160 grader i ca 45 minutter.

Jeg serverer ofte med et tynt dryss med melis. Dersom jeg får tak i bringebær, blir de lagt på toppen.

Denne kaken er også servert i ministykker i munnfullstørrelse på fingermatfest. Smart hvis man skal basere seg på servering som ikke trenger tallerkner.

Hjemmelagde knekkebrød

Svigermoren min har vært på besøk. Hun har laget en stor porsjon knekkebrød til oss.

Dette trenger du:
2 dl sammalt grov rug
2 dl solsikkebfrø
2 dl små havregryn
2 dl havrekli
2 dl kruskakli
1 dl linfrø
1 dl sesamfrø
2 ts salt
7 dl kaldt vann

Slik gjør du:

Deigen skal svelle minst en halv time. Deretter skal den fordeles i tynt lag på tre bakeplater med bakepapir.
Stekes i 30-40 min i ca 160-180 grader varmluft. Etter 10 minutter steketid, lager man spor i deigen med pizzakniv så de blir lettere å brekke i fine knekkebrødbiter når de er ferdigstekt.
Tørkes tilslutt én time på 100 grader med døren på gløtt.

Dette har vært frokost noen dager; vidunderlige knekkebrød med Kviteseidsmør og geitost fra Tinn i Telemark. Med hjemmelaget eplesaft til. Knekkebrød skal definitivt bakes når vi er tilbake i hverdagsrutinenene.

Vi lager eplesaften selv. Det er knyttet en del spenning til årets eplesesong. Trærne våre er gamle og det virker som vi får epler annethvert år. I fjor måtte vi ty til snille naboer, så i år håper vi på storhøst. De siste årene har vi uansett eplehøstkvalitet laget eplesaft med presseutstyr fra Dansk Hjemmeproduktion. Høyst sannsynlig kommer det innlegg om dette etterhvert. Enten det blir epler fra egen hage eller epler fra snille naboer.

Lakselefser på tur

En slager på båttur denne sommeren har vært lakselefser. Jeg bruker rett og slett tortillalefser, smører med snøfrisk, legger på et lag med god røkelaks, noen sjarlottløkringer og masse dill.

Serveres med lav bris i håret og hav i horisonten.

Smågodt for småfolk

Her kommer den andre artikkelen jeg har skrevet, slik den stod på trykk i lokalavisen min fredag 18. juli. Temaet er mat og barn.



Tenker du at det er kjedelig å lage mat til barn, fordi de ”ikke liker” maten du lager? Synes du barn betyr begrensinger på matfronten? Jeg tror det er mange som tenker på den måten. Og kanskje er det ikke så rart, heller? Jeg har hatt lyst til å skrive om temaet mat og barn nettopp fordi jeg synes det er synd at mange går over til motstandsløs mat med en gang man får barn som mener noe om mat. Først vil jeg presisere at det er mine personlige betraktninger som legges for dagen. Det betyr at min synsing over dette temaet ikke på noen måte må forveksles med faglige vurderinger.

Hos oss bor det tre gutter i barneskolealder. Som de fleste søsken er de ganske forskjellige - og på enkelte områder skulle man ikke engang tro de var søsken. Ganske merkelig i grunn, siden jeg innbiller meg at de er utsatt for den samme miljøpåvirkningen og oppdragelsen, samt at de stammer fra det samme genetiske materialet. Den yngste er altetende og uttrykker stadig glede over nye smaker, enten det er Spaghetti alla puttanesca eller marokkansk gryte. Yndlingspålegget hans er sardiner. Stadig uttrykkes et Nam! når han prøver nye ting, og må kunne kalles svært enkel i matveien. Nestemann er litt særere og uttaler stadig at ting lukter "stink". Han flytter seg gjerne til et annet rom når førstnevnte spiser frokost med tidligere nevnte yndlingspålegg. Likevel lar han seg utfordre til å teste nye ting – vel å merke under lett press. Den eldste har etter hvert fått mer alderstradisjonelle smakspreferanser, og utbryter stadig med lett dramatisk mine at han vil ha taco på fredagene - slik alle andre familier har. Det merkelige er likevel at yndlingsmiddagen hans er torskehode - noe jeg for øvrig overlater til hans bestemor å tilberede. Utgangspunktet vårt er nokså spredt, med andre ord. Ikke ulikt andre søskenflokker, antar jeg.

Det er én overordnet regel som praktiseres hos oss, nemlig at jeg ikke lager egen mat til de som "ikke liker". (I parentes bemerket et uttrykk som ikke er lov å bruke.) Imidlertid tvinger vi dem ikke til å spise ting de overhodet ikke vil ha. Jeg prøver å lage noen forskjellige retter til hvert måltid, kjøtt, fisk eller grønnsaker dersom det er hovedretten, kanskje med saus til, pasta, poteter, brød eller ris, og noen forskjellige grønnsaker – kanskje tilberedt på ulikt vis. Dermed er det alltid noe de kan spise. Jeg oppfordrer dem alltid til å smake på ting de ikke har smakt før, og ikke sjelden har de likt det de først trodde de ikke ville like. Noe jeg stadig vekk minner dem om etter det første utbruddet med "det liker jeg ikke" når jeg har annonsert hva som er til middag. Erfaringen min er at det for enkelte er ”Jeg liker ikke” nærmest et mantra som presenteres ved hver middag, enten de får servert noe de liker eller ikke.

Dette er ikke særlig revolusjonerende. Antakeligvis praktiserer de fleste foreldre matsmakeseansene slik. Imidlertid har jeg kommet frem til en del måter å håndtere det faktum at det ikke er vår drøm å spise taco til middag hver fredag. Samtidig som jeg innser at guttene våre heller ikke har lyst på sushi når det endelig er helg. Når vi for eksempel har hjemmelagede fiskekaker serveres den med forskjellige typer tilbehør. Av og til med potetmos (perfekt når man har potetrester fra dagen i forveien) den kan for eksempel få følge av hjemmelaget hvitløksmajones (oppskrift på majones i bloggen min) og en blanding av revne gulrøtter, hakket løk og kapers som jeg freser i pannen i noen minutter. Ikke uventet vil yngstemann ha både løk og kapers, og ikke uventet rynker stort sett den mellomste på nesen av det samme. Løsningen blir derfor at det kun blir gulrøtter på den som ikke vil ha løk og kapers. Fiskekaker og potetmos spiser alle. For oss voksne blir middagen en smaksrik opplevelse med både hvitløksmajones og kapers. Andre ganger er det sausen de synes er for "sterk", og da slipper de å spise den.

Når jeg lager pizza pleier jeg ofte å lage en utgave hvor guttene selv får velge fyll, og en som er litt mer spenstig for oss voksne. Resultatet er imidlertid at guttene oftere og oftere velger smaksrike spekepølser o.l. som pizzatopping, så det er sjelden noen typisk barnepizza på bordet. Jeg spriter også opp enkelte retter med voksenaktig tilbehør. Parmesan på blomkålsuppen, basilikumpesto i tomatsuppen eller rikelig med frisk rucculasalat på pizzaen. Altså; hos oss spiser alle stort sett det samme. Guttene får av og til velge mat, og oftere og oftere ser jeg at de foretrekker den maten vi voksne selv liker best. Sånt gleder et morshjerte som liker mye forskjellig og smaksrik mat.Tilbehør tilsettes etter alder og smakspreferanser. Da kan alle spise noe de liker.

Ellers har vi alltid utfordret dem til å smake nye ting, etter ideen om at desto tidligere de ble utsatt for smak, desto mer skulle de komme til å like. Dette stemmer så langt med to av dem, så det skal bli spennende å følge med i den videre utvikling. Håpet er at de blir nysgjerrige mennesker – for ulike smaker, ulike kombinasjoner og at de igjen utvikler smaken sin. For meg er nysgjerrighet blant annet et uttrykk for livsglede – og det er mye glede i god mat.

Det siste, men absolutt ikke det minst viktige; Her i huset serveres ikke yndlingsmåltid hver eneste dag. Det går an å spise maten selvom det ikke er favoritten. I grunn er dette det beste og mest brukte argumentet jeg har. Yndlingsmat er vel og bra, men det går faktisk an å spise mat som bare er sånn passe også. Dessuten er det noe i det nesten slitte uttrykket at det skal være forskjell på fest og hverdags.

Jeg spurte guttene mine hvilke av oppskriftene mine de mente ville passe her. Ønsket mitt om å presentere noen oppskrifter som hang naturlig sammen, ble dessverre ikke oppfylt. Likevel; dette er oppskrift på tre svært ulike ting jeg ofte lager – til stor glede for den oppvoksende slekt, og valgt ut av dem.

Hamburgere

Disse hamburgerne kan man lage mange av i slengen og fryse ned en og en innpakket i plastfolie. Smart når man vil ha noe raskt på grillen.
800 g karbonadedeig (jeg anbefaler fremdeles Grøsfjelds karbonadedeig – etter mine begreper bedre kvalitet enn andre produsenter)

½ kopp griljermel
½ kopp vann
2 egg
1 fedd revet (eller presset) hvitløk
1 ts. tørket oregano
1 ts. salt
1 ts. pepper
1 ts. fennikelfrø, knust i morter (eller tilsvarende)

Eggene piskes lett og blandes med karbonadedeigen, hvitløken og krydderet. Vann røres til slutt inn slik at deigen blir glatt og fin. Form litt større burgere enn man vil ha dem som ferdige og lag ruter med kniven på begge sider. Grilles på hver side til kjøttsaften siver ut. De krymper, men blir litt tykkere når de grilles. Fennikelfrøene er en essensiell smak i disse burgerne. Guttene mine synes de er fantastisk gode, og det tar ikke særlig lengre tid å lage dem enn å tine ferdigburgere slik at man får de fra hverandre og kan legge dem på grillen. Vel verdt det som måtte være av ekstraarbeid, med andre ord.



Tacokrydder

Det finnes mange som er langt flinkere på taco enn meg. Imidlertid er jeg blitt ganske god på hjemmelaget tacokrydder – noe som gjør at jeg synes taco er et greit alternativ til middag. Her kommer en oppskrift på en krydderblanding som jeg tilsetter kjøttdeigen når vi lager taco hos oss – og i følge guttene er dette mye bedre enn den ferdige krydderblandingen som er stappfull av aromastoffer og smaksforsterkere – det vil si det jeg forsøker å unngå.
Stek en finhakket løk gylden og tilsett et par knuste og hakkede hvitløksfedd sammen med kjøttdeigen. Jeg pleier også blande litt tomatpuré i kjøttet. Tilsett følgende krydder i kjøttblandingen, og eventuelt spe med litt vann dersom den blir for tykk:

Spisskummen (helt essensielt for den karakteristiske ”taco-smaken”)
Paprikakrydder
Oregano
Chilipulver eller eventuelt litt cayenne – som er noe sterkere
Koriander
Salt og pepper etter smak
Litt brunt sukker

Fiskeburgere

Dette er nok et tips på lettvint og god hverdagsmiddag. Og kanskje en bra måte å få barn som ikke er så glad i mat fra havet til å spise fisk. Til ca 700 gram torskefilet og 700 gram lyrfilét (bruk sei dersom du ønsker en kraftigere fiskesmak) bruker jeg to-tre spiseskjeer potetmel, en god slump med fløte, to egg, salt, hvitt pepper og en liten bunt vårløk. Jeg skjærer fisken i store biter og blander alt i en kjøkkenmaskin med kniver. Stek store burgere i litt smør og server med salat, eventuelt hjemmelaget hvitløksmajones, gul paprika eller andre grønnsaker. Burgerbrødene har jeg ikke forsøkt å lage selv ennå, men det står definitivt på listen over ting jeg har lyst til å prøve.

Smått og søtt

Jeg er ganske glad i søte ting. Etter at jeg begynte å spise skikkelig hjemmelaget mat har jeg imidlertid registrert at jeg har et langt mindre søtbehov enn jeg hadde tidligere. Om det skyldes at jeg får i meg flere næringsstoffer og fyller magen med ordentlig mat vites ikke. Uansett merker jeg at jeg aldri har behov for å gjøre dypdykk i godtedisken lenger. Hvertfall ikke den godtedisken som burde vært merket med dødningehoder på grunn av mengde kunstige tilsetningsstoffer.

Likevel er det godt å fullføre et godt måltid med en liten søt dings. Her er oppskrift på valnøttmarengser. Dette lager jeg relativt ofte, også fordi det er en ypperlig ting å lage når jeg har eggehviter til overs etter majonesproduksjon.



Slik gjør du:

Pisk eggehviter stive. Deretter tilsettes halvparten brunt og halvparten hvitt sukker, tilsammen omtrent 50 gram pr. eggehvite. Valnøtter knuses med neven og ristes i panne, avkjøles skikkelig og piskes inn i marengesen.
Lag topper på stekebrett med bakepapir, stek på lav varme - ca 100-120 grader - i ca halvannen time. Jeg har funnet ut at det hos meg fungerer best å ikke bruke varmluft, men jeg er litt forsiktig med å anbefale noe for andre.

Dette smaker himmelsk til kaffen etter et måltid hvor dessert blir for kraftig.

Og når som helst ellers.

Anbefales dessuten også for de som ikke drikker kaffe.

Bourride - fransk fiskesuppe

Strandkrabbekraften ble et godt utgangspunkt for bourride - fransk fiskesuppe - som jeg laget for noen dager siden.

Bourride er en fiskesuppe som nesten virker kremet, selvom det bare er egg som skal tilsettes. Oppskriften har jeg fått av en venninne, og gjengis med tillatelse fra henne.



Dette trenger du:

Olivenolje
1 stor purreløk, hakket
1 stor løk, hakket
4 cm appelsinskall, uten det hvite
1 ts tørket timian
3 l fiskekraft
1 fennikel, i terninger
4-5 gulrøtter, i terninger
2 laurbærblad
1 kg skinn- og benfri fiskefilet (bruk gjerne flere ulike fiskeslag), i store stykker
4 eggeplommer
Aïoli av to eggeplommer
Salt
Nykvernet hvit pepper
Sitron

Bladpersille

Slik gjør du:

Surr purre, løk, appelsinskall og timian i litt olivenolje i en stor kjele til løken blir blank. Tilsett kraft, fennikel, gulrøtter og laurbærblad, kok opp, og la småkoke i 5 minutter. Ta kjelen av platen, ha i fisken, og la den trekke til den blir gjennomkokt. Ta opp fisken, del den opp i mindre biter, og hold den varm på et serveringsfat. Fisk ut laurbærblad og appelsinskall, og kok opp suppen på nytt. Pisk eggeplommene med halvparten av aiolien og en øse suppe. Ta suppekjelen av platen, og rør inn eggeplommeblandingen. NB! Suppen må ikke koke, da vil eggeplommene koagulere. Smak til med salt, hvit pepper og sitron. Strø finhakket persille over fisken. Sett fisken og suppen hver for seg på bordet. La gjestene først få forsyne seg med fisk, og deretter med varm suppe som helles over. Server resten av aïolien som tilbehør – den kan gjerne smøres på det ristede brødet, eller man kan eventuelt ha mer i suppen.

Et godt tips er å ha mer aïoli i bakhånd, dette fikk ben å gå på servert sammen med helt fersk focaccia.

Romescosaus

Jeg er så heldig å ha en venninne på besøk som har hjulpet meg med middagen i dag. Blant annet har vi laget romescoinspirert saus, en klassisk kald tomatbasert saus fra Katalonia i Spania. Den blir ofte servert sammen med en type grillet vårløk.

I går ovnstørket jeg tomater, og det var det som var utgangspunktet for romescosausen.



Slik gjør du:

Tomater og hvitløksfedd (med skallet på) ovnsbakes hele. Skallet på tomatene fjernes og has i en bolle sammen med finsmuldret hvitt brød. I tillegg tilsatte vi hakket bladpersille, sherryeddik, olivenolje, pepper, salt, paprikapulver og litt kayennepepper etter smak.

Dette er godt tilbehør til både kjøtt, spesielt kylling, og fisk.

Strandkrabbekraft

Jeg forsøkte å lokke guttene mine til å fiske strandkrabber i dag. Tanken var at jeg skulle ha mengder med krabber - slik det alltid pleier å være etter at de hvinende av glede har beseiret minst to bøtter og en stor balje med illsinte og evig kjempende strandkrabber. Vanligvis går byttene i sjøen igjen, og vanligvis får jeg den merkelige følelsen av at vi har fanget noe til ingen nytte. Heldigvis overlever de stort sett oppholdet sitt på brygga og lever ubekymret videre etter at de havner i vannet.



Men nå er det andre tider.

Enten er det darwinisme i praksis eller så er det byggevirksomheter ved brygga i fjor. Uansett har det nesten ikke vært en eneste krabbe å spore denne sesongen, og vi måtte utstyre oss med strandkrabbeteine og tillatelse fra naboen om at vi kunne fiske krabber fra deres brygge før vi klarte å klore sammen nok krabber til en liten kraftgryte.

Dette var ikke som i gamle dager, nei. Da jeg var liten og vi lå på brygga med rumpa i været hele sommeren og fanget flere krabber enn vi klarte å telle. Krabbene var det uendelige mengder av.

Vel, vel. Det ble nok krabber til en liten gryte og her er hva jeg gjorde. Kilden er rett og slett litt forskjellige oppskrifter. Noen oppskrifter legger nemlig opp til at krabbene skal fiskes opp av kraftgryten igjen - men dette var vanskelig siden mange av krabbene mistet både klør og bein i møtet med det kokende vannet. Andre oppskrifter legger opp til at krabbene allerede når de skal freses i olje har måttet se døden i øynene. Og det var det mest tricky siden jeg ikke visste hvordan man skulle ta livet av krabber - bortsett fra å legge dem i kokende vann. Og atter andre la opp til at man skulle spise krabbene også.



Her kommer derfor min versjon:

Først freste jeg et par gulrøtter, en liten fennikel, en håndfull sjarlottløk, en bunt bladpersille fra hagen og tre-fire fedd hvitløk i en raus gryte med olje. Deretter hadde jeg i restene av en kartonghvitvin - omtrent et par dl. Det hele kokte litt inn før jeg spedde på med vann, tilsatte litt salt og hadde krabbene i. En etter en, slik at kraften fikk et skikkelig oppkok mellom hver krabbe - sånn at de døde momentant. Deretter fisket jeg alle krabbene opp igjen, klippet dem i to og la de tilbake i kraften. Det hele fikk koke i omtrent en halv time. Så silte jeg kraften, og nå står gryten på ovnen klar til neste etappe.





Hva kraften blir til, kommer i eget innlegg.

Hjemmelaget kjeks

Kjeks befinner seg i den kategorien av ting som ikke er vanskelig å lage, men som jeg tror de fleste velger å kjøpe "fordi det er så lettvint og vi alltid har gjort det". Eller noe sånt.

Jeg vet at mange kjekstyper inneholder det ikke så veldig sunne fettet transfett. (Trykk på lenken dersom du vi se googleresultatene av ordet transfett - og velg lesestoff selv.) Man unngår transfettet ved å bake kjeksene selv.

En fin bieffekt er at det er utrolig hyggelig å lage kjeks sammen med barna.



Dette trenger du:

210 gram hvetemel
210 gram havregryn
150 gram sukker (halvt om halvt med brunt og hvitt sukker)
2 ts bakepulver
175 gram smør
2 spiseskjeer lys sirup (eventuelt honning - som lager en litt mer markant honningsmak)
½ -1 dl vann

Slik gjør du:

Melmengden er bare ca-mål. Deigen skal være fast, men ikke for hard.

I kjeksene tilsetter jeg gjerne lys sjokolade og valnøtter, hakkede tørkede aprikoser og mørk sjokolade, hvit sjokolade og tranebær eller rosiner og pistasjnøtter. Bland etter egne ønsker og smak.

Bland alt det tørr i en bolle og smuldre i smøret. Deretter tilsettes vann, sirup og smakstilsetningene og alt røres til en jevn deig. Jeg pleier bare å blande alt med eltekroken i kjøkkenmaskinen. Rull deigen til en tykk pølse og legg den en times tid i kjøleskapet. Når smøret har stivnet er det lett å skjære deigen i tynne skiver på omtrent en liten cm. Disse legges på stekebrett og settes i ovn som er forvarmet til 200 grader. Senk temperaturen til 175 grader og stek kjeksene i omtrent et kvarter.



Jeg pleier å bake opp en del kjeks som vi har liggende. De holder seg noen uker i tett boks, og det er fint å alltid ha kjeks til ungene når de skal på tur eller lignende.

Illsint

Strandkrabbene er illsinte.

Visstnok er de også et godt utgangspunkt for suppe. Vi har derfor kjøpt strandkrabbeteine og planlegger fangst og kokkelering.

Noen som har prøvd å lage strandkrabbesuppe?



Bloggurat

Variér med jordbærene

Noen leste kanskje det jeg skrev om Frukt og marengs?

Jeg forsøkte å lage noenlunde det samme med jordbær - også denne gangen på grunn av eggehvitteoverskudd etter at jeg hadde laget majones.

Det ble veldig godt, og her er hva jeg gjorde:

Jeg vasket, renset og delte en raus porsjon med jordbær som jeg la i en mellomstor ildfast form. Deretter laget jeg marengs med fire eggehvitter og 200 gram sukker. Jeg tilsatte et par teskjeer med eplecidereddik for å få seig marengs. Marengsen trykket jeg lett over jordbærene også stekte jeg det hele på 120 grader i ca 20 minutter. Laget med marengs var ikke så tykt, så man må nok teste ut steketiden litt avhengig av mengde marengs. Jeg brukte ikke varmluft denne gangen, og synes det var mer vellykket enn varmluft.

Det hele ble servert med litt jordbær ved siden av for ekstra friskhet.

Prøvesmakerne var veldig fornøyd, og jeg har lovet å lage det samme flere ganger. Måtte jordbærsesongen vare lenge.

Lettvint krabbesalat

Jeg skrev om krabbefangsten vår for noen dager siden. To stykker - én stor og én liten. Tilsammen gav de oss bittelitt krabbekjøtt som sammen med en halv rød chili, saften av en lime og en liten bunt hakket koriander ble til krabbesalat. God på fersk skive med et tynt lag hjemmelaget majones under - til helgefrokost eller som forrett.

Enklere blir det ikke

Enklere blir det ikke, heller ikke bedre.

Her er enda mer fra garnet vi trakk; fire flyndre. Sprøstekt i smør, etter at de fikk seg en rull i griljermel, salt og pepper. Servert med.....ingenting annet enn gode barndomsminner.

Friske sitronmuffins

I dag har vi vært på båttur og jeg laget sitronmuffins som vi hadde med som niste. Lette og raske å lage, men litt styrete å frakte med seg siden glasuren er klissete og seig. Heldigvis smaker de nydelig. De er også raske å lage, siden steketiden bare er 15 minutter.

Dette trenger du:

4 egg
2 dl sukker
8 spiseskjeer nøytral matolje
3 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
Saft og revet skall av en sitron

Slik gjør du:

Egg og sukker piskes til eggedosis, oljen røres inn. Tørrvarer has i mens man pisker forsiktig. Ha tilslutt sitronskall og -saft i røren. Formene fylles 2/3 fulle med deig.

Muffinsene stekes i ca 15 minutter på 200 grader. Dette ble til tolv store muffinsformer. Beregn noe kortere steketid dersom dere bruker mindre muffinsformer.

Glasur:
Like deler med philadelphiaost og smør, passende mengde melis og saft av en lime. Piskes sammen og legges på muffinsene når de er avkjølt.



Disse muffinsene kan varieres i det uendelige. Tilsett revet gulrot for å få gulrotmuffins, appelsinsaft og -skall, blåbær, hakket melkesjokolade osv.

Krabbefangst

Vi har satt garn, og kunne i morges trekke opp fisk, krabber, strandkrabber, sjøstjerner og to brennmaneter.

Her er krabbene, ferdig kokt. Hva vi skal bruke de til, om det er mat i dem, kommer senere. (Og ja, jeg innrømmer at jeg synes det så delikat ut, derav bildet allerede nå...)

Hummerkraft

Som noen muligens har fått med seg, elsker jeg å lage kraft. Jeg tror det er noe med at man bruker ting som stort sett blir sett på som søppel, tilsetter et par ting, lar det koke en stund, og Voilà! så har man et supergodt utgangspunkt for supper og sauser.

Så fremt jeg har tilgang til vann, gryte og komfyr, lager jeg alltid kraft av skalldyrskall. Og siden det som regel er reker vi spiser i den kategorien, har jeg laget mange liter rekekraft i mitt liv. Det kommer helt sikkert innlegg om det senere.

I går fikk jeg imidlertid tilgang til hummerskall. Dessverre fikk jeg ikke anledning til å være med å spise hummeren, men til gjengjeld har jeg en gryte med god kraft i kjøleskapet nå.



Det første jeg gjorde var å steke skallene i komfyren i noen minutter. Egentlig skulle jeg knust skallene først, men det glemte jeg rett og slett. Deretter surret jeg noen fedd med knust og hakket hvitløk i litt olivenolje, fylte opp med skall, noen båter sitron (og litt lime som jeg hadde til overs - ikke nødvendig), en bunt grovhakket selleripersille, litt pepper og salt og en slant hvitvin. Til slutt vann til det dekket skallene.

Det hele kokte en time, så silte jeg av og reduserte ytterligere. Jeg funderer på hva jeg skal bruke kraften til, og har inntil videre sendt ut guttene mine på fisketur.

Leskende i varmen

Jeg har laget peppermynte-iste i dag. Naboen min er snill og har sagt at jeg kan forsyne meg så mye jeg vil fra bedet hennes.



Så nå står det to flasker med iste i kjøleskapet.

Jeg trekker blader og stilker i nykokt vann en stund, kjøler ned og serverer. Enkelt og utrolig godt.

Frukt og marengs

Dette er en dessert som ble til i dag på grunn av at vi hadde litt frukt til overs. Jeg befinner meg langt fra butikk, og siden vi har utsikter til påfyll av kjøleskap i morgen, tenkte jeg at jeg kunne tømme fruktlageret med god samvittighet. Dessuten måtte jeg bruke opp tre eggehvitter.

Siden jeg forsøkte meg på akkurat dette for første gang i dag, er det ikke en fullverdig oppskrift. Snarere et utgangspunkt. Jeg skal likevel beskrive hva jeg gjorde, slik at man eventuelt kan tilpasse etter eget ønske.

Jeg vasket og skar tre nektariner og tre faste pærer i båter, la i ildfast form og skviset saften av en lime over. Jeg strødde også litt rørsukker over, men tror faktisk ikke dette er nødvendig - siden marengsen er såpass søt.

Deretter vispet jeg tre eggehvitter, hadde saften av en halv lime og 150 gram sukker i. Jeg regner ca 50 gram sukker pr. eggehvitte i marengs. Formen hadde absolutt tålt både mer frukt og marengs, så se an formstørrelsen før du bestemmer deg for mengde. Sukkeret ble tilsatt etter at hvittene var pisket stive, litt etter litt. Tilslutt pisket jeg inn en teskje eplesidereddik for at den skal bli seig under stekingen.

Marengsen ble trykket lett over frukten, og jeg stekte den i ca 50 minutter totalt. Først på 170 grader, som var for sterk varme, deretter satt jeg ned til 120. Jeg har derfor ikke noen ekstakt varmeangivelse, men rådet må være at man får prøve seg frem.

Det smakte iallefall nydelig!

Lett sommerlunsj

Fordelen med å venne seg til å lage mat er at ingenting lenger virker uoverkommelig. Samt - og det er igrunn enda viktigere - man lærer seg etterhvert å "slenge" sammen noe som er enkelt og veldig godt med få ingredienser. Her er dagens sommerlunsj - tilberedt etter prinsippet "man tager hva man haver".

Couscous, tilberedt etter anvisninger på pakken, med litt hakket sjarlottløk, noen delte perletomater, masse bladpersille og litt limesaft og revet limeskall på toppen. Servert med nybakt focaccia og aïoli. Hadde jeg hatt agurk ville det definitivt også fått sin plass på tallerkenen.